søndag 1. mai 2016

pannekakekrakken


Jeg har ønsket meg en slik krakk ganske lenge, men uten ¨ha noen bevisst tanke på hvor den skulle stå eller hvordan jeg skulle utnytte krakkens potensiale maksimalt. Det opplagte ville vært å ha den på kjøkkenet, jeg begynner tross alt å bli litt lei av å klatre opp på kjøkkenbenken hver gang jeg skal ha noe på øverste hylle i skapet. Og nei, det er ikke jeg som står på håndtakene til skuffene...Jeg har mine ubekreftede mistanker om hvem det er.

Men da jeg plutselig fant og kjøpte en slik krakk, viste det seg at den overhodet ikke passer på kjøkkenet.  Derimot er den aldeles rørende perfekt på systua.  I går satt jeg foran strykebrettet og satte en zillion knappenåler i en stakk som skulle foldelegges, I dag har jeg sittet, stram som en linjal, og sydd fast veskelåser. I morgen skal jeg sy knapphull mens jeg nyter gleden i å ha beina høyt.
For meg er det en fordel å ikke ha ryggstøtte, da strammer jeg meg opp selv istedenfor å synke sammen som en halvfull potetsekk.

Etter 17.mai skal jeg bære krakken min ned på kjøkkenet og sitte der og steke pannekaker, Men da må jeg ha et nytt forkle, et med rynkekapper, og hjertelommer.

PS.
jeg har ikke jobbet hele helgen altså. Men det er fristende å legge inn noen ekstra timer dann og vann.


lørdag 30. april 2016

Etter regn kommer - snø?

Jeg våknet i dag tidlig og trodde jeg hadde forsovet meg siden det var så lyst ute. Og joda, joda, jeg vet dete r bra for jord og avling og bønder og tørke og det kalde regnet som nå har erstattet snøen er  ikke så veldig mye bedre. Men likevel, jeg vil så gjerne ha vår. Jeg vil ha vær til å rake resten av hagen, jeg vil plante og sitte ute og kjenne vårsol på ansikt og legger.
Men, siden det ikke er særlig aktuelt i dag drikker jeg te og funderer på et av ukas store spørsmål;

hvilke kopper passer best til min nye tekanne?







 Jeg innrømmer glatt og gjerne at blomster, pasteller og gullkanter har en stor plass i mitt hjerte så det var kjærlighet ved første blikk da jeg kom over denne tekanna på et dødsbo-salg forrige helg.
Men så var det koppene da...Vanligvis drikker vi te av store krus med mer eller mindre vettuge bilder og tekster, men de passer overhodet ikke.

Så spørsmålet er; grønn med gullkant eller rosa?

Hvis det fortsetter å regne tror jeg jammen jeg skal bake litt. Det er i sannhet en dag for innehygge.





torsdag 28. april 2016

Om bunad og sminke


Spørsmålet dukker jevnlig opp; hvordan skal man se ut når man har på bunad? kan man bruke sminke, er det greit med solbriller på solrike dager og hva gjør man egentlig med øredobber og favoritt-armbåndet?

Når man ifører seg bunad går man på en måte bakover i tid, til en tid da hverken sminke eller annet tilbehør var vanlig. Men om det derfor er riktig å møte nasjonaldagen med blankskurt ansikt og mysende øyne, det er et betimelig spørsmål. De fleste av oss føler seg mer vel med litt farge på øyenvipper og lepper og føler seg ikke vel i helt naturlig utgave. På 17.mai og i andre anledninger der antrekket er bunad omgås man andre mennesker. Og sammen med andre mennesker ønsker vel alle av oss å se sånn noenlunde pene og velstelte ut?

Det er mange generasjoner siden sminke var forbeholdt byens løse fugler og verdensvante kvinner som ikke kviet seg for folkesnakk. Nå er det en del av hverdagsantrekket, og vi føler oss mest vel i sminket tilstand. Spørsmålet er da - hva gjør man?

Det er ikke nødvendig å matche leppene med de rødeste broderiene på bunadlivet, eller hente opp den friske grønne fargen i silkesjalet i neglelakken. Lett og nøytral sminke derimot, det må være lov. Vi skal tross alt ikke straffes for at vi velger bunad. Velg en dempet leppestift, la Kleopatra-øynene vente til en annen anledning og om du vil lakke negler - velg en lys og nøytral farge.

