fredag 20. januar 2017

Leseutfordring 2017


utsikt fra symaskina...faglitteratur er et fint og ganske omfattende begrep



Det  var denne leseutfordringen da, et spennende prosjekt jeg fant på bloggen overtenking..Jeg er godt i gang med planleggingen, mye takket være gode innspill fra hyggelige lesere.

Kategoriene er:
1. En bestselger fra 2016 
2. En bok med et navn som tittel 
3. En bok med rødt omslag 
4. En bok skrevet før 1900 
5. En bok skrevet før 2000. Her har jeg tatt meg til rette. Jeg har byttet kategori og opprettet Biografi
6. En bok med handling fra et sted du ønsker å besøke 
7. En bok med tall i tittelen 
8. En bok på mer enn 600 sider 
9. En bok som er skrevet av en Nobelprisvinner  
10. En bok som er oversatt fra et språk du ikke kan
11. En bok som kun har ett ord i tittelen 
12. En bok som ble publisert den året du ble født 

Det ser enkelt og greit ut, men jammen har det tatt tid. Værsågod, her er min liste, med forbehold om endringer underveis:

1. Og hver morgen våkner jeg av Marita Hansen.
Denne har jeg gått og tenkt på en stund, nå står den på lista.

2. An-Magritt av Johan Falkberget.
jeg leste Nattens brød da jeg var ganske ung, og husker vel mest  at hun var pen med fin flette og noe kjærestegreier og en bestefar. Kanskje skjønner jeg mer av blodslitet nå?

3. Desiree av Annemarie Selinko
Hun var datteren til en silkehandler i Marseille, forlovet med Napoleon og gift med Jean-Baptiste Bernadotte. Boka skal ikke leses som en faktasamling, men det er en morsom fortelling om hun som ble dronning Desideria av Sverige og Norge

4. Forrådt av Amalie Skram
Rett og slett fordi det er så lett å si at alt var så meget bedre før. Ja særlig. Mye var verre før.

5. Dynastiet Romanov 1613 - 1918av Simon Sebag Montefiori. 
Ohoi, her skvetter blod og undersåtter! Jeg har passert Peter den Store, og det er et virvar av konstellasjoner, kriger og fyllekuler. Jeg er hekta!

6. De fortapte spillemenn av William Heinsesen
Færøyene, dit har jeg lyst til å reise. Men når passer det å dra dit...Er det ikke alltid ren og vin dog høststemning der? 

7. De tre musketerer av Alexandre Dumas
jeg leste disse, og Greven av Monte Cristo da jeg var barn. Nå tror jeg at jeg skal lete fram originalen, selvsagt  ikke på fransk men ikke den forkortede Barnas Beste jeg leste for noen tiår siden. Athos, Porthos, Aramis - bonjour!

8.The winds of winter av George R.R. Martin
Værsåsnill, værsåsnill, bli ferdig med boka George! Vi heier og hopper og vil så veldig gjerne vite hvordan det går med alle disse menneskene som spiller et spill på liv og død med en jernkrone som den endelige premien.

9. Markens Grøde av Knut Hamsun
Jeg har lest Hamsun, og jeg har lest om Hamsun. Nå synes jeg han skal få lov å være en del av livet mitt igjen, for av alt man kan si om Knut hamsun så er dette det viktigste - han skriver helt eenstående fint om mennesker.

10. Mi briljante venninne av Elena Ferrante. 
jeg har lett for å gå litt i vranglås hvis "alle" leser en bok, men nå har jeg skjønt at Ferrante blir lest fordi hun skriver godt. Jeg er forresten sikker på at Ferrante er en dame. Jeg tror ikke menn er i stand til å skrive godt om kvinner.

11. Dadland av Keggie Carew
Hvor godt kjenner vi foreldrene våre, og hva gjør vi når hukommelsen langsomt går i oppløsning. Forfatteren tar oss med i jakten på farens liv, hans minner og historier som gradvis forsvinner.

