lørdag 18. oktober 2014

here, there and everywhere

 

 

Halloisen dere!
Long time, no see!

I likhet med hoppgutta har jeg innsett at det kan ta tid å finne sittestillingen. Derfor finsliper jeg teknikken på  den vel så viktige liggestillingen.
Og forresten,
hvorfor jeg ikke er med matfar på denne jaktturen? Neeeei, det føler jeg ikke behov for å snakke så mye om. Til mitt forsvar vil jeg gjerne si at korte bein i kjerr og kratt kan slite på innsatsviljen til noen hver. Nemlig.  Og jeg er vel ikke den eneste på denne jord som har haiket et lite stykke av den endeløse veien istedenfor å traske og gå?


fredag 17. oktober 2014

den første snøen


Det er fremdeles noe eget med den dagen første snøen faller. Plutselig nærmer det seg advent og jul, vinter og vedfyring. Noen tenker på ny vinterjakke, andre tenker på alle skjerfene fra ifjor som burde vært sortert. Den lystige er skeptisk til å sette potespor i det hvite, og alt går litt saktere. Ikke bare fordi de aller fleste kjører på sommerdekk, men fordi lukta endrer seg, lufta blir annerledes og hele verden stopper opp som om den tenker- alt nå?

The return of the material(pakke) girl



  


Jaja. jeg fortsetter med prøvelapper/ modeller til prøvelapper. Det tar sin tid og jeg kjenner skuldrene krype oppover. 
For selvsagt er det meditativt, beroligende  og alt sånn å sitte og telle 20 røde, 40 gule, 120 svarte perler nitten ganger. Du finner helt klart roen og kan fokusere på det indre etterhvert som autopiloten kobler inn. Helt til du oppdager den mørkeblå perla midt i den svarte haugen. Skrekk og gru...

Hva vi skal lage? Det kommer i et eget innlegg om et par dager. Jeg skal bare knytte noen flere knuter. Og skrive et slags foredrag. Og være litt mamma. Ved nærmere ettertanke er det egentlig litt bra at Høvdingen er på tur med Bomskytterlauget denne ovale helgen - kjærestegreier er det ikke tid til ( hvilket minner meg på at enkelte amerikanske forskere ville kommet sørgelig til kort med sine innspill om ukentlige date nights...).



mandag 13. oktober 2014

mitt broderi


 

En vakker dag skal jeg sette meg stille og rolig ned. Jeg skal brodere egoistisk i timevis, høre på lydbok og drikke te fra delikat kopp. Men ikke akkurat denne uka, og ikke den neste heller.
Det er hektisk. Og jammen er det bra det er så morsomt alt sammen, ellers hadde jeg nok blitt litt sliten.


Men dessverre, det er ingen hemmeligheter, ingen kule deadlines eller tjihi, nå skjer det noe spennende som jeg ikke kan fortelle om. Det er jobb. Rett og slett jobb og en sydame som har sagt jublende ja til bittelitt for mye akkurat nå.

Så derfor - null egoistisk broderi, null lydbok og mest av alt - pøse på med svart kaffe og glede seg til kurs, kurs, kurs og nye mennesker. Og litt mer kurs.


fredag 10. oktober 2014

i dag


Jeg klipper prøvelapper.
 40 stk i svart toskaft, 20 x 20 cm
20 stk blått toskaft, 20 x 20 cm
20 stk svart toskaft 8 x 15cm
20 stk blå klede 8 x 15 cm

Etterpå skal jeg klippe 20 stk i blå eller rød klede 20 x 20 cm

Og så skal jeg måle opp riktig mengde broderigarn av henholdsvis lin, kamgarn, kardegarn og gull.

Å klippe i ullstoff støver. Ikke sånn at det blir masse synlig støv, men et sånn begredelig lag av lo over det hele. Det blir lo på gulv og vegger, på nysmurte kinn og på linstoffet som også skal klippes i småbiter.

