torsdag 21. mai 2015

London calling



Jeg avspaserer et par dager. 


Det tror jeg er veldig lurt. 





onsdag 20. mai 2015

en mansjett


 

Huffameg, tenkte jeg i går, jeg har ikke gjort noe som helst.

Jeg har brodert litt; før frokost, mens jeg ventet, mens jeg hentet, mens jeg ventet litt til. Jeg tok en telefon, broderte litt til, laget middag, gledet meg til helgen og oppdaget plutselig at jeg, på en dag der tilsynelatende ingen ting har blitt gjort, har brodert en mansjett.

Jaja. Vi satser på mer effektive dager ganske snart.



søndag 17. mai 2015

Sjekkliste bunad, etter bruk




Bunaddagen over alle er vel overstått, og hva gjør man så? Noen hadde kanskje et ublidt møte med en pølse eller fikk en is i fanget. Andre kan oppdage at skjorta var penere før, eller at skoene klemte litt over tærne.
Nå er det lurt å oppsummere litt, tenke over hva som skal gjøres og om noe bør endres.
Derfor skal vi ta for oss litt om dette med stell og vedlikehold av bunad, for det trengs det også.

1. Selve bunaden.
Når du tar av bunaden, se over den! Mange små flekker kan du fjerne selv. Rensing sliter på tekstilene og bør spares til den dagen du får en bløtkake i fanget eller andre store tragedier inntreffer.

Flekker av blod, egg, fløte, juice fjernes med kaldt vann.
Flekker av alkoholholdig drikke, te og oppkast fjernes med lunkent vann.
Tyggis er vanskelig, da bør du putte plagget i fryseren og pille av tyggegummien når alt er kaldt.
Lebestift og annen sminke, matolje, sjokolade og smør fjernes med flekkfjerningsmiddel for fett.
Bruk en klut som ikke loer, ta litt vann/flekkfjerningsmiddel på denne og tørk pent og forsiktig. Ikke gnukk og gni!

La bunaden henge til lufting en dag, gå over den med klesbørste og heng den så pent inn i et skap hvor den ikke blir klemt flat. Bruk en bunadpose, eller et gammelt dynetrekk som beskyttelse mot støv og lukt.
Hvis du henegr bunaden ut, husk å ta den inn igjen...En dame vi kjenner hengte bunaden ut i januar og i slutten av april irriterte hun seg grønn over hva nå enn det var som lå og slang i hagen. Å skylde på slumsete naboer hjelper ikke når man går ut og finner egen bunad liggende i en snøfonn.

2. Skjorta.
Vask den, håndvask eller skånsom maskinvask. Heng den til tørk og pakk den bort ustrøket. Hvis du stryker og henger den bort vil den gulne fortere.
Eventuelle flekker av sminke og svette fjernes ved å ta litt zalo på flekker og skjolder før vask.
Hvis du ser i sidemenyen til høyre vil du se at bunadskjorter preger ti-på-topp-lista. Klikk deg gjerne inn der og les hvis du trenger flere tips.

3. Forklær og hodeplagg
Sjekk for flekker. hvis alt er rent og pent, pakk det pent bort til enste gang. Det kan være lurt å putte litt silkepapir i lua slik at den ikke blir flat.

                 
4. Sølvet.
Er alt komplett? Hvis sølja har mistet et løv, eller trenger profesjonelt stell, lever den til gullsmeden nå. Da får du den tilbake i god tid til neste gangs bruk. Oppbevar sølvet i en lufttett plastpose slik at det ikke blir svart.

5. Sko og strømper
Puss skoene, vask strømpene og sett dette bort. Hvis du har en strømpebukse du bare bruker til bunad, rull den sammen og putt den i den ene skoa. Da vet du hvor den er.

