søndag 14. oktober 2018

Et trofast hjerte



Det som skulle være en helt vanlig hund endte raskt opp med å bli attpåklatten, kjæledeggen, den alle snakker med og den som alltid blir glad når noen kommer hjem. Hun er den som den utflyttede sønn får tilsendt bilder av, den som vi gleder oss til å se når vi har vært bortreist og den som alle alltid har tid til å klappe. At hun etterhvert la av seg uvanen med å gnage på sko, bøker og gulvlister har også hjulpet på populariteten sammen med det velkomne faktum at hun ikke lenger stikker av ved hver eneste anledning.
Hun er selskap på systua, klagemur i sofaen, turkamerat og entusiastisk restespiser. Å si at hun er limet i familien ville være hennes versjon, men hun er definitivt viktig.

Slik begynte jeg innlegget da Laika fylte elleve år 18.september, et av de få innleggene merket lystige Laika som hun ikke førte i labben selv. I dag skriver jeg det siste innlegget om Laika som har slitt med sykdom de siste ukene. Det har vært tunge dager for både tobeinte og firbeint, prøver har blitt tatt og analysert,  medisiner har blitt spist, håp har blomstret og kollapset. Vi har gått de fineste turene for siste gang, båret den lille vennen opp trapper og ned trapper og hatt henne i armkroken etter tur. Vi har fortalt henne hvor uendelig fin hun er og hvor viktig hun har vært. Hun har blitt takket for turer og morsomme episoder, betingelsesløs kjærlighet og trofaste vennskap.
Vi har grått og ledd og tatt farvel og fredag gikk den siste reisen, til dyrlegen som tok imot oss med omtanke og respekt, lot oss gråte og ta farvel.
Og nå er huset så tomt. Jeg våkner om nettene og lytter etter tassende labber og innsmigrende pust ved fotenden. Jeg venter å se henne komme piltende når jeg sitter i gangen og tar på sko og jeg snur meg når jeg står på kjøkkenet for å se om hun ligger der i sin velkjente positur på rygg med labbene slapt til sidene.


   

Det kommer til et punkt hvor dyrets beste ikke alltid samsvarer med hva vi mennesker ønsker. For Laika ville en operasjon kanskje gitt henne et greit liv en stund til, men ikke et godt liv. Kanskje ville det gjort alt verre og vi hadde ikke rukket å ta farvel. Nå fikk vi tid til å venne oss til tanken, i den grad det er mulig, og vi fikk de siste viktige dagene. Alle fikk sagt farvel og Laika fikk dø sammen med flokken sin og i visshet om at hun da, som alltid, var det naturlige midtpunkt.
Og kanskje - i en annen verden er hun nå frisk og fylt av fart og i sin sedvanlige vindskeive galopp er hun fremst i flokken med flagrende ører og hale som en hjulvisp.
Og vi har, i tillegg til en gigantisk klump i halsen og hull i hjertet, en mengde fantastiske minner om en helt fantastisk hund.




Lille, ville Laika.
 Vi savner deg.


fredag 12. oktober 2018

Høstmørket senker seg



På en grå og trist oktoberdag er det fint å kunne ta frem et bilde fra begynnelsen av uka og glede seg over en fin tur med godt turfølge og god samtale.

Jeg ønsker dere en god helg, fylt av fine aktiviteter og fine folk.


