torsdag 23. januar 2020

Hjelp, materialpakka er ikke komplett!

God påtegning, god og forståelig plansje og nummerert garn. Slike materialpakker liker vi

Påtegningen er dårlig, det mangler nåler, hvorfor er det ikke med svart sytråd?

Slike spørsmål kan dukke opp når du åpner en materialpakke og skal begynne å brodere eller montere en bunad. Og det er  klart du kan bli umotivert hvis det er tydelige mangler eller om den hvite påtegningen nærmest går i oppløsning når du tar på den ( dette vet jeg av egen erfaring).
Det hjelper ikke å sy fortere og nå til dags er det ikke "bare" å gå innom nærmeste sybutikk og kjøpe hverken nåler eller sytråd. Nærmeste sybutikk kan tross alt  befinne seg to bussreiser eller åtte mil unna.
Noen tyr til nettet i slike situasjoner. Enten for å få hjelp :
har noen en plansje, kan noen hjelpe meg med nåler til å brodere en bunadskjorte, hva gjør jeg når påtegningen forsvinner ( eller enda verre - når den ikke forsvinner). 
Eller for å klage sin nød:
Der&der selger de helt elendige materialpakker. Det mangler sånn&sånn, påtegningen er skakk/klumpete/forsvinner . Hva skal jeg gjøre?
Og til dere i siste gruppe har jeg et godt råd:
Vær så snill og ta kontakt med forhandler først. Send en e-post og forklar saken og hvis du ikke hører noe kan du ringe og henvise til e-posten du sendte på mandag.
Det kan være litt leit, for de aller fleste av oss liker å se på seg selv som hyggelige mennesker og vil ikke være til unødig bry. Men tenk om en leverandør ikke får noen klager på påtegningen . hvordan skal de da vite at den er dårlig? Og kanskje har bedriften fått en ny ansatt som har ansvar for pakkingen? Tro meg når jeg sier at det er ikke alle bedrifter som har absolutt alle rutiner sirlig nedskrevet og det kan gå en nyansatt hus forbi at det også skal en snelle med naturhvit sytråd i materialpakka til en svart mannsbunad.
Husk at de som selger materialpakker er interessert i å ha et godt navn og vil ha fremtidige kunder. Da kan vi som forbrukere hjelpe dem med det ved å gi gode og konstruktive tilbakemeldinger hvis det er noen mangler i varen vi kjøper.
Selvsagt er det ikke superstas å stå i den andre enden og motta en klage, men det er faktisk bedre for alle parter å ta det direkte og gi leverandøren en real mulighet til å rydde opp.


PS.
Som oftest ligger det en innholdsfortegnelse i pakken og den bør du gå gjennom med en gang slik at du ser at alt du skal ha er med ( forglemmelser kan skje). Hvis noe mangler ber du om å få det ettersendt og om det er noen du ikke vet hva er kan du spørre om det. For eksempel er det ikke slik at alle som kommer på kurs vet at 0,5 m mugg er en halv meter tynt bomullstoff...


tirsdag 21. januar 2020

Vårens kurs 2020


Detalj av Dovrebunad


Gausdalsbunaden har fått noen nye blomster og jeg begynner å komme ordentlig i gang med kurssesongen. Noen har kanskje savnet den vanlige oversikten over sesongens kurs og den kommer her: Noen kurs  er allerede fulle ( og med ventelister i tillegg) så de har jeg ikke lagt med lenke til:

Innføring ullbroderi:
Vefsn Husflidslag, Mosjøen 10. - 12.januar
Skjåk Husflidslag 24. - 26.januar
Notodden Husflidslag 21.- 22.mars
Skedsmo Husflidslag 9. - 10.mai 

Brodering og montering av bunad,
Asker Husflidslag, dagkurs 20.januar - 27.april
Asker Husflidslag kveldskurs 13.januar - 27.april

