Nordisk draktseminar 2023

Foredrag om finske hodeplagg, islandske broderier med splittede kontursting, perlebroderte bringeduker fra Norge og svenske løslommer. Kortere innslag om draktskikk på Grønland og Færøyene, kommende utstillinger man bør få med seg og danske uglehuer. Og mye, mye mer. Kort sagt det mange vil kalle nerding. Eller, sterkt faglig engasjement.

Legg til historisk sus siden vi befant oss på hjemstedet til Snorri Sturlasson, besøk på Islands nasjonalmuseum, tur til Tingvellir, Gullfoss og Geysir ( som egentlig heter Hætta ettersom selveste geysir har gått av med pensjon og bare småskvulper for seg selv). 

Jeg har rett og slett vært så heldig at jeg fikk delta på nordisk draktseminar 2023. Arrangementet går av stabelen hvert tredje år og går på omgang mellom de nordiske landene. Sist gang var Danmark vertskap, i 2018, og kloke hoder har sikkert regnet ut at årets arrangement skulle vær ti 2021- Vel, vi trenger ikke tvære mer på utsettelser på grunn av pandemi, så jeg nøyer meg med å sitere Skipper Worse og slå fast at den som venter på noe godt venter ikke forgjeves.

Og for en opplevelse. Islendingene hadde brukt tiden godt og laget et utrolig bra opplegg. I tillegg ble vi velsigna med sol fra nærmest skyfri himmel

Selve seminaret avsluttes med festmiddag med høy hodeplaggfaktor. De aller fleste stiller i bunad eller folkedrakt og det er en fest av detaljer og historier. 

Og det aller beste er å møte andre. Både nordmenn og deltagere fra de andre nordiske landene og diskutere fag, bli inspirert og imponert over hva de jobber med og hvordan de jobber. Luksusen i å bli opplyst gjennom gode foredrag og samtalene som oppstår underveis. Nye navn, nye bekjentskap. Samarbeid og faglig nettverk er viktig.

vær og klær

 

Vi glemmer fort og etter to varme somre på fjellet regnet jeg med at suksessen skulle gjentas i år. Det viste seg jo snart at værgudene ikke var helt med på den tankegangen og det viste seg også snart at jeg måtte en liten tur hjem for å pakke med litt mer ulltøy. Og ja, det var et par episoder hvor jeg drømte ganske konkret om solfylte strender i Liguria.

Jaja. Jeg ble i hvert fall ikke solbrent i år. 

Derimot ble jeg gledelig overraska over en helt enestående blomsterprakt. Jeg kan ikke huske sist det var så mye blomster i fjellet. Og med fare for å høres ut som en Pollyanna wannabe ( det anbefales å google pollyanna hvis du ikke kjenner bøkene) så var det veldig fint å skifte fokus fra sutring over dårlig vær og våte tær til synet av fjellfiol, fjelldronning, snøsøte og alle de andre kjente og kjære blomstene som jeg en gang i forrige årtusen klistra inn i et herbarium. Fjellet er spektakulære fjellturer, tindebestigninger og 2000-metere, men det er så mye mer. Ta deg en tur i stikk motsatt retning av der alle går, gå en mer ukjent sti eller se deg ut et fjell som trenger besøk. Det er hyggelig å møte folk og slå av en prat, men jammen er det godt å traske av sted i ditt eget selskap også. Det er fint å kunne sette seg ned midt i bakken uten å ødelegge tempoetappen for de som driver med slikt eller kunne ligge langflat i lyngen uten at noen tror du har fått et illebefinnende. 

Nå er ferien over for i år, men jeg håper å få et par fjellturer i løpet av høsten ( og sol mottas med takk).

  

sommer

 

Siden jeg tydeligvis aldri blir så fornuftig at jeg slutter å kle meg etter kalender og begynner å kle meg etter værmelding hadde jeg bronkitt/luftveisinfeksjon i en måneds tid tidligere i sommer. Og nei, det var ikke corona for jeg ble grundig testa  ( for så si det sånn - leger er mindre fintfølende på å stikke testpinner opp i nese enn undertegnede).

Nå er det ferie. Jeg har pakka bøker, broderier, strikketøy og ullundertøy og ser fram til noen uker på hytta. Og selvsagt noen små avstikkere når jeg skal hvile såre fingre og hæler med gnagsår Og det er egentlig årsaken til at jeg stikker innom her. Ikke for å tipse om å bruke sprayplaster for å forebygge gnagsår, men for å komme med gode forslag til hva man kan gjøre på de dagene man ikke går langt, bader, padler eller strikker.

Mange bygdetun og museer samarbeider med lokale husflidslag om aktivitetsdager. Det er mange spennende aktiviteter innen ulike sjangre og mange muligheter til å lære noe nytt, friske opp gammel kunnskap eller bare spise supergode vafler eller sveler.

Sjekk hva som skjer i nærheten av der du er eller dit du skal og se om noe kan passe for deg. Selv var jeg på Lesja Bygdemuseum for noen dager siden, sammen med husflidslaget på Lesja, og broderte. Og jeg møtte så mange fine folk og hadde en helt strålende dag. 

God sommer! Og du - om du er innom et sted og blir betatt av en spennende teknikk, sjekk om husflidslaget setter opp kurs da vel!

høstens kurs

Jeg har ikke egen hjemmeside eller nyhetsbrev, og når jeg blir spurt om hvor jeg skal ha kurs neste sesong henviser jeg til "blogginnlegg i måneskiftet mai-juni eller begynnelsen av desember". Jeg har ikke kapasitet til å gjøre særlig mye mer ut av dette, og jeg tar heller ikke påmeldinger til kurs. Det tar de ulike lokallagene seg av, og det er også de som svarer på spørsmål om pris, parkeringsmuligheter og andre praktikaliteter. Mange av lokallagene har lagt ut neste kurssesong, men ikke alle. Det kan derfor hende du kommer inn på en hjemmeside som ikke er helt oppdatert. Det beklager jeg. Da kan du enten sende en e-post til det aktuelle husflidslaget eller ta turen innom hjemmesiden deres neste uke.

Dessverre hender det at kurs blir fort fulle, og det at jeg skriver om kurs her i min oversikt er ikke det samme som at det er ledige plasser.

