torsdag 21. juni 2018

en epoke er over



Vi har akkurat sett den yngste avslutte ti års skolegang. Sammen med nærmere hundre medelever har hun fått fine ord,  roser og vitnemål.
Jeg har hatt klump i halsen og klump i magen, for nå skilles mange veier. Hun og vi skal inn i en ny skolehverdag. Hun skal møte nye medelever, nye lærere og nye rutiner. Vi skal ikke møte like mange av medelevene og lærerne som vi har vært vant til. Nettverket vi har nytt godt av siden første barnehagen endres og vi blir enda mer avhengige av god dialog med den håpefulle ( nå liker jeg å tro at dialogen er ganske god, så jeg tror ikke alt går rett til skogen, men det blir likevel annerledes)

Men mens vi satt der, og så på disse ungdommene, tenkte jeg at selv om mange nå gleder seg til å oppsøke nye skoler,nye miljøer og få nye impulser så skal de huske dette:
Av de som står sammen med deg på denne scenen er det noen du aldri kommer til å snakke med igjen. Noen kommer du til å ha jevn kontakt med og noen kommer til å være en viktig del av livet ditt. Noen vil du møte igjen om ti år og tenke hvor var dette fantastiske mennesket da vi gikk på ungdomsskolen? Hvorfor var vi ikke venner da? Noen av de som er superkule utenpå er ikke like superkule inni. Noen av de minst superkule er helt tvers igjennom flotte og reflekterte mennesker som trenger litt mer tid på å slå ut i full blomst. Og forresten - hva er egentlig superkult?
Noe av det dere tror på i dag vil dere fremdeles tro på om ti år, om tyve år. Noe av det dere tror på i dag vil dere le av om et år. Dette er helt vanlig og en del av det å være ung.
 Noen kommer til å snuble og reise seg igjen.  Andre kan komme til å velge retninger dere kanskje ikke ville gjette på nå. Alle kommer dere til å fortsette å vokse. Dere skal bli voksne, dere skal bli spennende, reflekterte mennesker og dere skal alltid når dere møtes si hei til hverandre. Dere har en felles bakgrunn, et felles grunnlag dere nå skal bygge videre på.


Og som en siste kommentar vil jeg bruke dette bildet - fra en skriveøvelse for ti år siden.


Fremtiden blir spennende!
Hell og lykke og måtte dere alle få gode liv.

Og for min egen del ser jeg dette vil bli det aller siste innlegget i kategorien de søte små. De er fremdeles like fantastisk flotte som da jeg begynte å blogge, men nå som den eldste har flyttet ut og den yngste er klar for videregående ser jeg at selv om de er like mye med i familielivet så er de ikke noen naturlig del av FruStorlien. 
Laika derimot, hun henger med.



torsdag 7. juni 2018

Bolsøy

  

Endelig.
Fra og med i går er det tilbake til gode gamle rutiner og dagen startet med broderi og lydbok og to timer gikk som en vind.Derfor passet det fint å skulle ut av systua og ha tilsyn på en svenneprøve midt på dagen. Jeg vet jo at to sammenhengende timer er nok når du sitter bøyd over et broderi, det er tross alt ikke så lett å finne en helt perfekt arbeidsstilling som passer både jobben og kroppen. Derfor er det viktig å legge inn pauser, eller enda bedre; gjøre noe annet. Ikke som i helt annet altså, men bare skifte til en annen arbeidsoppgave.
Jeg er litt usikker på om det var lykken over å være i gang med broderiene igjen eller om det skyldes spennende lydbok, men jeg tro til med en ekstra økt i går ettermiddag og ble ferdig med de blå "boblene" på de åtte rapportene på stakken. I dag skal jeg sy de blå blomstene og i morgen er det vel på tide å ta for seg grunn- og kniplingssøm.

