lørdag 28. mai 2016

Om å sette broderi på kartet



 



Et av ønskene for forrige helgs tur til Landskrona var å få se dette arbeidet "på ordentlig". 
Det dukket opp, stykkevis og delt, på instagram i fjor og er et prosjekt som kom i gang inspirert av en broderiutstilling ved Hemsløjden i Skåne:
 Kartet over Skåne ble inndelt i biter, hver kartbit og en stoffbit ble nummerert og delt ut etter prinsippet førstemann til mølla.
I vinter ble det montert, og det er altså så flott! 
Sting, teknikker og kunnskap varierer, men broderigleden skinner gjennom i hver bit.

Så, hurra for nytenkning og hurra for deling i sosiale medier. 
Dette prosjektet hadde jeg ikke hatt mulighet til å oppdage for ti år siden.

fredag 27. mai 2016

kjære dagbok


tittelbladet i en annen dagbok



Høvdingen fylte femti tidligere i vinter, og nå skal dette markeres med festivitas og glede. Jeg har funnet frem dagboka fra sommer 1991 og planlegger å varte opp med noen godbiter om den der bygutten med blide øyne og lys lugg. Han som kokkene mente jeg burde satse på, og som alle de andre jentene å fjellstua også heiet på. Han som jeg ikke turte snakke til den første sommeren fordi han var så voksen, men så kom han tilbake et år til og da var jeg kortklipt, tatovert og litt mer frampå...
Mye av det som står i dagbøkene fra tidenes morgen er rørende ukurant. Men å lese om denne første forelskelsen og hvordan jeg etter beste evne sjarmerte, plottet og planla er morsomt. Og tankevekkende.
Og selvsagt, pinlig platt her og der...

Jeg skrev dagbok gjennom det meste av grunnskolen og litt mer sporadisk da jeg gikk videregående. Årsaken til at jeg skrev sommeren 1991 var at jeg skulle være troppsassistent i den norske kontingenten til jamboreen i Korea. Og joda, jeg har skrevet dagbok det mest av den tre ukers turen til Asia...stort sett om det som skjedde ukene før jeg reiste og hva jeg håpet skulle skje når jeg kom hjem igjen. Det er tydelig at jeg ikke akkurat levde i nuet den sommeren...

Noen av dagbøkene er nøkterne og inneholder lite informasjon om hvem jeg egentlig var. Andre er litt i overkant fylt av hvem jeg var. Men uansett innfallsvinkel er jeg glad dette ble skrevet ned på papir og at jeg var ung før sosiale medier overtok for låsbare dagbøker og lapper som ble sendt på kryss og tvers i klasserommene.

torsdag 26. mai 2016

mai



 



Mai...

Dager på  hytta, med gledelige mengder snø ( ifølge Laika )
Jobbing
Trening, og ja,trening hjelper mot ømme nakker og høye skuldre
Blomster og kake


Og snart fyller maiblomsten år.
Jo, jeg liker mai 





tirsdag 24. mai 2016

Fika





Sånn i tillegg til at svenskene altså har underbart vackra broderier, 
Selma Lagerløf , Gideon Sundback og Stellan Skarsgård
har de fika.

Og att fika på er umåtelig mye bedre enn å fike.
Sannelig, jeg tror jeg er en liten skap-svenske. Eller, nei, det er jeg ikke. 
Jeg kan tross alt skilte med en svensk oldefar . 

Det er alltid interessant å se på hvordan folk forflytter seg og hvorfor.
Etter bybrannen i Ålesund var det stort behov for håndverkere som kunne hjelpe til med gjenoppbygningen av byen. En av disse håndverkerne var en svensk blikkenslager.
Etterhvert møtte han en sjarmerende lokal sydame.
Lang historie kort, de ble min oldemor og oldefar.




mandag 23. mai 2016

Underbart vackert



  


                  


   


Altså, jeg var vel ikke helt oppriktig da jeg nevnte noe om Skånsk yllebroderi...

Kursets navn var Brodera på Ylle, og vi tok utgangspunkt i elementer fra skånsk yllebroderi.


Og dere - det har vært den mest fantastiske helg,  et spa for sinnet. 
Jeg har brodert, jeg har satt sammen farger og former og brukt stingene jeg kan på en helt ny måte.
Ullstoff, broderigarn i ulike kvaliteter, perler, paljetter, bånd, skinn...

Etter en lang og tidvis ganske bratt vår har det vært ubeskrivelig godt å bare sitte her, i et lyst rom i Landskronas gamle stasjosnbygning sammen med elleve kursdeltakere, en inspirerende lærer og en  superhyggelig hemsløjdskonsulent . 

Nå vil jeg hjem og brodere, brodere,  brodere!