Brodering /montering av egen bunad - Asker husflidslag 

Dagtid 10 - 14. Oppstart mandag 21.august
Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 32 timer, 8 ganger.

Brodering /montering av egen bunad - Asker husflidslag 

Kveldstid, 18 - 21 . Oppstart mandag 21.august
Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 27 timer, 9 ganger. 

Brodering /montering av egen bunad - Eiker husflidslag

 Dagtid, 10 - 14 . Oppstart onsdag 27.september

Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 18 timer, 6 ganger. 

Brodering /montering av egen bunad - Bjerke husflidslag 

Kveld og helg, 14.september, 23. og 24.september, 12.,og 26. oktober og 2.november

Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 

Brodere nordlandsbunad - Bodø husflidslag

25.-27.august Kom i gang med brodering av nordlandsbunad. Deltager velger om de vil jobbe med prøvelapp eller materialpakke til bunad

Brodert forkle til råndastakk - Lom husflidslag

To helger: 6.- 8.oktober og 10.-12.november. Her tar vi utgangspunkt i gamle broderte forklær, lager prikkemønster, overfører til stoff og broderer prøvelapp og forkle. 

Ullbroderi og påtegning - Sogn husflidslag

Torsdag 31.august 18-21 og 16.- 17.september 10-16. Deltagerne lager egne mønster, prikker og overfører til stoff. Jeg stiller med prøvelapper og annet utstyr.

Innføring i ullbroderi - Fredrikstad husflidslag

4.november 10 - 17  Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet.

Innføring ullbroderi - Raulandsakademiet

28.september - 01.oktober. Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet. 

Innføring i ullbroderi - Bærum husflidsforening

Tre onsdagskvelder 18 - 21. Oppstart 8.november. Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet.

I tillegg har jeg to kveldskurs under Ullveka i Bergen og på regionsamlinga til Rogaland husflidslag og broderikurs for lærlinger og andre interesserte hos Opplæringskontoret for små og verneverdige fag i Oslo.

Og to bunadsmoduler, modul 6 søm og tilpasning av kvinnebunad i september og modul 3 sting og broderi i oktober

Jeg har rett og slett bare lenket til det enkeltes lokallag sin hjemmeside og kontaktinfo. Noen bruker kurskalender, andre legger ut på egen hjemmeside, og andre bruker stort sett sosiale medier. Hvis noe ser interessant ut og du har lyst til å melde deg på eller har spørsmål om kurset kan du sende en e-post til lokal studieleder. 

Puh. Jge skal i hvertfall ikke skrive bok til høsten...tror jeg da.

trend og tradisjon

Og vips går vi inn i den stille perioden på nærmere femti uker. Den perioden hvor ukjente anrop primært kommer fra telefonselgere, ikke journalister på jakt etter rasende overskrifter og klikkvennlige oneliners.

Årets debatt har vært omtrent som forventa og handla mest av alt om skjorter. Hvordan få de hvite skjortene hvite og hvordan få de farga eller mønstrete skjortene stuerene. I tillegg de tradisjonelle spørsmålene om hva bunadspolitiet ville si om dette og hint og diverse influencere som betror oss at de tar på seg akkurat hva de vil og at de blåser en langvarig nordisk jegermarsj i hva bunadpolitiet sier.

La oss ta det siste først. Hvis du er så engstelig for hva bunadpolitiet sier har jeg et godt råd til deg: Gå med den skjorta som er utarbeida til bunaden din. Da unngår du ganske greit mulig konfrontasjon. Hvis dette av ulike årsaker ikke er ønskelig har jeg et annet råd. Ta på deg den fjonge silkeskjorta, legg ut bilde og dokumenter stasen ( det er tross alt det viktigste) men la være å påkalle bunadpolitiets vrede. Skriv en caption som for eksempel - er jeg ikke fin? Jeg er sikker på at kommentarfeltet fylles med flammende emojis og ferskener likevel. 

Og apropos bunadpoliti. Det finnes IKKE noe bunadpoliti. Har aldri eksistert, blir aldri oppretta. Vi har heller ikke bunadfengsel, offentlig oppnevnt reglement med bøter og inndriving av tvangsmulkt. Hvis noen opplever å bli tilsnakke på gata er det helt sikkert av privatpersoner som ikke jobber med bunad. Vi som jobber med bunad har fri på 17.mai. Hvis vi er på jobb er vi mest sannsynlig innleid i kulissene og bedriver påkledning og søljeoppretting på folk som skal på tv. da har vi i hvertfall ikke tid til å springe gatelangs og bjeffe.

Derimot har vi noe annet, som er ganske hyggelig. Det kaller vi tradisjoner og er noe helt annet enn trender som det har vært snakka mye om i år. 

Jeg tror det er plass til begge deler i den spennende, levende og allsidige bunadverdenen vi lever i. Og vi som er opptatt av tradisjonene virker ofte vel så åpne for trendene som omvendt. Kanskje fordi vi vet at bunader har vært påvirket av trender siden de kom på markedet og at måten vi ser på bunad og ifører oss bunad har forandret seg opp gjennom tiårene? 

Tredvetallets helhetlige svarte eller mørkeblå silhuett som vi finner i  mange bunader passet godt overens med datidens motebilde. Det er liten tvil om at ulike farger og kvaliteter i femtitallets bunader passet godt overens med New look som også kjørte markert midje som blikkfang. På nittitallet kom festdraktene, og silkeskjerfene forflytta seg fra Telemark til resten av landet.

Jeg er ganske sikker på at mange av dere som leser dette har en bunadsparaply liggende i en skuff og lurer på hva i all verden dere tenkte på da dere brukte ti ganger så mye på den som på en normal svart paraply. Om noen år er det kanskje mangfoldet av skjorter vi ler av. Enten fordi vi ikke skjønner hvorfor det var så innmari viktig å sprenge grenser, eller fordi det ikke har så innmari mye å si. Vi har definitivt blitt mye mer individualistiske og opptatt av å uttrykke oss selv gjennom klærne våre. 