For tiden hører jeg på boka Once we were brothers, om to gutter som vokser opp sammen i Polen før og under andre verdenskrig. Den ene er jødisk, den andre er polsk og de får veldig ulike skjebner. Det er en krim og jeg sitter hele tiden og gjetter på hvordan det kommer til å gå. Jeg har allerede kokt sammen tre mulige utganger på dramaet og i går vurderte jeg å google bokanmeldelser (noe som tilsvarer å smuglese på siste side) men heldigvis kom det en kunde og da tok jeg meg sammen.
Forhåpentligvis får jeg vite litt mer i dag. Jeg tipper at ingen av mine tre teorier stemmer og at det kommer en aller annen fantastisk avslutning som overgår min fantasi.



PS. Det er samme stakk på alle bildene, men det er ikke lett å ta bilde av blått ullstoff på solrike dager. Alternativet er å enten trekke for alle gardiner eller å trekke ned i kjelleren. Eller rett og slett bare unnskylde for noe ujevn fargegjengivelse.

søndag 3. juni 2018

For en uke



Uka er snart over...Noen har fylt 16 år og har blitt feiret etter beste evne, jeg har vært sammen med gudsønnen og mammaen og på fredag reiste jeg til Molde for å delta på Landsmøtet til Norges Husflidslag. Og for en heg; Molde i strålende sommersol, fine utflukter til Molde museum, Håholmen og Rauma Ullvarefabrikk på Åndalsnes. Båttur i slikt vær og av så kort vaighet at jeg ikke engang rakk å tenke på at jeg vanligvis blir kvalm med en gang jeg har fått begge hælene ombord. Fine folk, rett og slett en hel mengde flinke, fine folk. Festmiddag med bunadstas og fine ord. Landsmøtesaker og gode diskusjoner.

  

Og i dag, valg. Jeg er fylt av glede og takknemlig ( og en sunn porsjon skrekkblandet fryd) over å få lov å være styreleder i Norges Husflidslag de neste to årene. Husflid har vært en stor og viktig del av hele mitt voksne liv og det er helt fantastisk å få være med på å ivareta og forme denne organisasjonen for fremtiden.  Gjett om jeg gleder meg til å ta fatt!




torsdag 31. mai 2018

en døende bransje?



Hvordan står det egentlig til med den norske bunadbransjen? Finnes den, eller er den snart en underavdeling av Norsk Eksportråd? Flagger flere og flere ut, i jakten på rask profitt eller finnes det en fremtid for fag og tradisjon her til lands?

I siste nummer av Norsk Husflid spår Bunadspolitiet, en nystartet forening, en snarlig død for bransjen og hevder at det er stadig færre som syr bunader her til lands. Jeg er alltid glad for at fokus settes på forskjellen på bunader produsert i Norge og andre land og viktigheten av å bevare norsk tradisjonshåndverk og en levende bunadkultur. Jeg er også positiv til at tekstiler merkes med produksjonsland og enkelte andre av kampsakene til Bunadspolitiet, men jeg er ikke enig i at bransjen er på vei nedenom og hjem.
Samtidig kan det jo hende at min oppfatning er sterkt påvirket av at jeg etterhvert kjenner mange i bransjen, men en rask opptelling gir meg navnet på minst ti bunadtilvirkere i Oslo og Akershus som ikke fantes for ti-femten år siden.

Det er ikke alltid like lett for kunder, som ikke helt vet hvor de skal begynne å nøste for å få tak i rette vedkommende for hverken omsøm eller nysøm og jeg ser mange etterspør hjelp med bunadsøm blant annet på facebook. Det fine her er at det tar svært kort tid før kommentarfeltet fylles med navn på firmaer og personer som kan sy, som kan hjelpe eller videreformidle, som er faglært eller innehar en kompetanse på det det blir spurt om. Kort sagt, det finnes produsenter.
Da jeg begynte å holde kurs, for rundt ti år siden, var det en overvekt av bestemødre på bunadkursene. De sydde til barn eller barnebarn, og hadde stor glede av å videreføre håndverket. Det er fremdeles mange bestemødre på kurs, men samtidig er det et økende antall mødre som syr til egen konfirmant og som ønsker å oppretteholde en tradisjon med familiesydd bunad.
Forespørsler om konsulenttimer kommer jevnlig, og mange ønsker å sy selv. Dette er mennesker som ikke har noe ønske om å sy profesjonelt, men som ønsker å bevare den norske bunadtradisjonen.