tirsdag 9. oktober 2018

Modulbasert bunadopplæring




Ei kursrekkje som kan vera ein del av løpet til sveinebrev.
Bunadopplæringa er eit samarbeid mellom Norges Husflidslag, Noregs Ungdomslag, Norsk Folkedraktforum og Studieforbundet kultur og tradisjon. Kursrekkja består av seks modular, til saman skal dette gje deltakarane ei brei innføring i praktisk bunadssaum. Kursrekkja er open for alle som ønskjer å lære meir om bunadssaum, anten som grunnlag for fritidsinteresser eller næring. Det er ein fordel med grunnleggjande kunnskap om saum. Det er mogleg å ta heile kursrekkja, eller berre enkeltmodular. Modulane er lagt opp etter vanskegrad med tilrådd rekkjefølgje, dess lenger ut i kursrekkja ein kjem, dess meir forkunnskap vil kursa krevje.
Dette er den innledende informasjonen om bunadsmodulene som du vil finne på hjemmesiden til studieforbundet kultur og tradisjon. Her finner du også mer praktisk informasjon om innhold, når og hvor de ulike modulene avholdes og krav til forkunnskap. Akkurat nå er det hele tre modulrekker som er i sving, fem kursrekker er fullført, den sjette avsluttes i november,  og mer enn 300 deltakere har vært innom en eller flere moduler. Av disse har femti stykker gått hele modulrekka og interessen øker. 
Og det er jo ganske fantastisk at det ikke blir tomt for folk som vil lære mer om bunadsøm! Jeg hadde ikke trodd, da jeg kjørte hjem etter å ha avsluttet min første innsats på en modul at dette skulle vokse seg så stort og bli en slik suksess. 
Mye av årsaken til suksessen er nok at tilbudet er såpass konstant, om du "mister" en modul er det fullt mulig å ta den ved en senere anledning og selv om modulene er satt opp i anbefalt rekkefølge er det fleksibelt.  Modulene er solide, de er faglig variert og  deltakerne kommer innom mange av de fagfeltene som utgjør læreplanen for bunadtilvirkerfaget. Og det er viktig - modulene skal
være en hjelp på veien mot svennebrevet og da må deltakerne også få informasjon om læreplan, kompetansemål, praksisperioder og slikt som kan fremstå som en uoversiktlig paragrafjungel når man saumfarer nettet på egenhånd.
Men noe som også er viktig og som mange både nåværende og tidligere deltakere snakker varmt om  er vennskap, samhold og deling av kunnskap. Det kan være ensomt å jobbe alene på et verksted dag ut og dag inn og en gang i blant vil det være behov for hjelp, trøst og motivasjon. Det å sitte med en  heiagjeng som du har jobbet sammen med på flere intense ukeskurs kan være en god støtte i hverdagen. I tillegg kan det selvsagt være en faglig støtte, enten fordi du kan videreformidle oppdrag du ikke har tid til eller ikke kan nok om eller fordi du plutselig trenger hjelp av typen går foldene den eller den veien, er det to eller tre rynketråder eller hvordan var det nå med disse spissene? Da er heiegjengen god å ha, og midt i gjengen sitter kanskje en som kan svare på akkurat det du lurte på. Rett og slett en fjernkollega ( uttrykk innført for å forklare hvordan en annen bunadtilvirker og jeg jobber).

Jeg har sagt det før og jeg sier det gjerne igjen og igjen og igjen: For at bunadene skal bestå som en levende norsk tradisjon må vi tilby norskproduserte bunader. Men hvis vi skal klare det i fremtiden må vi også ta ansvar for å lære opp de som vil sy slik at kundene har et tilbud og så må vi samarbeide.


Fire faglig sterke organisasjoner som også samarbeider med Norsk institutt for bunad og folkedrakt står bak tilbudet og du kan lese mer om de ulike aktørene på hjemmesidene deres:
Norges Husflidslag
Studieforbundet kultur og tradisjon
Noregs Ungdomslag
Norsk Folkedraktforum

Det finnes også en modulrekke for håndveverfaget. Den er det Norges Husflidslag og Studieforbundet som står bak og den er et godt og viktig tilbud tilde som ønsker fordypning i dette faget. Og hvis du kunne tenke deg en smakebit på et av disse fagene men synes en modul eller en kursrekke er i meste laget akkurat nå så kan du jo sjekke kursoversikten til Norges Husflidslag, der er det mange fristelser.

PS.
Jeg er jo så heldig at jeg får undervise på to av modulene, nummer 3 - sting og broderi og nummer 6- søm og tilpasning av kvinnebunad. Jeg er derfor i tvil om slike innlegg skal merkes som reklame for egen virksomhet, men har kommet fram til at det ikke er nødvendig. Hvis noen mener noe annet er jeg lutter øre og villig til å endre tekst eller overskrift.


mandag 8. oktober 2018

finere på fransk?




Var det ikke en reklame for noen år siden som påstod at alt høres bedre ut på fransk? 
Ettersom mine forsøk på fransk uttale kan få meg til å slå knuter på tunga i ren frustrasjon er jeg  ikke automatisk enig i den påstanden. Franske knuter derimot, det blir sjelden feil.

