tirsdag 23. august 2016

En liten by


Vi var i Italia den sommeren Woody var halvannet år, i en liten by på den italienske rivieraen. En søvnig liten by med lørdagsmarked, noen få butikker og et imponerende antall italienske bestemødre som oiet og aiet over vårt lyshårede barn som løp og løp.
Togstasjonen lå midt i byen og fra den lille verandaen i den lille leiligheten hadde vi storslått utsikt til togene som kom og gikk og som var dagens høydepunkt for den håpefulle.

I sommer reiste vi tilbake. Togstasjonen har blitt flyttet til utkanten av byen og toglinjene er sykkelsti.
Den søvnige lille byen har blitt enda søvnigere, de italienske bestemødrene har blitt enda flere ( men uten å oie og aie over han-som-ikke-lenger-er-like-fløtefarget).

Jeg husker fremdeles tilbake på ferien med han på halvannet år som en av de beste noensinne, hans enorme entusiasme i møtet med sand, saltvann, italiensk is, sjømat og frukt. Men jeg merker at det ligger der, som en skygge over minnene, at byen ikke er like fin lenger. Den har på en måte krympet og blitt mindre. Som om jeg har rosemalt noe som egentlig ikke var så fint likevel.



lørdag 20. august 2016

Once we were warriors


Det var lettere før...
Svinge innom han med vogna på Karl Johan, han som solgte buttons med all verdens budskap,
 feste den på ullgenseren eller sekken og ha en mening. Eller to. Eller tre.


Jeg savner den der jenta litt. 



torsdag 18. august 2016

Musèe des Tissus, Lyon

Tekstilmuseet i Lyon har vært på ønskelista i noen år.

 

 





 


Tekstilmuseet i Lyon er regnet som et av verdens beste og har en fantastisk samling av tekstiler og klær. I tillegg har de en avdeling med moderne tekstiler, Lyon står fremdeles for rundt 80% av fransk tekstilindustri og er et av områdene i Europa med størst tekstil produksjon.. men altså, skihansker og metervare for Louis Vuitton er bare interessant, så vi fokuserte på de eldre tekstilene.  

Helt, helt fantastisk. Rom etter rom med så mye fint, stoffer, klær, broderier. Og masse tekst - på fransk. Og dette er et minus. Her er det et museum som har vært truet av nedleggelse og som sikkert kunne hatt høyere besøkstall. Og så er absolutt alle tekster på fransk, utenom ved utgangen. Der hadde de kostet på seg et exit ved siden av sortie. Bare en liten oppsummering på engelsk, en kortversjon på en setning eller to ville hjulpet.

En av de originale Jacquardvevene står i museet, og hvis du er innom et museum sammen med en tenåring og kommer over en slik vev kan du glede den håpefulle med å presentere h*n for stamfaren til menneskets beste venn. For ja, hullkortene som danner mønsteret i disse vevene er en direkte inspirasjon for de første datamaskinene.

Museumsbutikken var også veldig fin:) Oppmuntret av at jeg hadde skjønt opptil flere ord på hvert oppslag i museet kjøpte jeg to bøker. De tar jeg fram med jevne mellomrom, blar gjennom og venter på at jeg en dag skal forstå alt som står der...Men bildene er fine!

Museet er heldigvis ikke lenger truet av nedleggelse. En massiv underskriftskampanje og stort press på franske myndigheter har gitt resultater, og denne kulturskatten skal bevares.

Museet står fremdels på ønskelista. Jeg vil tilbake. Med ordbok.


tirsdag 16. august 2016

Denne tilhørigheten


Det å komme hjem til Barndommens dal, gå tur, sitte på sofasteinen og bare være hjemme...det er sommer. Jeg er enormt heldig som har et barndomshjem å reise tilbake til, stier fylt med gode minner, bringebærkratt og hemmelige fiolsteder. Jeg er ikke så fryktelig flink til å kjenne på den der takknemligheten, men når jeg går bortover beinast ( alle snarveiene har egne navn) tenker jeg på dette - at jeg har noe å reise tilbake til. Jeg hører til.

 


Jeg er heldig. 


Men jeg er litt usikker på hvorfor sofasteinen har blitt så liten?  Har noen sittet den flat?

mandag 15. august 2016

Alle nåler i arbeid

 


Jeg prøver, etter beste men dessverre varierende evne, å jobbe effektivt. For meg er det derfor fint å tre fire-fem nåler av gangen og så bruke opp disse trådene før jeg strekker litt på meg, trer nålene på nytt og broderer videre. Jobben går jevnere, det er lettere å passe på sittestillingen og jeg kan lage fine delmål før kaffepause.
Noe annet jeg synes er lurt, er å kaste nåler. Slitte nåler er noe herk å jobbe med. Spisse nåler blir butte, butte nåler blir stutte. Få dem vekk.



