fredag 16. februar 2018

Aiguille en fete 2018



Detter var det egentlige målet forrige uke -  håndarbeidsmessen Aiguille en fete som i år ble arrangert for femtende gang. Aiguille en fete, som kanskje betyr pinneglede, nålefest eller noe i den dur, går av stabelen i begynnelsen av februar og i løpet av fire dager besøker omtrent 40000 mennesker messeområdet i utkanten av Paris.
Her kan du få inspirasjon, kjøpe utstyr og se utstillinger basert på årets tema.
jeg har lest om messa i noen år og hatt lyst til å besøke den og i år kom jeg meg av sted.

 

 

Det var en salig miks av store stands med symaskiner og stoff, store forhandlere av bånd og glidelåser og mindre stands med demonstrasjon av teknikker som knipling og filering. For min del var de sistnevnte og utstillingene mest inspirerende ( det kan jo selvsagt ha en sammenheng med at jeg ikke var på utkikk etter symaskin eller jerseystoff) og det var der jeg la igjen en og annen euro.

Jeg hadde satt av to dager siden jeg ikke visste hvor stor messa ville være og hvor lang tid jeg ønsket å bruke. For meg holdt det med en dag, jeg fikk sett alt jeg skulle se og trengte ikke dag to ( så da ble det en ekstra dag i Paris og det var helt greit altså). Det ble rett og slett litt vel mye folk og litt vel mye styr for å komme seg inn til kanten på noen av de mest populære standene. Men likevel - en fantastisk opplevelse.

Og til slutt noen praktiske tips hvis du vurderer en tur neste år:
- heng av deg jakka selv om det er milelang kø i garderoben. Det blir, for å si det pent, ganske varmt etter noen timer.
- ha med kontanter. Ikke alle tar kort, vipps har ikke kommet til Frankrike og det er ikke minibank innendørs.
- ha god tid, drikk vann og kos deg. Det er masse å se, og mye å la seg friste av. Jeg gikk en runde først og så gikk jeg tilbake til de standene jeg husket. da var det tydelig at noe av det jeg synets var knallfint ved første blikk ikke var så fint likevel...

Fransken min er definitivt rusten, men jeg merker at det blir litt bedre for hver gang jeg tør å stotre frem noen ord. Og så håper jeg selvsagt at mine optimistiske kjøp av bøker skal gi gode utslag på ordforrådet. Inntil videre ser jeg på bilder, og drømmer om franskkurs. Joda, jeg vet det finnes flere gode kurs i området, det handler mer om å rydde tid i kalenderen til å gå på kurs en kveld i uka.




torsdag 15. februar 2018

Dager i Paris




Jeg er ikke, for å si det mildt, av de som sjekker yr.no hver dag. Vær er vær, og jeg er ikke avhengig av hverken sol eller regn for å gjøre jobben min. Selvsagt sjekker jeg mulighet for snø før jul og mulighet for sol før påske, men i det daglige tar jeg været som det kommer.
Bortsett fra når det nærmer seg ferie... Da sjekker jeg både morgen og kveld, fabler om sol og varme og forandring fra hverdagen.  Det gjorde jeg også forrige uke. Helt til det plutselig dukket opp noen illevarslende signaler om snø og kuldegrader i Paris, noe som ikke stemte helt med mine visjoner om utendørskaffe og lave sko. 
Men altså. Menneskene spår og gud rår? Så jeg pakket ned ull i ulike tykkelser og var klar for tur.





  

Det var litt kaldt, og det var ikke helt etter planen å vasse rundt i halvråtten snø- Men det var pent, og folk tok bilder av hverandre overalt og av en eller annen årsak er det litt morsommere med  snø i Paris enn her hjemme ( kanskje fordi vi for tiden har mer enn nok) .
jeg så i en nettavis at det var bekymring for mat- og drikkemangel i Paris ettersom snømengdene gjorde varelevering vanskelig. Hvis jeg var pariser ville jeg bekymret meg mer for tømming av søppeldunker hvis snøen hadde blitt liggende...


Og så gikk jeg. Gate opp og gate ned, inn og ut av smug og over broer. Satt på kafeer og leste bok. Prøvde lebestifter og kjøpte blanke bånd. 
Nøt stillheten og hadde lange samtaler med meg selv. 
Det er en aldeles fantastisk luksus i det å være mutters alene noen dager, ihvertfall når man har valgt det selv. 






onsdag 14. februar 2018

Bayeux


   
Bayeuxteppet...70 meter langt, 50 cm bredt...Et enestående stykke arbeid som viser hendelsene som førte til slaget ved Hastings og selve slaget. Det er utstilt i Bayeux, og forrige uke fikk jeg endelig sett det. Helt alene i salen i nesten en time med teppet bak skuddsikkert glass, dempet belysning og audioguide som fortalte hele historien. Etterpå utstillingen om teppet, en liten tur innom teppet igjen og da jeg gikk møtte jeg en barnehage bestående av omtrent tredve jublende barn. Man kan vel trygt si at opplevelsen ville vært noe annerledes om vi hadde kommet samtidig.

   

Bayeux er en hyggelig liten by, få turister en onsdag i februar og lett å finne frem i selv for en som er nybegynner i fransk. Tog går fra Gare St. Lazare i Paris og tar i overkant av to timer, så sant det da ikke akkurat har snødd i Frankrike for da kan togturen fort vekk ta nærmere fem timer.



Jeg ser ikke bort fra at både byen og museet er helt annerledes om sommeren, når det er flere turister overalt. Kanskje finner jeg ut det en annen gang, Normandie er et spennende område.

mandag 5. februar 2018

Brrr

Og den i blant oss som er omtrent 97% ulv har meldt seg frivillig som dynevarmer i vinterkulda..,



Rosa nummer fire

  

  

Det er ikke rart jeg eldes med lynets hastighet...ukene flyr jo forbi. Jeg synes ikke det er lenge siden jeg startet vårens dagkurs, men vips; i dag var det tid for andre kursdag.

På systua går det i bok og broderi. Jeg hører for tiden på I am Pilgrim av Terry Hayes, en bok som omtales som hardkokt actionthriller.  Kort oppsummert handler det om terroristen Saraseneren som har utviklet et våpen som kan utslette millioner av mennesker og agenten med kodenavnet Pilegrim som kanskje klarer å stanse ham. Jeg vet ikke hvorfor jeg kom på å laste den ned, og jeg hadde vel ikke tenkt at den skulle fenge så voldsomt. Men altså- jeg lytter og lytter og er nesten frustrert når jeg må legge den bort ( eller sy på symaskin).
Og herved tar jeg tilbake alle påstander om at jeg ikke liker krim. Jeg liker definitivt krim.
Og nå er det halvannen time igjen og jeg er så spent på hvordan det går. Joda, jeg regner med at vår menn pilegrim overlever, men jeg antar det blir en katastrofe eller to først.

Bildene er av Ørskogbunaden. Nå mangler bare gulltråd og perlegarn, så er livet ferdig.