fredag 19. desember 2014

Julefest

Det ble ikke noe julebord for systua i år. Omtrent som i fjor altså, og året før det. Kanskje like greit, det ville uansett ikke blitt som juleballet på Galtvort under Tretrollmannsturneringen...

Yhe Yuleball ...Nilus som danser alene på sovesalen, Ronny i den begredelige festkutta, søstrene Patil. Det meste er best i bøkene, men akkurat juleballet altså - det er et av høydepunktene i filmen Harry Potter og Ildbegeret.






Bildene er fra vinterferiens studiobesøk hvor vi så mye av kulisser, kostymer, filmsett og andre minner fra åtte fantastiske filmer.

Hmmm, jeg kjenner at vi muligens må se en film eller to snart. Eller tre.

torsdag 18. desember 2014

hva er en klut verdt?


Tidligere i vinter var jeg på en ganske liten julemesse hvor åtte-ti eldre damer satt ved hver sin del av langbordet og solgte håndarbeid og julebakst. Lusekofter, raggsokker, trekk til vinkartonger, selbuvotter og det som tydeligvis er årets "greie" - kluter.
Det meste var pent. Det kunne muligens vært litt mer farge på noe og litt mindre farge på noe annet, men alt i alt var det god kvalitet og pene fargekombinasjoner. Og billig. Skremmende billig.

En strikket klut, 20*20 cm , kostet femti kroner. Det er vel ikke så ille, tenker du kanskje, det koster det samme på kjøkkenbutikker og sikkert enda mer i de definert kule interiørbutikkene.
Men vet du, femti kroner er ille.
Værsågod - her har du forklaringen:


  

Kluten på bildet veier 35 gram og det er 50 gram i et standard garnnøste.
Vi kan for enkelthets skyld si at du får tre kluter av 100 gram bomullsgarn. De fleste som strikker til slike messer handler i butikk, ikke direkte fra leverandør, og betaler full pris.
La oss si at strikkersken kjøper rimelig garn, 15 kr pr. nøste. For 30 kroner får hun 3 kluter, og har altså materialutgifter på 10 kroner pr. klut.
Da har vi 40 kroner igjen av utsalgsprisen. 40 kroner som skal dekke arbeidstid og mulig fortjeneste.

La oss ta utgangspunkt i hva en ansatt på systue kan forvente å få, hvis han eller hun har svennebrev eller tilsvarende kompetanse; 165,- kroner timen eller 2,75 i minutter.
Ja, det er vel ikke så ille, tenker du, men hvis klutstrikkersken skal forholde seg til den timelønna har hun ikke særlig god tid på seg pr. klut. Faktisk har hun i underkant av femten minutter på seg til å legge opp, strikke, skjøte garn, felle av og feste tråder.
Tror du det er mulig? Eller er det mer sannsynlig at dette tar en, kanskje to timer og at timelønna er rundt 20 kroner?

Jeg synes det er trist at vi, i et samfunn hvor stadig færre bruker tid på håndarbeid, fremdeles er villige til å bruke mer penger å¨masseproduserte og maksinelt fremstilte importvarer enn på håndverk. Kanskje er det de eldre damene som i sin bekjedenhet har skutt seg selv i foten med en limpistol, men samtidig vet de, like godt som vi, at om prisene blir skrudd opp forsvinner kundene.

Men; om vi sier at det tar en time å strikke en klut og setter pris basert på timelønn og materialer ender vi på en utsalgspris på rundt 180,-. Det er antakelig mer enn de fleste av oss er villige til å betale for en klut. Men  kanskje flere ville strikket selv? Da ville det jo i det minste lønne seg med litt egeninnsats.


Jeg forstår ikke hvorfor den turkise, håndstrikkede kluten med mønster bare skal koste fem kroner mer enn den røde som definitivt er produsert på fabrikk med dertil egnet maskinpark.  

Forstår du det? 


PS. Selvsagt handlet jeg, både kluter og raggsokker. Men jeg sa også, til samtlige damer jeg handlet av, at de burde sette mer pris på seg selv. 


onsdag 17. desember 2014

onsdagen før onsdagen


Jeg gleder meg til jul!       
     




xoxo
Laika

PS.
I år ønsker jeg meg
ny leke med lyd
spiselige gaver
enda en leke med lyd
egen seng med dyne og minst tre puter

 I år ønsker jeg meg  ikke
nye horn
klær eller annen bekledning så som sko, snøsokker, potevotter 
tannbørste