Brodering av bunad
Frogner Husflidslag, Oslo 15. - 16.februar
Raulandsakademiet 22. - 28.juni 

Montering av bunad
Frogner Husflidslag, Oslo 18.- 19.april

I tillegg er jeg fremdeles så heldig at jeg får spre det glade budskap på den modulbaserte bunadopplæringa
Modul 3 - sting og broderi 3. - 7.februar og 16. - 20.mars
Modul 6 - søm og tilpasning av kvinnebunad  23. -  27.mars  ( og 16. - 20.november )

Og du, fredag er det litterær lunsj på Lom folkebibliotek 11.30 - 12.30. Da skal jeg snakke om Barbro broderer sammen med Norges mest inspirerende bibliotekarer. Ta en tur da vel!


Detalj av Gudbrandsdal festbunad

Det er  også noen foredrag på gang:
Kongsvinger Husflidslag 16.april
Hurum Husflidslag 5.mai 

Og litt annet som ikke er endelig bekreftet, men jeg tror jeg skal få dagene til å gå i vår også.

søndag 19. januar 2020

Nye metoder


Et av vinterens prosjekt er en Gausdalsbunad som skal broderes og monteres.
Og det viste seg å by på nye utfordringer for et vanedyr som meg.

 

Vanligvis broderer jeg ferdig en og en farge på et større felt, som for eksempel en halv stakk eller livet. Slik blir arbeidet mer effektivt og jeg slipper å tenke så mye på hvilken farge som skal plasseres hvor. 


Det hadde jeg tenkt å gjøre her også, men det gav jeg opp etter et par innbitte forsøk.
Det er femten blomstermotiv på hver stakkedel og det ble rett og slett for mye fram og tilbake.


Nå broderer jeg ferdig et og et motiv  og føler at arbeidet vokser ganske jevnt. 


Og så har jeg innført tre motiv hver dag ( og noen ganger blir det fire)

Ellers går det i omsøm. Bunader skal både inn og ut.


Når gausdølen er ferdig skal jeg tilbake til en Gudbrandsdal festbunad, gamle vaner og en og en farge. 




torsdag 9. januar 2020

strikketøy for kollektiv transport



Før jul begynte jeg på et strikkeprosjekt hvor det er mye telling, felling og øking. Nå gjenstår avslutning på erme nummer to, klippe opp foran, lage forkanter og halskant. Altså et sånn typisk stort og tungvint arbeid som ikke passer å klemme ned i en liten håndveske ( eller en stor skulderveske fylt med penner, lebestifter, hefter med spiralrygg og annet livsviktig rusk og rask).
Her en kveld tok jeg meg selv i nakken, nøstet opp 100 gram av lekkert silkegarn kjøpt i Stockholm omtrent på denne tiden i fjor og har så smått begynt på et skjerf.
Planen er å ha dette som et reiseprosjekt. Jeg skal ikke strikke så mye som en maske her hjemme, men ha det med på tur og strikke når jeg reiser kollektivt eller er passasjer i bil, på møter og når det ellers passer med et lite og nett arbeid. Hva som skjer når skjerfet nærmer seg halvannen meter får jeg bekymre meg for i 2022...
I morgen skal strikketøyet være med på tur når vårens kurssesong innvies med helgekurset Innføring i ullbroderi hos Vefsn Husflidslag i  Mosjøen. Jeg gleder meg. Både til å oppleve Mosjøen og til å komme i gang med kurssesongen. Nå har jeg hatt fri lenge nok.

Det andre strikkeprosjektet får jeg fullføre neste helg. Da har jeg fri.

tirsdag 7. januar 2020

Bry deg, be noen, bank på

Det er så godt ment og det ser så fint ut på facebook:

Et viktig budskap i disse digitale tider 💕 Velkommen til meg❤️
Her er døra alltid åpen.
Kaffen kan være klar på få minutter, og det kan alltid dekkes på til (minst) en til.
Familie og venner som har behov for en prat er velkomne når som helst!
Jeg har mat i kjøleskapet, en sofa å sove på, ører å lytte med, en skulder å gråte på og tanker å dele.
Det er en gammel verdi, som har blitt borte med den økende teknologien.