12. Gjøkeredet av Dale Wasserman.
Alternativet er Morgan Kane, og uten å si noe stygt om vår venn Morgan så er jeg på en måte ferdig med westernbøker. For trettifem år siden.

For tiden leser jeg kategori 5- Biografi. Imidlertid kan det hende jeg trenger litt avveksling og leser noe annet parallelt. De er ikke mer enn måtelig sjarmerende disse Romanovene, men jeg håper jo de tar seg sammen og begynner å te seg som folk etterhvert. Spidde folk på påler, dvergkasting  og tvangsplasseringer i kloster -ærlig talt, noen burde definitivt ikke lede mer enn seg selv ( og knapt nok det).



onsdag 18. januar 2017

om å se et broderi




Som dere antagelig vet er jeg ikke så veldig glad i tellesøm. Altså, jeg synes det er fint og flott og dekorativt og i det hele tatt storveis, men jeg er veldig glad hvis jeg slipper å utføre dette håndverket selv.

Men noen ganger, som når jeg skal vise en ferdig brodert bunad til kunden eller legger ut bilder i sosiale medier ( ok, det siste må jeg strengt tatt ikke, det velger jeg selv) har jeg høye skuldre. Jeg stresser med tanken på at noen skal kommentere at det er for mange franske knuter, for få franske knuter, at de rødrosa er for mye sjattert og de blå for lite. Jeg tenker på at konturstingene kanskje er litt lange eller at det bladet der har et sting på midten som ser pittelitt løsere ut enn de åtte stingene til venstre og de seks til høyre. Og til syvende og sist tenker jeg at dette er viktig. Ikke at det er fem knuter et sted og syv et annet, men det at vi ved å bruke hendene og lage noe selv oppnår et mer personlig uttrykk.

Og så tenker kanskje du som leser at hun Fru Storlien kan jo bare slutte å vise disse bildene hvis det  er så nervepirrende og tennerklaprende. Og det tenker jeg også, men samtidig håper jeg at jeg ved å fortsette å vise broderiene mine kan motivere andre til også å ville brodere og at summen av alle stingene er viktigere enn det ene vindskeive, 

fredag 6. januar 2017

Leseutfordring 2017

Jeg liker å lese, og jeg leser mye. Noen ganger når jeg står og ser tomt inn i bokhyllene tenekr jeg at jeg burde lee mer kritisk, bruke tiden over bøkene til å tilegne meg kunnskap om samfunn, politikk og livet og døden og sånn. Og så plukker jeg med meg en roman og går og legger meg,

Men nå fant jeg en leseutfordring på bloggen Overtenking og den tror jeg jammen jeg skal prøve meg på. Oppgaven er enkel: tolv bøker, tolv måneder  Eller hvis jeg kjenner meg selv rett, en bok i måneden til og med mars, total kollaps et halvt års tid og så kraftig skjerping senhøstes.

Kategoriene er:
1. En bestselger fra 2016 - Eileen av Ottessa Moshfegh
2. En bok med et navn som tittel -
3. En bok med rødt omslag -
4. En bok skrevet før 1900 -
5. En bok skrevet før 2000 -
6. En bok med handling fra et sted du ønsker å besøke -
7. En bok med tall i tittelen -
8. En bok på mer enn 600 sider -
9. En bok som er skrevet av en Nobelprisvinner - Markes Grøde av Knut Hamsun.
10. En bok som er oversatt fra et språk du ikke kan - Mi briljante venninne av Elena Ferrante
11. En bok som kun har ett ord i tittelen -
12. En bok som ble publisert den året du ble født - Gjøkeredet av Dale Wasserman

Og mens jeg skriver dette merker jeg at tankene flyr rett opp til bokhyllene og jeg tenker på hva jeg kan lese om igjen...Men det er vel ikke vitsen så jeg tror jeg skal se mitt snitt til å finne noen nye bøker, noe jeg ikke har lest før. Og nei, det er ikke lov med en bok som dekker flere kategorier.
Dette innebærer litt nyteking, og nytenking er fint ( og google er en god venn) men da jeg søkte bøker utgitt 1970 og fikk opp Morgan Kane kjente jeg at jeg sleit biiittelitt med motivasjonen. Nytt søk, og jeg endte opp med One flew over the Cuckoo`s nest.