Det samme gjelder bruken av solbriller og smykker. Finn en enkel og klassisk solbrillemodell og bruk disse. Store og lekre solbriller á la Jackie O. kan hvile ved bunadanledninger, de er fine til mye annet.
Det samme med smykker, det er ikke veldig pent med dinglende glitter i ørene, eller prangende armbånd. Så tenk litt på hva som ser riktig ut, og hva du heller kan pynte deg med en annen dag. Eller om du skifter antrekk på kvelden, da kan du bruke smykker opp og ned og i mente.

Bruken av bunad kan ikke ene og alene baseres på hva folk hadde til rådighet for 150 - 200 år siden. Vi må være fleksible og leve i nåtiden samtidig som vi respekterer gamle tradisjoner. Det går fint an å kombinere respekten for det gamle og gleden ved å bære bunad med hva make-up artister kaller en lett day-look.
Og så var det disse konfirmantjentene da...Om du har en av sorten hjemme og hun slår seg aldeles vrang og nekter å forlate hjemmet uten tilstrekkelige mengder sminke, la henne få lov. Verden faller ikke i grus om man ser en oversminket tenåring med ny bunad og mobil i hånda. De vokser opp de også.

PS.
God morgen og god dag. Sene kvelder og tidlige morgener den siste uka gjør at jeg ser på mascarabørsten som en venn.
I tillegg er det godt, i travle tider, å kunne bruke noen gamle blogginnlegg om igjen. Dette er fra i fjor, men spørsmålene er evig aktuelle.

tirsdag 26. april 2016

Hva gjør en bunad?

Hva  er en bunad?

Det nærmer seg 17.mai og de som tenker at det kunne være fint å feire nasjonaldagen i ny nasjonaldrakt må nok innse at det toget er gått.
Eller, nei forresten, det stemmer ikke helt. Det finnes nemlig forhandlere som gledesstrålende kan skaffe deg en flunkende ny og tilpasset bunad på en halvtime. Altså, du kan bestille bunad, gå og drikke kaffe og gå inn i butikken igjen og hente bunaden din. Omtrent like lettvint som å kjøpe en olabukse og atskillig mindre krevende enn å kjøpe ny mobiltelefon.
Så kan man jo spørre seg selv hva forskjellen er? Vil noen se om du har en kjipp-kjapp-kinabunad eller en norskmontert bunad som er tilvirket i Norge? Er det noen forskjell, bortsett fra prisen?
Og apropos prisen; hvorfor tilpasser ikke norske bunadstilvirkere sine priser slik at de er konkurransedyktige?

La oss først se litt på hva en bunad egentlig er
 Er det et antrekk med klær, sko og smykker eller et det noe mer, en symbolverdi?

Bunadene vi bruker i Norge i dag er sjelden rene kopier av klær nordmenn gikk med i det vi kaller gamle dager. Hvis du ser en forsamling bunadkledde nordmenn vil noen ha nøyaktig de samme klærne som besteforeldrene gikk med, mens noen vil ha nitidig utførte kopier av det tippoldeforeldrene gikk med. Men det store flertall vil antagelig gå i bunader som er utarbeidet etter unionsoppløsningen i 1905 og som er et resultat av en bølge av begeistring over å være norske. Denne siste gruppen vet det kanskje ikke, men bak disse bunadene står det enkeltpersoner eller grupper (husflidslag, bygdekvinnelag, leikarringer eller andre ildsjeler) som har utarbeidet en drakt basert på for eksempel en fin brodert lue, en vakker rosemalt dør, et fint stoff eller et hestedekken. 
Altså, det finnes veldig mange ulike opphav for det vi i dag kaller bunad og det kan være vanskelig å finne en fellesnevner. Den eneste fellesnevneren er kanskje at de er norske, at de har en nasjonal betydning.

Hvis vi ser grundig på de to første gruppene vil vi antagelig se spor av utenlandsk inspirasjon. Vi vil finne silke, kanskje fløyel, importerte ullstoff og mønster som leder tankene til andre europeiske land. Dette er naturlig ettersom Norge er et land i Europa og har hatt jevnlig kontakt med andre europeiske land. I tillegg har vi vært en sjøfartsnasjon og mange sjømenn kom hjem med silke og andre kostbare stoff. Men vi ser også at det som ble brakt med hjem ble tilpasset lokale forhold.
Av dette kan vi fastslå at nordmenn lot seg inspirere av utlandet.