Og til slutt: satt alt som det skulle?
Hvis ikke bør du ta kontakt med noen som kan sy om eller sy nytt. Bestill ny skjorte hvis den gamle er for liten eller for sliten. Vurder å sy om bunaden hvis den ikke passet. Husk, det er bedre å ha plass til en ekstra pølse enn å sitte med en jernring rundt de nederste ribbeina og ha sure oppstøt.




Dette tar ikke lang tid, og om du gjør det nå vet du at alt er klart neste gang du skal trekke i finstasen.

                 
PS. Dette innlegget ble første gang publisert i fjor, og da het det dagen derpå. I dag er 17.mai på en søndag og derfor legger jeg det ut nå i kveld. 
Og dere - ha en fortsatt strålende dag!

17.mai


 

barnetog
flagg
is
pølser
potetløp
bunader


og aller mest og aller viktigst
et fritt land

Gratulerer med dagen






torsdag 14. mai 2015

min egen liste

Det er lett å være prektig og dele tips for bunadbruk og forberedelser til store festdager. 

Mindre lett er det å få hverdagen til å gå opp. 

Det har vært en travel vår, jeg syns jeg har løpt etter meg selv og aldri vært helt der jeg skulle vært. 


Derfor sitter jeg her, omtrent en uke etter at jeg mente at linskjortene burde henge nystrøkne i de tusen hjem, og  skal sy ferdig bunaden til Queenie... Hun har, for å følge litt opp på denne tilhørigheten, fulgt meg ganske tett og vært gudbrandsdøl det meste av livet. Nå skal hun bruke sin egen tilhørighet og ha sommerbunaden fra sin egen bygd.

PS.
Jeg har montert denne bunaden et par ganger før og har god kontroll på tiden det tar ( og tiden jeg har, ikke minst). Dessuten er det sikkert veldig smart å sy barnebunader så tett opp mot bruksdag som mulig i tilfelle de søte små plutselig vokser litt:-)

Og forresten - takk, takk og atter takk for fantastiske innspill om bunad og tilhørighet. Fine og tankevekkende kommentarer her, på facebook og eposter fører til at det kommer et nytt innlegg. Men før det må jeg altså sy en bunad.

onsdag 13. mai 2015

Sjukt fin?

 

Hardanger og Telemark; to av draktområdene som oftest er innom systua.
I tillegg er de blant de draktområdene som tilsynelatende har hatt mest diffuse grenser.

Hardangerbunaden gikk under navnet nasjonalen rundt forrige århundreskifte. Beltestakk omtales også som Oslo 3-bunad og sammen med kvinnebunad fra Øst-Telemark brukes den av mange med              
heller diffus tilknytning til Telemark. Råndastakken har hatt det samme stemplet, en kjekk sak som alle kan slenge på seg ( og ja, da jeg jobbet på Husfliden jeg nektet en dame å kjøpe en slik festlig sak som hun kunne bruke på hytten med en jumper inni).

Hva synes du? Bør det være en sammenheng mellom bunad og bunadbruker? Eller holder det at bunaden er sjukt fin og fremhever fargen på øynene?


tirsdag 12. mai 2015

Bunadglede og skjortelede



Det var disse bunadskjortene da, igjen...For det er så vanskelig å viet hva som er best.
Skal vi bare anbefale håndvask, og bør skjorta ligge uker eller timer i fryser før den strykes? Eller var det kjøleskap, og kan den isåfall ta lukt av det marinerte grillkjøttet?
 For ikke å snakke om den fine tantebroderte linskjorta som har blitt kokt i kjele og kraftig kloret men tilsynelatende er like fin - kan vi risikere at den plutselig forvandles til lodne små fiberstubber midt i festlighetene?