Jeg har en plan på resten av bøkene også, så komplett liste kommer snart. Men jeg mottar gjerne tips om bok med et navn som tittel. Eventuelt finner jeg en annen bok fra 2016 og flytter Eileen et hakk ned. Hmmm, det var kanskje en ide?

Den stille uka




Det har vært stille dager på systua. De håpefulle er i gang med skolen igjen etter en god ferie, Høvdingen er på jobb, Laika har funnet seg nye soverutiner ( varmere rom) og kurssesongen har ikke startet.
At jeg i tillegg er delvis billøs er også med på å holde aktivitetsnivået nede. Han som fylte atten første juledag kjørte opp tredje juledag og da er det naturlig nok kjekt med bil. Det innebærer at jeg ikke bare kan sprette hit eller dit på kort varsel og blir mye mer effektiv.
Jeg jobber meg sakte men sikkert rundt og rundt stakken til en Gudbrandsdalen Festbunad. Nå er jeg ferdig med  de blå og de spisse rosa blomstene, samtlige stilker og bladene i grønn 14.  I løpet av formiddagen skal bladene i grønn 15 og 16 på plass. Da gjenstår bare de gule og de rødrosa blomstene.
 Denne gangen har jeg tatt alle de små motivene og detaljene først. Det ser fremdeles ganske stusslig ut, som om jeg ikke har gjort noe som helst. Trøsten er at når jeg i neste uke begynner på de store motivene, hovedblomstene, vil det fort gi resultater og se mer ferdig ut. Og selvsagt - det vil hjelpe veldig å putte inn franske knuter i de blå blomstene. Men det gjør jeg helt til slutt etter at jeg har presset broderiene.


torsdag 5. januar 2017

Våren 2017


Med et utvalg bilder fra tidligere kurs setter jeg nå opp en komplett oversikt over mine kurs vår 2017, med linker til aktuelle nettsteder. Noen steder er det linket direkte til det enkelte kurset, andre steder kommer du til lokallagets hjemmeside.Informasjon om priser og varighet finner du der.  








Bunadkurs, generell bunadsøm:
Dette er kurs hvor deltagerne syr det de selv vil, men de er selv ansvarlige for å skaffe komplette materialpakker samt sømforklaring og klippemønster/ferdig klippede plagg.
Deltagerne kan både brodere og montere, og det er lite felles undervisning ettersom det fort vekk kan være ganske mange forskjellige bunader på et kurs.
Dette kurset tilbys i Asker Husflidslag på dag- og kveldstid og på dagtid i  Frogner Husflidslag, Oslo.
Kursstart Asker 09.januar kveldstid, 16.januar dagtid og 15.februar Oslo

Kickstart Bunad
Dette er et tilbud til de som ikke trenger eller har tid til å gå kurs over åtte til ti uker. I løpet av en helg går vi gjennom materialpakken, setter opp en arbeidsplan og kommer i gang med arbeidet. Det er samme kriterier som på kursene i generell bunadsøm, og det er ekstra viktig at jeg vet på forhånd hva deltagerne skal jobbe med siden alt skjer i løpet av en helg.
Helgekurs Asker Husflidslag, 12 timer, 28.- 29.januar



Innføring i ullbroderi
Noen kjøper en materialpakke til en bunad og begynner å brodere. Andre synes det er betryggende med en liten forsmak på ullbroderi, og på dette helgekurset får du det.
Jeg har med påtegnede materialpakker og så jobber vi oss gjennom en del av de stingene du mest sannsynlig vil stifte bekjentskap med på en brodert bunad.
Helgekurs Sogn Husflidslag i Oslo 12 timer. 21- 22.januar