Er en bunad en bunad uansett hvem som syr og hvor den blir sydd?

Et siste blikk på gruppen vil fortelle oss at en stor del av bunadene er produsert av kvinner i familien. Ja, selvsagt enkelte menn også, men tekstile håndverk har primært vært kvinnearbeid så vi forholder oss til det nå. Mest sannsynlig vil de som har hjemmeproduserte bunader kunne fortelle hvem som har brodert og montert de ulike plaggdelene og dette vil bli formidlet med stolthet.

Av de som har kjøpt bunadene sine vil noen ha handlet på lokale systuer og hos offisielle forhandlere. Med det menes de firmaene som har rettigheter til en eller flere bunader fordi de enten har utarbeidet den bestemte bunaden eller fordi de har kjøpt eller leier forhandlerstatus av en nemnd som forvalter og kvalitetssikrer den bestemte bunaden.
Mange av disse bunadbrukerne vil også ha en relativ bevisst ide om hvem og hvor bunaden har blitt til. De har ikke sett den bli brodert, men de har vært på en eller flere prøvinger underveis og har et visst eierskap til prosessen som ligger bak.

Så har vi den siste gruppa. Her finner vi kjøpebunader som er kjøpt i butikker med lavere priser og kortere leveringstid. Disse bunadene er stort sett alltid brodert i utlandet, og deler av monteringen foregår også i andre land enn Norge. Her får du tilsynelatende det samme produktet som hos de andre gruppene, men er det det samme?
Vil ikke litt av vitsen med å bruke en bunad for å vise tilhørighet til et land bli borte om denne bunaden er produsert i et helt annet land?

La bunaden være norsk

Hvis vi velger å se på bunadene som en samling klesplagg uten annen verdi enn den rent materielle kan den sys hvor som helst. Da kan vi sidestille den med en suvenir som er norsk fordi det står Norge stemplet på forsiden. En dyr suvenir, men like fullt en suvenir lik de vi kjøper når vi er på ferie i inn- og utland. Hvis vi derimot ønsker å bruke bunaden slik den opprinnelig ble brukt, som en markering av det norske bør vi kanskje tenke to ganger. For bunaden er ikke bare stoff, garn og sølv. Det er også historien om nasjonalfølelse, viljen til å skape noe vakkert av hjemmevevd og hjemmespunnet (noen ganger i kombinasjon med utenlandske stoff andre ganger alene), håndverk og kulturarv. Tradisjoner som selv ikke de blankeste sølvpenger kan kjøpe.
Det er ikke vanskelig å rasere en tradisjon eller viske ut kunnskap. Atskillig vanskeligere er det å bygge opp igjen kunnskap og tradisjoner. Vær derfor en bevisst forbruker, nå og senere, og tenk over hvordan du vil skaffe bunad til dine barnebarn. Skal den komme via en containerhavn sydd etter et målskjema lastet ned fra nettet eller vil du følge produksjonen lokalt og dermed bidra til at fremtidige bunader både kan sys og tilpasses i nærheten av ditt eget hjemsted?


Bevar bunadene som et norsk produkt, spør hvem som syr bunaden din, tenk med takknemlighet på formødrene som har vevd, brodert og sydd og sett pris på deres kunnskap ved å hedre kulturarven og handle norsk.

Endelig

Altså, å komme hjem i kveld etter å ha avsluttet sesongens siste kurs og se første episode av sesong 6. Kan livet bli stort bedre?
Det er lettvint med Netflix og muligheten til å se en hel sesong på rappen, men jammen er det spennende å få servert en episode i uka også. Litt sunt også synes jeg, vi får ihvertfall god tid til å undres hvordan det går med de ulike personene i Game of Thrones. Sansa for eksempel, hun var en sutreputt i starten men begynner å bli ganske frisk nå. Kanskje hun blir en skikkelig heltinne og rusker opp i livet sitt?