Fint lite å ta bilde av, fint lite å fortelle om. 
men dere - jammen bra det er helg! Jeg tror faktisk jeg skal pakke sammen NÅ.

torsdag 9. oktober 2014

Heia Oslo

Men Oslobunaden altså, den liker jeg. Og nå skal jeg fremsnakke denne bunaden litt. For ærlig talt - når snudde du deg sist beundrende etter denne lyseblå og grå bunaden?
Ikke er den bygd på århundrer av tradisjoner, funn av gamle tekstiler eller noe annet som kan forsvare den rent bunadfaglig og således gi den et snev av drakthistorisk troverdighet. Der sliter de nemlig litt...

 

Oslobunaden eller Oslodrakta ble lansert til Steen&Strøms 150-årsjubileum i 1947.

Nå har bunaden kommet i ny utgave, mørkeblå. Det skal visstnok gi et oppsving i salget og gjøre bunaden mer brukervennlig. Jeg vet ikke helt. Jeg synes den grå og lyseblå er fin og gjennomtenkt.
For det jeg synes er så stas med Oslobunaden er nemlig den enorme gløden som ble lagt for dagen i prosjekt la oss bruke det vi har og lage noe ingen har sett maken til.


For hva har vi egentlig i den blå&grå, den som mange synes er litt dvask i fargene?
Her har vi fargene i byvåpenet. Vi har skytshelgen St.Hallvard med møllesteinen. Vi har Oslo Rådhus. Og ikke minst - vi har alle blomstene i Oslomarka.  Det kan jo ikke bli mer Oslo enn dette?



Bildene er av en eldre modell som er her for enkel oppussing og små justeringer. Det kan derfor være avvik i farger og broderigarn i forhold til dagens versjon.

PS.
Da jeg begynte som buntmakerlærling på nittitallet var det fremdeles så vanlig med svart persianerkåpe med minkkrage blant pene voksne damer i Oslo at dette gikk under navnet vinterbunad fra Oslo.


søndag 5. oktober 2014

kom igjen damer!

Jeg blir litt lei innimellom. Som nå i helgen, da jeg krysset fylket og vel så det for å holde kurs. Jeg ble ikke lei fordi det var langt å kjøre eller fordi jeg egentlig ville ha fri. Absolutt ikke. Jeg har GPS og lydbok og liker å holde kurs. Når deltakerne i tillegg er både fingernemme og hyggelige har jeg egentlig ikke noe som helst å irritere meg over.  Eller?

                      

                     

 
 
For ærlig talt damer. Nå må dere komme på banen og spre litt kunnskap! Vi har en mengde bunader her i landet, faktisk nærmere firehundre med stort og smått. Vi har en mengde flinke damer som tilvirker disse bunadene. Mange av disse damene er godt voksne, selvlærte og som mange andre kvinner oppdratt til å ikke stikke seg fram.
Og vet dere - det må dere legge av dere! Kom dere ut av stua og inn i et klasserom og lær bort det dere kan.

For :
de fleste som går på kurs går fordi de vil lære noe nytt eller friske opp kunnskap de har glemt. De går ikke på kurs for å ta rotta på en kurslærer eller for å blære seg med egen kunnskap. Helt sant.

Jeg har ikke tall på hvor mange jeg har møtt som sier noe som dette; jeg har så lyst til å gå på kurs men det finnes ikke noe tilbud her jeg bor. De som syr er så gamle og de vil ikke holde kurs.
Dette er så dumt. Det er et økende problem at såkalt handlingsbåren kunnskap forsvinner. Det hjelper ikke om du har en master i tradisjonshåndverk hvis du aldri har utført et tradisjonshåndverk selv.

Så vær så snill, du som har sydd hele ditt liv: neste gang noen ber deg om å dele kunnskap - si ja. Det kan godt hende at hun som bor tre mil lenger nedi dalen er like flink, men hva så? Gå ut og del kunnskap! Kanskje kan dere holde kurs sammen?