Bildene her er av Anna Wengdins helt enestående vakre arbeider.
I neste innlegg skal dere få se hva jeg har nålet sammen. 




fredag 20. mai 2016

Til jente femten år

Jeg så et eller annet sted, mest sannsynlig på facebook, en oppfordring til å fortelle hva man ville sagt til sitt femtenårige jeg hvis muligheten skulle ha dukket opp.

Slike oppgaver er alltid morsomme, første innskytelse er selvsagt av typen;
dropp den fyren der, demp den blå mascaraen, gjør lekser, og ikke minst - slutt å plukke på hudormene og aldri, aldri fyr opp en sigarett.

Neste innskytelse er litt mer nyansert ( men også skremmende generell;
vær litt mer modig, våg å være deg selv, bli sint når det trengs.
Skremmende fordi det føles som om det er det vi alltid tenker når vi ser oss tilbake, vi var ikek tøffe nok, vi turte ikke trampe hardt i gulvet og sette tydeluge spor.

Men til syvende og sist ville jeg sagt, til sjenert jente femten år:
Kjør på, vær en nerd. Det har ikke noe å si om andre synes det du driver med er urteit, kleint og latterlig. Hvis du selv føler at det er dette du skal og vil jobbe med - gjør det. Det er ikke så viktig å være som alle de andre. Tro meg, de fleste andre vil også helst være en helt annen enn seg selv.
Og om du om noen år oppdager at det du fordypet deg som verst i  likevel ikke er det du vil fordype deg i resten av livet - ja så er det greit. Du er fremdeles ung, du har god tid. Alvoret kommer tidsnok.
Og dessuten, du kaller det nerd. Jeg kaller det sterkt faglig engasjement. Det er akkurat det samme.

PS.
men jeg tror jeg ville nevnt noe om den der permanenten også, den kunne vi klart oss uten...


Hva ville du sagt til deg selv, hvilke råd ville du gitt hvis du fikk sjansen?

torsdag 19. mai 2016

Landskrona neste



Det er ikke bare bikkja som kan ha lyst til å krype langt innunder dyna innimellom.

Men, nå er 17.mai vel og vakkert overstått, de fleste av vårens konfirmanter har fått sine bunader og jeg er klar for en aldri så liten miniferie. Jeg skal på kurs i Skånsk Yllebroderi, og gleder meg til en helg med fine farger, myke ullstoff og kanskje noen perler og paljetter.
Rett og slett luksus.

Og om noen har noen supertips om hva man gjør i Landskrona i mai så mottas de med takk.
 Jeg håper å få tatt en tur innom tekstilmuseet Lilla Rødde, men andre innspill er velkomne!

PS. I avdelingen for ukurant kunnskap: Jeg vet allerede at det finnes en Sephora i Malmø, at toget dit tar en halvtime og at nevnte butikk er åpen til kl 20 hver dag...

tirsdag 17. mai 2016

Takk for i dag



Bunaddagen over alle er vel overstått, og hva gjør man så? Noen hadde kanskje et ublidt møte med en pølse eller fikk en is i fanget. Andre kan oppdage at skjorta var penere før, eller at skoene klemte litt over tærne.
Nå er det lurt å oppsummere litt, tenke over hva som skal gjøres og om noe bør endres.
Derfor skal vi ta for oss litt om dette med stell og vedlikehold av bunad, for det trengs det også.

1. Selve bunaden.
Når du tar av bunaden, se over den! Mange små flekker kan du fjerne selv. Rensing sliter på tekstilene og bør spares til den dagen du får en bløtkake i fanget eller andre store tragedier inntreffer.

Flekker av blod, egg, fløte, juice fjernes med kaldt vann.
Flekker av alkoholholdig drikke, te og oppkast fjernes med lunkent vann.
Tyggis er vanskelig, da bør du putte plagget i fryseren og pille av tyggegummien når alt er kaldt.
Lebestift og annen sminke, matolje, sjokolade og smør fjernes med flekkfjerningsmiddel for fett.
Bruk en klut som ikke loer, ta litt vann/flekkfjerningsmiddel på denne og tørk pent og forsiktig. Ikke gnukk og gni!

La bunaden henge til lufting en dag, gå over den med klesbørste og heng den så pent inn i et skap hvor den ikke blir klemt flat. Bruk en bunadpose, eller et gammelt dynetrekk som beskyttelse mot støv og lukt.
Hvis du henger bunaden ut, husk å ta den inn igjen...En dame vi kjenner hengte bunaden ut i januar og i slutten av april irriterte hun seg grønn over hva nå enn det var som lå og slang i hagen. Å skylde på slumsete naboer hjelper ikke når man går ut og finner egen bunad liggende i en snøfonn.