Jeg kan takke Q for å ha oppdaget A Song of Ice and Fire. Hun dyttet meg inn i dette universet i fjor sommer og vi tilbrakte timer fordypet i hver vår bok og etterhvert foran fjernsynet. Min forutinntatte oppfatning om orgier i vold og sex viste seg å være feil og jeg innså at det var mer nyansert enn jeg hadde trodd ( det lønner seg ikke alltid å basere egen oppfatning av noe på hva andre mener).  Skuffelsen var stor da boka nummer seks ikke kom som annonsert i vinter, men den kommer når forfatteren er fornøyd. Inntil da nøyer vi oss med å lage egne teorier ( som vi vet ikke holder mål). 

søndag 24. april 2016

Om å laste ned mønster fra nett

Jeg vet jo aldri hva de ulike deltagerne kommer med når jeg har sykurs, for selv om det står enkelt mønster, stødig stoff og uten for så hender det jo at det kommer litt mer avanserte saker.

Forrige helg kom en av deltagerne med et mønster hun hadde kjøpt og skrevet ut fra nett.
Jeg har lest om dette fenomenet, men siden jeg ikke er spesielt glad i å legge avanserte puslespill har ikke tanken på å klippe og lime sammen papirbiter og deretter klippe alt fra hverandre igjen fristet.

 

 

Men altså. Dette var rørende enkelt. Her er det 1A mot 2A mot 3A og ordning och reda hele veien. 
Piler og plansjer og alt hva et harehjerte kan begjære.
Det ble kjole, med legg i livet, stikklommer i sidene og glidelås midt bak.

Og apropos glidelås; her er dagens siste tips, husk at mål på utenlandske mønster ofte oppgis i tommer, ikke cm...

PS. Kjolemønsteret er fra ByHandLondon. 
Mønsterdelene er iberegnet sømmonn og sømforklaringen er logisk og lett å følge. 

lørdag 23. april 2016

Om å angripe og begripe et broderi


Hvor begynner du, når du starter opp et nytt broderi?

Jo, da begynner jeg med å legge broderiet foran meg, med farger og plansje. Så tar jeg meg en kopp kaffe og ser an saken. Jeg vet ikke om jeg skal definere broderiene som en dårlig betalt jobb eller en betalt hobby, men det ligger vel og vaker et sted i midten. Uansett er jeg avhengig av, eller intereresert i, å jobbe effektivt. Derfor kan jeg ikke pusle ferdig et og et motiv, men må tenke over hvordan jeg jobber mest rasjonelt.

Broderiene her er fra et forkle til Ørskogbunaden fra Sunnmøre. Den har jeg brodert fire stykker av de siste årene, så jeg begynne rå få en viss rutine. I tillegg til forkleet er det broderi på livet, for- og bakstykke, løslomma og forklelinningen. Det er mest jobb på forkleet så jeg begynner med det.


  


   

Jeg liker å jobbe meg ferdig med en og en farge, og heller spre arbeidet utover flere motiv. 
Noen ganger tar jeg alt det gule, alt det oransje og alt det grønne før jeg begynner på de røde og rosa nyansene.
 Før broderte jeg kryssestingene rundt og hovedborden nede først, men nå har jeg begynt å ta de små motivene på midten av forkleet først. Dette er fordi jeg synes de er kjedeligst og fordi jeg alltdi blir overrasket over hvor lang tid de tar. Dette er en gedigen nedtur hvis jeg tror jeg er nesten ferdig, men når jeg broderer disse først går resten av arbeidet som en lek.



Gullbroderiene tar jeg alltid til slutt. Noen ganger må jeg presse broderiene for å få ut skrukker, og da vil jeg helst gjøre det før gulltrådene er på plass. Den vandrende skrekkhistorien om en dame som smeltet alle gulltråder godt og grundig inn i livstoffet sitter godt plassert i bakhodet...

 

Disse materialpakkene har jevn og fin påtegning som er lett å følge. Hvis jeg derimot blir utsatt for dårlig påtegning begynner jeg med et felt hvor det er lett å se motivet. da er det lettere å få stingene inn i fingrene ( ikke bokstavelig talt altså) uten at du samtidig må spekulere i hva som er hva og hvor bladene begynner og slutter.

Og hvis plansjen viser det venstre forstykket broderer jeg det venstre først. Forstykker er veldig ofte speilvendt og da synes jeg det er enklest å forholde meg til en påtegning som er lik plansjen.



Og ja, selvsagt; egentlig begynner jeg alltid med å gni meg i hendene og tenke at dette blir morsomt!