Sy et enkelt plagg
Dette er et grunnleggende sykurs, som handler like mye om å få lyst til å sy og oppleve gleden i å bli bedre kjent med egen symaskin. Deltagerne har med symaskin, stoff og mønster og så skal det måles, nåles, klippes og syes. Jeg har prøvd å sette opp med spesifikke kurs, men siden indre drivkraft er en viktig motivasjon har jeg endt opp med dette - dere syr det dere vil. Og så sier jeg pent nei til silkefløyel og enkelte andre stoff. Dette er heller ikke kurset hvor dy syr draktjakke med passepoilerte lommer og silkefor. Vi går for noe litt mer egnet for begynnere.
Helgekurs Asker Husflidslag, 15 timer. 03.- 05.mars

Sy i håndvevde tekstiler
Dette kurset er en videreutvikling av Sy et enkelt plagg. Det er en kjensgjerning at mange som har vevd stoff synes det er litt skummelt å klippe i egen metervare. Derfor blir det i vår satt opp et kurs som tar utgangspunkt i stoff deltagerne selv har vevd.
Helgekurs Asker Husflidslag, 15 timer. 24. - 26.mars



I tillegg skal jeg undervise på to av modulene på Bunadopplæringa som er et samarbeid mellom Studieforbundet kultur og tradisjon, Norges Husflidslag, Noregs Ungdomslag og Norsk Folkedraktforum og som er en god innføring i fagets ulike sider og en godt utgangspunkt for de som ønsker å ta svennebrev ( i tillegg til læretid eller godkjent praksis i faget).
På Modul 6, saum og tilpasning av kvinnebunad hvor jeg skal fokusere å livkjoler fra Gudbrandsdalen og Modul 3, Sting og broderi hvor jeg skal undervise i nettopp sting og broderi.
Disse modulene avholdes på Raulandsakademiet, og datoer og annen informasjon finner du her.
( Begge linkene her går til Studieforbundet kultur og tradisjon).



Og sist men ikke minst - Raulandsakademiet  i juli, uke 28.
To kurs, først brodere din egen bunad og så montere din egen bunad.
Her vil utgangspunktet være noe av det samme som på kursene i generell bunadsøm, men det ene kurset er om broderi og det andre om montering.
Jeg kan jo ta med at det også til høsten blir satt opp helgekurs på Raulandsakademiet, Innføring i ullbroderi. Dette kurset har jeg holdt to år allerede, og det er hyggelig at det blir satt opp i år også.



Dette er alt, i skrivende stund, men jeg ser ikke bort fra at det plutselig dukker opp noen småkurs i tillegg. Isåfall kan jeg alltids legge ut det også,
Jeg har liten oversikt over ledige plasser, eventuelle henvendelser om det og påmelding går direkte til lokallag. Det jeg derimot kan hjelpe med, er råd om hvor du kan skaffe materialpakker og hva det er viktig å huske på. Jeg vil gjerne tilføye at jeg ikke har noen egeninteresse ved denne hjelpen, rent bortsett fra at jeg vil ha gode kurs og  da trenger jeg fornøyde deltagere og gode arbeidsforhold ( og det innebærer komplette materialpakker slik at vi slipper å ringe land og strand rundt) .


PS.
Er jeg ikke heldig som får lov å holde på med dette? Jeg hadde aldri trodd, da jeg for snart ti år siden holdt mitt første kurs at dette skulle vise seg å være noe jeg faktisk skulle få til, noe jeg ville være flink til.