Fine for å markere linjer og fine for å dekke felt. I en farge eller flere farger. Snurr tråd og sy knuter!

torsdag 4. oktober 2018

Modul 3 -sting og broderi, dag tre og fire

   

I går byttet gruppene plass og jeg begynte på første side i permen med prøvelapper igjen.Det er fint å undervise på denne måten. Gruppene er oversiktlige, alle får sett når vi demonstrerer og det er god tid for å gå rundt og veilede. I tillegg er det ganske så kjekt når deltakerne er så selvstendige at vi lærerne kan ta noen studieturer til den andre enden av rommet og se hva det undervises i der.
Og der har det disse dagene blitt undervist i mye spennende; ulike knapphull, broderi av forkle til Åmlibunad, stakkekanter og løyesaum fra Setesdal.

  

I morgen har vi halv dag før vi reiser hjem, og disse siste timene skal brukes til å fullføre prøvelapper, hjelpe der det er behov for det og en liten oppsummering helt til slutt før vi  skal reise hjem på (forhåpentligvis) bare veier.

Jeg er litt tom for ord disse kveldene og kjenner at jeg har brukt opp min daglige ordkvote når jeg låser meg inn på rommet utpå kvelden. Det er fine dager med hyggelige og flinke folk, men når jeg setter meg ned med gode intensjoner om å skrive mer enn fire sammenhengende setninger stopper det helt opp og jeg har gått i dvalemodus. Så, nå skal jeg legge meg til lading før morgendagen.

PS
Jeg satser på å få skrevet en oppsummering av uka i løpet av helgen, må bare samle sammen noen ord først.

tirsdag 2. oktober 2018

Modul 3 - sting og broderi, dag to

  

Det første jeg tenkte da jeg trakk gardinene til side i dag var at jeg er glad jeg ikke skal lenger enn tvers over tunet de nærmeste dagene. Og så sendte jeg en vennlig tanke til rette vedkommende som følger med på værmeldinger og la om til vinterhjul for meg før jeg reiste til Rauland.
Og så tenkte jeg at nysnø lukter så rent og godt og optimistisk ( i den grad en lukt er optimistisk så gjelder det for lukten av den første snøen ) . Og så tenkte jeg at det var tid for kaffe.

  

I dag startet vi dagen med sjattersøm før vi gikk over til kniplingsøm og avsluttet med enkel og dobbel uttrekkssøm. Når jeg bare viser bilder av den ene teknikken er det rett og slett fordi alle prøvelappene ble helt forskjellige. Noen sydde ensfarget ull, noen brukte to farger, noen kombinerte ull og lin. Dette er så fint med prøvelapper - du kan leke og teste ut kombinasjoner som ikke nødvendigvis hører hjemme i et bunadbroderi. Slik blir teknikken morsommere å tilegne seg og det blir mer fristende å sette den inn i nye sammenhenger. Noe annet som er viktig å tenke på er at f.eks. kniplingssøm ofte brukes i veldig små felt med hvitt på hvitt og hvis du ikke kjenner stingene er det mye lettere å knekke koden når du jobber i større format.

I morgen bytter gruppene plass, jeg skal snu bunken med prøvelapper og starte dagen med spilesøm. Men jeg tror det er litt mer interessant for dere å se hva Torild underviser i, så jeg skal ta noen studieturer over gulvet og forevige litt av prosjektene.

PS.
Jeg vet at mange kaller kniplingsøm grunnsøm, men jeg velger å skille. Kniplingsømmen syes ikke gjennom stoffet og ligger løs oppå, mens grunnsømmene syes fast.

Og ja - snøen har forlengst regnet bort. 

mandag 1. oktober 2018

Modul 3 - sting og broderi, dag en



  

 Vi har delt de femten deltakerne på enkleste måte. De åtte første på navnelista går til venstre, de syv siste til høyre. Mandag og tirsdag med den ene læreren, torsdag og fredag med den andre og på fredag gjør vi ferdig det som ikke er ferdig, sniker inn noen ekstraoppgaver ved behov og oppsummerer uka før avreise.
Dagene er omtrent slik:
8-9 frokost
9-12 arbeid
12-13 lunsj
13 - 16 arbeid
16 - 16.30 kaffe
16.30 - 18 arbeid
18 - 19 middag
Og da er dagens program over, deltakere kan fordype seg i det de har blitt introdusert for i løpet av dagen eller gjøre noe helt annet eller det er et foredrag om noe faglig relevant ( det kommer i morgen og onsdag).
Jeg lovte dere små smakebiter, og kommer til å følge den ene gruppa sånn løselig gjennom uka slik at bildene viser litt av det det jobbes med på begge stasjonene. I dag har de vært gjennom spilesøm, to typer grunnsøm, applikasjon med leggsøm og plattsøm. I morgen venter nye oppgaver.