For et par år siden ble det lansert bunadbroderte munnbind, heldigvis enda mindre langvarig enn covid og i år er det altså mønstrede skjorter. Men det at stoffene er fra Liberty er ikke ensbetydende med at det er full frihet. Ihvertfall ikke til samlet stående applaus. Det vil alltid være noen som fokuserer på tradisjonene og framsnakker verdien av å bevare kunnskapen om håndverk her til lands. Og med håndverk menes ikke bare det å brodere og montere, men også hele prosessen fra linfrø til metervare. Den er lang, oppstykka og tidkrevende og de som har vært gjennom et slikt prosjekt med hekling, bråking, røyting og veving vil nok tenke seg om både en og tre ganger før de pakker bort linskjorta til fordel for blank silke.

Men hva med å kle oss som påfugler gjennom hele året? Står du på en norsk togstasjon en tidlig morgen er det mye svart, grått og beige å se. Hva med å kjøre på med en skikkelig gild cape i rosa ulldamask i november? Eller silkeskjerf, silkeskjorte og glitrende sølje til de grå dressbuksene? Hvis vi absolutt skal uttrykke vår personlighet de dagene i året vi bruker bunad bør vi vel gjenta suksessen de andre 360 dagene også?

Og til slutt. Det skal ikke være slik at vi MÅ ha bunad og når jeg leser ilske kronikker om at bunadpolitiet kan ta seg en bolle, at skribenten går med opprulla skjorteermer, hater bunad, foretrekker pumps eller andre vinklinger så ender jeg med å tenke at det går da helt fint an å ta på seg annet pentøy. For hvis det ikke er noen glede forbundet med å gå med bunad kan man vel like gjerne la være å gå med bunad?

Når bunaden ryddes bort

 

I morgen, 17.mai, er bunaddagen over alle bunaddager. Mange skal ut og glede seg, i bunad eller  ffestdrakt ( eller ulike krysninger av bunader og festdrakter). Og når dagen lir mot slutten og finstasen skal inn i skapet igjen er det lurt å bruke litt tid på å se over de ulike delene. Noen har kanskje hatt et ublidt møte med en pølse, eller fått en is i fanget. Andre kan oppdage at skjorta var penere før, eller at skoene klemte litt over tærne.
Da er det lurt å oppsummere litt, tenke over hva som skal gjøres og om noe bør endres.
Derfor skal vi ta for oss litt om dette med stell og vedlikehold av bunad, for det trengs det også.

1. Selve bunaden.
Når du tar av bunaden, se over den! Mange små flekker kan du fjerne selv. Rensing sliter på tekstilene og bør spares til den dagen du får en bløtkake i fanget eller andre store tragedier inntreffer.

Flekker av blod, egg, fløte, juice fjernes med kaldt vann.
Flekker av alkoholholdig drikke, te og oppkast fjernes med lunkent vann.
Tyggis er vanskelig, da bør du putte plagget i fryseren og pille av tyggegummien når alt er kaldt.
Lebestift og annen sminke, matolje, sjokolade og smør fjernes med flekkfjerningsmiddel for fett.
Bruk en klut som ikke loer, ta litt vann/flekkfjerningsmiddel på denne og tørk pent og forsiktig. Ikke gnukk og gni!

La bunaden henge til lufting en dag, gå over den med klesbørste og heng den så pent inn i et skap hvor den ikke blir klemt flat. Bruk en bunadpose, eller et gammelt dynetrekk som beskyttelse mot støv og lukt.
Hvis du henger bunaden ut, husk å ta den inn igjen...En dame vi kjenner hengte bunaden ut i januar og i slutten av april irriterte hun seg grønn over hva nå enn det var som lå og slang i hagen. Å skylde på slumsete naboer hjelper ikke når man går ut og finner egen bunad liggende i en snøfonn.

2. Skjorta.
Vask den, håndvask eller skånsom maskinvask. Heng den til tørk og pakk den bort ustrøket. Hvis du stryker og henger den bort vil den gulne fortere.
Eventuelle flekker av sminke og svette fjernes ved å ta litt zalo på flekker og skjolder før vask.
Hvis du ser i sidemenyen til høyre vil du se at bunadskjorter preger ti-på-topp-lista. Klikk deg gjerne inn der og les hvis du trenger flere tips.

3. Forklær og hodeplagg
Sjekk for flekker. hvis alt er rent og pent, pakk det pent bort til enste gang. Det kan være lurt å putte litt silkepapir i lua slik at den ikke blir flat.

                 
4. Sølvet.
Er alt komplett? Hvis sølja har mistet et løv, eller trenger profesjonelt stell, lever den til gullsmeden nå. Da får du den tilbake i god tid til neste gangs bruk. Oppbevar sølvet i en lufttett plastpose slik at det ikke blir svart.

5. Sko og strømper
Puss skoene, vask strømpene og sett dette bort. Hvis du har en strømpebukse du bare bruker til bunad, rull den sammen og putt den i den ene skoa. Da vet du hvor den er.

Og til slutt: satt alt som det skulle?
Hvis ikke bør du ta kontakt med noen som kan sy om eller sy nytt. Bestill ny skjorte hvis den gamle er for liten eller for sliten. Vurder å sy om bunaden hvis den ikke passet. Husk, det er bedre å ha plass til en ekstra pølse enn å sitte med en jernring rundt de nederste ribbeina og ha sure oppstøt.




Dette tar ikke lang tid, og om du gjør det nå vet du at alt er klart neste gang du skal trekke i finstasen.

Tips hvis du skal kjøpe brukt bunad

 