Og jada, jeg vet det er menn som syr bunad også. Forskjellen er at hvis du spør en mann om han kan formidle litt kunnskap vil han mest sannsynlig si ja og komme med et ønske om lønn.

fredag 3. oktober 2014

tretten + tretten gjentas



Kjøp etter avtale med barn garn til et stk skjerf av type Griffing med sporadiske striper. Vis garnet til barn som overhodet ikke hadde tenkt seg sporadiske striper men jevne fargeblokker. Saumfar nettet etter garnbutikk som sender til Norge. Kjøp to ekstra nøster av farge sennepsgull ( ja, jeg vet det heter sennepsgul, men denne er mer gull enn gul.)
Legg opp tredve masker. Strikk tretten riller burgunder. Skift farge. Strikk tretten riller sennepsgull.
Gjentas til det kjedsommelige. Fest trådender underveis.
Etter en meter - vurder å lage en hals. 
Etter halvannen meter - prøv på barnet som synes det hjelper seg, men det skal gå to ganger rundt halsen og ned hit altså. pluss frynser.
Finn ønsket midtpunkt og sett merke. Strikk videre.
Etter to meter - hvorfor, hvorfor, hvorfor begynte jeg på dette og finnes det noe kjedeligere enn tretten + tretten i det uendelige.
Etter nærmere to og en halv meter - nedtelling til frynser.

PS.
Jeg går selvsagt med overskudd på begge fargene. Mer enn nok til lue med gilde dusker. Vil mottaker ha lue med gilde dusker? NEI. 

torsdag 2. oktober 2014

politisk korrekthet, folkeskikk og oppdragelse



Jeg kjøpte denne boka for mange år siden, før jeg ble mor og lenge før jeg skjønte at sanger, eventyr og barnebøker er fulle av fallgruver og muligheter for å gå på trynet som mor og rollemodell. Jeg kjøpte denne boka fordi den var morsom, fordi jeg kunne le av at Rødhette går med fettfri, usaltet mat til bestemoren ikke fordi dette er kvinnearbeid men for å være gavmild og støtte opp under fellesskapet. Jeg ler av alt som blir omskrevet for å ikke støte noen som helst.

Eller, jeg lo skal vi kanskje si.
 For i vår litterære verden har Vesle Hoa endt i skammekroken, Pippis pappa er konge på en sydhavsøy og jeg venter på at homsene skal forsvinne fra Mummidalen. 
Jeg vet at vi ikke skal si neger og hottentott, og jeg sier ikke homse om en homofil person.  Jeg sier ikke galehus eller dårekiste om psykiatriske sykehus. Jeg sier heller ikke flatlandsape om dansker. 
Det er faktisk veldig mye jeg ikke sier og som jeg vet er galt å si høyt selv om jeg har lest ordene i bøker og hørt de i sanger hele livet. 
Jeg ville anta at de fleste skjønner forskjellen på å lese ordet negerkonge i en bok, eller synge om vesle Hoa og å hoppe opp og ned, skrike hottentott, hottentott og peke på en tilfeldig forbipasserende. Vi gjør jo ikke det. 

Nå har jeg vært mor i en del år og jeg har helt sikkert gjort mange feil og fadeser. Men jeg tror ikke at det å lese Pippi Langstrømpe var noe feilgrep. Om jeg derimot ikke hadde lest noe som helst for ungene, og heller plantet dem foran en politisk korrekt fjernsynsstasjon som tilbyr amerikanske plattheter hele døgnet, det ville vært et feilgrep. 
Til syvende og sist er det vårt ansvar som foreldre å oppdra våre barn. Vi skal lære våre barn rett og galt, vi skal forklare at skjellsord de har plukket opp på skolen ikke er skjellsord men sykdommer, yrker eller seksuelle legninger. Vi skal forklare våre barn at vi lever i en verden i endring og at ord som var vanlige for en eller to generasjoner siden faktisk ikke skal brukes i dag. Vi kan ikke ulle og tulle inn alt og fjerne alle potensielt støtende ord fra vårt vokabular. Det går ikke. 
For hvor skal det ende, hvis den politiske korrektheten inntar bokhyller og bibliotek? Holder det egentlig med sensur av barnebøker eller burde vi gå gjennom hyllene med voksenlitteratur også? Tross alt er det vel flere som misbruker bannlyste ord i foreldregenerasjonen? 
Og skal vi holde oss til enkeltord eller bør hele tekster fjernes? Vil det være galt og støtende å lese Eilert Sundts avhandlinger om umoralen i visse norske bygder? Og hva med Fagin i Oliver Twist, hadde det ikke vært like greit å utelate at han er jøde? 

