mandag 21. september 2020

ny uke, nye muligheter



Uka starter og slutter med kurs, menn på onsdag skal jeg ta meg fri. Da skal jeg strikke på den evigvarende vrangborden, lese om Selbumønster og drikke kaffe. 

Ja, og så skal jeg sikkert vaske klær, støvsuge, rydde og gjøre andre  sånne oppgaver som er kjedelige mens de står på men som gjør livet litt hyggeligere etterpå. 

Jeg ønsker dere en fin uke:)

Og husk å holde avstand, holde deg hjemme hvis du har symptomber på det-du-vet og ellers holde motet oppe i denne tiden hvor det å få feberlignende hetetokter i ny og ne ikke passer noe særlig. Jeg føler alltid at jeg bør skrike overgangsalder, ikke feber når jeg blir i overkant varm i ansiktet. 




fredag 18. september 2020

Bunadopplæringa, modul 6



OK, det er en hel del som er tungvint og kjedelig og som krever ekstra planlegging nå for tiden. Men veldig mye er også fint. Og siden sist har jeg heldigvis gjort mye av det som er fint.

Jeg har vært en tur i Barndommens dal og sett fine folk og fine fjell ( sistnevnte mest fra bilvinduet men det er likevel hakket bedre enn å ikke se fine fjell). I tillegg har jeg undervist på modul 6, søm og tilpasning av kvinnebunad. Dette har jeg skrevet om før, og siden den teksten er like gyldig i dag kopierer jeg den inn her:

Ei kursrekkje som kan vera ein del av løpet til sveinebrev.
Bunadopplæringa er eit samarbeid mellom Norges Husflidslag, Noregs Ungdomslag, Norsk Folkedraktforum og Studieforbundet kultur og tradisjon. Kursrekkja består av seks modular, til saman skal dette gje deltakarane ei brei innføring i praktisk bunadssaum. Kursrekkja er open for alle som ønskjer å lære meir om bunadssaum, anten som grunnlag for fritidsinteresser eller næring. Det er ein fordel med grunnleggjande kunnskap om saum. Det er mogleg å ta heile kursrekkja, eller berre enkeltmodular. Modulane er lagt opp etter vanskegrad med tilrådd rekkjefølgje, dess lenger ut i kursrekkja ein kjem, dess meir forkunnskap vil kursa krevje.
Dette er den innledende informasjonen om bunadsmodulene som du vil finne på hjemmesiden til studieforbundet kultur og tradisjon. Her finner du også mer praktisk informasjon om innhold, når og hvor de ulike modulene avholdes og krav til forkunnskap. Akkurat nå er det hele tre modulrekker som er i sving, fem kursrekker er fullført, den sjette avsluttes i november,  og mer enn 300 deltakere har vært innom en eller flere moduler. Av disse har femti stykker gått hele modulrekka og interessen øker. 
Og det er jo ganske fantastisk at det ikke blir tomt for folk som vil lære mer om bunadsøm! Jeg hadde ikke trodd, da jeg kjørte hjem etter å ha avsluttet min første innsats på en modul at dette skulle vokse seg så stort og bli en slik suksess. 
Mye av årsaken til suksessen er nok at tilbudet er såpass konstant, om du "mister" en modul er det fullt mulig å ta den ved en senere anledning og selv om modulene er satt opp i anbefalt rekkefølge er det fleksibelt.  Modulene er solide, de er faglig variert og  deltakerne kommer innom mange av de fagfeltene som utgjør læreplanen for bunadtilvirkerfaget. Og det er viktig - modulene skal
være en hjelp på veien mot svennebrevet og da må deltakerne også få informasjon om læreplan, kompetansemål, praksisperioder og slikt som kan fremstå som en uoversiktlig paragrafjungel når man saumfarer nettet på egenhånd.
Men noe som også er viktig og som mange både nåværende og tidligere deltakere snakker varmt om  er vennskap, samhold og deling av kunnskap. Det kan være ensomt å jobbe alene på et verksted dag ut og dag inn og en gang i blant vil det være behov for hjelp, trøst og motivasjon. Det å sitte med en  heiagjeng som du har jobbet sammen med på flere intense ukeskurs kan være en god støtte i hverdagen. I tillegg kan det selvsagt være en faglig støtte, enten fordi du kan videreformidle oppdrag du ikke har tid til eller ikke kan nok om eller fordi du plutselig trenger hjelp av typen går foldene den eller den veien, er det to eller tre rynketråder eller hvordan var det nå med disse spissene? Da er heiegjengen god å ha, og midt i gjengen sitter kanskje en som kan svare på akkurat det du lurte på. Rett og slett en fjernkollega ( uttrykk innført for å forklare hvordan en annen bunadtilvirker og jeg jobber).