Men husk dette - ha en plan. Alltid, alltid ha en plan. 

torsdag 21. april 2016

Would 1 lie 2 U

Barndommens kinosal var også gymsal. Stolene ble satt ut i rekker før filmen begynte og stablet sammen igjen etter kinoen. Plassene var ikke nummerert og siden gulvet var flatt måtte vi som var under 1,70 planlegge hvor vi satt for å ikke havne bak en fyr som var et hode høyere. Alternativet var selvsagt å få lurt seg inn på bakerste rekke, den var høyere og gav utsikt både til lerret og til hvem som satt sammen med hvem.
Jeg tror onsdag var kinodag, det var ihvertfall ikke kino hver kveld i Barndommens dal, og salen var definitivt ikke helt full. Over lerretet dundret en liten fyr iført fløyel og blonder frem på motorsykkel,
Han vred og vrengte på seg og da han åpnet munnen og sang var vi øyeblikkelig solgt.

Jeg hadde Purple Rain på en kassett som etterhvert ble ganske skranglete, men kassetten jeg spilte omtrent i fillebiter og måtte spole tilbake med kulepenn var Lovesexy som kom etterpå.
Da gikk jeg på videregående, jeg hadde svart frakk og walkman i lomma og i Skoledagboka skrev jeg 1 heart U og would 1 lie 2 U.

Når de gamle heltene dør stenger de en luke til en annen tid og i dag forsvant litt av ungdomstiden.  Jeg lukker øynene og ser en jente med svart frakk, alpelue, gul walkman og skinnsekk med klistremerker på lokket hoppe opp og ned i busslomma og venter på en bil hun kan haike med. Jeg hører Diamonds and pearls i bakgrunnen og mistenker at hun snart vil se seg prøvende rundt og fyre opp en Biltmore mint light før hun snur kassetten og drømmer om USA. Prince og en annen verden.

Jeg opplevde aldri Prince på konsert og det er mange år siden jeg hørte på musikken hans. Men i dag tenker jeg på ham og sender en takk, altfor sent som vanlig, til en stor musiker som alltid vil være en del av ungdomstiden min.

søndag 17. april 2016

Hjelp i hverdagen




I bloggens barndom hadde jeg en spalte som het hjelp i hverdagen. Der delte jeg av min dyrekjøpte erfaring som husmor, og minnet blant annet på at det kan være lurt å dobbeltsjekke slik at du bruker flytende margarin og ikke majones i stekepanna.
Det er en stund siden jeg kom med slike tips, men i dag skal jeg dele to med dere:

1. Sjekk om nyvaskede klær har beholdt fasongen
Jeg er ikke av de som trener daglig, men jeg prøver  aktivisere meg et par ganger i uka. Da vil jeg helst reise hjem og dusje etterpå, dete  rnå en gang slik at eget bad og egen dusj er hyggeligst.
Men noen ganger trener jeg før jobb, og da må jeg dusje og skifte på treningssenteret. Så som i dag. Og siden jeg skulle rett på jobb ( siste helgekurset før sommerferien) tpk jeg med skift. En ny, og nyvasket kjole. Brukt en gang, og da gikk den til knærne.
Det gjorde den, for å si det pent, ikke nå. Jeg fikk såvidt massert meg inn i plagget, som nådde meg rett nednefor baken. At den i tillegg hadde flaggermusermer hjalp ikke. Kåpa ble kneppet igjen fra topp til bunn og i anspent pingvingange gikk jeg sidelengs opp trappa og rakk akkurta hjemom for å skifte før jeg skulle stille på jobb.
Moralen er- sjekk lengde og bredde på klær du har vasket første gang. De kan krype.

2. Bruk alderstilpassede referanser
Jeg synes det er viktig å snakke med ungene. Ikek slik at vi har lange, dype og detaljerte diskusjoner ved middagsbordet eller at vi slår av fjernsynet hver kveld og snakker om livet og døden og sånn. Men hvis de spør får de svar ( dessverre er tydeligvis ikke dette en toveis avtale). Og siden jeg tror på å forenkle budskap ved behov fletter jeg gjerne inn eksempler jeg tror de kan relatere til. Som her forleden, da vi snakket om dette med at mange indianere bor i reservat og går på egne skoler. DEt kan være vanskelig å forstå. Så jeg kjørte friskt på med følgende eksempel:
Det er sånn som i Twilight vet du, når Jacob går på en annen high school enn Bella.
Åjada, hun satte blikket i meg. Vi har sett filmene, jeg har lest bøkene og vi er ikke imponert.
Moralen er - ikke undervurder din samtalepartner. Og bruk vettuge referanser, som ikke er tatt fra vampyrromantiske skriverier.