Når jeg skal veilede eller gi råd tar jeg utgangspunkt i flere punkter:

1. fagkunnskap
Jeg kan ganske mye om bunad, men jeg kan i tillegg en god del om tekstiler og hvordan de ulike fibrene bør behandles for å holde seg godt, vare lenge og se bra ut. Imidlertid er det ikke så viktig hva jeg kan. Det viktigste er hva brukeren kan eller ønsker å kunne. Da kommer vi over til neste punkt:

2. engasjement
Det finnes mennesker som har bunad men som ikke er så fryktelig opptatt av hva de har på seg. De har kanskje arvet finstas eller fått den i konfirmasjonsgave og egentlig aldri følt seg helt komfortable i antrekket. Disse menneskene trenger sjelden lange foredrag om lin, norsk ull og følelser. De trenger fakta og konkrete tips. 
Andre har kanskje spart i flere tiår, sydd hele eller deler av bunaden selv og vil helst oppbevare den i oksygentelt eller glass og ramme eller ihvertfall den ultimate bunadpose når den ikke er i bruk. 
Det sier seg selv at tiden brukt på skjorter vil variere noe.
I tillegg kan noe så tilsynelatende uvesentlig som boforhold og tid spille inn, noe vi skal se på i neste punkt:

3. tilgjengelighet
Noen anbefaler bare håndvask av bunadskjorter. Jeg anbefaler også maskinvask, eller; jeg anbefaler hovedsaklig maskinvask. De fleste jeg kjenner har faktisk ikke lært kunsten å vaske for hånd. De vil vri og vrenge plagget og mest sannsynlig utgår en eller to runder med skylling. Det er heller ikke alle som har plass til å vaske for hånd. I mine glansdager som hybelboer hadde ikke jeg tilgang på stor nok vask  til å bløtlegge en skjorte. Det hadde jeg heller ikke i den første leiligheten vi bodde i. Og da de søte små var riktig små hadde jeg vel strengt tatt ikke roen til å stå der og skylle og skylle.
Når vi kommer til stryking er det sikkert fint å legge skjorta i fryseren eller kjøleskapet slik at den er jevnt fuktig og kald når du begynner å stryke. Men om du ikke har fryser, eller fryseboksen er smekkfull av mat,bør du huske at du kan få en helt fin skjorte bare ved å ta deg god tid og stryke med vanlig dampjern.
Og apropos strykejern med damp, og vaskemaskin med flere innstillinger. Dette er til for å brukes!
Og så var det dette med tiden da, for hva bruker vi egentlig tid på og hva synes vi er viktig. Dette bringer oss over i neste punkt, som er et fint motstykke til tidsklemma:

4. det behagelige
eller hva vi skal kalle det. Det finnes mange mennesker som liker å gjøre det litt lettvint for seg selv og blant disse vil det alltid være en del som ikke skjønner vitsen med å bruke flere skyllevann på en bunadskjorte som håndvaskes. Da kan de ende med en gul skjorte. Derfor er det tryggere for både bruker og bunad å anbefale maskinvask ( mental kortslutning førte til at det har stått håndvask. Unnskyld! ) Bunad skal være hygge og glede, ikke bare slit og skjortestryking. Det fører oss til en viktig faktor, nemlig

5. Bunadgleden
For meg er det viktig å formidle glede over å bære bunad. For meg er ikke bunad bare et antrekk, det er stolthet, tradisjoner og historie. 
Ja visst skal den behandles pent, men arbeidet med å gjøre skjorta klar for bruk skal ikke bli så omfattende at det overskygger hele gleden over det å faktisk kunne kle på seg bunad.
Vi som jobber med bunader, vi som lett fleipete blir spurt om vi er bunadpoliti og hva vi synes om kinabunader og krysskombinasjoner fra ulike dalfører, vi har en viktig rolle i det å gjøre bunadene tilgjengelige slik at kundene gleder seg til hver gang finstasen skal hentes frem fra skapet og klargjøres til fest. Og hvis vi skal gjøre det må vi være åpne for at ikke alle har plass til familiens skjorter i fryseren eller er i stand til å vaske skjorter skånsomt for hånd.