Og dere, stoffsofa altså.. Nålene kan fint stikkes ned i armlenet, akkurat der du synes de bør være.
Husk bare å fjern alle spor av systue før intetanende gjester kommer på besøk.

onsdag 10. august 2016

hjemme igjen





Ferien er over


Dagens tips herfra er å ikke lese The Shining rett før du skal være på hytte på fjellet. 
Eller altså;
les den gjerne, men da bør du ihvertfall ikke ha med en mørkredd hund som eneste selskap.
Eller altså;
hvis du på død og lov må lese den og bare har en mørkredd hund som eneste selskap...
husk at det bare er en bok og hvisk stille tild eg selv før du går ut 
Jack Torrance finnes ikke, Jack Torrance finnes ikke, Jack Torrance finnes ikke.

Et alternativ er selvsagt å heller lese Søstrene Makioka, fantastisk bok. 
Eller biografien om faren til Alexandre Dumas, også en fantastisk bok
 ( men nå må jeg lese greven av Monte Cristo om igjen, og musketerene)

Dessverre er ferien over, så nå er det lydbok og jobbing som gjelder. Og nedtelling til helg.


torsdag 30. juni 2016

sommerplaner

Vi har passert Jonsok og det er definitivt sommer. Jeg teller ned til avslappende dager og har laget en liten liste over sånn som skal være med på å gjøre dette til en flott ferie:

- Digital detox
Som om jeg klarer det...jeg svinser nok innom igjen snart, men i utgangspunktet er det nå ferie til første halvdel av august
- Bøker
Jeg skal lese "Det vokser et tre i Brooklyn", "Søstrene Makioka " og "The shining"
- Solfaktor
Jepp, jeg trenger solfaktor. Ikke bare fordi jeg bekymrer meg for hudens aldring men fordi vi skal til varmere strøk
- Håndarbeid
Joda, det er ferie. Men jeg klarer ikke å sitte fire uker uten å sy et sting. Jeg lover dere, om jeg ikke hadde hatt nål og tråd tilgjengelig ville jeg fasongflettet all fjellbjørk i mils omkrets.
- Gjengen
Mann, barn, bikkje, foreldre, søskenbarn og venner.
- Neglefil
Jeg savner å ha pene negler og myke fingre. Målet er å holde jobbingen på et slikt nivå at neglelakken holder i minst et døgn.
- Kaffe
svart kaffe utendørs. På en fortauskafe, på trappa her hjemme men aller best - pulverkaffe på hyttebenken.




Jeg ønsker dere en glitrende fin sommer og så møtes vi kanskje igjen på sensommeren en gang?


onsdag 29. juni 2016

sommerplaner

Vi har passert Jonsok og det er definitivt sommer. Jeg teller ned til avslappende dager og har laget en liten liste over sånn som skal være med på å gjøre dette til en flott ferie:

- Digital detox
Som om jeg klarer det...jeg svinser nok innom igjen snart, men i utgangspunktet er det nå ferie til første halvdel av august
- Bøker
Jeg skal lese "Det vokser et tre i Brooklyn", "Søstrene Makioka " og "The shining"
- Solfaktor
Jepp, jeg trenger solfaktor. Ikke bare fordi jeg bekymrer meg for hudens aldring men fordi vi skal til varmere strøk
- Håndarbeid
Joda, det er ferie. Men jeg klarer ikke å sitte fire uker uten å sy et sting. Jeg lover dere, om jeg ikke hadde hatt nål og tråd tilgjengelig ville jeg fasongflettet all fjellbjørk i mils omkrets.
- Gjengen
Mann, barn, bikkje, foreldre, søskenbarn og venner.
- Neglefil
Jeg savner å ha pene negler og myke fingre. Målet er å holde jobbingen på et slikt nivå at neglelakken holder i minst et døgn.
- Kaffe
svart kaffe utendørs. På en fortauskafe, på trappa her hjemme men aller best - pulverkaffe på hyttebenken.




Jeg ønsker dere en glitrende fin sommer og så møtes vi kanskje igjen på sensommeren en gang?


tirsdag 28. juni 2016

brodere med barn


 

Mine modeller...jevne sting og greie linjer...

Et godt utgangspunkt når unge husflidere skal lage egne broderier.
Utstyrt med blyant og papir skal det tenkes og tegnes, mønster skal tegnes over på stoff
 og så skal nålene tres og selve moroa begynne.

 





De lager altså de mest fantastiske kreasjoner disse ungene. 
De går løs på oppgavene med liv og lyst, de lager mønster, velger løsninger ( og snarveier ) og har et pågangsmot noen og enhver kan misunne dem.