Jeg har sagt det før og jeg sier det gjerne igjen og igjen og igjen: For at bunadene skal bestå som en levende norsk tradisjon må vi tilby norskproduserte bunader. Men hvis vi skal klare det i fremtiden må vi også ta ansvar for å lære opp de som vil sy slik at kundene har et tilbud og så må vi samarbeide.


Fire faglig sterke organisasjoner som også samarbeider med Norsk institutt for bunad og folkedrakt står bak tilbudet og du kan lese mer om de ulike aktørene på hjemmesidene deres:
Norges Husflidslag
Studieforbundet kultur og tradisjon
Noregs Ungdomslag
Norsk Folkedraktforum

Det finnes også en modulrekke for håndveverfaget. Den er det Norges Husflidslag og Studieforbundet som står bak og den er et godt og viktig tilbud tilde som ønsker fordypning i dette faget. Og hvis du kunne tenke deg en smakebit på et av disse fagene men synes en modul eller en kursrekke er i meste laget akkurat nå så kan du jo sjekke kursoversikten til Norges Husflidslag, der er det mange fristelser.


Jeg har vært så heldig å få være med på dette eventyret siden 2010. Og ja, jeg kaller det et eventyr for det er helt fantastisk at så mange ønsker å tilegne seg kunnskap om bunadtilvirkning og at mange har som mål å leve av faget. Jeg har blitt kjent med så mange fine mennesker, fått inspirasjon og ny kunnskap og selv om ukene er ganske intense er det likevel utrolig stas. 

Hva vi gjør i løpet av en uke?
Vi starter mandag morgen med en kort presentasjon av ukas program, deler deltakere inn i tre grupper og setter i gang prosjekt halvannen dag i tre draktområder:
Beltestakk fra Telemark
Åmlibunad fra Aust-Agder
Livkjol fra Gudbrandsdalen ( Oppland)
Årsaken til at det er disse områdene?
ja, litt tilfeldigheter og litt planlegging. Kanskje mest det siste...Da modulen ble planlagt var det viktig å finne tre områder med ulike bunader slik at deltakerne får en innføring i ulike metoder for montering. Slik det er nå får vi med en god blanding av hånd- og maskinsøm, ulike måter å kante på og andre teknikker som dukker opp flere steder i landet.

Nå er det kveld. Jeg spiller Paul Simon Hearts and Bones og gleder meg til å holde broderikurs i morgen. 

tirsdag 8. september 2020

Sånn jeg savner

 


- Å kunne håndhilse på kunder og kursdeltagere. Det føles fremdeles helt feil å dulte borti en albu eller ende opp i en frenetisk fugledans fordi man holder på å glemme seg

- Å kunne planlegge uten å legge inn hvisomattedersomatte og hvisaltgårsomvihåperogikkesomvifrykter

- Å kunne nyse i det offentlige rom uten å måtte be om unnskyldning. Jeg nyser i albukrok men er en akuttnyser  som en gang nøys så høyt i en butikk  at hun i kassa holdt på å utløse ransalarmen ( gjett om Høvdingen synets det var morsomt)

- Å kunne gå på møter i husflidslaget og vite at alle som har lyst til å komme er tilstede

- Å holde kurs uten at spritflaska står lett tilgjengelig og vi prøver å balansere en meters avstand med franske knuter

- Å kunne ta en spontan tur et eller annet sted. Som fjorårets helt enestående husflidstur til Uppsala med x antall innlagte stopp

- Å kunne være sammen med folk uten å telle antall og måle avstand

Og mest av alt savner jeg å slippe å engste meg for at folk jeg kjenner blir syke, og å slippe å lese om økning av antall smittede, røde soner og lokale påbud. 