Det er mange måter å anskaffe bunad på. Noen arver, noen kjøper alt nytt i butikk eller får sydd hos bunadtilvirker, noen går syr hele eller deler av bunaden selv på kurs eller på egenhånd.
Og noen kjøper brukt.
Jeg synes det er helt supert at folk handler brukt. Det er miljøvennlig og økonomisk og en hjelp både for de med fulle og de med tomme skap. Et raskt søk på Finn og Facebook viser at det selges mange brukte bunader i Norge, enten hele antrekk eller enkeltdeler. Noen har tydeligvis vokst fra bunaden sin, andre har hengende en arvebunad som ingen bruker. Noen selger sølv, noen ytterplagg.
En venninne blir varslet når ( eller hvis) drømmebunaden dukker opp, en bekjent har kledd opp barn og barnebarn i fine ( og nå veltilpassede ) bunader fra sin barndoms dal.
Men så spørs det da, hva skal man tenke på hvis man skal kjøpe  brukt bunad? Her er noe av det du bør huske på:
1. Les deg opp på forhånd 
Innhent informasjon om bunaden du ønsker deg. Det er ikke alle som kan så mye om det de selger heller, så det lønner seg å være oppdatert.
2. Prøv bunaden.
Javisst kan det være fristende å få tilsendt drømmebunaden, mål kan dobbeltsjekkes og alt kan se bra ut på papiret. Det er likevel noe helt annet å se det på egen kropp.
Hvis prøving er helt umulig - ha en god avtale om retur hvis den ikke passer ( og da bruker du den selvsagt ikke i mellomtiden)
3. Se opp for skader
Flekker kan være vanskelig å fjerne. Hull og rifter er heller ikke alltid lett å gjøre noe med, og dette er en tidkrevende jobb som kan bli kostbar. I tillegg kan selve bunaden være slitt, med blanke eller tynne felt. Se også over broderiene og kontroller at stingene ikke har begynt å løsne eller at grunnsømmen har blitt slitt og må skiftes.
4. Kan den tilpasses
Du er veldig heldig hvis bunaden sitter som et skudd. Kanskje er den litt trang eller litt for vid. Da er det viktig at den kan syes ut. Sjekk om det er stoff i sidene ( såkalte vokselegg), om den kan senkes på skuldre og om det er noe å gå på i stakkelengden. Husk at det er enklere å sy inn en litt for stor bunad enn å skape mirakler av en trang bunad uten mulighet for utsying.
5. Sjekk prisen
Ta en telefon til forhandler og forhør deg om hva de ulike delene koster. Noen tror fullt og fast at salgsverdi stiger parallelt med affeksjonsverdi, men det stemmer ikke.
6. Hva om noe mangler
Du kan kjøpe hele bunaden eller enkeltdeler. Noen ender med å kjøpe ny skjorte, eller bytte forkle. Jeg har brodert løslommer for et par kunder som har kjøpt brukt bunad hvor denne hadde forsvunnet i løpet av flere års lagring. Sjekk med forhandler at det du mangler kan skaffes, men vær oppmerksom på at det kan forekomme forskjeller både i farge og stoff. Det finnes mange varianter av mellomblått ullstoff...

Lurer du på om dette kunne være et alternativ? Ta et søk da vel, du vil bli overrasket over hvor mye som selges. Jeg fikk nesten lyst på ny bunad selv:)

I dag ligger det atskillig flere bunader for damer enn for menn til salgs. Det kan skyldes at bruken av kvinnebunad har vært mer utbredt lenger slik at det rett og slett er flere kvinnebunader i omløp. En annen årsak er nok at det er lettere å tilpasse en kvinnebunad hvor det meste skjer fra livet og opp. En mannsbunad tilpasses hele veien, og hvis du har en modell med knebukse har du liten eller ingen mulighet til å gjøre noe med lengden.

Gullbroderiene inni den røde blomsten, grunnsømmen, kan bli slitt og må isåfall skiftes. 

Hvis du derimot er i den andre enden og skal selge bunad bør du huske på dette:
Les deg opp, ta gode bilder., opplys om mål både i lengde og bredde, ta med opplysninger som mulighet for utsying, er den nylig renset, er det feil og mangler du vet om og selvsagt - ha en realistisk pris og vær forberedt på at folk pruter.

PS:  I tillegg er det selvsagt viktig å være sikker på at du kjøper av rettmessig eier og at det ikke er tyvegods.

Kompe med scampi og hvitløk

Vi går inn i bunadmåneden over alle og rundt i de tusen hjem skal bunader luftes, prøves og brukes. Skjorter skal vaskes og strykes, sølv og sko skal pusses. Mange detaljer skal på plass og det er tid for diskusjon om rett og galt.

Før i tiden hadde vi bunad fra der vi vokste opp, eller der slekta kom fra. Oversiktlig og greit, og enkelt ettersom mange holdt seg innenfor samme draktområde det meste av livet. I dag er mange mer avslappa. Bor du i et område med i dine øyne, ukledelige eller kjedelige bunader er lista i dag lav for å kaste et blikk over fjellene og finne et annet draktområde. Og siden vi flytter mer får også mange flere bunader å velge mellom. Selv kan jeg, hvis jeg går tilbake til besteforeldre velge mellom bunader fra Nord-Trøndelag, Namdalen, Gudbrandsdalen, Oslo, Asker, Vest-Agder og Ringerike. La oss i tillegg tenke på at Gudbrandsdalen kan by på mange ulike bunader og at mannen er fra Telemark med tilhørighet både til Øst og Vest. Kort sagt kan jeg med lett hjerte og god grunn putte på meg stas fra fem til syv prosent av våre rundt 450 bunader.

Plukket formødrene fritt fra alle hyller?

Noen velger konservativt og følger de gjeldende forskriftene for bunaden. Andre velger fritt, og er ikke så glødende opptatt av hva som er riktig og galt, og hvorfor silkeskjorter er utbredt i et område av Norge, men ikke nødvendigvis i et annet. Noen synes det er stas med tradisjonelle hodeplagg mens andre går barhodet eller velger en brodert hårbøyle og forklarer valgene sine med at I gamle dager tok folk det de hadde. Og ja, folk tok det de hadde i gamle dager. Men noe annet de hadde i gamle dager, og som vi heldigvis slipper i dag, var svært strenge sosiale skiller. I dag slipper vi skammeskaut for ugifte mødre, lask i lua for menn som får barn utenfor ekteskap, koneskaut og enkeluer. Vi slipper å flagge vår sosiale status, noe som også kunne blitt utfordrende med tanke på hvordan samfunnet har endret seg. Det kunne resyltert i en del nye hodeplagg, og en ganske intrikat quiz om hva de ulike luene symboliserer.