mandag 2. januar 2017

Nytt år, nye muligheter



2017, dere....jeg synes ikke det er så lenge siden vi forberedte oss på mulige skrekkscenarier rundt årtusenskiftet...Jaja. årene går.
Vi feiret nyttår med noen av de samme som vi feiret overgangen til det nye millenniet med ( oups, altså sytten år siden). Bortsett fra noen av de som lå og sov i andre etasje den gangen, de har for tiden ikke så veldig lyst til å være sammen med oss  halvgamle foreldre.
I år er det tyve år siden vi flyttet til denne bygda. Vi kom fra Tigerstaden til et nytt byggefelt i skogen., nybygde hus, grusveier og mangelfull kollektivtransport. Det var et stykke til nærmeste butikk, enda lenger til nærmeste cafe latte og andre fasiliteter. Men vi hadde blåbær i hagen, kort vei til badevann og ikke minst - alle flyttet inn samtidig og det hersket den rene nybyggerstemningen ved postkassestativene.
Mange av de vi ble kjent med den første sommeren er gode venner i dag. Noen bor fremdeles på samme byggefelt, andre av oss har flyttet. Vi har jevnaldrende barn og har fulgt hverandre i gode og ikke fullt så gode dager.
Queenies barselgruppe har også jubileum i år, femten år har gått siden vi første gang møttes på helsestasjonen.Nå er ikke de håpefulle med så veldig ofte, egentlig fant vi vel ganske tidlig ut at det gikk vel så fint å møtes uten den oppvoksende slekt, men vi damene møtes og har alltid mye på hjertet.
Vennskap er viktig, og i året som nå er over har jeg kjent mye på akkurat det - viktigheten av å ha gode venner. Jeg har alltid noen å ringe til, noen jeg kan be om råd, noen å fnise sammen med og noen å mimre med. Og jeg håper selvsagt dette går begge veier.

Målet for 2017 er å markere de to nevnte jubileene, samt komme helskinnet gjennom en russetid, arrangere en konfirmasjon og ellers være snill og sosial. Og, et ambisiøst mål -  bli bedre på gjærbakst. Det kan da umulig være såååå vanskelig. Og ikke si at det sitter mellom ørene, vel føles det tidvis som det er bare grøt i topplokket...,men at hjernen er erstattet av en dårlig hevet gjærdeig, nei det blir for ille.

Og så skal jeg holde kurs både her og der og i løpet av uka kommer det en oversikt over kurs vår og sommer 2017.



søndag 25. desember 2016

den store julegleden





For atten år siden, da jeg med termin 13.desember planla fødsel i begynnelsen av desember, hadde jeg ikke i min villeste fantasi ( og tro meg den var vilt hormonell) sett for meg at jeg skulle gå over termin. Men det gjorde jeg. Og jeg gikk og gikk, oppover bakker og nedover bakker, jeg gikk trapper, vasket oppå kjøkkenskap og hoppet tau. Jeg var , for å si det pent, ikke innstilt på å få barn på julaften.

Han som skulle bli far var et oppkomme av tålmodighet, men da jeg julaften formiddag foreslo å ta med matpakke og installere meg i stallen i svingen ved skolen for at den ufødte skulle ta et hint, geleidet han meg pent inn i stua og foreslo å heller vente innendørs. Men tanken på stall og jul må ha utløst noe, for utpå kvelden ble det klart at det ikke ville bli nattmat hjemme. Han som skulle bli far måtte fremskynde julenissetjenesten hos naboen en smule og takket pent nei til konjakk.
Og gjennom en vinterstille bygd kjørte vi, på vårt livs mest spennende reise for å møte han som ble født julenatta for atten år siden.

Han gav oss lyset tilbake. Det var tungt og grått etter at Storesøster døde, og jeg visste ikke om jeg noensinne ville kunne glede meg helt og fullt igjen. Men det kunne jeg. En liten fyr med fast blikk og høyt energinivå fylte hullene i hjertet og fikk meg til å le igjen. Nå er han atten år og jeg skjønner ikke helt hvor årene har blitt av. Ærlig talt, var det ikke i fjor jeg lå på føden og så en mann med turban komme  med vår moderne tids røkelse? Og ja, vi som skulle bli foreldre så på hverandre og lurte på om det ville komme to vismenn til...
I dag er han myndig, altså defineres han som voksen. Og det er fint, og rart og trist og jeg skulle ønske han var den lille lysluggen min fremdeles og at jeg kunne leie ham med meg, lese høyt om Narnia og Emil og ha gode diskusjoner om dinosaurer og Harry Potter. Nå leser han bøker om aksjer og planlegger studier i emner jeg ikke skjønner et kvidder av.
Jeg tenker på hva jeg burde gjort annerledes. Skulle vi mast litt mindre om lekser i perioder, lekt mer, ledd mer? Kanskje skulle vi vært litt mer tilgivende den tiden han nektet å spise poteter? Gått flere turer, ligget i telt og syklet rallarveien... Alt det vi skulle gjøre neste ferie, neste sommer. Slikt som   attenåringer gjerne gjør, men ikke sammen med mammuten og papputen. Og hva skjer når han flytter, som han altså i fullt alvor mener han skal, vil han komme hjem? Vil han, innerst inne, være lille lysluggen min og vil han vite at selv om jeg ikke viser det like varmt og hjertelig hver dag så er jeg dypt og inderlig glad for at det var akkurat han som kom med gleden og lyset den julenatta?