Det blir jo bra igjen, men innimellom blir jeg så innmari lei.


torsdag 3. september 2020

Knappejakt



I fjor høst, omtrent på denne tiden, var jeg i Molde og hadde broderikurs. Som jeg gjerne gjør, tok jeg turen innom Husfliden for å se etter fristelser i garnavdelingen. Og ikke uventet gikk jeg ut igjen med nye garnnøster og oppskrift på rosejakke. Strikketøyet ble med på Unesco-samling i Bogota og et par andre fine turer før jakka ble ferdig, med knapphull og det hele. Så langt, så godt...

Nå dukket neste utfordring opp - knappene.

La meg først nevne at jeg har "endel" knapper. Men noen var for store, noen for rosa, andre for røde, noen for kantete og kort oppsummert så var det noe galt med alle knappene mine. Ikke fant jeg noen fine i salg heller, så rosejakka har ligget ( og ligget). Samtidig vet jeg at jeg har de helt perfekte, matte glassknapper et eller annet sted. Problemet er at jeg ikke aner hvor det stedet er.



I dag kapitulerte jeg. Enten må jakka ligge knappeløs og omtrent ubrukelig eller så måtte jeg finne en erstatning for de sporløse  og perfekte kanppene. Jeg endte opp med noen glassperler som jeg ikke vet hvor jeg har kjøpt eller hvorfor jeg i det hele tatt kjøpte de. Sydde fast og kneppet fortløpende. 
I morgen skal jakka på.




Jeg ser ikke bort fra at de sporløse og perfekte knappene dukker opp i løpet av 48 timer. Men om så skulle skje kan jeg jo bare bytte før jul. 
 

onsdag 2. september 2020

La oss snakke om yrkesfag



Skolene har akkurat startet opp igjen , nye elevkull skal snart bestemme seg for veien videre og som vi alle vet er det ikke lett å velge. Det er mange valgmuligheter, noen fallgruver og mange meninger. Foreldre, venner, lærere og rådgivere bidrar med velmente og mer eller mindre velbegrunnede råd. I tillegg har vi fått en fylkessammenslåing og oppblomstring av diskusjonen om hvorvidt karakter eller adresse skal bestemme hvilken skole du skal gå på. 

Legg til at det er en stor og viktig fagfornyelse på trappene, hvor de første læreplanene har trådt i kraft på VG1 mens VG2 og VG3 nå er ute på høring og innføres de nærmeste årene. Kort sagt, mye å tenke på og mange hensyn å ta. Derfor tenkte jeg å være ute i god tid dette skoleåret og ta opp et tema som vanligvis dukker opp som troll av eske to-tre uker før søknadsfristen går ut:

Velg yrkesfag!

Det er liten tvil om at Norge må styrke yrkesfagene både med tanke på anseelse og undervisning i skolen og det er gledelig at det blir lagt større vekt på håndverk fra grunnskolen av. Økt kunnskapsnivå hos elever på yrkesfag vil mest sannsynlig også bidra til at elevene etter VG2 blir mer attraktive som lærlinger og kan oppnå en økt faglig forståelse i løpet av læretiden, noe som vil gi mer motiverte lærlinger og lærebedrifter. Og motiverte lærebedrifter reslulterer i flere lærlinger. Kort sagt - hurra for yrkesfag og fagfornyelse.

 Imidlertid er det ikke like lett å velge yrkesfag i dagens regioner og det er ingen selvfølge at alle linjer tilbys i alle regioner. 