PS.
De to minste bildene viser samme type grunnsøm, men de er sydd i ulikt garn. Vi har også vært gjennom en annen variant, den ser dere i det øverste bildet.

søndag 30. september 2018

Modul 3- sting og broderi



Det er stille før stormen...kurslokalet er ryddig og stille, prøvelappene ligger i sirlige bunker og alt er klart for morgendagen av oppstart av Modul 3 - sting og broderi i bunadopplæringa.  Femten deltakere skal gjennom ulike sting for sammensying og broderiteknikker.
Som alltid har jeg store ambisjoner om å dokumentere underveis, små innlegg som viser det deltakerne skal gjennom disse fem dagene. Og som vanlig blir det nok med de gode intensjonene for hvis engasjementet er som vanlig blir det lange kvelder og mange sting.

 

Jeg tenker ofte på hvor heldig jeg er som får være med på så mye spennende, som for eksempel disse modulen, og alle flotte mennesker jeg har blitt kjent med. Det kan ofte være fristende å legge seg i fosterstilling i et hjørne når man får forespørsler som jager deg litt ut av den berømmelige komfortsona. Men jammen kan det medføre mye moro hvis man heller sier ja takk, det har jeg faktisk veldig lyst til å være med på. 

Har du ikke hørt om den modulbaserte bunadoppplæringa? Det er en artikkel om tilbudet i nummeret av Norsk Husflid som er på vei ut til, eller har kommet til , medlemmene i Norges Husflidslag. Og i tillegg finner du mye god informasjon på hjemmesiden til Studieforbundet Kultur og tradisjon som står bak tilbudet sammen med Norges Husflidslag, Noregs Ungdomslag og Norsk Folkedraktforum.
I tillegg bidrar Norsk Institutt for bunad og folkedrakt på en av modulene.
Nettopp dette brede faglige samarbeidet har nok vært en medvirkende årsak til suksessen. Det at alle de store organisasjonene i bransjen står sammen gir en faglig trygghet for deltakerne og viser også viktigheten av samarbeid for å sikre bunadtilvirkerfagets fremtid.






fredag 28. september 2018

Nygamle kjøkkenstoler



Vi, eller rettere sagt jeg,  kjøpte nye kjøkkenstoler for halvannet år siden. De lekre danske designstolene var og ble en drøm, de stolene vi hadde var og ble et mareritt og vi trengte nye stoler i en tilgjengelig prisklasse. Løsningen viste seg å være enkel - stablestoler fra sekstitallet kjøpt på nettauksjon hos Blomqvist. Beroligende merket med Saron og utrolig behagelige ettersom de sikkert er bygd for at man skal utholde stillesittende seanser.
Ekstra morsomt var det å finne klistremerker fra fabrikken som for lengst er nedlagt og som lå her i bygda et sted. Og så kan man jo undres hvor det har blitt av alle disse små fabrikkene med sine eiere og ansatte ( sånn bortsett fra at mange mest sannsynlig er pensjonister nå)?

  

Eneste problem er at jeg er på jakt etter nytt kjøkkenbord, og helst i tre. Og det finnes ikke en tresort som passer til disse stolene. Jada, i-landsproblemer...jeg vet det. Jeg får legge på en duk og glede meg over at det veldig snart er helg. Og høstferie for noen.