Og jada, jeg vet det er vilt uhøflig å si hva man ikke ønsker seg. Men vet dere, det er ikke min feil at det skorter litt på den der hundeskikken. Det er faktisk ikke min skyld at vi aldri fullførte det der dressurkurset ( rent bortsett fra den der hendelsen da, men den trenger vi kanskje ikke dvele ved? )


tirsdag 16. desember 2014

Årets gavetips




I dag skal jeg komme med et gavetips til de der ute som heller ikke er helt i mål med julegavene.
Gi bøker! De er aldri for stramme i livet eller for vide i nakken. De er velsignet fri for sukker, stivelse og gluten. De kommer i alle prisklasser, dekker alle interessefelt og er en gave som varer og gir økt kunnskap, motivasjon, hvile eller underholdning.
Jeg er glad i bøker, jeg gir bøker, jeg får bøker. Jeg leser noe fra perm til perm, noen ganger smugkikker jeg på siste side, og noe blar jeg i for inspirasjon. I dag vil jeg anbefale to håndarbeidsbøker, en strikkebok som er for de som er bittelitt øvet ( eller bare veldig motivert) og en broderibok hvor selv en nybegynner kan få gode ideer

 

Strikkede skatter - nye mønstre med motiver fra folkekunsten
av Kristin Holte
Vigmostad&Bjørke

Dette er en bok som gir oss strikkeoppskrifter på fantastisk flotte og fargerike plagg til dame og herre.  I tillegg får vi en god innføring i strikkingens historie, lettfattelige forklaringer på montering og pynt, samt mønster satt inn i en større sammenheng. Samme hvor stas det er med norske tradisjoner så synes jeg det er enda mer stas når noen tar seg tid til å sette våre tradisjonelle mønster inn i en større sammenheng.
Krsitin har svennebrev i strikkefaget og behersker faget til fulle. Tro meg - det merkes! Her er det kvalitet fra ende til annen; gjennomførbare oppskrifter, godt oppbygde mønster og strikkeglede på hver side.
Mitt eneste problem er at jeg ikke helt vet hva jeg skal strikke først!

 




Raske sting - enkle broderier
av Nina Granlund Sæther
Cappelen Damm

Endelig en broderibok som frister! Som glad brodøse med forkjærlighet for det meste som ikke handler om korssting har det vært langt mellom fristende norske broderibøker. Her er den! Velegnet for både nybegynnere og de med litt mer erfaring. Nina Granlund Sæther har laget en bok som er proppfull av gode ideer og prosjekter man ikke trenger bruke ukevis på å få ferdig. Her er det fokus på selve broderiet, som utføres på ferdige duker og plagg. Kjempefint spør du meg - det er begrenset hvor festlig det er å falde duker.
I tillegg til at det er flere modeller her jeg selv har lyst til å lage, er det gode tips å ta med i "arbeidet" med å inspirere & motivere barn og ungdom til å oppleve gleden i et håndarbeid.

 


Leseglede, skaperglede - kan man be om noe mer?



PS. Innlegget er overhodet ikke sponset. Jeg kjøper bøkene mine selv. De jeg får i gave kommer vanligvis fra snille foreldre eller andre familiemedlemmer utstyrt med ønskeliste.

mandag 15. desember 2014

Stødig og sklisikker

Beklager, det har vi ikke. Vi kan bestille, eller så får du det der&der i Tigerstaden.

Det er dager hvor et eneste lite ærend ut av huset plutselig fører til en hel kjede av begivenheter og vips går hele arbeidsdagen til ingenting. Eller, ingenting er vel ikke riktig uttrykk. Jeg har vært effektivt som en liten tornado og ordnet både det ene og det andre av sånt som skulle ordnes i løpet av uka ( men som ikke stod på dagens liste).

Så, på denne tordenskydag som overhodet ikke gikk etter min nøye uttenkte og nitidig nedskrevne plan valgte jeg å sjekke om det gode slagord "shopping hjelper" stemmer.  
Jeg kjøpte støvletter. Svarte, uten pynt. Med stødig hæl og sklisikker såle. Jegliker virkelig ikke å stå i skobutikker og vurdere spordybden på vintersko. Men må man, så må man. Jeg liker ikke å gå fiskebein til og fra bilen heller.

Etterpå gikk jeg likeså godt og kjøpte en eske Mokkabønner. 

Om det hjalp? 

Nåja. Jeg har vel følt meg både yngre og freshere. 

søndag 14. desember 2014

the not so doughmestic housewife

  

Det var kanskje den der deigspisedelen som først tiltrakk meg ved bakingen hjemme i Barndommens dal...