Som et eksempel kan vi se på Vestfold og Telemark. Der er det faktisk ingen offentlige videregående skoler som tilbyr VG1 håndverk, design og produktutvikling. Nå tenker kanskje du som leser at det ikke har noen stor betydning, men bortfallet av dette utdanningsløpet fører til at det i denne regionen er så å si umulig å utdanne seg til følgende fag:

Blyglasshåndverker, buntmaker, bunadtilvirker, bøkker, fagoperatør i veving, garnfremstilling, trikotasjesøm, farging, trykking og etterbehandling, trikotasje, filigranssølvsmed, forgyller, gipsmaker, gjørtler, glasshåndverker, gravør, gullsmed, herreskredder, horn-, bein- og metallduodjar, håndbokbinder, håndvever, keramiker, kjole- og draktsyer, komposittbåtbygger, kostymesyer, kurvmaker, modist, møbelsnekker, møbeltapetserer, nautisk instrumentmaker, optroniker, orgelbygger, repslager, salmaker, seilmaker, skinn- og pelsduodjar, skomaker, smed, strikkehåndverker, sølvsmed, taksidermist, tekstilduodjar, trebåtbygger, tredreier, treduodjar, treskjærer, urmaker, veve- og håndstrikkeduodjar.

Altså kan totalt 47 fag  forsvinne fra en region som er kjent for skipsfart, håndverk og kulturarv. Ingen av disse fagene er hva vi kan kalle store, men de har sin misjon og dekker behov i samfunnet. I en tid hvor bærekraft er et viktig tema er det betenkelig at så mange fag som ivaretar håndverkstradisjoner kan forsvinne fra utdanningssystemet.

I tillegg til at dette vil føre til en svært redusert mulighet for å utdanne seg til håndverker er det også grunn til å bekymre seg for hvem som skal undervise kommende generasjoner i kunst og håndverk i grunnskolen. Hvis dette fagfeltet skal få en økt status og være et satsningsområde i fremtiden må skolesystemet ha stabil tilgang på gode faglærere og gode faglærere er ikke bare pedagoger. De må også kunne utøve håndverk og formidle faglig trygghet og skaperglede. I dag opplever mange elever å ha lærere som er stødige utøvere men mange opplever også å ha lærere som ikke behersker symaskin, høvel eller stikksag. Det skaper ikke lyst til egen fordypning. Hvis Vestfold og Telemark ikke kan tilby utdanning i håndverksfag utover grunnskole er det grunn til bekymring for rekrutteringen til den viktige jobben som faglærere.

Det innebærer at man på sikt kan bli sittende med en region ute av stand til å skifte glidelås, reparere bunadsølv eller strikke votter. Da hjelper det ikke å ha huset fullt av teoretikere.

 Med en ikke-eksisterende utdanning innen disse fagene vil en stor del av den immaterielle kulturarven forvitre. Jeg håper derfor fylkeskommunen vil revurdere den totale nedleggelsen av disse linjene og fra neste høst tilby VG1 Håndverk, design og produktutvikling. Vi trenger håndverkere.



søndag 30. august 2020

Sting, sting, sting


 Noen ganger, når jeg riktig skal kose meg og ikke har noen store prosjekter på gang finner jeg fram litt stoff, litt broderigarn og en skikkelig god nål og setter i gang. Det medfører at jeg har en og annen ikke spesielt vellykket ufo liggende, men noen ganger blir resultatet til å leve med. 

Noen ganger tar jeg opp og broderer på nytt, andre ganger fyller jeg på med flere sting. Som her, hvor jeg la inn kontursting mellom feltene i plattsøm. Tro du meg, det hjalp. 

Legggsømmen er forresten sydd med et chenillegarn jeg kjøpte på slutten av nittitallet. Jeg velger å se på det som et bevis på at selv det mest ukurante garnnøste kan komme til nytte en vakker dag. Hva jeg skal bruke de resterende 49, 70 grammene til et mer usikkert...




fredag 28. august 2020

Og så ble det høst

 Neida, jeg ligger ikke utstrakt på et svaberg eller nyter utsikten fra en stein på fjellet. Jeg har vært på jobb i flere uker og synes som vanlig at hverdager er gode dager.

Kurssesongen er i gang igjen og med gode rutiner, god avstand og godt humør satser vi på at alt ( ihvertfall det meste) går etter planen utover høsten. Jeg synes det var vanskelig å motivere meg før oppstart, for det er så mye fram og tilbake, usikkerhet og nye beskjeder og alt som skal skje må planlegges med et forbehold om mulig avlysning. Men sånn er det og sånn blir det en god stund til. Vi har fremdeles en pandemi luskende rundt hushjørnene og det skal det tas hensyn til.