Og ja, vi bør absolutt bli litt flinkere til å stikke innom, ta en kjapp kaffe ved kjøkkenbordet eller bare sitte på trappa og skravle ( kanskje ikke akkurat i januar).   Men vi må også bli flinkere til å invitere folk inn. Be noen på middag, kaffe, tilby kjøring til aktivitet, møte i det lokale husflidslaget eller foreslå en gåtur lørdag formiddag. 
Mange av de som trenger å bli sett og som har behov for mer kontakt med omverdenen er av ulike årsaker ikke så flinke til å banke på uten å være invitert. De føler seg utenfor og er redde for å være til bry, komme ubeleilig eller på andre måter være til sjenanse. Og mange som sørger kan være så lammet av sorg og savn at de mister mye av sitt sedvanlige personlige initiativ. Det er lett å si til sørgende eller syke at de bare må be om hjelp, men hvis du virkelig vil hjelpe kan du også komme med helt konkrete forslag. Tilby deg å måke snø, stikk innom med et hjemmebakt brød ( eller en pose twist om du ikke er utpreget glad i å bake). Godta avvisning hvis den du oppsøker ikke er i humør eller form til å finne på noe eller orker å tenke ut noe du kan hjelpe med. Tenk at dette er en del av sorgen og sykdommen vedkommende skal gjennom og prøv en litt annen vinkel om et par dager eller en uke.

Kanskje er det du selv som skal stikke innom en du ikke har sett  på lenge istedenfor å vente på at vedkommende kommer til deg? Ring en venn, send et kort eller en sms. Bry deg selv om motparten kan virke utakknemlig, mutthet kan ha helt andre årsaker enn dårlig oppdragelse.

søndag 29. desember 2019

Romjul



Jeg er rett og slett et naturtalent når det kommer til å ta juleferie... Nå har jeg parkert meg selv i en passe dyp, passe myk sofa og strikker lystig i vei.
Fortsatt god romjul ønskes dere alle og på gjensyn neste år.


PS. Jeg er selvsagt ikke et naturtalent bare når det gjelder juleferie. Vi kan vel slå fast at ferie generelt er blant mine spesialfelt.

tirsdag 24. desember 2019

Gledelig jul




Vi har vel en julesang eller salme som gir blanke øyne eller klump i halsen og for
 meg er det Det lyser i stille grender. Den minner om barndom og å stå ved stuevinduet hjemme og se lysene i bygda. Den minner om å komme hjem til jul og se lysene fra sentrum når vi rundet siste svingen. Den minner om sene bilturer hjem fra bestemor. Den minner om julekvelder med Storesøster og julekvelder uten Storsøster.
  Og den minner om vår egen kjøretur gjennom stille bygder for tjueen år siden på vei til en fødeavdeling hvor vi selv fikk møte en liten en som gråt sårt.
Og selvsagt de gode men ikke fullt så fjerne minnene med de søte små. 


Det lyser i stille grender
av tindrande ljos ikveld,
og tusunde barnehender
mot himmelen ljosi held.
Og glade med song dei helsar
sin broder i himmelhall,
som kom og vart heimsens frelsar
som barn i ein vesal stall.
Han låg der med høy til pute,
og gret på si ringe seng,
men englane song der ute
på Betlehems aude eng.
Der song dei for fyrste gongen
ved natt over Davids by,
den evige himmelsongen
som alltid er ung og ny.
Den songen som atter tonar
med jubel kvar julenatt
om barnet, Guds Son, vår sonar,
som døden for evig batt.


Jakob Sande, 1931




Med dette diktet ønsker jeg dere en velsignet julehelg

Nå skal jeg ha fri et par dager. Fri fra jobb og fri fra amerikanske julefilmer.