Og til slutt, hvis du har jobbet hele helgen og ingen har noen vettuge forslag til middag:



Kebab og Top Gear 
Ingen er tjent med et vrak av en mamma

fredag 15. april 2016

Er bunaden festklar?

Om noen uker er det konfirmasjoner her i Asker. I tillegg er det, som alle allergikere vet, vår i lufta og det igjen betyr at 17.mai er rett rundt hjørnet. Jeg skal ikke skryte på meg enorm oversikt over familiens finstas på det nåværende tidspunkt, men jeg prøver å planlegge og vil helst unngå frenetiske butikkrunder kvelden før dagen ( i år det forresten umulig siden alle relevante butikker  er stengt både 15. og 16.mai...)

I år legger jeg derfor ut en huske liste for festklar bunad litt tidligere enn før om årene...Det er faktisk fullt mulig, og ikke minst ganske lurt, å gå over finstasen i god tid.

 

  



1. Bunaden
Hvis den overhodet ikke passer så er det nok litt for sent å gjøre noe med det nå. Men se over hekter og hemper, hvis noe er løst kan du kanskje feste det selv? Det samme gjelder falden. Og apropos fald - vær så snill og ikke fest den med lynlim eller dobbeltsidig tape. Prøv noen små sting i samme farge som stakken og husk at det er bedre med tre små sting som såvidt synes enn et rødt stoffstykke som sleper i bakken.
Gå gjerne over bunaden med klesbørste eller rulle, slik at den er fri for hår og støv. Og om du finner noen flekker, se om denne lista kan hjelpe deg.

2. Skjorta
Linskjorte? Stryk den en ukes tid før den skal på, og la den henge luftig. Lin holder veldig godt på fuktighet og skjorta klapper sammen som en våt klut ( bokstavelig talt) hvis du stryker den kvelden før den skal brukes.
Du kan selvsagt også stryke bomullskjorta i god tid, alt som er gjort før 16.mai er en bonus.
Se over kanter, har nupereller, musetagger eller trådhemper løsnet og kan du isåfall klare å tråkle den sammen igjen?

3. Bunadsølv
Skulle sølvet vært pusset? Det kan du gjøre selv, sjekk gjerne her for tips om det. Gå over søljer og se om alt av hengeløv og annen stas er intakt. Hvis du har barn som skal løpe lykkelig rundt i bunad kan du vurdere å droppe mansjettknapper,sy igjen det ene knapphullet, sy i en fin tinnknapp og puste lettet ut.
Hvis du har justert livvidde på bunaden bør du sjekke beltet som ikke utvider seg automatisk.
Bunadlomma ( også kjent som veska) bør du også se over, og se særlig på låsfestet. Et par sting kan være en god investering hvis den begynner å se litt sliten ut. Og husk å forsterke festet med en solid sikkerhetsnål som du fester løslomma i stakken med.

4. Forklær og sjal
Se over for flekker, sjekk fald, hemper og hekter. Hvis noe skal knyttes i sløyfe stryker du knyttebåndene.

5. Sko
Hvis du skal kjøpe bunadsko denne helgen vil jeg gjerne minne deg på følgende:
Så sant du ikke er ivrig folkedanser eller veldig ihuga bunadbruker  vil du mest sannsynlig ikke bruke bunaden mer enn max tre-fire ganger i året. Derfor rekker du ikke å gå ut bunadskoene slik vi går ut andre sko, og bunadsko bør derfor sitte helt perfekt med en gang. Det er lurt å gå de ut hjemme, og om du for eksempel sitter i kirken og kjenner at de nye skoene klemmer både på hæl og tå bør du ikke ta de av. Å få gnidd seg inn i litt trange sko mens du er iført omfangsrik bunad kan være utfordrende.
Da ungene var små fant jeg bunadsko på loppemarked. Pensko til barn i vekst brukes ikke så ofte at de blir skeive og slitte, og da kan de helt fint brukes av flere enn en person.