Det innebærer at jeg stiller med sprit til fri benyttelse på alle kurs, vi holder avstand og alle opplyser om allergier og andre årsaker til nysing. Og så bruker alle vettet og holder seg hjemme hvis de har symptomer. Det fine oppi alle regler og stramme rutiner er den generelle gleden over å være i gang igjen. Og selv om jeg har slitt med motivasjonen før sesongstart kjente jeg, da jeg stod foran en gruppe bunadsyere lørdag formiddag, at det er utrolig godt å være ute og svinge nålene igjen. 

Her hjemme er det også nye tider. Studenten har flyttet til en storby, Høvdingen jobber nesten hele tiden på bortekontor og gymnasiasten er i gang med siste år og ser fram til å forlate barndomshjemmet om et års tid. 

Denne helgen skal jeg ikke jobbe, jeg skal feire en god venninne som fyller 50 år ( velkommen etter sier jeg). Og så har jeg tenkt å sy en bukse til gymnasiasten. Her forleden kjøpte hun en brukt bukse med ødelagt glidelås og etter at jeg hadde irritert meg i flere dager fordi jeg måtte skifte glidelås var jobben gjort på halvannen time. Jeg trengte et vennlig spark bak for å bli påminnet om at det egentlig er innmari hyggelig å sy "vanlige klær" og nå tror jeg jeg skal benytte meg av den gnisten og bla gjennom mønstersamlingen for å finne noe fjongt. 



fredag 3. juli 2020

Sommerferie



Sommerferie

Jeg har med tursko og turbukse, ullgenser og badedrakt, sprayplaster for såre hæler, solfaktor og myggspray, bøker, broderi, strikketøy og spikkekniv.
Kort sagt er jeg klar for norsk sommer uten altfor mange planer. Først var det litt uvant å ikke ha en eneste flybillett eller en eneste by å google embroidery shop, haberdashery eller best yarn shop i. Men så er det egentlig mest fint. Vi skal jobbe litt, kjøre et studentflyttelass til en ny by og ta dagene som de kommer. Skikkelig ferie.

Jeg ønsker dere en fin sommer, og så sees vi om ikke altfor lenge.

PS.
Jeg har lastet ned en app som heter BookBites og kan nå låne e-bøker og lydbøker fra mitt lokale bibliotek. Helt genialt, for selv om bøker er best i papirutgave så er det noen ganger mer praktisk med en liten mobil i veska.





torsdag 18. juni 2020

Høstens planer



Da Norge stengte ned 12.mars var jeg godt i gang med å planlegge høstens kurs og hadde en ganske fin plan med fine kurs og fine frihelger.
Så kom avlysningene og inntekststapet og etterhvert kom spørsmålene om å flytte de avlyste kursene til høsten. Og det er jo en god ide. Så høsten blir , for å oppsummere med et ord - travel.
Noen av lokallagene har lagt ut høstens kurs på hjemmesider og facebook, andre har ikke kommet så lnagt ennå. Derfor er det en liten miks av lenker direkte til kurs og lenker til lagenes hjemmesider.


Montering av bunad, Oslo
Helgekurs 22. - 23.august. Frogner Husflidslag
Deltager stiller med syutstyr, materialpakke inkludert ferdig klippede deler eller klippemønster og sømforklaring.

Brodering / montering av egen bunad , Asker
Dagtid 10 - 14,  Oppstart mandag 31.august
Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring.

Brodering / montering av egen bunad , Asker
Kveldstid, 18 - 21. Oppstart mandag 24.august
Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring.

Kunststopping og lapping, Asker
søndag 6.september gjentar vi suksessen fra i fjor: Superflinke Hanne Beate Thomsen skal kunststoppe, jeg skal lappe og så bytter vi gruppe midt på dagen. Norges Husflidslag har Holdbart som satsingsområde og mange lokallag har reparasjon av klær på programmet.

Brodering av Nedre Buskerudbunad, Eiker
Helgekurs 19. -20.september. Eiker Husflidslag har fokus på Nedre Buskerudbunaden og setter opp kurs i ulike deler av denne bunaden. Denne helgen begynner vi på broderiene på selve bunaden.