Hulda Garborg som gjerne kalles de norske bunadenes mor blir ofte brukt som forbilde for det vi kan kalle bunadliberalister. De forholder seg nært til hennes visjon om inspirasjon og å plukke litt herfra og derfra. Hulda gikk ikke av veien for å ta jakke fra Telemark utenpå Hallingstakk og var avslappa til hva bygdefolk mente om slike tilnærmelser. Problemet er at hvis vi skal følge i Huldas fotspor kan vi ikke hinke etter høyrefoten men vi må traske stødig. Det innebærer at vi også må følge hennes uttalelser om heimevove og heimespunne garn og ullty, ikkje silkefjas og fløyel. Ergo, av med silkeskjorter og skjerf og vekk med alle spor av at Norge har vært en del av et større verdensbilde. Så, kanskje heller la Hulda hvile og fryde oss over den allsidige kulturarven bunadene utgjør

Trend og teori

Og så har vi de nye trendene, for ja, vi har trender i bunadverdenen også. Bruken av sølv har økt betraktelig de siste tiårene, silkeskjerf i halsen også. Bunadstøvler, ikke gummistøvler med bunadmotiv men knappestøvler, er populært, og hårbøyler er mer utbredt enn stive hvite skaut.  Den nye trenden er blomstrete eller mønstret skjorter over det ganske land, eller ensfarga silkeskjorter som delikat fanger opp en av fargenyansene i broderiene. Slik kan folk vise mer av sin personlighet og tilføre bunaden det lille ekstra. For mange er det nok også attraktivt å slippe å stryke linskjortene, men det argumentet har forsvunnet litt i bakgrunnen.

Bunadene våre er flotte i seg selv.  På 1970-tallet ble det utarbeidet en oversikt over bunadene våre, en inndeling i fem kategorier som forteller om bunadens historiske opphav. Her går vi fra folkedrakt som har gått direkte fra daglig bruk til bunad (kategori en) til inspirert av lokal rosemaling (kategori fem).  Den sier ikke noe om hvorvidt bunaden er fin eller riktig, men den sier mye om historisk tilknytning til lokal klesskikk. Det interessante med den er i mine øyne at den forteller mye om hvordan de ulike bunadene har blitt til, og dermed hvilke valgmuligheter man har innenfor den enkelte bunaden. Her ser vi at en bunad som har gått direkte fra daglig bruk til bunad har flere valgmuligheter mens en bunad utarbeidet i det forrige århundre har strengere rammer,

Her er vi inne på dette med respekt for andres arbeid. Noen har sittet sammen og utarbeidet en mal med hvit skjorte. Kanskje fordi de ønsket å fokusere på fest- og høytidselementet? Det får vi ikke vite, for de fleste diskusjonene rundt utarbeidingen av de broderte bunadene er ikke bevart for ettertiden.  Vi vet ikke hva de tenkte, men vi vet at de brukte tid og energi på å utarbeide modeller som etter nærmere hundre år fremdeles gleder nye bunadbærere.

Derfor blir det for mange problematisk å tilføye personlige elementer i bunaden. Selv om bunaden forteller en historie om deg og om hvor du kommer fra, er den også et minnesmerke over den eller de som møysommelig har utarbeidet den. Det blir som å blande fotballdraktene fra to lag fordi du ikke helt hvem du skal heie på eller fordi favorittspilleren plutselig melder overgang.

I dag har over 80% av norske kvinner bunad. Det er ikke dermed sagt at man må ha bunad, og du kan ha et godt og spennende liv uten bunad. Noen velger å heller sy en festdrakt hvor de kan vise egne favorittfarger, leke med mønster og fasonger uten å måtte forholde seg til reglene som omfatter mange av bunadene. Dette er et godt alternativ, og jeg håper å se mange av fjorårets nysydde festdrakter i bruk i år også.

Men vis heller personligheten din i en egendesignet festdrakt enn ved å tilføye egne elementer til en bunad andre har utarbeidet. Det blir som å servere komper med scampi og hvitløk. Der kan hende det smaker godt, men det er ikke kompe.

den nye boka

 Da jeg ble tildelt forfatterstipend for å skrive om røde tråder i vår tekstile kulturarv hadde jeg et ganske optimistisk tidsskjema. Jeg jobber tross alt glimrende under press ( synes jeg selv) og hadde planene klare om å levere et prakteksemplar av et manus i løpet av kort tid. 

Men, så kom corona med hjemmekontor, hjemmeskole og fullt hus. Kurs og andre oppdrag ble kansellert og den øredøvende stillheten på jobbfronten i kombinasjon med et ganske fullt hus hjemme førte til total skrivetørke. Tenk type norsk stil i fjerde klasse. Tørt, tørt og tørt. 

Jeg skrev og slettet, skrev og svettet, og slettet. I mine øyne ble det verre og verre. Tørt, dødt og helt uinteressant. I høst begynte det å løsne, ordene ble setninger og setningene ble levende avsnitt.

Denne uka hadde jeg nytt møte med forlaget og huhei, nå er vi i gang. Boka kommer til sommeren og skal handle om utstyr, teknikker og hvordan klær blir til og hva slags forhold vi har til klær. 

Det kan hende det kommer små smakebiter utover vinteren og våren og jeg gleder meg voldsomt til å dele dette prosjektet med dere. Men det kan også hende det blir ganske stille om boka noen måneder fordi jeg trenger ro til å forme den slik jeg vil ha den og jeg blir så innmari stressa av gode innspill og vennlige forslag. 

PS. den blir årets temabok hos Smøyg Forlag, så litt informasjon får dere der og hos Magasinet Bunad også. 

Hurra for yrkesfag

 

Om noen uker skal et nytt kull tiendeklassinger sende søknader til opptak på videregående skole, og snart kommer avisene til å skrive om viktigheten av å velge yrkesfag. Vi trenger tross alt håndverkere. Men spørsmålet er hva vi voksne gjør når den håpefulle forteller at han eller hun vil sikte seg inn på yrkesfag og en fremtid som håndverker? Synes vi dette er en god ide? Dytter vi litt ekstra i retning studiespesialisering eller yrkesfagene som gir studiekompetanse? Vil vi egentlig at våre barn skal bli håndverkere eller er det mer behagelig at andres barn tar seg av "de jobbene"?
Det er barna som skal velge, men enten de vil eller ikke blir de påvirket av hva foreldre sier og hvilke holdninger foreldrene har til yrkesutdanning og håndverkere.
Da jeg skulle søke meg til videregående bestod rådgivningen av et kort kikk i karakterboka før jeg ble henvist til allmennfag og alle mine innspill om at jeg ville lære å sy ble avfeid med at det var jeg for flink til ( som i skoleflink). Mine barn hadde en noe mer nyansert rådgivningstjeneste da de gikk på ungdomsskolen, men det er ikke uvanlig at ungdommer sorteres etter karaktersnitt og anbefales å søke deretter. Jeg har også sittet i klasserom for få år siden og hørt en karriereveileder fortelle to klasser på videregående studieretning, design & håndverk, at de kan ta påbygning etterpå og få seg en ordentlig utdannelse.. Det blir ikke automatisk håndverkere av ungdommer som får en slik tilbakemelding...