6. Strømper
Det er vel flere som har halset rundt på et kjøpesenter dagen før dagen for å finne strømpebukser til seg selv og de håpefulle. Og dessverre er det slik at hvite strømpebukser til jenter kan være vanskelige å få tak i tyve minutter på stengetid dagen før dagen. Derfor - gå over dette nå og kjøp det dere mangler.


7. Ytterplagg
Børste, se over fald, sjekke hemper og hekter og eventuelle spenner hvis du har cape eller trøye som hører til bunaden. Hvis du ikke har et tilhørende ytterplagg bør du gå gjennom klesskapet og finne ut hva som er det beste alternativet.

8. Hodeplagg
Skaut kan stives, strykes og foldes. Luer kan børstes, sløyfebånd strykes og hårbånd kan man øve seg på å plassere korrekt på hodet.

 I tillegg kan det være lurt å sjekke at det i huset finnes nøytrale vanter, lyst ensfarget superundertøy, pene svarte paraplyer, gnagsårplaster sånn i tilfelle, flagg og småpenger til is.



Og når dette er gjort kan du lene deg tilbake, puste lettet ut og glede deg til neste høytidsdag i bunad!

PS.
Dette innlegget har du kanskje lest før? Det stemmer, jeg har resirkulert dette fra tidligere år. Noen innlegg tåler tidens tann og får derfor lov å lufte seg på nytt. 

onsdag 13. april 2016

Jammen, før brukte folk det de hadde?

Vi var i midten av tenårene, og vi fulgte nøye med på trender i tiden. Noe fikk vi, noe sparte vi til og noe drømte vi om. Og en gang kom vi over et skjørt, fra Bik Bok, som hadde så usannsynlig kule lommer. En venninne deponerte på skjørtet og så satt hun en kveld og brettet papir for å finne ut hvordan lommene ble sydd. Dagen etter leverte hun det originale skjørtet tilbake, kjøpte hvit bomull og sydde et skjørt som lignet i fasong og som hadde de attraktive lommene.

Dette; å la seg inspirere til nytenkning er noe av det som får motebildet til å endre seg fra sesong til sesong.  ( I tillegg til motebransjens ønske om salg selvsagt, for om vi ikke hadde skiftende trender ville vi heller ikke føle et så vanvittig behov for nye klær.) Men hva har det å si for oss som jobber med bunad? Skal vi la oss inspirere av andre kulturer, andre dalfører og ikke minst - mulige krysskombinasjoner vi møter 17.mai?
Nei, sier jeg, ikke så lenge vi jobber med bunad. Den dagen vi slutter å jobbe med bunad og begynner å inkorporere elementer fra bunadene i dagens motebilde derimot, da kan vi snakke om egen inspirasjon.

Sånn sett trenger vi ikke noen bevissthet om at moten svinger og at folk hermer og kopierer.
Men vi trenger å huske nettopp dette - ønsket om å ha det samme som naboen, venninna, hun i parallellklassen eller noe vi ser i et glanset magasin. Denne egenskapen, eller uvanen, er ikke ny. Vi har alltid latt oss inspirere av det de andre har. Vi har apt etter med tilgjengelige midler det andre har. Slik kunne embetsstanden i norske bygder påvirke bøndenes klesstil. En bondekone som ble gift til en annen dal kunne inspirere draktskikken dit hun kom, og når hennes etterkommere vandret tilbake tok de kanskje andre impulser med seg over fjellet.
Kramkarer solgte silkebånd til de som hadde penger og de som ikke hadde penger broderte kopier.
Slik utviklet og forandret klesskikken seg i de norske bygdene. Nye stoff ble tilgjengelige, farger endret seg og motebildet var i stadig utvikling. Selv om folk i en bygd stort sett hadde samme snitt på klærne ville økonomi og sosial status påvirke klærnes kvalitet og utforming.
 Men selv om lokal draktskikk holdt seg innen visse rammer var ikke begrepet bunad innført, og folk brukte det de hadde av klesplagg og endret eller tilpasset hvis moten endret seg før plaggene var utslitt.
Denne draktskikken, hverdagsklærne til vanlige folk, er forløperen til mange av bunadene våre.