Brodering av skjorte til Nedre Buskerudbunad, Eiker
Helgekurs 10.- 11.oktober Eiker Husflidslag har fokus på Nedre Buskerudbunaden og setter opp kurs i ulike deler av denne bunaden. Denne helgen begynner vi på broderiene på skjorta.

Innføring i ullbroderi, Skedsmo
Helgekurs 26. - 27.september. Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet

Bunad, tilpasning og omsøm, Rauland 
Helgekurs 26. - 29.september
Bunaden er et stasplagg som du kan ha glede av hele livet, men da må livet passe:) På dette kurset får du hjelp til å sy om  eller tilpasse bunad enten til deg selv eller en som er tilgjengelig for prøving i løpet av helgen ( det er andre fine kurs på Raulandsakademiet denne helgen)

Innføring i ullbroderi, Kristiansand
Helgekurs, 30.oktober - 1.november. Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet. Torsdag 29. oktober holder jeg foredrag i Kristiansand Husflidslag.

Kalligrafi og brodering til jul, Rauland
Helgekurs, 5. - 8.november. Reprise på fjorårets hyggeligste kurs! Jeg skal holde kurs sammen med fantastisk flinke Borghild Telnes og vi skal lage julepynt i papir og stoff, leke med penne og blekk, nål og tråd. Best av alt - du trenger ikke forkunnskaper hverken i kalligrafi eller brodering.

Innføring i ullbroderi, Lom
Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet.

Broder din egen bunad, Oslo
Helgekurs 21.- 22.november, Frogner Husflidslag Brodering bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med  broderiplansje. Kurset er fint for å komme i gang med bunadbroderingen eller gjenoppta et arbeid som har blitt liggende.

Og så var det bunadsmodulene:
Modul 6, søm og tilapsning av kvinnebunad 14. - 18.september 
Modul 3, sting og broderi 5.- 9.oktober.


Ja, det var vel omtrent det hele. Jeg er heldig som kan jobbe med noe av det aller kjekkeste jeg vet om, jeg synes det er stor stas å bli spurt om å holde kurs og jeg pakker gjerne med meg broderiutstyr og kommer på besøk. Men jeg holder bare kurs i regi av lokallag i Norges Husflidslag, ikke privat. Det valget tok jeg da jeg ble valgt til styreleder og så lenge jeg har det vervet vil jeg ikke ha kurs som går de fine lokallagene våre i næringen.

PS. Jeg har kjøpt almanakk 2021!

tirsdag 9. juni 2020

Livet liksom





Jeg sa en gang at jeg skulle skifte yrkestittel og kalle meg bunadcoach. Mye av tiden går tross alt med til å gi folk et bedre liv.

Inntil videre holder jeg meg til å være bunadtilvirker og fordeler tiden mellom brodering, omsøm, avvikling av svenneprøve, gjennomlesing av læreplan og planlegging av høsten. Og så klemmer jeg inn litt familietid og vage forsøk på sosialt koronaliv i tillegg.
Likevel, selv om masse skjer, finner jeg ikke helt ordene til å blogge. Eller roen til å sette meg ned og skrive tankevekkende, morsomt eller inspirerende. Det blir tidvis stille her og noen ganger undres jeg på om hele bloggen begynner å gå mot slutten. Jeg er litt i tenkeboksen, men tenkte uansett jeg skulle svinse innom og si at om det er stille her så er det ikke nødvendigvis stille på ordentlig.

Og bildene? De er også fra et liv. Nærmere bestemt livet til en Gudbrandsdalen festbunad.





fredag 22. mai 2020

Hvem eier bunadene våre?

En gang iblant dukker temaet opp, på facebook, på kurs, i diskusjoner rundt et kaffebord; om jeg viet hvordan man får tak i mønster til bunad. Vedkommende har stoff eller liker ikke stoffet som bruke si bunaden og trenger derfor selve mønsteret, og lurer på om jeg vet noe om veien videre.