Lille, store julegleden min, Atten år. Tenke seg til.

Og, skrekk og gru, om han flytter ( eller selvsagt, når han flytter...) hvordan i alle dager skal jeg få oppdatert, installert og aktivisert disse enhetene mine? Må jeg, o grusomme tanke, rett og slett begynne å finlese bruksanvisningene?

PS. Han med turban viste seg å være anestesilege, og ble tatt imot med høye rop ( dog ikke ubetinget jubel)



fredag 23. desember 2016

Julekort


Det var så lett før...vi tredde på de søte små et par hjemmestrikkede gensere eller noen morsomme nisseluer og knipset i vei. Vi tok familiebilde på en fin tur eller satte sammen en fin collage som både viste litt av hva vi hadde gjort i året som gikk og hvordan de søte små så ut.

Nå er det plutselig ikke så lett lenger. Viljen til å smile til fotografen er variabel og klovning foran kamera er heller ikke høyt oppe på ønskelistene ( til noen av oss). 

Jeg trøster meg med at de søte-men-ikke-fullt-så-små er fornøyd i det daglige, og satser på en litt annen variant av hjemmelaget julekort i år.








Bokminner

 

Forlaget Oktober har en morsom julekalender på instagram . Hver dag legges det ut en oppgave som skal løses ved å legge ut et bilde og dagens vinner får en bokpakke. 

Oppgavene har vært varierte, Boka du skulle ønske du hadde skrevet, Boka du har lest flest ganger, det vakreste omslaget, din favoritt romankarakter og mange andre. 



Jeg har gått på med åpent sinn og stort ønske om å vinne, og har hatt det morsomt med å planlegge bildene, og tenke over hvorfor jeg har valgt de bøkene jeg har valgt.

Og i dag vant jeg! 
Boka som har stjålet nattesøvnen min:
Tiden det tar av Hanne Ørstavik.

Hurra!




PS. 
Av bøkene jeg har avbildet; hvilken romanfigur tror du er min favoritt? 
Og hvilken bok tror du jeg har lest flest ganger?

mandag 19. desember 2016

De med pistasj og sånne med appelsin



 

For noen år siden oppdaget jeg noen veldig gode småkaker i England; med pistasjnøtter. Og da de to eskene jeg tok med hjem var oppspist var det på tid eå prøve seg fram på egenhånd,  og etter litt prøving og feiling endte jeg med en ganske god etterligning
Jeg brukte grunnoppskrift på mørdeig, men reduserte smørmengden noe siden det er en del fett i pistasjnøttene. Dette fant jeg ut den første gangen jeg bakte, det ble ikke småkaker...men mer en stor, utflytende masse som jeg delte opp med pizzahjul.

4,5 dl hvetemel
1 dl sukker
175 gram smør ( opprinnelig 200 g )*

Ingrediensene ble blandet i mikser, puttet  i en plastpose og lagt til hvile i kjøleskapet en times tid.

Jeg renset ca 100 gram pistasjnøtter, finhakket noe og grovhakket noe slik at det skulle bli synlige pistasjbiter og ikke bare udefinerbart bøss.
Nøttene blandet jeg inn i deigen, rullet en pølse, skar skiver og stekte. 
175 grader, 10-12 minutter.