Men hva gjør man da, for å øke status og få flere unge til å velge yrkesfag?

Vi må være enige om at ethvert samfunn trenger håndverkere. Vi trenger noen som kan skru bil, reparere vannkraner og elektriske anlegg. Det er viktig at noen kan reparere tak, støpe grunnmur og feie piper. Det er fint om noen kan klippe hår, sy klær og lage mat. Faktisk vil jeg anta at et samfunn hvor ingen av disse arbeidsoperasjonene ble utført ville kollapset fortere enn om vi plutselig befant oss uten valgforskere.
Så ok, dette kan vi vel være enige om? Vi trenger håndverkere.

Så kommer vi til det litt vanskeligere punktet; vi må innse at det ikke er slik at smartinger velger  studiespesialisering og dumskaller og døgenikter puttes inn på yrkesfag. Nå er det slik at ved mange skoler trenger du høyere snitt for å komme inn på studiespesialisering.  Slik var det i 1985 og slik er det i dag.
 Så kan vi si at karaktersnitt er mindre viktig enn karakterbygging, at man skal velge etter hjertet og Norge trenger en allsidig arbeidsstyrke. Men hvis vi faktisk mener dette bør vi applaudere alle ungdommer som ønsker en praktisk utdannelse. Vi trenger rådgivere som entusiastisk fremhever yrkesfag som en reell mulighet og ikke bare en del av et større bilde. Vi trenger lærere som fremsnakker yrkesfag og ikke minst - vi trenger foreldre som støtter ungdommen i deres valg.
Og for ordens skyld. Det kan være lettere å komme inn på yrkesfag, men det er ikke dermed sagt at det er lettere å komme gjennom. En yrkesfaglig utdannelse krever mye av deg og  du skal "ha det både i hode og hender". Der en akademiker skal foreslå hvordan jobben gjøres skal håndverkeren ikke bare gjøre det, men også foreta vurderinger underveis. Det hjelper ikke å følge læreboka hvis forholdene avviker fra standarden ( og tro meg, normalen er at forholdene avviker fra standarden).

Så, ja, vi kan vel være enige om dette også. Yrkesfag er en krevende utdannelse og ikke en lettvint løsning.

Hittil er alt vel. Her er det  lett å gå på med fine ord, lage flotte flyere og foldere, stå på stand og fremsnakke fag. Tilsynelatende alt vel altså.

Men hva skjer da, hvis vi får en massiv økning i antall søkere til yrkesfag? Får vi flere svennebrev, flere fagarbeidere?
For meg ligger hovedproblemet her. Etter skolereformer og økt fokus på teoretisk innhold i den videregående skole har vi endt opp med en grunnutdannelse med betraktelig lavere innhold av yrkesfag. Vi har endt opp med elever som lærer mye mindre av det de bør lære  på skolen og som derfor stiller svakere når de skal ut i lære. Ingen tar skade av å ha engelsk og samfunnsfag, men hvis du skal sy klær må det være viktigere med mønsterkonstruksjon, kunnskap om håndsøm og evnen til å sy i en glidelås. Det er fint og flott med faglig bredde og spennende læringsmiljø, men det er ikke det viktigste. Vi trenger fokus på fag, terping på teknikker og økt timeantall dedikert til faglig relevant kunnskap.
Det er en kjensgjerning at det har blitt vanskeligere å få lærlingeplass. Ikke fordi dagens ungdom er vanskeligere å jobbe med enn tidligere generasjoner, men fordi de har et dårligere faglig utgangspunkt og skal tilegne seg mye mer kunnskap i løpet av læretiden enn tidligere tiders lærlinger. Dette krever mer av bedriften, som må sette av mer tid til å gi lærlingen grunnleggende kunnskap som han eller hun burde ha tilegnet seg i løpet av de to årene på videregående.
 Dette kan skape dårlig læringsmiljø; lærlingen blir frustrert fordi hun eller han ikke kan følge den estimerte læringskurven, bedriften blir frustrert fordi de må bruke mer tid på grunnleggende opplæring og tilbakemeldingene til skole og opplæringskontor preges av misnøye.
Mange bedrifter velger å ikke ha lærlinger, og slik svekkes yrkesopplæringen.

Hvis vi skal ha en reell sjanse på å øke interessen for yrkesfag må de som vurderer å søke seg til disse linjene vite at de har en realistisk mulighet for å ende opp med et svennebrev eller et fagbrev. De må vite at de får et solid faglig grunnlag mens de går på skole og at de etter to års skolegang kan få en læreplass hvor de får den kompetansen som skal til for å avlegge en svenneprøve, få et fagbrev og føle seg faglig kompetente og trygge nok til å kunne jobbe selvstendig.

Til syvende og sist handler alt om å få seg jobb. Og hvis du vet at det mest sannsynlig er bråstopp halvveis i utdannelsen så er ikke det veldig motiverende. Da hjelper det ikke hvor mange flotte flyere du får om viktigheten av å velge yrkesfag eller hvor mange som forteller det at det er flott å være håndverker.

Jeg gikk allmennfag...men etterpå begynte jeg på sømlinje. Nå har jeg to svennebrev og føler jeg har både en ordentlig utdannelse og et godt liv. 

Når valgkomiteen slår på tråden

Det er den tiden på året hvor oppringinger fra ukjent nummer ikke automatisk betyr at en svenske skal selge deg billig strøm eller gunstig abonnement på mobil. Faktisk kan det hende at vedkommende i den andre enden ringer fra en valgkomite og har et godt tilbud til deg, Og hva gjør du da?