Jeg er ikke av de som storkoser meg med middagslaging eller står tidlig opp for å dekke innbydende frokostbord i helgene. Jeg synes det er helt greit å lage mat, men det er ikke der jeg utfolder meg på hjemmebane. ( akkurat hva jeg utfolder meg med er tidvis litt mer diffust, men det trenger vi ikke fokusere på her og nå).
Baking kanskje? Baking er morsomt, og jeg smaker fremdeles på deigen. Bortsett fra gjærdeig da, det er definitivt ikke lurt å prøvesmake.


Forrige helg bakte vi pepperkaker etterbarndommens oppskrift. Akkurat her er jeg slavisk og fantasiløst nostalgisk og nekter å forholde meg til all verdens oppskrifter som påstår å være verdens beste. For meg er dette pepperkakene over alle pepperkaker, de smaker best, har finest farge og minner på alle mulige måter om ordentlig jul.

Oppskriften får du her:

2,5 hekto margarin
5 dl sukker
2 dl sirup
dette røres sammen
Tilsett
2 dl lunkent vann
1 matskje av kanel, nellik, ingefær
0,5 matskje natron
1,5 liter hvetemel tilsettes litt etter litt ( i originaloppskriften står det 1,3 liter men jeg ender alltid opp med å putte oppi nærmere 2 dl mel underveis...) 

La deigen hvile kaldt, enten over natta eller et par timer. Stekes 8-10 minutter på 175 grader.

Jeg har vage minner om en periode i barndommen hvor konditorfarge, og særlig den blå, var vurdert som helseskadelig og ble trukket fra markedet. Hvorfor det ethvert ble godkjent for salg igjen vet jeg ikke. kanskje ble oppskriften endret? Eller innså helsemu´yndighetene at det ikke er de fire dråpene flytende blått fordelt på 120 pepperkaker som tar knekken på norsk folkehelse?
Uansett, til min store glede ble det åpnet for farget melisglasur igjen.



Som nevnt i et tidligere innlegg liker jeg å traske/trippe/lunte rundt i matbutikker når jeg er i utlandet, og i høst handlet jeg kakepynt i London. Jeg har fremdeles ikke funnet ut hva jeg skal bruke den bronsefargede til, men ser for meg en sjokoladekake med glitrende overflate. Eller noe annet. Enn så lenge oppbevares den på lurt og skjermet sted.

   

Jeg lager glasur av melis og eggehvite, et par dråper eddik eller sitron og blander inn konditorfarge. Glasuren puttes i vanlige brødposer som sikres med en forsvarlig knute i toppen og så klipper jeg hull i det ene hjørnet. Store hull da de søte små var små og utålmodige, mindre hull nå når de er større og man kan forvente et noe mer ryddig utseende på kakene. 
Og ja, jeg mener det siste. Det kan helt fint stilles krav til mindre klatting og kliss ettersom de glade bakere blir eldre og får litt bedre finmotorikk.

PS.
Tittelen på innlegget: 
Hvis du er på instagram ( eller IG ), sjekk bildene til doughmestichousewife. Hun baker kaker som får meg til å gni meg i øynene og føle behov for å bruke følgende kraftsalve lært ved flittig lesing av rosablogger  - Amazeballs!


fredag 12. desember 2014

Stopp tiden


  

Joda. jeg husket å sette svibler som det så fint heter. Eller, satte og satte. Jeg plasserte noen løker rundt omkring, i et hyacinth-glass, noen dessertskåler og litt forskjellig annet.

Og nå blomstrer de som bare det. To uker før tiden... Det var jo ikke meningen. 
Dagens spørsmål er derfor - hvis jeg kjøper nye i morgen, vil de ha samme overveldende progresjon og blomstre friskt på julaften?

onsdag 10. desember 2014

Om fingerknips og pene baksider

jeg fikk en utfordring i går, på bloggens facebookside, om å vise medaljens bakside. Eller rettere sagt, broderienes bakside. Nå var det slik at de broderiene jeg viste bilder av i går ikke var mine, og jeg vil heller vise egne broderier. Aller først vil jeg gjerne referere til en samtale som i litt ulike former, men med noenlunde samme budskap, dukker opp på ganske mange av bunadkursene mine:

Deltaker: jeg vil plukke opp dette ( peker på broderi),det er så stor forskjell på rette og vrange. Og mor sa alltid at det skulle være like pent på vrangen.
Fru Storlien: Jammen dette er mer enn pent nok. Og vi skal ha fokus på retten. Det skal være pent nok på vrangen til at bunaden kan etterbehandles med stryking og pressing og bli glatt. Det skal ikke være trådstubber og knuter. Det skal værepent, men fokus er på retten.
D: Jammen tenk om noen ser på vrangen da?
F.S: Ok. Hvis noen er så frekke at de stikker hånda oppunder stakken din for å kikke så er det helt på sin plass med fingerknipsing. Ingen har noe som helst å gjøre oppunder annen kvinnes stakk. Og om de ikke drar til seg fingrene så er det ikke broderiene de er interessert i.
D: nei, hvis vi, skal se sånn på det så....Men altså, det kunne vært penere. Og mor sa....
F.S: Du får det ikke helt likt. Du får ikke kontursting til å se ut som kontursting på vrangen. Ikke hvis du syr det riktig. Da ser det ut som attersting. Det skal være pent nok, og det holder i massevis.