 Nå som bunadene ikke er i daglig bruk har den daglige påvirkningen av tidens trender flyttet seg bort fra denne delen av garderoben. Motens lunefulle svingninger tar vi ut på andre arenaer, og bunadene har mer eller mindre fått sin endelige form. Vi kan derfor se tilbake på den tiden da kreativiteten kunne tas ut i form av et nytt silketørkle, et storblomstrete bomullsforkle eller et innslag av en ny broderiteknikk og tenke at det var mulig da, for dette var klærne folk gikk med.  Å unnskylde dagens ønske om kreative løsninger innen bunadbruk med at dette gjorde folk i gamle dager også blir et  argument som ikke ser hele bildet.



Fra filmen Fante-Anne, 
Den ble spilt inn  i Vågå mens råndastakken hadde sine glansdager og hardangersøm var toppen av lykke og derfor ble brukt over store deler av landet.
I dag har vi ikke hvite forklær på ønskelista, der har vi heller svart skinnjakke, den ultimate jeansen og sesongens skjerf og veske...Kort sagt det vi ser de andre gå med. 



tirsdag 12. april 2016

Favorittbunaden, finnes den?`

Jeg kjørte spørretime for noen uker siden, så nå er det vel på tide å svare på noen av spørsmålene:


Elisabeth spør: Så morsomt med spørretime! Jeg fyrer løs Uttrykksikonet smile Hvilken bunad synes du er morsomt å brodere? Og hvorfor? Og hvis du kunne lage din drømmebunad, satt sammen av de fineste bunadsdelene fra hele landet, hvordan ville den blitt?

Hmmm, morsomst å brodere... Vet du, jeg tror jeg sier Ørskog. Eller alt fra Gudbrandsdalen som har sjattersøm. Og så er jeg fryktelig glad i Øst-Telemark. Nordland og Valdres er heller ikke så verst. 
Faktisk tror jeg vi kan runde av med å si at jeg har brodert en Oslobunad i mitt liv, og det kommer aldri til å bli brodert flere Oslobunader her i huset. Jeg liker å finne en flyt i arbeidet, lete frem et system og en forståelse for hvordan broderier tradisjonelt har blitt utført. 
Selv om Oslobunaden er fin mangler den mye av dette, det er mange blomster, mange sting og fine utfordringer men det er ikke tradisjonelt bunadbroderi.

 


 
Bildene er i samme rekkefølge som bunadene er nevnt i forrige avsnitt

Så det andre spørsmålet, drømmebunaden satt sammen fra hele landet. Har jeg fortalt dere om mannen som kom innom Husfliden mens jeg jobbet der og som hadde tenkt seg ut en så flott kombinasjon og en hyllest til opphavet som kom fra to daler?
Jeg sleit. jeg sleit virkelig, med å forklare dette med respekt for åndsverk, bunadhistorie, forståelse for tradisjoner og jaddajadda, selvsagt tok de det de hadde men de hadde ikke s mye og alt slikt som jeg alltid sier når jeg skal prakke på folk bunadforståelse. Han syntes jeg var kjip, jeg syntes han var kjip og samtalen gikk trått.
Til slutt ble jeg inspirert, aner ikke hvor den ko m fra, men jeg spurte om han fulgte med på engelsk fotball. 
Det gjorde han. Og jeg stilte ham spørsmålet:
ville du gått med buksa fra Man U og trøya fra Arsenal?
Det ville han jo slettes ikke og jeg kunne kontre med at nettopp, akkurat slik er det med bunadene også. Du blander ikke.

Det argumentet gikk inn. Jeg har hatt kunder som vil bruke jumper til råndastakk, fargerik skjorte til Østfoldbunad istedenfor den drittkjedelige hvite ( hennes ord) og kreative innspill om nytenkning og lek med tradisjoner.
Av dette har jeg innsett at jeg aldri kommer til å krysse dalfører som andre krysser bananfluer og at jeg til nød kan slå meg litt løs med søljer på vidvanke. 

Men om jeg skulle utvidet bunadsamlingen min, det ville vært noe helt annet... Og jeg må innrømme at jeg, på 17.mai og andre bunaddager tenker litt på hvilke andre bunader jeg kunne hatt med tanke på slekt og tilhørighet,



Vippet hår derimot, det synes jeg flere burde bruke! Og ikke bare til bunad.