Julekrybba kjøpte jeg på håndverksmessa Expoartesanias i Bogota.

mandag 23. desember 2019

snart ringes jula inn

Jul er tradisjoner og forventninger. Alle har sine ideer om hvordan høytiden skal være, hva som skal spises, hva man skal se på tv, når treet skal inn ( og ikke minst ut) og en mengde andre detaljer.
Media opplyser oss om de beste ribbetipsene ( det blir jul selv om svoren blir seig et år) og de beste gavene til ham, henne, bikkja og bror ( stort sett uten be beste gavene av alle - bøker) og ikke minst - gode råd til å unngå julestress.

La meg si det med en gang: Det blir ikke jul uten litt stress. Det er akkurat som om vi må legge inn et ekstra gir, gå oppover en bratt bakke for å oppleve gleden når alt flater ut og vi kan slappe av. Tenk så kjedelig det hadde vært om livet var helt flatt, uten en eneste stressfaktor? Så lørdag kveld satte jeg meg ned og skrev en liste over hva som manglet av bakst for at jeg skulle komme i julestemning.
Og i går tok jeg med min relativt detaljerte liste inn på kjøkkenet etter morgenkaffen.
Etter tre runder med oppvaskmaskina, et ukjent antall stekebrett ut og inn av ovn og flittig dokumentering på instagram-stories kollapset jeg foran fjernsynet utpå kvelden.  Da jeg innså at jeg satt med blanke øyne og så en særdeles gjennomsnittlig julefilm av den særdeles amerikanske sorten gikk jeg og la meg. Ærlig talt, hva er det med amerikanere og jul? Og hvordan klarer de å spinne så mye vatt rundt en historie som kort fortalt er slik: To brente sjeler treffes. Det oppstår søt musikk men de brente sjelene har problemer med tillit og fortrolighet. En nisselignende hjelper fungerer som katalysator og helbredelse oppstår. Happy ending. Nisselignende figur er forøvrig ikke i familie med spretne små fjøsnisser men mer sedat amerikansk cola-nisse og er veldig ofte den eneste personen i filmen med troverdig BMI. Ok, nok om det. Jeg er antagelig ikke i målgruppen og er glad jeg brukte dagen på å bake istedenfor å fråde over elendige filmer i beste sendetid.

I dag har jeg ordnet de siste småtingene ( håper jeg), dukene ligger klare til stryking og den siste pynten skal på plass. Og når jula ringes inn i morgen er vi juleklare både utenpå og inni.
Og så får vi håpe på riktig mye julebesøk, for nå er julebaksten klar. Og selv om det ikke ble sju slag så ble det da noen.
Mine må-ha-julekaker inkluderer pepperkaker, det blir ikke jul uten. Og selv om jeg de siste årene har sittet og pyntet alene er det såpass mange minner forbundet med pyntingen, både fra egen barndom og de søte små sin oppvekst at det må til. Så får vi være rause og leve med at julesangene er byttet ut med bloddryppende lydbok. Hvis dere ikke har stiftet kjennskap med forfatteren Peter May ennå så anbefales han varmt.

 I tillegg må jeg ha ekeblader. Ikke fordi de er så himmelstormende velsmakende men fordi de stikkes ut med en form som oldefar blikkenslager laget til oldemor for mange herrens år siden. Og det e rjo nettopp dette jula handler om - vi viderefører tradisjoner. Og selv om det kommer noe nytt og noe forsvinner underveis er det likevel en kjerne igjen, noe vi bygger høytiden rundt.