Min ide er at ved å lage ganske kjedelige modeller skjønner de oppgaven samtidig som ingen lar seg friste til å blåkopiere mine prosjekt. Det er tross alt mye morsommere når alle tenker selv.


fredag 24. juni 2016

Hodeplagg til bunad

 Dette skjedde på tidligere arbeidsplass, jeg ble hentet til telefonen grunnet vanskelig situasjon;


Kunde: Heia! Du, jeg trenger litt hjelp. Du skjønner at jeg har akkurat vært i Russland og klippet av meg det lange lange håret mitt og nå passer ikke samelua lenger. Så nå vil jeg gjerne ha et sånn derre hårbånd!
Jeg: Nå er jeg litt usikker, men det finnes vel ikke hårbånd til noen av de samiske koftene?
K: Nei, det er jo derfor jeg ringer til dere! Jeg har sett bilder av sånne drakter, sånn som hun dronninga har, de har sånn fint stripete bånd i håret. Siden jeg har klippet av meg det lange lange håret mitt tror jeg at det hadde vært veeldig fint Er du ikke enig?
Jeg.: Nei. Det er jeg ikke enig i. Slike hodeplagg ble originalt brukt av ugifte kvinner. Det er likevel viktig å huske at de følger den lokale draktskikk. Det heter vippe i Telemark, roggebånd i Hardanger, og de brukes ikke til samekofter.
K: Jammen det er det vel ingen som vet her oppe! Og siden jeg nå altså har klippet av meg det lange lange håret mitt og samelua ikke passer så må jeg jo ha noe annet på hodet.
Her begynner jeg å bli lett amper, og lei av at kunden refererer til hårklipp.
Jeg: Nei, dette kan jeg virkelig ikke anbefale. Jeg kan jo ikke stå her og samtykke i noe som er helt galt i forhold til drakthistorie og tradisjoner. Jeg synes du skal gå med samelua.
K: jeg synes du er veldig firkanta der nede ( jeg regner med at hun refererte til Oslo). Kan du ikke bare sende meg en oppskrift og så kan jeg få naboen min til å veve et sånn bånd. Du skjønner at det hadde vært så fint siden jeg har vært i Russ...
Jeg: Avbryter selv om det er fy-fy: Du, nå må du høre på meg. Dette går ikke. Jeg kan ikke gjøre det. Selvsagt kan jeg ikke reise opp til deg 17.mai og sjekke hva du har på, men jeg synes ikke du skal blande to så vidt forskjellige drakter.
K: Å, det går så fint så. Jeg skal jo bare ha et lite hårbånd. Det er sikkert ingen i Telemark eller Hardanger som synes det er galt. De er sikkert bare glade for at flere vil gå med sånn bånd på hodet.
Jeg: Ok. men hvis du ser på tv 17.mai og ser en dame i Telemarkbunad som har en flott samelue på hodet, synes du da at det er helt ok også?
K: Nei vet du hva! Det ville vært en utskjemming av samelua! Jeg skjønner ikke hvordan du kan komme med en så stygg sammenligning! Her kommer jeg ingen vei.
Klask, der la hun på.
Det tok ganske lang tid før jeg var sikker på at dette ikke var en tulletelefon fra en radiokanal. 

Dette innlegget ble første gang publisert i 2009 ( oj, jeg har blogget lenge) og er en lett forkortet versjon av en teledonsamtale som gjorde uslettelig inntrykk på meg.Årsaken til at jeg deler den igjen nå er enkel - for meg er det dette den siste ukas diskusjon bør handle om; crossoverbunadene. 
Det handle rogså om hvor vanskelig det kan være å svare kunder, over disk og i telefon, for det er ikke alltid like fistende å bli fremstilt som det humørlyse, j....a bunadpolitiet som umusikalsk labber rundt uten å glede seg over kreativitet og nytenkning. 

onsdag 22. juni 2016

Den vanskelige kulturarven

Når jeg kler på meg bunad ifører jeg meg ikke bare et antrekk. Jeg velger å legge til side litt av min egen personlighet og jeg tilpasser meg en standardisering av klesdrakt som jeg vanligvis ikke følger.

Når jeg kler på meg bunad velger jeg å vise min tilhørighet til bygda jeg vokste opp i. Jeg viser ikke byen jeg gikk på skole i, byen jeg giftet meg i eller bygda jeg nå bor i og hvor mine barn vokser opp.
Jeg viser hverken musikksmak, hobbyer eller hva jeg jobber med. Ingen som ser meg iført bunad kan gjette hvilket politiske parti jeg stemmer på, hva jeg synes om EU eller hvilken religion jeg tilhører.