2. Skjorta.
Vask den, håndvask eller skånsom maskinvask. Heng den til tørk og pakk den bort ustrøket. Hvis du stryker og henger den bort vil den gulne fortere.
Eventuelle flekker av sminke og svette fjernes ved å ta litt zalo på flekker og skjolder før vask.
Hvis du ser i sidemenyen til høyre vil du se at bunadskjorter preger ti-på-topp-lista. Klikk deg gjerne inn der og les hvis du trenger flere tips.

3. Forklær og hodeplagg
Sjekk for flekker. hvis alt er rent og pent, pakk det pent bort til neste gang. Det kan være lurt å putte litt silkepapir i lua slik at den ikke blir flat.

                 
4. Sølvet.
Er alt komplett? Hvis sølja har mistet et løv, eller trenger profesjonelt stell, lever den til gullsmeden nå. Da får du den tilbake i god tid til neste gangs bruk. Oppbevar sølvet i en lufttett plastpose slik at det ikke blir svart.

5. Sko og strømper
Puss skoene, vask strømpene og sett dette bort. Hvis du har en strømpebukse du bare bruker til bunad, rull den sammen og putt den i den ene skoa. Da vet du hvor den er.

Og til slutt: satt alt som det skulle?
Hvis ikke bør du ta kontakt med noen som kan sy om eller sy nytt. Bestill ny skjorte hvis den gamle er for liten eller for sliten. Vurder å sy om bunaden hvis den ikke passet. Husk, det er bedre å ha plass til en ekstra pølse enn å sitte med en jernring rundt de nederste ribbeina og ha sure oppstøt.




Dette tar ikke lang tid, og om du gjør det nå vet du at alt er klart neste gang du skal trekke i finstasen.

mandag 16. mai 2016

Om bunadskikk og folkeskikk

Skjortene henger nystrøkne, skautet er stivet og foldet, sko og sølv er nypusset. En svart og en rød strømpebukse er på plass, svarte sokker til han med langbukse og  ja - jeg tror jeg har kontroll.




I morgen er det 17.mai, den store bunaddagen, den store finalen på en travel sesong og dagen hvor alle som har bunad sammenligner og forteller. I aviser og på nettsider har vi fått tips om korrekt stryking av skjorter, ultimate flettefrisyrer, sminketips og what not to do. Det er i det hele tatt ganske mye å huske på og det å bære bunad kan lett fremstå som en risikosport hvor man manøvrerer seg frem mellom fallgruver og minefelt.
Noen erklærer friskt at de driter i bunadpoliti og bruker det tilbehøret de selv synes er fint for å sette et personlig preg på egen drakt. Andre unnskylder seg opp og ned og i mente for at de ikke bruker hodeplagg, korrekte hjemmestrikkede strømper eller annet tilbehør de ikke har lyst til å bruke,
Noen bærer en skinnende håndveske med stolthet, andre fyller sko og innerlommer med penger og bilnøkler. Noen investerer i bunadparaply mens andre innser at det holder lenge med en enkel sort paraply.
Det er så mange innfallsvinkler og så mange meninger. Det er forskjellig økonomi, ulikt kunnskapsnivå og ikke minst - ulikt engasjement. Jente nitten år vil ofte ha større behov for løsvipper og lipgloss enn bestemor på syttito, og en småbarnsmor trenger kanskje større veske enn en tenåringsmor.

Mange av oss vil i morgen, som på mange andre festdager, møte mennesker som ikke helt lever opp til vår egen forventning av hvordan en bunad skal brukes. Men om så skjer, pust dypt inn og tenk at jaja, dette er ikke min kamp. Det går an å la seg provosere, det går an å bli skuffet, men det går også helt fint an å snu seg bort. 17.mai er en festdag og vi vet ikke alltid hvorfor folk kler seg som de gjør.
Selvsagt er det fint å unngå store solbriller, øyensminke a la Kleopatra og glorete logovesker. Det er finest med bunadsko og passende ytterplagg og helst vil jeg at alle er fullstendig korrekt antrukket til ytterste fingerspiss. Men hva om noen ikke er det? Skal det påvirke dagen? Jeg velger å forholde meg passiv, jeg oppsøker ikke fremmede på gata for å lufte min mulige misnøye.
For meg er bunad viktig, både som påkledning og som kulturtradisjon, og selvsagt heier jeg på riktig tilbehør og dempet sminke. Men samtidig vil jeg at bunadbruk skal forbindes med glede, fest og hygge. Og om noen da bruker litt mer sminke og en litt større veske enn jeg ville valgt så er det faktisk ikke min sak. ( helt til de selv spør meg direkte, men det er jo en helt annen sak og skjer så å si aldri.)

Og dette tror jeg er viktig, la morgendagen være en finfin dag. Kos deg med å se på bunader, spør om du ser noe ekstra fint og vær raus med komplimentene. Spis en is, eller en pølse og tenk på for et flott land vi bor i og hvor heldige vi er som har så varierte bunadtradisjoner.