Sorry, arkivbilder igjen. 
Lover å trå til med oppdaterte julebilder i løpet av helgen!

lørdag 21. desember 2019

snart er det jul




Jeg låner noen bilder fra tidligere julepynting for her er det fint lite som minner om at det er julaften om noen ganske få dager. Det tydeligste tegnet er adventskalenderen som er ganske tom, og den optimistiske samlingen av bakevarer og kakeformer på kjøkkenbenken.
Heldigvis er det en lang dag i morgen og jeg er helt sikker på at jeg klarer å presse inn både marsipan, brente mandler, småkaker og annen moro i løpet av en effektiv økt.
I tillegg kan jeg pakke inn de siste gavene, stryke en duk ( eller to) og glede meg over at det faktisk er juleferie. Planen var jo å være så godt som ferdig med bunadjobbing før jeg reiste til Colombia, men der bommet jeg med noen arbeidstimer. Det kombinert med forkjølelse ( ikke langt unna man-flu forresten) gjør at jeg virkelig ikke er så langt i juleforberedelsene som jeg skulle likt å være.

Kanskje kunne jeg kuttet marsipan, kjøpt brent mandler og kuttet ut enda flere sorter av småkakebaksten. Men på den andre siden så er det å holde jevnt aktivitetsnivå de siste dagene og la freden og roen senke seg utpå kvelden lille julaften litt av sjarmen med julehelg.
Og, i år som tidligere år gleder jeg meg over at han som skulle blitt født den 14.desember ventet i elleve dager før han meldte sin ankomst. Bursdagsfeiring i morgen ville passet særdeles dårlig.



Jeg synes denne frøkna ( eller madammen  ) er aldeles strålende fjong og et fint minne fra tiden hvor vi bakte pepperkaker første helg i advent etter følgende modell:
Kjevle ut fire brett med deig, la de håpefulle stikke ut former før de ble lei og var klare for barne-TV, bake ferdig, rydde og lage glasur mens de så Jul i svingen, pynte en halvtime før prøvesmaking, kveldsmat og godnatt før jeg pyntet ferdig, ryddet og vasket. Og passet på at ingen stoler var i nærheten av kjøkkenbenken hvor baksten lå til tørk over natta...Tro meg, lille ville hadde noen hasardiøse forsøk på å entre både benker og bord.
Hmmm, rart hvordan den tidvis noe hektiske småbarnperioden kan fortone seg idyllisk etter noen år...

torsdag 12. desember 2019

Alt det vi er



Hei fra Bogota og UNESCOs samling for bevaring av den immaterielle kulturarven ( og det vil komme et eget innlegg om hva dette er når jeg kommer hjem igjen). Uka er fylt av immateriell kulturarv, elementer som trenger øyeblikkelig hjelp for å ikke forsvinne, elementer som det jobbes aktivt med å ta vare på. Det er spennende, lærerikt og tankevekkende for immateriell kulturarv er så uendelig mye og samtidig vanskelig å definere.Når jeg sitter i salen her og hører innstillingene og de påfølgende diskusjonene slår det meg hvor personlig det er.
Vi har sett dans, språk, matlaging, fedrift over landegrenser, gregoriansk sang og mye annet bli innskrevet på UNESCO representative liste over immateriell kulturarv.
Det handler om nye landegrenser, nye bosettingsmønster, skillet mellom generasjoner og utfordringene man kan få ved å flytte fra bygdesamfunn til utbane strøk. Vi snakker om møtesteder, deling av kunnskap og ja det er så mange aspekt at jeg vil trenge tid til å fordøye det hele.
for hva er egentlig immateriell kulturarv, handlingsmåten kunnskap, det vi bare vet men ikke alltid evner å beskrive ned ord og tekst?

Når jeg sitter her i salen  med strikketøy eller broderi i hendene og oversetter i en liten dings i øret tenker jeg at min immaterielle  kulturarv er med på å gjøre meg til den jeg er. Hadde jeg ikke hatt den kunnskapen jeg mer eller mindre ubevisst har tilegnet meg gjennom å observere, øve og jobbe ville jeg ikke vært den jeg er i dag. Det hjelper ikke å skrive om broderte blomstre hvis jeg ikke kan vise det, og det holder ikke å beskrive en bevegelse hvis du ikke samtidig utfører den.
Mister vi den immaterielle kulturarven  blir vi fattige. Ikke bare rent materielt men også på kunnskap og følelser.
Så tenk på det når du rydder gammel julepynt, ser på hvordan skyen varsler værskifte, reparerer et håndtak eller syr et julebroderi i korssting. Hvem haddde du vært uten denne kunnskapen?