Så, tilbake til spørsmålet som utløste det hele - om jeg anbefaler å oppbevare bunadskjorta i fryseren?
Jeg vet faktisk ikke. Jeg forsøker å gjøre det hele litt enkelt og tilgjengelig og ikke skremme kundene fra sans og samling slik at de tror vask og stell av bunadskjorter krever en oval weekend. Noen har tid og lyst og anledning til å følge alle gode råd. Andre har ikke så god tid. Jeg håper dere alle bruker sunn fornuft og vurderer egen tidsbruk og hvor dere skal sette inn hovedstøtet.

Men altså, ikke koke og ikke klore ( selv om det veldig ofte går fint så har jeg en ting å si: Ikke.Koke.Ikke.Klore)

Og så kan man jo selvsagt undres hvorfor det skal være helt greit å vaske silkebluser i vaskemaskin mens en bunadskjorte i ren bomull  vaskes for hånd...




mandag 11. mai 2015

Ventetid



Jeg forsøker å ikke jobbe i stua. Men noen ganger ender jeg der, i sofaen foran fjernsynet, med et broderi eller en fald som skal legges opp. 
Og for tiden, alltid med en hund i nærheten.

Det er lange dager for den lille lystige når matfar ikke er hjemme og det ventes intenst. Hun holder trofast vakt ved stuevindu og stormer håpefullt mot døra hver gang det ringer på. Hver gang det er en eller annen som kommer får hun et lett slukøret drag over nakken og trasker ut i stua igjen for å vente videre. 
Heldigvis kommer han snart hjem. Vi liker best å være fulltallige.



fredag 8. mai 2015

sjekkliste bunad

 

  

Forrige helg var det konfirmasjon er, denne helgen er det konfirmasjoner, neste helg er det 17.mai og sannsynligvis er det noen konfirmasjoner helgen etter det igjen også. Jeg vet ihvertfall at det er konfirmasjoner helgen etter det igjen.
Dette innebærer bunadbruk, mye bunadbruk, og potensielt stress fordi ikke alt er på stell.
Derfor gir jeg dere i dag en liten sjekkliste, hva som må være på plass:

1. Bunaden
Hvis den overhodet ikke passer så er det nok litt for sent å gjøre noe med det nå. Men se over hekter og hemper, hvis noe er løst kan du kanskje feste det selv? Det samme gjelder falden. Og apropos fald - vær så snill og ikke fest den med lynlim eller dobbeltsidig tape. Prøv noen små sting i samme farge som stakken og husk at det er bedre med tre små sting som såvidt synes enn et rødt stoffstykke som sleper i bakken.
Gå gjerne over bunaden med klesbørste eller rulle, slik at den er fri for hår og støv. Og om du finner noen flekker, se om denne lista kan hjelpe deg.

2. Skjorta
Linskjorte? Stryk den nå, og la den henge luftig. Lin holder veldig godt på fuktighet og skjorta klapper sammen som en våt klut ( bokstavelig talt) hvis du stryker den kvelden før den skal brukes.
Du kan selvsagt også stryke bomullskjorta nå, alt som er gjort før 16.mai er en bonus.
Se over kanter, har nupereller, musetagger eller trådhemper løsnet og kan du isåfall klare å tråkle den sammen igjen?

3. Bunadsølv
Skulle sølvet vært pusset? Det kan du gjøre selv, sjekk gjerne her for tips om det. Gå over søljer og se om alt av hengeløv og annen stas er intakt. Hvis du har barn som skal løpe lykkelig rundt i bunad kan du vurdere å droppe mansjettknapper,sy igjen det ene knapphullet, sy i en fin tinnknapp og puste lettet ut.
Hvis du har justert livvidde på bunaden bør du sjekke beltet som ikke utvider seg automatisk.
Bunadlomma ( også kjent som veska) bør du også se over, og se særlig på låsfestet. Et par sting kan være en god investering hvis den begynner å se litt sliten ut. Og husk å forsterke festet med en solid sikkerhetsnål som du fester løslomma i stakken med.