Jeg kan jo ikke gjøre stort annet enn å si som sant er at det sjelden selges rene klippemønster til bunader og i de tilfeller hvor slike mønster selges  er det som en del av en komplett materialpakke. Mitt beste råd er å ta kontakt med forhandler av den aktuelle bunaden. 
Svaret kommer vanligvis prompte - hvorfor noen skal sitte på slike mønster som tilhører allmennheten, og hvordan skal folket ta bunadene tilbake. Og ja, det kan man jo spørre om...og her skal jeg prøve å gi et svar:

I dag har vi omtrent 400 ulike bunader i Norge, hver og en med sin egen historie og sine egne tradisjoner. Noen er direkte kopier av tidligere tiders hverdagsklær, andre har et mer fantasifullt opphav. Det kan være vanskelig å se noen fellestrekk, men en ting har alle felles - det at de finnes kan vi takke noen ildsjeler for. Noen har jobbet gratis, andre har hatt dette som lønnet arbeid. Men uansett, noen har gjort jobben og fortjener honnør for timene de har lagt ned.
Ingen av de bunadene vi brukes i dag er basert på snittmønster som ble solgt, eller sirkulerte fritt,i en eller flere daler for 150 år siden. For det første fordi det ikke fantes snittmønster, det som skulle klippes ble stort sett klippet av skreddere. I de tilfeller hvor slike plagg har dannet grunnlag for dagens bunad har kanskje mange like plagg blitt sammenlignet og et ( eller et par ) er valgt som utgangspunkt. Dette plagget igjen er målt og snittet tilpasset dagens kropper ettersom vi jevnt over er litt høyere nå enn for noen generasjoner siden. Stoff skal velges, stakkelengder og antall hekter skal kvalitetssikres basert på kunnskap om tidligere tiders tradisjoner. Dette tar tid, og all denne informasjonen må samles inn ettersom det ikke finnes en egen lærebok eller en oppskrift.

For det andre så har mange bunader en mer allsidig bakgrunn som gjør at de faktisk ikke kan defineres som allemannseie som enkelte pengegriske aktører har tusket til seg.  Her har man kanskje latt seg inspirere av en rosemaling, en brodert lue eller et importert silkebånd. Kort sagt, utgangspunktet er variabelt, og resultatet vil gjenspeile både tiden hvor bunaden ble konstruert, tilgjengelighet på materialer og formgiverens smak. 

Noen bunader er utarbeidet av enkeltpersoner med et sterkt engasjement, stor kunnskap og imponerende vilje til å bruke mange timer på arbeidet med å fremstille en komplett bunad. Her snakker vi om fordypning i eldre materiale, utarbeidelse av broderiplansjer til bunad og skjorte, utvikling av prototyper for bunad, skjorte, sølv og annet tilbehør.
Andre bunader er utarbeidet på samme måte, men av en nemnd bestående av flere fagfolk. Selv om disse nemndene ikke får det samme personlige eierskapet til bunaden som en privatperson vil de også føle ansvar for arbeidet de har lagt ned, de vil etterstrebe å bevare bunadens utseende gjennom å opprettholde retningslinjer for søm og utforming, de vil ivareta materialkunnskap og aktivt søke å finne nye forhandlere hvis en eller flere produsenter legger ned virksomheten. 

Det er lett å tenke at det vi i dag kaller bunader er rene kopier av tidligere generasjoners klær, enten hverdagsantrekk eller høytidsklær, men det stemmer ikke. Det ligger arbeid bak, og mye av dette arbeidet pågår fremdeles i form av kvalitetssikring. Dette er en viktig prosess, for noen må vite hvilke veverier som kan fremstille stoff, hvor man får riktig renningsgarn, broderitråd og fargekoder. Noen må vite hvem som kan kontaktes når den ene leverandøren legger ned, og oppmuntre eksisterende leverandører til å utvide sitt varesortiment, Alt dette tar tid og krever stor kunnskap om en omskiftende bransje og det medfører at vi trenger mennesker som ivaretar bunadens utseende.

Her finner du tre detaljbilder av bunader fra Gudbrandsdalen:


Kvinnebunad fra Gudbrandsdalen, utarbeidet av Den Norske Husflidsforening i Oslo på begynnelsen av femtitallet. Basert på stakk tilhørende Norsk Folkemuseum. Stakkestoffet er annerledes, broderiene avviker noen fra originalen. 