Det jeg derimot viser er glede over å ha tilhørighet til en familie og et sted i Norge. I tillegg viser jeg respekt overfor de menneskene som har ivaretatt lokal draktskikk og som har hegnet om tradisjoner uten å forholde seg til moter og trender. Når jeg kler på meg bunad sender jeg en takk til en bunadnemnd som jobber med å ta vare på kunnskap om veveteknikker, som vet hvor riktig linkvalitet kjøpes og som har brukt tid og energi på å utarbeide en helhetlig drakt.

I Norge har vi bunader som har vært i kontinuerlig bruk og som har gått fra å være hverdagsklær til festklær. Disse bunadene vil ha endel valgmuligheter ettersom de har vært i kontinuerlig bruk, de har utviklet seg over tid og de gjenspeiler dette samt lokale forskjeller på økonomi og tilgang på varer.
Andre bunader er rene kopier av klær som har vært i bruk og også her kan man ha valgmuligheter avhengig av hvor mange plagg rekonstruksjonen er basert på.
Den største delen av bunadene våre tilhører en annen kategori. De er rett og slett utarbeidet av en bunadnemnd eller andre entusiaster og har få ( eller ingen) valgmuligheter. Disse bunadene har et hodeplagg, faste forklær og fargekoder på broderiet. Hvis de hadde blitt utarbeidet i dag av mennesker med sans for økonomi og inntjening ville de vært mønsterbeskyttet.

Jeg blir lei meg når jeg ser at disse bunadene utsettes for  kreative innspill som er mer motivert av enkeltmenneskers behov enn av genuine ønsker om å utvikle lokal draktskikk basert på lokale funn og forskning. For meg har det ikke noe å si om disse nyvinningene er et resultat av religion, politikk eller bare er økonomisk motivert og jeg synes ikke bunadparaplyene som feide inn over oss for noen tiår siden er verre eller bedre enn denne ukens debatt om bunadhijab.
For meg handler ikke dette om hva jeg synes om hijab. For meg handler det om at jeg ikke ser behovet for at det konstrueres et hodeplagg til en bunad som ikke er forankret i lokal draktskikk fra samme periode som klesplagg selve bunaden er basert på. Vi skal ikke gå langt tilbake i tid før norske kvinner dekket håret med hodeplagg hvis de forlot hus eller gårdstun, og det er enda kortere tid siden det var relativt uvanlig med damer på 50+ med langt løst hår. Og basert på denne kunnskapen og tradisjonen for å dekke hår og hode har det blitt bevart og utarbeidet hodeplagg til norske bunader. Det finnes, såvidt jeg vet, ingen bunad som ikke har et eget hodeplagg. At ikke alle synes alle hodeplagg er like vakre er en annen side av saken.

For mange er dette vanskelig og det koker ofte ned til en diskusjon om rasisme, fremmedfrykt og kvinneundertrykkelse. For meg handler det om noe annet - det handler om å velge hva du vil være, her og nå. Ikke hele livet, ikke hver dag, men her og nå.

Det er som om du skal se finalen i Champions League og egentlig er helt uinteressert i hvem som vinner av Liverpool og Real Madrid. Du blander ikke draktene. Du velger. Og hvis du ikke klarer å velge, ja så stiller du helt nøytral.


  

Sorry, fikk ikke noen til å stille som modell på et så blasfemisk motiv

mandag 20. juni 2016

coming around again



Hvis man bare sparer på alle klær,  aldri pakker bort noe og aldri kaster noe kan man finne gull i egne skap og alltid ha noe å ha på seg...

Jeg har, i likhet med mange andre, en stor avdeling for klær som nesten passer i klesskapet. Enten passer de ikke fordi de er stilmessig helt uaktuelle, snittet er feil eller klærne er for må ( dette høres mye penere ut enn at jeg er for stor). På lørdag gravde jeg fram dette skjørtet fra heeelt innerst i skapet, og selv om Queenie for ti år siden hevdet at det var så vakkert at hun ville gråte var det ikke like stor jubel nå. Det var greit nok, og så avsluttet vi samtalen der. Jeg har for lengst skjønt at det er liten eller ingen vits i å tvære ut diskusjoner om mors klesstil.

Det skal imidlertid sies at om alle levde etter ideen om å spare på alle klær så hadde ikke jeg hatt dette, for det ble kjøpt på loppemarked for minst tolv år siden.


PS.  jeg har tydeligvis ikke skjønt at det er lurt å ta på høyhælte sko, vinkle meg selv i heldig og radbrekkende positur og fjerne såkalt støy i bakgrunnen.
Men altså. Ikke er jeg moteblogger, eller interiørblogger. Jeg er, ja, hva er jeg? 
Bunadblogger?