I fjor fant jeg en annen variant, med appelsin og tranebær. Og du, de var nesten enda bedre.
Så ja, jeg måtte jo prøve å kopiere de også, jeg kan tross alt ikke belage meg på å få småkakebehovet mitt dekket fra England. Eller forresten, jeg burde nok det.

Men altså, tranebær og appelsin:
Her brukte jeg den originale  oppskriften med 200 g smør, ellers blir det for tørt og smuldrete. Men jeg byttet ut en desiliter hvetemel med sammalt fint, for å få de litt grovere ( eller hva man nå skal kalle det )
Riv skallet på en stor appelsin og klem ut saft av appelsinen. Bland dette inn i deigen sammen med ca 50 gram tørkede tranebær som er hakket i småbiter. 

Fremgangsmåten forøvrig er som på de med pistasjnøtter. 

De fleste småkaker har jo fiffige navn, drømmer, tyske skiver, serinakaker, skriverhusets sjokoladekaker...Ikke disse. Den ene heter de med pistasj. Den andre heter sånne med appelsin og tranebær

Værsågod, bak i vei:)


lørdag 17. desember 2016

Lukten av førjul


Vi er inne i den siste helgen før jul, noe både stue og kjøkken bærer preg av. 
Ikke fordi vi er ferdig julepyntet og sitter sammenkrøllet i sofaen med pledd og pepperkaker,
 men fordi vi er inne i den litt ubestemmelige fasen hvor ingenting er helt ferdig 
og alt ser relativt kaotisk ut.
I kjøleskapet venter to mørdeiger på tilsetningene sine, ettersom den ene tilsetningen tydeligvis har blitt brukt til noe annet og den andre var nærbutikken utsolgt for. De skal trilles og kuttes og stekes i kveld. I tillegg bør vi bake både det ene og det andre, og lage marsipan. 

Jeg liker slike dager, for plutselig, på et eller annet tidspunkt vil alle bitene falle på plass, kakeboksene er fylt og kjøkkenbenket ryddet ( og vasket)
Og så lukter det så godt, det lukter førjulstid, forventning, prøvesmaking og brente mandler.

 


Men inntil videre er det helt greit å vise prektige bilder av baksten fra tidligere år. 
Man har da tross alt et snev av stolthet. 


Fin lørdag ønskes dere alle!



fredag 16. desember 2016

Kalle kalv


Brått ble det stilt gitt...

Så, en kjapp oppdatering herfra:
Jeg har ikke gått hverken i koma eller frø av intense juleforberedelser, men har det meste under kontroll (tror jeg tralala ) 
Men, jeg har vært en tur i Barndommens dal og hentet årets reinsdyr. Vanligvis kjøper vi på høstslaktingen, men logistikken gikk ikke opp så i år ble det vinterslakt. 
Av ulike årsaker var kalven delt på midten og fikk derfor det velklingende navnet Kalle 
( siden han kom i to halve).
Kalle ligger nå pent og prydelig pakket og partert i fryseren.
Der ligger også hjertet hans i påvente av kaldere vær. 
Her forleden var jeg innom en lokal delikatesse( heter det egentlig det?) og så hva de tok for tørket reinsdyrhjerte. Iført rosa kåpe utbasunerte jeg friskt - hva?? det der lager jeg i kjelleren .
Den ansatte så ikke overbevist ut. 

PS.
jeg vet det er rimelig teit å gi slaktet navn, men jeg gjør det likevel.


Avslutter med dette minnet, fra den gangen jeg hadde tre hodeløse i baksetet og stoppet for å plukke opp en haiker i Begnadalen. Han valgte å vente på neste bil ( og da hadde han ikke engang sett posen med med fem kilo tunge...Jeg hadde bestilt fem stk, og så gikk noe galt underveis og jeg fulgte ikke helt med da en hjelpsom fyr lesset inn i bilen. Og ja, jeg hadde en del lever og hjerte også)