Og til dere som fremdeles tror det finnes et bunadpoliti i Norge; det gjør det ikke. Det finnes intet offentlig oppnevnt organ, komite eller rådgivende forsamling som har som misjon å gå rundt og spre edder og galle over manglende hodeplagg, ukurante sko eller glitrende øyenskygge. Hvis du skulle bli utsatt for den slags utilbørlig oppførsel kan du være ganske sikker på at den som stopper deg ikke jobber med bunad. At du derimot kan risikere å møte en privatperson med sterke meninger om en bestemt bunad derimot, det kan jeg ikke garantere...


søndag 15. mai 2016

Søndagskveld




Det er det samme hvert år...Jeg har kontroll helt til jeg plutselig ikke har kontroll i det hele tatt. Da legger jeg inn noen ekstra timer om morgenen eller om kvelden og så går det så fint så og nå råder stillheten på systua.

Vi kan klage og jamre over de som ringer i siste liten og som skal ha utført diverse småjobber ( kundens definisjon, ikke min). Vi kan frese over manglende respekt for håndverk og håndverkere. Men vi skal likevel ikke glemme at det er kundene vi lever av, og ingen av kundene som ringer vet om de andre kundene som allerede har ringt med sine optimistiske innspill om tiden det tar. Det er opp til oss selv om vi hyggelig vil si at det dessverre ikke er mulig akkurat nå, men hvorfor ikke snakkes etter 1.juni? Eller rett og slett bare sette opp en avtale?
Fortell hvorfor det ikke alltid er bare-bare, men at selv et enkelt opplegg kan innebære full demontering av bunaden.

Jeg er glad for at jeg har mye jobb denne tiden på året. Jeg er nemlig helt sikker på at alternativet ville vært rimelig stusslig.

PS
I går prøvde Queenie bunaden som var ny i fjor. Hun sprettet opp falden i dag og i morgen skal den legges ned maksimalt...  Ettersom hun har Kunst&Håndverk på skolen synes jeg hun bør få med litt grunnleggende kunnskap hjemmefra. Og tross alt - lite er viktigere enn å kunne ta opp en søm uten å ødelegge stoffet.



lørdag 14. mai 2016

Hurra for bunadglede


Sjansen er stor for at mange av dere som leser dette kommer til å bruke bunad i løpet av den nærmeste uka. Noen av dere har ny bunad, noen har trang bunad, noen for kort og noen har hodeplagg. Ganske mange har sikkert ikke hodeplagg og altfor mange, med tanke på tradisjoner, har sølvbelte. Noen har fått hjelp til påkledning, enten fordi du ikke er vant til å bruke dette stasantrekket, andre fordi nære og kjære må hjelpe med belter og sløyfer, hemper og hekter.  Kanskje stønner du over at ingen av de utallige vaske-  og stryketipsene du søkte opp på nettet hjalp på den siste lille flekken på skjorta. Kanskje irriterer du deg over at du heller ikke i år fant noen som kunne sy ut bunaden din.

Noen av dere som derimot ikke har bunad skal kanskje bruke deler av dagen på å se på bunader, drømme og sammenligne, tenke på hva du selv kunne tenke deg hvis du en dag skal ha egen bunad.’



 




 


 







torsdag 12. mai 2016

Hurra for bunadglede!

Trådhemper. Nupereller. Austmannarenning. Perlenett. Filering. Dobbel uttrekkssøm. Knipling. Leggsøm. Prikkesting. Smøyg. Kontursting. Grunnsøm. Spilesøm. Skonering. Vokselegg. Dobbeltknuter. Sjalsfeste. Fangbånd. Telebinding. Heksesting. Pikering. Hosebånd.

Og mange , mange andre ord. Ord som ikke bare er ord, men detaljer i bunadene våre.

Det er ikke nødvendig at alle i vårt langstrakte land kan alle ordene, eller kan skape alle disse detaljene, Men vi trenger at noen bevarer kunnskapen. Og vi trenger at mange flere bevarer respekten for håndverket. kunnskapen og tradisjonene.

Jeg blir lei meg når  medias dekning av bunad koker ned til hvite skjorter og billige broderier. Jeg sier ikke at skjorta skal være skjoldete og jo dyrere jo bedre. Men jeg synes vi alle skal huske at dette er ikke bare målbart i klingende mynt. Bunaden er en del av vår kulturelle kapital.
Så husk dette neste gang du stryker skjorta;
Kanskje har du indresøm, striperynking, hullfald, lusestige, primhull, knapphull, musetagger, plattsøm, franske knuter, kjedesting og trådhemper?

 


Her ligger det mange timer, ikke bare som rene arbeidstimer i plagget ditt men i arbeidet med å tilegne seg kunnskap, øve og mestre. Og ikke minst - her ligger det mye glede!