Et frivillig verv tar tid. Tid du noen ganger har mer lyst til å bruke i totalkollaps foran fjernsynet eller pc-en enn på å forsere is, snø eller regn ( eller alt sammen på samme kveld) for å dra på et møte. Noen lørdager frister det mer å sove en halvtime ekstra enn å stå på stand, steke vafler, organisere hoppetausnurring eller selge lodd. Men kanskje kan du sove litt lenger på søndag? Og kanskje har de andre i familien også lyst til å snurre hoppetau, eller spikke barkebåter og spise sveler på nabostanden?

Og hva med muligheten for at du ender i et utvalg, styre eller komite sammen med mennesker som blir venner for livet og som gir deg inspirasjon til å være enda mer aktiv?

Mange organisasjoner har ordningen med at de som går ut av styre går inn i valgkomiteen. Ok, en ordning som kan få noen og en hver til å vurdere en ekstra periode i styret, men for mange av oss kommer dagen. Du sitter der med medlemslister og en ukjent antall plasser som skal fylles. Da jeg gikk ut av styret i mitt lokale husflidslag så jeg med gru fram til  dette vervet og jeg så for meg endeløse telefoner til ukjente, uvillige og umotiverte mennesker jeg skulle overtale. Men så ble det faktisk en overraskende hyggelig opplevelse, og en utrolig fin måte å bli enda bedre kjent med eget lokallag på. 

 Det første vi gjorde var å skrive en hyggelig e-post om at det nærmet seg årsmøte og at husflidslaget hadde en del verv som skulle fylles. Vi skrev også at laget er avhengig av engasjerte medlemmer og at vi håpet på positiv respons når vi ringte til medlemmer vi trodde ville gjøre en god innsats. E-posten ble sendt fra husflidslagets e-postadresse og var signert medlemmene i valgkomiteen. Den ble sendt til alle medlemmene en ukes tid før vi startet ringerunde nummer en slik at folk var forberedt før vi ringte.

Jeg så for meg endeløse telefoner, utallige møter og saumfaring av medlemslistene for å fylle opp ledige plasser. Men det som skjedde var at jeg hadde fine samtaler med fine folk som sa ja til å fortsette i vervet eller til å påta seg nye oppgaver. De som ikke ville gjenvelges eller påta seg verv var like hyggelige. De beklaget, de hadde ikke tid, kabalen gikk ikke opp. Travle dager og familieliv  gjorde at frivillige verv måtte vente. Noen ba dom å bli oppringt enste år, Noen ville gjerne hjelpe til men uten å binde seg for en lengre periode.   

I tillegg var vi godt forberedt og ærlige på antall styremøter i året og hva som forventes i tillegg. Husflidsdager, julemesse, komietansvar. Hva vil det si å være studieleder, hva må du kunne for å påta deg ulike verv?  

To som tok gjenvalg sa, helt uavhengig av hverandre, at de gjennom vervet hadde blitt bedre kjent både med lokallaget og andre medlemmer, Mange nevnte hvor hyggelig det er å være aktiv og gi noe tilbake til et miljø de har glede av å være en del av. Ganske sikkert er det at du får en god mulighet til å være med og forme framtida til ditt lokale husflidslag og sikre overføring av kunnskap og tradisjoner til enda flere medlemmer. Og om du blir spurt: hvis du tror du kan bør du si JA. Hvis du har lyst, men er usikker på en liten del av rollen er det helt innafor å være ærlig om det. SI du har lyst, men at for eksempel ikke liker å lede medlemsmøter. Det kan hende at et annet medlem i styret er supergod på å stå foran forsamlinger og skape engasjement men får kløe og åndenød ved tanken på å holde styr på formaliteter og tidsfrister. Sa kan dere dele. Ansvar kan og skal delegeres og det er ikke det grann farlig å innrømme svakheter. Det er faktisk mye lurere at du selv er ærlig om dine svakheter enn at du lar andre oppdage de om noen måneder. 

Så, om du får en telefon fra valgkomiteen eller det på ditt lokale årsmøte plutselig mangler en person til et verv - si ja. Å være frivillig er både hyggelig og lærerikt.

Og så er det viktig å huske på dette – når valgkomiteen ringer til deg så er det fordi de har sett noe. De har sett deg, på møter, på medlemskvelder eller i andre sammenhenger og tenkt at dette er et menneske som kan bidra. De ringer til deg fordi de ønsker deg og din kompetanse. Det er rett og slett en tillitserklæring og en kompliment.

Og til dere alle - godt valg! Det å vøre frivillig, eller engasjert som jeg like gjenre kaller det, gir mye glede, mange flotte opplevelser og en mengde nye venner og bekjente, Selvsagt kan det komme tunge perioder og oppgaver du føler du ikke mestrer. Men finn en fortrolig, snakk med en annen i styret eller en god venn og be om assistanse, Og husk at om du sier ja til noe kan det hende at du i neste omgang blir spurt om noe enda mer spennende, lærerikt og utfordrende.

om å være i nemnd

 Godt nytt år med nye muligheter, nye arbeidsoppgaver og spennende utfordringer.

 I år er det atten år siden jeg for første gang var i prøvenemnd, og det har blitt en del svenneprøver disse årene. Noen med lærlinger, noen med praksiskandidater, de fleste prøvene med en kandidat og noen svenneprøver med flere som går opp samtidig. 

Ingen prøve er lik. Ikke bare fordi hver kandidat skal møtes med respekt og gis en oppgave basert på egen erfaring, men også fordi bunadtilvirkerfaget er så himla stort. Vi har over 450 bunader, og mange varianter innenfor disse igjen. Noen har jobbet mest med rekonstruksjon og håndsøm, andre har fokusert på montering med utstrakt bruk av symaskin og får brodering og skjorter sydd av delprodusenter. Begge deler, og alle aspektene i mellom, er innafor faglig sett og er med på å gjøre faget levende og utforming av svenneprøver utfordrende. 

Noen av dere har kanskje et svennebrev, andre tenker kanskje på å melde seg opp og avlegge svenneprøve. Noen av dere har kanskje hørt skrekkhistorier om hvordan prøvenemnder har oppført seg og hvordan deres hovedoppgave tilsynelatende har vært å ta livsgnisten fra kandidaten? Selv har jeg møtt to prøvenemnder som lærling og siden 2005 har jeg sittet i nemnd, deltatt på kurs og diskutert med andre nemndsmedlemmer i eget og andre fag. En av de store forskjellene er kursene vi må gjennom, og fokuset på godt skolerte prøvenemnder. Det handler ikke bare om å bruke riktig skjema, vite hvor man finner det på fylkeskommunens hjemmeside eller huske å ta det med ved prøvens oppstart. Vel så viktig er det å være bevisst hvordan vi møter kandidaten. 