Og ja, det jeg egentlig skulle si er at det er ganske fint  å handle brukt. Ikke bare fordi vi fikk god kvalitet til en hyggelig pris men også fordi det søppelberget vi pådrar oss ikke bare består av mobiltelefoner og klær, det er også ganske mye annet som skiftes ut rundt om i de tusen hjem ( og bedehus).


tirsdag 25. september 2018

En elvis i huset


Det som skulle være en helt vanlig hund endte raskt opp med å bli attpåklatten, kjæledeggen, den alle snakker med og den som alltid blir glad når noen kommer hjem. Hun er den som den utflyttede sønn får tilsendt bilder av, den som vi gleder oss til å se når vi har vært bortreist og den som alle alltid har tid til å klappe. At hun etterhvert la av seg uvanen med å gnage på sko, bøker og gulvlister har også hjulpet på populariteten sammen med det velkomne faktum at hun ikke lenger stikker av ved hver eneste anledning.
Hun er selskap på systua, klagemur i sofaen, turkamerat og entusiastisk restespiser. Å si at hun er limet i familien ville være hennes versjon, men hun er definitivt viktig.

Så selvsagt hadde jeg vidløftige planer for 11-årsdagen. Jeg så for meg Elvistema siden vi altså skulle få en elvis ( som i fjortis ) i hus og vurderte tematisk matservering som ville gledet både den egentlige Elvis og vårt lille matvrak.  Her snakker vi fristende bursdagskjøttkake, helt selvvalgt tur og uante muligheter for kos og klapp og oppmerksomhet. Ny hylekosegris skulle skaffes og kort sagt skulle det bli en verdig feiring.
Planene var gode og omfattende helt til det hjemmeboende barnet stilte spørsmålet i går tror du Laika merker at hun har fylt elleve år?
Jaja, så mye for gode ord om attpåklatt og kjæledegge...burde jo huske datoen i det minste.
Vi får håpe det ikke setter varige spor...


mandag 24. september 2018

Familien på Gilje



Ok, nå fremstår jeg muligens som en sånn blogger som matcher bøker og pynteputer og anbefaler bøker etter hvor lekkert omslaget er...men jeg tar sjansen og nevner sånn i forbifarten at det faktisk er litt stas når det fine plantefargede garnet mitt passer helt perfekt til utgaven av Familien på Gilje som jeg kjøpte på loppemarked i fjor.

Jeg er så glad i Familien på Gilje og Jonas Lie som er en av de mannlige forfatterne som best beskriver kvinners hverdag med matlaging og håndarbeid, mulige og umulige forelskelser og fornuftige og ufornuftige ekteskap. Når jeg leser om Thinka og Inger -Johanne på Gilje, eller Cecilie og Marthe i Kommandørens døtre tenker jeg at den gode Jonas må ha fått gode innspill av kona Thomasine. Selvsagt kan det hende at han visste alt det han beskriver så levende, men jeg tror det må ha vært en sterk kvinnelig innflytelse i livet hans. Menn flest nøyer seg med at hun sydde, eller strikkepinnene klirret arrig. Jonas er mer grundig og anbefales som et hyggelig bekjentskap.

   

I tillegg leser jeg Selma Lagerløf på nytt. Hun skriver også levende om håndarbeid og det slår meg hvor stor del av livet til kvinner som handlet om klær. Ikke om hva de skulle ha på, men om hvordan klærne ble til. Selma anbefales også. Litt gammelmodig hist og her, men absolutt lesverdig.

Hva med deg? har du noen forfattere som skriver levende om håndarbeidets gleder og tristesser?
Tips mottas med takk ettersom jeg er en litt umotivert leser for tiden.Her en kveld satte jeg meg faktisk ned og leste Judy Bolton og mysteriet med den halve katten så jeg trenger virkelig gode boktips.



fredag 21. september 2018

Fredagskveld



Jeg vant over sjefsfloka!
Nå ligger fire fine nøster med en totalvekt på 98 gram og venter på å omformes til sjal. Dessverre må de vente litt til for i går la jeg opp til vott og har strikket en omgang vrangbord...Og da tenker jeg at jeg skal være fornuftig og fullføre de vottene før jeg begynner på noe nytt.
Problemet er egentlgi at jeg skal ta tg tur-retur Oslo i morgen og søndag og da burde jeg ha et togvennlig strikketøy og hverken vrangbord med fem pinner eller kniplingsstrikk er ideelt da.
Så, nå tror jeg at jeg skal ønske dere en glitrende fin helg og så skal jeg finne meg et håndarbeid som er helt perfekt på reise til og fra kurs.

PS
Jeg skulle egentlig bla gjennom en helt annen strikkebok men den passet ikke så godt til eplet.
Og nå må jeg avslutte, for den lille lystige sirkler rundt meg og vil ut for å snøfte og grøfte.