  

 



Jeg holder fast ved dette: Vi har fokus på den synlige siden, den utvendige, retten.
Med det mener jeg ikke at vrangen skal se ut som en upløyd åkerlapp, men at den ikke trenger være like fin og flott som det vi ser. Det vil bli noen små trådsprang, neon sting, som stilkene på disse motivene, kan ikke se like ut og hvis du syr grunnsøm ( gitterverk ) så skal noen sting ligge oppå stoffet på retten og syes gjennom slik at de synes på vrangen og dermed låser motivet. Det blir ikke like fint. Eller, det blir ikke likt. 
Jeg har sett duker og kjøkkensett i engelsk broderi hvor det er mer eller mindre umulig å se forskjell, og enkelte av oss har vel ved enkelte anledninger dekket pent med vrangen opp...Men, her er det hvitt på hvitt og en teknikk som gjør det enklere å få det likt.

Som elev selv var jeg av typen som alltid ville vite hvorfor. Hvorfor, hvorfor, hvorfor maste jeg og syntes fordi det skal være sånn var et umåtelig råttent argument. 
Derfor: 
1. Sømmonn skal kastes over slik at de ikke rakner i vask og bruk. 
Det er kjedelig å legge tid og penger i et arbeid som blir ødelagt etter kort tids bruk. Av samme årsak 
2. Sømmonn skal ha den bredden som er oppgitt. Hvis det står en cm så skal det være en cm, ikke en halv der og halvannen her. Sømmonnet er konstant. Dette gjør også plagget mer slitesterkt og sømmen blir lettere å stryke glatt. Prøv selv å stryke en søm der baksiden ser ut som en berg- og dalbane, så skjønner du hva jeg mener.

Og angående broderi: 
3. Vi unngår knuter, løse trådender og lange trådsprang. Alt slikt kan dra sammen stoffet og gjøre arbeidet bulkete. Det får du aldri ut igjen. Bruk tid på å feste og rydde opp og la motivet være gjenkjennelig på vrangen. 

Lykke til. Og husk - broderi skal være hygge!


tirsdag 9. desember 2014

Feste løse tråder



   

        

Kald desembersol ute, nabobiler som går på tomgang før folk drar på jobb. En siste kaffe ved kjøkkenbordet før jeg skal på jobb; opp en trapp og inn en dør.

Det nærmer seg ferie og de siste bunadene skal hentes denne og neste uke. Småjobbene som jeg kaller det, noen hekter her, sy opp en fald der. Feste løse tråder rett og slett, som man gjør på slutten av sesongen.




mandag 8. desember 2014

småkaker og andre godsaker

Småkaker på kaffebordet...da er det jul, god tid, hyggelig besøk og definitivt null stress. 
Sjakkruter har lenge vært blant de faste innslagene på julens kakebord her i huset. Men må de være sjakkrutete hvert år? Kan de kanskje være litt annerledes? Hva med et midtpunkt i kontrastfarge?
Jeg liker å finne litt egne varianter på det tradisjonelle, og i år fikk jeg endelig tatt meg sammen og satt av en liten deigklump til prosjekt sjakkblomster:

Jeg tilsatte konditorfarge i deigen til den hadde ønsket farge. Da ble samtidig deigen klissete, så jeg fylte på med hvetemel igjen til denne klumpen hadde samme konsistens som de brune og hvite delene. Trillet to brune og to hvite pølser av lik tykkelse og en tynnere rosa pølse. Fremgangsmåten er som på vanlige sjakkruter, først en brun og en hvit underst, så den rosa i midten, og så en hvit og en brun øverst. Pakke pent i plast, la hvile i kjøleskap, kutte i skiver og steke.

  

Mormors gamle glass brukes ikke lenger til hermetiserte pærer, men er særdeles velegnet for skrytevennlig oppbevaring av marsipan og brente mandler. Jeg liker å kombinere nytt og gammelt og synes det er ekstra hyggelig å kunne hente dette gamle hos familie. Det er på ingen måte noe galt med loppefunn, vi har plenty av de også, men det er viktig å kunne vise både de søte små og oss voksne at det finnes mye fint i egne skuffer og skap også.