Nei, ha respekt for åndsverket og la pappaen til Pippi få lov å være negerkonge. Ikke fordi det endrer historien voldsomt at han kalles sydhavsøykonge men fordi det er denne betegnelsen han fikk av Astrid Lindgren. Og så får vi heller ta oss bryet med å forklare ungene at dette er et ord vi ikke nødvendigvis bruker i vårt daglige språk. Det kan da vel ikke være så vanskelig?

tirsdag 30. september 2014

Når barn ikke lenger er barn

Når slutter de å fortelle oss alt? Når får de dette lukkede blikket, det som ser noe vi ikke ser? Hvor godt kjenner vi egentlig barna våre og hva skjer når vi blir tvunget til å avdekke hemmelighetene deres?


I boka Daughter må et foreldrepar gjøre akkurat det når datteren Naomi forsvinner sporløst. De må kartlegge tenåringskjærlighet og minstebarnets første famlende skritt inn i de voksnes rekker. Gradvis demrer det for dem at det perfekte hjemmet med hardtarbeidende foreldre som ikke kan svare på telefoner på dagtid kanskje ikke er like perfekt for alle. Og kanskje er ikke deres ønsker for barna sammenfallende med barnas egne ønsker. 

Boka går fram og tilbake i tid. Vi vet derfor at datteren ihvertfall ikke kom hjem det første året. Etter hvert skjønner vi også at belastningen har tæret både på ekteskapet og forholdet til de to eldre sønnene. 
Hvordan det ender? Ikke altfor lykkelig. Jeg liker at ikke alt faller på plass og blir rosenrødt perfekt på siste side. I bøker som i livet skal det være plass til både sorg og glede. 


I den grad man kan elske å gå i butikker så elsker jeg virkelig å ha god tid i bokhandler. God tid til å bla litt her og der, la meg friste av forsider og salgsbord. Lese litt, tenke, vurdere. Legge en bok tilbake og ta fram en annen. Denne boka er resultatet av en slik lykkestund og etter en tung Tudorfase sterkt preget av Henrik og konene er det godt å lese noe annet. 
Og spør du meg så er bøker best på papir! 

mandag 29. september 2014

håndsøm eller maskinsøm?

Jeg har ikke fantasi nok til å forstå hvordan livet var i det vi gjerne kaller de gode, gamle dager...en tid der mange kvinners hverdag bestod i å føde, fø og kle en økende ungeflokk. Det var langt til og lang mellom butikkene, og store deler av samfunnet var basert på byttetjenester og naturalhusholdning.
Alt av klær og sko måtte tilvirkes fra bunnen av; lin dyrkes og høstes, saueull klippes og behandles før fiber ble omgjort til tråd og tråd til tekstiler. Papirmønster fantes ikke så klipping av liv og vester ble gjort av de som behersket dette og alle sømmer ble sydd for hånd.

Det må ha vært ei signa stund i de hjem som først fikk symaskin og i de hjem der mannen kom hjem med penger slik at stoff kunne kjøpes over disk. Jeg tror ikke helt vi forstår hvor mye tid de sparte og hvor mye enklere hverdagen ble av dette som er selvfølgeligheter i dag.