Noen lærlinger er 18 - 19 år og har liten kjennskap til fagmiljøet bortsett fra livet på systua. Da kan vi i nemnda være de første hun eller han møter, i en allerede stressende situasjon, og da er det viktig at vi gir vedkommende en følelse av å bli sett og å være trygg slik at det frister å fortsatt være en del av det norske bunadsmiljøet. Vi skal være tydelige og saklige, gi konkrete tilbakemeldinger og også forklare hvorfor vi ikke alltid sier noe. For noe av oppgavens utfordring er at vi ikke skal påvirke prøvens utfall. Med det menes at vi ikke skal si noe underveis om hvorvidt det går flott, greit eller åt skogen. Vi kan og skal gripe inn hvis det fattes beslutninger som setter kandidatens eller andres liv i fare, men bunadtilvirkerfaget er ikke et høyrisikofag og selv om vi innimellom klipper oss i fingertuppen eller svir en finger på dampjernet er det heldigvis langt mellom de store arbeidsulykkene.

Før kom oppmeldingene i posten. Nå tildeles de digitalt og etter at jeg har mottatt oppmeldingen fordeles den mellom oss i nemnda. En leder og et medlem, og vervene går på omgang. Noen ganger melder en av oss seg inhabil på grunn av tidligere arbeidsforhold eller andre årsaker, eller vi diskuterer hvem som er leder og hvem som er medlem. Det har ingen stor og praktisk betydning under selve prøven, men hvis vi er uenige om bedømmelsen har leder dobbeltstemme.

Vi starter med et formøte som noen ganger må avholdes digitalt. Her hilser vi på hverandre, nemnd, kandidat og faglig ansvarlig ( hvis det er en lærling), godkjenner prøvelokalene, snakker om hva kandidaten vil prøves i og avtaler tid for oppstart. Basert på dette møtet lager vi en svenneprøve med en hovedoppgave som sys til kunde og deloppgaver. Vi har også en del praksiskandidater, mennesker som har dokumentert mer enn fem år med allsidig erfaring i faget og avlagt en teoretisk eksamen i bunadtilvirkerfaget. Flere av disse kandidatene går opp på egen systue, og da må vi forsikre oss om at det finnes en tilsynsperson som kan ta ansvar for at kandidaten jobber de oppsatte timene ( 60 fordelt på åtte arbeidsdager)

Hovedoppgaven vet kandidaten om. Dette er fordi han eller hun skal prøves i en del av faget de har jobbet med, de skal skaffe materialer og kunde som kan stille fire ganger i løpet av åtte arbeidsdager. Hovedoppgaven vil variere etter antall timer det tar å montere den aktuelle bunaden. Noen håndsyr en livkjol fra Gudbrandsdalen, andre syr knebukse og vest ,  nordlandsbunad med forkle har vært hovedoppgave eller livet til en herregårdsbunad fra Østfold. Dette tilpasses kunden som skal vise plagget ved innlevering. Og hvis hovedoppgaven består av bare et liv sørger vi for at det finnes en tilgjengelig stakk for helhetsvurdering

Deloppgavene baserer vi på hva kandidaten kan og har lyst til å briljere med eller vise oss. Det kan være plattsøm, tellesøm, strikking, hekling, passepoilerte lommer, montering av løslommer eller stiving og knytting av skaut. Mulighetene er uendelige. 

En annen viktig del av faget er kundebehandling og formidling av fagkunnskap. Vi legger inn dette som en del av hovedoppgaven og lar kandidaten fortelle kunden om den aktuelle bunadens opphav, setter den inn i en historisk sammenheng, formidler bruk av tilbehør og vedlikehold og oppbevaring. Dette vil vi ha muntlig, nettopp for å tydeliggjøre kundebehandlingen. De færreste som får tilvirket en bunad eller vurderer å anskaffe ny bunad eller tilbehør til bunad er interessert i et skriftlig kompendium. De vil ha gode svar og god hjelp der og da. 

Under selve svenneprøven er vi til stede ved oppstart og ved prøvingene. I tillegg dukker vi opp på uanmeldt tilsyn og selvsagt ved innleveringen. Bedømming og karaktersetting skjer samme dag som innlevering og så fyller vi ut et par digitale skjemaer og venter på neste oppmelding.

I fjor ble de nye læreplanene i håndverksfagene innført. Det innebærer at vi i en overgangsperiode kommer til å ha kandidater oppe både etter ny og gammel læreplan. Heldigvis er essensen i faget den samme og selv om hver svenneprøve er forskjellig er likevel viktigheten av å beherske håndverket i fokus.

Etter 18 år og mange svenneprøver i ulike fylker kunne jeg sikkert gått lei. Men det er fremdeles noe av det mest meningsfylte arbeidet jeg gjør og jeg blir like glad og spent hver gang jeg åpner en ny oppmelding. Noen ganger kjenner jeg navnet og tenker - hurra, endelig og andre ganger er det nytt og spennende. Uansett er det alltid en glede å ønske nye mennesker velkommen inn i faget og å legge til rette for at de ønsker å forbli i faget og fagmiljøet.

PS.

I månedsskiftet januar-februar åpnes det for oppmelding til teoretisk eksamen i bunadtilvirkerfaget ( og selvsagt de andre lærefagene ). Hvis du tror dette kan være noe for deg har jeg et råd - meld deg opp. Selve eksamenen er skriftlig, en dag, og basert på læreplan VG3 bunadtilvirker. Oppgaven vinkles slik at du kan basere besvarelsen på egne erfaringer og min oppfatning er at det for de fleste er verre å tenke på gjennomførelsen enn å faktisk gjennomføre. Meld deg opp, gå opp, bestå og meld deg deretter opp til selve svenneprøven. 

Avdeling for fagopplæring i fylkeskommunen kan bistå med gode råd og kompetansevurdering, og i tillegg kan det være nyttig å snakke med noen som har vært gjennom dette før deg slik at du kan få noen motiverende ord på veien.