Ha en strålende fin dag! Nå begynner snart dagens første sesjon og i løpet av dagen skal stadig nye elementer listeføres og verdsettes.

fredag 6. desember 2019

Hva skal kluten koste?



For noen år siden skrev jeg et innlegg med den velklingende tittel Hva er en klut verdt, og dette innlegget møter jeg ofte igjen i sosiale medier. Det blir delt og diskutert og der noen synes kluten er for billig synes andre den er priset helt riktig og forsvarer sin rett til å selv bestemme hvilken pris de skal ta for eget håndverk.

Og ja, selvsagt skal ikke jeg komme trampende inn og pålegge noen å øke prisene skamløst. Og ja, jeg skjønner at det lønner seg å ha noen rimelige varer i tillegg til de mer kostbare. Og ja, det er forskjell på hobby og næring. Og dette er noe av det fine med slike innlegg som fortsetter å engasjere - de får både meg som skriver og dere som leser til å tenke på hvorfor varer prises som de gjør.
Det er viktig. For jeg tror vi er flere som går på julemesser og tenker at dette er altfor billig, ikke dette er altfor dyrt. Men likevel er det slik at hvis du på en julemesse går forbi tre damer med billige raggsokker og dame nummer fire  har priset raggsokkene sine høyere så vil du antagelig gå tilbake til en av de tre første selgerne. Da hjelper det ikke om dame nummer fire står der med  visittkort og firma-vipps og et ønske om å ha håndverk som næring. For utfordringen er kunden som ikke vet hvor lang tid det kan ta å strikke sokker, tove tøfler, støpe lys eller brodere bunad. Og hvis ingen forteller om tidsbruk og mengdetrening så vil sokkene og klutene fortsette å være så billige at neste generasjon ikke ser vitsen i å beherske håndverket.
Derfor tar jeg utgangspunkt i tiden det tar å fremstille en vare og materialene som benyttes når jeg omtaler varer som kostbare, rimelige, billige eller dyre.
Vi har alle vår personlige grense for hva vi vil eller kan betale for en vare eller en tjeneste, men siden det er personlig og styrt både av inntekt og interesse synes jeg ikke det hører mer hjemme i en diskusjon om prising av håndarbeid enn i en diskusjon om bilpriser.

I tillegg håper jeg vi kan bli flinkere, eller modigere, til er å  sette pris på tiden vår. For vi vet faktisk ikke om det finnes folk med større betalingsvilje før vi har forsøkt. Det kan tross alt hende det finnes noen som vil betale den ekstra hundrelappen og som forstår at den økte prisen ikke skyldes selgers griskhet men selgers tidsbruk.





tirsdag 3. desember 2019

Dagens tips:Varme tær



Det har hopet seg opp med større og mindre biter ullstoff. Noen som faktisk kan bli noe , f.eks. prøvelapper, og andre som ikke er til så mye mer enn å ta opp plass. Forrige uke ryddet jeg i bunken av småbiter. Jeg sydde sammen to lag og så brukte jeg såler fra diverse sko her i huset, klippet ut og sydde i sikksakk eller rundt og rundt for å feste lagene enda bedre sammen.
Og vips hadde vi gode og varme ullsåler.

Det fungerer fint med grundig tova ullgensere også, I tillegg er det en fin måte å kvitte seg med sytråd. Jeg har en mengde trådsneller i relativt ukurante farger og klarte å tømme et par.

Dessuten er det en fin måte å øve seg ved symaskina ( i tilfelle du eller noen i familien trenger å øve seg på jevne sømmer).