I bunader og folkedrakter er det noe som syes med maskin og noe som syes for hånd. Noen steder er det klare skiller, mens det andre steder er mulighet for å velge. Symaskinene kom til Norge rundt 1860. Det vil si at rekonstruksjoner fra før den tid syes for hånd, mens det er mer flytende grenser for hvilken praksis man forholder seg til for nyere plagg. En brodert bunad fra 1920-tallet vil mest sannsynlig være basert på maskinsøm og ha så få synlige sømmer som mulig, mens man i senere tid har beveget seg mot det håndsydde uttrykket igjen. Noen ganger er stingtypen styrt av opphavsperiode, andre ganger av smak og behag hos de som har utviklet bunaden til dagens bilde.
Noen synes sting sydd med lin på rød silke er fantastisk flott mens andre vil legge seg ned og gråte over en slik "vandalisme"...det handler om kunnskap om og forståelse for gamle sømteknikker som spilesøm og prikkesting.
Det handler også ofte om å vise kunden forskjellen på håndsydd og maskinsydd.



 

På forrige ukes kurs sydde vi derfor et lite liv der den ene halvdelen er sydd på maskin, komplett med stikninger både foran og bak og den andre delen er sydd for hånd. Den førstnevnte blir glattere og flatere. Noen synes det er fint, andre synes det er dødt og livløst. 
Det trenger heller ikke alltid handle om hva man oppfatter som sømteknisk korrekt. Det finnes mange sømfag og dermed mange veier til målet.

Det jeg vet, 100 % sikkert, er at om jeg hadde kledd en ungeflokk for hånd i noen tiår så ville jeg sydd hemningsløst på maskin hvis jeg først fikk sjansen. Ville ikke du også?


søndag 28. september 2014

Kickstart bunaden din, del to

Da jeg kjørte hjemover fredag ettermiddag kjente jeg litt på at det etter fem dager med relativt tett program hadde vært helt greit med frihelg. Jeg fablet litt om å ligge lenge på lørdag, lese avis på kafé,   ha den gode samtalen med bikkja og i det hele tatt ha fri. 
( Hvis dere synes det er lite familiehygge i fabuleringene så skyldes det at resten av gjengen var på annet hold...)

Men det er rart med det, litt utpå kvelden, når jeg hadde funnet frem bøker og ekstra nåler , begynte jeg å glede meg til å prøve ut et nytt kurs - kickstart bunaden din.

     






Det er alltid spennende å prøve nye vinklinger på kurs. I starten holdt jeg meg til kveldskurs, så tok jeg et par helgekurs for å få unna ventelister til kveldskurs, så ble det dagkurs. Nå prøver jeg å ha noen kortere kurs, som dette. For meg er det selvsagt viktig å ha kurs som passer meg - jeg kan ikke ha fire kveldskurs i uka. Men det er også viktig å ha kurs som passer de som vil gå på kurs.

Og hvordan det gikk? Kan man komme skikkelig i gang med en bunad i løpet av en helg? Er det nok tid? Eller for lang tid pr. dag?

- Jeg synes i det store og hele det gikk bra, men her som på andre kurs ser man viktigheten av å få en komplett materialpakke med mønster og sømforklaring. En bunad er en stor investering og det bør være en selvfølge at om det skal være grønne kantbånd på jakka så skal de kantbåndene være med.
- Og om de kom i gang? Ja, to stykker var alt i gang og trengte mer en vennlig dytt for å komme videre. Men både de og de som begynte på begynnelsen kom et godt stykke videre, vi gikk gjennom stinglengder, -bredder og -vinkler. Vi broderte mot topper og fra topper. Vi tråklet og telte, sydde fald og rynket ermer.
- Kurset varte tolv timer, to dager á seks timer. Dagene kunne ikke vært lenger, det tar på både kropp og sinn å sitte bøyd og konsentrert i seks timer. Samtidig er det godt å ha såpass god tid, på kveldskurs føles det noen ganger som om vi pakker sammen med en gang vi har kommet inn i den jevne arbeidsrytmen.

Og så et siste spørsmål: er dette noe jeg kunne tenke meg å gjøre igjen?
Ja. Faktisk skal jeg ha et lignende kurs neste helg! Og så ser jeg ikke helt bort fra at det blir et slikt kurs til våren også, her eller der eller begge deler.

Og om du kunne tenke deg et slikt kurs men synes Osloområdet er litt langt unna - send meg en epost da vel! Jeg er mobil!