Gudbrandsdalen festbunad utarbeidet av Aksel Valdemar Johannesen og kona Anna i 1922. 
Grønt liv, blå stakk med silkebord nederst. Broderiene er inspirert av samme stakk på Folkemuseet.
Aksel Valdemar og Anna etablerte Heimen Teiknestove i Oslo, som ble overtatt av Hulda Garborg og som dannet utgangspunkt for Heimen som i dag forhandler denne bunaden.


Gudbrandsdalen festbunad slik den er mest vanlig i dag, på svart eller blå ull, samme stoffkvalitet i stakk og liv. Denne er en videreføring av bunaden på forrige bilde og tilpasset motebildet på slutten av tyvetallet hvor samme farge i hele bunaden ble ansett som det beste alternativet. Denne modellen forhandles av Heimen i Oslo og Husfliden Lillehammer. 

Ingen av disse tre bunadene hadde eksistert i dag hvis ikke noen hadde
- levert inn et gammelt plagg til museet
- stelt plagget og stilt det ut
- tatt turen til museet, sett plagget og ønskes å bruke det som utgangspunkt
- lagt ned tid og penger i det vi i dag kaller produktutvikling
- markedsført det ferdige produktet
- ivaretatt arbeidet med å bevare bunadens utseende ved å finne nye leverandører
- laget nye plansjer når de gamle blir utslitt
- oppdatert sømforklaringer

Dette er et eksempel ( eller rettere sagt et tredelt eksempel) og som dere ser er det mer enn en person involvert i denne prosessen. Jeg er ganske sikker på at ingen av disse bunadene ville hatt dette utseendet hvis det var mulig for alle interesserte å tegne på selv, velge farger og skaffe materialer og jeg er ganske sikker på at bunadene ville endt mer som private plagg og mindre som plagg med en bestemt tilhørighet.

Selvsagt heier jeg på deling og samarbeid, men jeg synes også at de som legger ned tid og omtanke i  arbeidet sitt bør få noe igjen for det. 


Innlegget er opprinnelig fra 2017, men er like aktuelt i dag. Noen synes sikkert jeg sparker inn åpne dører når jeg blogger om dette temaet her hvor jeg stort sett bare når ut til lesere som er forholdsvis enige med meg. Jeg fortsetter likevel å skrive om temaer som opptar meg og så håper jeg slevsagt at det innimellom detter innom nye lesere som kan få en aha-opplevelse. 

mandag 18. mai 2020

fine ting å gjøre i sommer


Det blir jo mest sannsynlig Norgesferie for de fleste av oss i år, og jeg ser at det begynner å dukke opp diverse gode tips om steder å besøke, turer å gå og aktiviteter man kan fylle dagene med. 
Jeg har to tips: det ene er å gå de turene du selv har lyst til å gå. Ikke tving deg opp på topper eller over breer hvis du heller vil sitte med tærne i vann og høre fuglene kvitre ( dessverre også skvatre). Norge har så fantastisk mye vakker natur, og mye av den er utrolig lett tilgjengelig. Legg lista og løypa på et avslappet nivå og ta deg tid til å kjenne sommerlukter, smake på krekling og skinntryte, plukke markblomster og finne et nytt bringebærkratt. 

Det andre tipset mitt er å lære deg noe nytt eller tilegne deg ekstra kunnskaper i et emne du allerede kan litt om ved å gå på kurs. Jeg må innrømme at jeg har vært spent på hvordan det ville gå med sommerens kurssesong på Raulandsakademiet og jeg trakk et lettelsens sukk da det ble bestemt at kursene settes opp som planlagt. Eller rettere sagt, nesten som planlagt, for det er retningslinjer for smittevern som skal følges og hensyn å ta. Men - det blir kurs. Og om du for eksempel har lyst til å brodere egen bunad en uke i selskap med undertegnede så har du muligheten  22.- 28.juni. Eller, du kan gå på kurs i gyllenlær, filigran, lafting, veving, figurskjæring og mye annet spennende.
Lenke til kurskatalog her
Det er ledige plasser på flere kurs, så det er fullt mulig å melde seg på fremdeles.