Også pepperkaker da. 
Jeg er ikke sikker på om jeg eller ungene synes det er morsomst når pepperkakeformene hentes opp fra boden og vi kan sortere ut hvilke vi skal bruke i år. 


Jeg tenker ofte på hvor store de søte små har blitt og spesielt tydelig blir det når vi gjør aktiviteter som jeg før måtte styre med jernhånd.
Som pepperkakebaking...det er tross alt ikke så mange år siden jeg la opp baking og pynting etter et stramt tidsskjema av typen bake før barne-tv, mens de søte små så barne-tv kunne jeg vaske bord og benk og gjøre klar melisglasur. Så pyntet vi etter barne-tv og vips var det leggetid for to og kjøkkenrydding for mor. Og en liten sms til far som gjerne befant seg på andre breddegrader.
Nå for tiden er det ene barnet ikke spesielt interessert i baking og pynting og det andre barnet er særdeles selvgående og ser for seg selvstendig baking om kun kort tid.

  

I høst kjøpte jeg konditorfarge på Waitrose i London, gul, grønn, rød og blå. Ikke fordi det var så mye penger å spare, men fordi jeg likevel var og kikket i bakeavdelingen. Og så tenkte jeg med gru på de årene i min barndom da konditorfarge var skrekk&gru&forbudt ved lov. Jeg tror ikke det er de få dråpene med kunstig fargetilsetning som tar knekken på folkehelsa vår...



Neste helg skal vi ikke bake. Da skal vi lage julepynt. Det gleder jeg meg til!



lørdag 6. desember 2014

Dagens tips: montering av pepperkakehus



Jeg er glad i løsninger som gjør livet enklere, jeg trenger ikke fortsette å gjøre ting på gamlemåten hvis jeg finner en løsning som gjør fremgangsmåten lettere, mindre smertefull eller mer effektiv. Noen ganger tryner jeg grundig på første forsøk selv, som da vi laget marsipan og farget den uten å bruke engangshansker. Andre ganger får jeg små tips fra slekt og venner, som dette med karamellene: 

I år som i fjor skal vi unngå smeltet sukker når huset skal bygges. For selv om det er langt mellom de virkelige gode husmortipsene fra Fru Storlien så skal dette gjentas:
Smelt Smørbukk-karameller til en boblende masse, dypp delene som skal settes sammen i denne massen og klem de sammen. Slik får man et solid byggverk, unngår svidde fingre og vond smak på huset.
Etter at gullsmedonkelen kom med dette tipset for noen år tilbake har ihvertfall vår  husbygging blitt en mye hyggeligere affære. Det er slutt på at Fruen med røde fingre og svart sinn står over en panne med smeltet og sprutende sukker mens de søte små er sendt i eksil. Og som en ekstra bonus; det er plent umulig å bruke opp hele posen med karameller på å bygge et hus...

Og på tampen - hvis dere er som oss og velger å gå for et ferdigkjøpt byggesett; kjøp to. Det er alltid minst en del som er knust. 

PS. bildet er noen år gammelt, men det er rart med det...nå som vi begynner å nærme oss sirlig pyntede pepperkaker igjen ser jeg sjarmen i de lett overdekorerte kreasjonene fra tiden da de søte små var små. 

fredag 5. desember 2014

Kikler du?


Et ord jeg har vokst opp med og som jeg etterhvert har skjønt at ikke er standard i de tusen hjem er verbet å kikle.
Altså å se med kikkert.
Hjemme i Barndommens dal ble kikkerten flittig brukt av far i jobbsammenheng, og jeg var vant til at når vi kjørte til hytta kunne han på kort varsel saktne farten, svinge ut i veikanten og kikle etter rein. Kjempestas da jeg var i tenårene...



Ungene har hver sin kikkert som stort sett brukes på fjellet. Bortsett fra den ene gangen da en ganske liten Woody akkurat hadde fått kikkert og jeg fant ham bak gardinet hvor han hadde strålende utsikt til nabostua der det var fotballkamp på storskjerm...Vi ble raskt enige om at dette er ikke-ønskelig oppførsel. Nå står den  kikkerten hans i stua, i kikkertveska som far i Barndommens dal har laget.

  

Askebegeret var min morfar sitt, og har fulgt meg fra den første hybelen. Nå er det fylt med kongler som skal brukes til julepynt, jeg må bare finne ut hva og hvordan. Jaja, heldigvis er  det lenge til jul.




Fint, ikke sant? Navneskilt og gode greier.