4. Forklær og sjal
Se over for flekker, sjekk fald, hemper og hekter. Hvis noe skal knyttes i sløyfe stryker du knyttebåndene.

5. Sko
Hvis du skal kjøpe bunadsko denne helgen vil jeg gjerne minne deg på følgende:
Så sant du ikke er ivrig folkedanser eller veldig ihuga bunadbruker  vil du mest sannsynlig ikke bruke bunaden mer enn max tre-fire ganger i året. Derfor rekker du ikke å gå ut bunadskoene slik vi går ut andre sko, og bunadsko bør derfor sitte helt perfekt med en gang. Det er lurt å gå de ut hjemme, og om du for eksempel sitter i kirken og kjenner at de nye skoene klemmer både på hæl og tå bør du ikke ta de av. Å få gnidd seg inn i litt trange sko mens du er iført omfangsrik bunad kan være utfordrende.
Da ungene var små fant jeg bunadsko på loppemarked. Pensko til barn i vekst brukes ikke så ofte at de blir skeive og slitte, og da kan de helt fint brukes av flere enn en person.

6. Strømper
Det er vel flere som har halset rundt på et kjøpesenter dagen før dagen for å finne strømpebukser til seg selv og de håpefulle. Og dessverre er det slik at hvite strømpebukser til jenter kan være vanskelige å få tak i tyve minutter på stengetid dagen før dagen. Derfor - gå over dette nå og kjøp det dere mangler.


7. Ytterplagg
Børste, se over fald, sjekke hemper og hekter og eventuelle spenner hvis du har cape eller trøye som hører til bunaden. Hvis du ikke har et tilhørende ytterplagg bør du gå gjennom klesskapet og finne ut hva som er det beste alternativet.

8. Hodeplagg
Skaut kan stives, strykes og foldes. Luer kan børstes, sløyfebånd strykes og hårbånd kan man øve seg på å plassere korrekt på hodet.

 I tillegg kan det være lurt å sjekke at det i huset finnes nøytrale vanter, lyst ensfarget superundertøy, pene svarte paraplyer, gnagsårplaster sånn i tilfelle, flagg og småpenger til is.



Og når dette er gjort kan du lene deg tilbake, puste lettet ut og glede deg til neste høytidsdag i bunad!


mandag 4. mai 2015

Bunadbroderi og pølsekøer


Det var første arbeidsdag som lærling i bunadtilvirkerfaget, og jeg ble presentert for en materialpakke som skulle ende opp som en bunad fra Øst-Telemark, modell Prinsesse.
Den faglig ansvarlige holdt opp de ulike delene, fortalte hva vi skulle pakke vekk inntil videre ( altså det som ikke skulle broderes, men bare benyttes under monteringen). Og så satt man der da, ved et bord som svømte over av stoffbiter av ulik størrelse, plansjer og broderigarn og lurte på hva man egentlig hadde begitt seg ut på. For en ting er å sy litt i ny og ne, brodere litt på eget initiativ og fuske litt på barnebunader. Noe helt annet er det å faktisk skulle tilegne seg nok kunnskap i løpet av en to års periode til å skulle ende opp med et svennebrev i skapet.
Samtalen forløp som følger:
Faglig ansvarlig: Her har vi alle delene. Hvilken vil du begynne med?
Jeg kikker utover bordet,velger en bit som fremstår som passe liten og overkommelig og holder den spørrende opp
F.A.: Nei, nei. Det er ryggen. Den tar vi til slutt. Vi begynner nede på stakken. Da kan vi montere slik at det første broderiet er i en fold midt bak. Husk på pølsekøa!
Jeg: Pølsekø?
F.A.: Ja, du vet på 17.mai. Da står man alltid i pølsekø og stirrer inn i ryggen på bunaden foran. Ryggen må være aller aller finest. Alle og enhver kan skille et stygt broderi fra et fint.

Og slik ble det. Stakken ble påbegynt og i løpet av læretiden ble alle deler brodert, bunaden montert og levert og siden har jeg ikke sett den...
Men lærdommen sitter i, og når jeg har nye kursdeltakere eller konsulenttimer får alle streng beskjed om å  begynne nederst, bakerst på stakken. For hvem av oss vil vel utsettes for den vanskjebne å kjenne et stivt blikk i nakken, mens man står der svett og utkjaset og knuger på småpengene som skal omsettes i pølser, is og lunken kaffe, og tenke at de franske knutene kunne visst vært litt jevnere...
Og så lærte jeg noe annet også den dagen, nemlig det å forklare slik at folk forstår. For det å gi et klart og tydelig bilde på hvorfor noe gjøres slik eller slik, det er viktig. Hun kunne sikkert snakket i timevis om hvorfor stakken er det beste sted å begynne, men det var ikke nødvendig. For om ikke bunadkunnskapene var helt på topp så hadde jeg i det minste tilbrakt en del tid i diverse matkøer og visste utmerket godt hvor man fester blikket.

jeg bruker fremdeles enkle sammenligninger og bilder. Pølsekøer, fotballdrakter og  polske viner. Ikke fordi bunad i utgangspunktet skal sammenlignes med en gjennomsponset t-skjorte i syntetiske materialer, men for å fremheve viktigheten av å ta bevisste valg og å fjerne fokus fra gledesdrepende bunadpoliti og regelrytteri. 


PS.
Jeg vet at bildet er av motiv Ranke, ikke Prinsesse. Men noen ganger er det slik at man tager hvad man haver.

søndag 3. mai 2015

tiden og veien


Jeg er så aldeles overveldende i rute til 17.mai at jeg begynner å undres på om det er noe jeg har glemt...

Ikke slik at jeg har tenkt å påta meg mer jobb, mer sånn at Queenies bunad kan forventes å være ferdig 15. istedenfor 16.mai. 

Den siste barnebunaden, det er også en milepæl. 
Jeg har ikke vært av de som har sydd ut og ned og ned og ut den bunaden hun fikk da hun var to år. Kanskje burde jeg det, jeg forfekter jo stadig viktigheten av å kunne tilpasse bunad til bruker og tenke langsiktig.
Men det er jo så morsomt å bytte... Så får jeg heller unnskylde meg med at stasen har vært på vandring når hun har vokst i fra. Jeg har ikke solgt noen av bunadene ungene har hatt, de er minner og kan brukes av neste generasjon. Men enn så lenge kan de brukes av andre, de trenger ikke henge i et skap. Og den der neste generasjonen, den ligger noen tiår fram i tid altså. 


fredag 1. mai 2015

arbeidsdag




  

Noen dager føles det som om hele livet består av løse ender og flaksende stoffbiter. Andre dager faller alt på plass som en endeløs rekke av perfekte kjedesting.

I dag har vært en finfin dag. Telefonen har forholdt seg i ro, ingen skal kjøres eller hentes på trening, høvdingen lager middag, Laika har flust av solstriper å slappe av i. Og jeg har fått unna en del av disse irriterende småjobbene som har en tendens til å samle seg opp...
Du vet; sy i tre knapper, flytte en hekte, legge opp en fald. Alt slik som tar så kort tid at det nesten ikke havner på arbeidslista engang. Alt slikt som kan hope seg opp og føre til irritasjon. Nå er det vekk, nå kan det hentes. 

Lykken, når bunader flyttes fra nesten ferdig til ferdig. 

Og lykke når så mange kommenterer ( her, på facebook, på epost og sms) når  jeg skriver om bunader og håndverk. Tusen, tusen takk! Jeg har mer på hjertet, både om skikk og uskikk. 

PS.
Selvsagt finnes det små jobber. Men jeg vil gjerne se oppdraget før jeg bestemmer meg for hvor tidkrevende det er.