Samtidig ser jeg at den modulbaserte bunadopplæringen har gledelig stor pågang. Her er det ekstra kursrekker, ventelister og sterke ønsker om tilleggsmoduler. Også her har gjennomsnittsalderen sunket og vi som underviser opplever at stadig flere av deltakerne ønsker å bruke modulene som en del av en utdannelse og har som mål å etablere egen virksomhet.  Gjennom denne kursrekka oppnår deltakerne en grunnleggende kunnskap innen viktige kompetansemål innen faget, men nesten like viktig er kontakten med andre utøvere av faget.  Samarbeid og utveksling av erfaringer er gull verdt for både nye og erfarne utøvere av fag. Noen av disse møter jeg igjen i prøvenemndsarbeid, og det er alltid en glede å se nye svenneprøver ende med en bestått.

Slik jeg opplever bunadbransjen så har det skjedd en endring de siste årene. Det er større fokus på norsk produksjon og flere ser viktigheten av å bevare kunnskapen om hvordan bunader skal tilvirkes.
Jeg opplever også at stadig flere produsenter ønsker å bevare produksjonen innenlands, og mange jobber aktivt for å beholde de hjemmeprodusentene  de har og å skaffe nye. Kanskje har vi færre produsenter enn for femti år siden, men antallet er økende og blir stadig mer profesjonelt. Antall produsenter med svennebrev og mesterbrev er økende, noe som gjør bransjen mer synlig ettersom utdannelse er noe mange kunder etterspør.
Jeg er ingen blåøyd optimist og vi trenger alltid flere gode håndverkere, men bransjen ligger definitivt ikke nede med brukket rygg og det jobbes aktivt med rekruttering til bunadtilvirkerfaget.




fredag 25. mai 2018

tid for broderi


Dagene på systua begynner med to timers brodering. Utenom i mai for da er det litt mer hurra-meg-rundt og mer fokus på det som skal ut av døra i mai.  Nå kjenner jeg at det skal bli godt å komme i gang med faste rutiner igjen og på mandag er det tilbake til normalen. Jeg gleder meg.
Da blir det litt morsommere å legge ut bilder også, det er begrenset hvor interessant omsøm av Vestfoldbunad eller reparasjon av nedtråkket fald er å se på.



torsdag 24. mai 2018

I hagen

 

 

Du vet det er sol og sommer når bikkja vil være alene ute...
Lille lystige lider nemlig fremdeles av sterkt fremskreden separasjonsangst og vil helst ha åpen dør eller selskap i hagen.
Problemet oppstår når hun på magisk vis fornemmer at jeg har forflyttet meg opp på systua. Jeg kan være i første etasje og til nød i kjelleren men ikke i andre etasje. Litt tungvint, og hun må hankes inn når kaffepause og lunsj er ferdig. I ettermiddag vendte hun hodet resolutt mot hekken hver gang jeg lokket, basert på den gode gamle teorien om at hvis hun ikke ser mer kan heller ikke jeg se henne.
Haha, som om jeg er så lettlurt. Selvsagt klarte jeg å lokke henne inn ...det er jo bare å vifte med en brødbit med leverpostei...

Ehhh, ved nærmere ettertanke - kanskje jeg er lettlurt...




tirsdag 22. mai 2018

Pinse



  

Hmmm, er det flere som merker at det er bittelitt trått å komme i gang i dag? Jeg tok fri på fredag, og har hatt en real langhelg i Barndommens dal og på hytta.  Vi har sett på gamle skatter ( seriøst,  jeg samlet på alt mulig da jeg var liten) og konstatert at suvenirene var hakket finere før i tiden. Og så har vi sett gjennom en del bokhyller og konstatert at en og annen barnebok var hakket mer realistisk før i tiden. Indeni og udenpå er ihvertfall mer enn klar nok. Her overlates lite til fantasien.

Lørdag oppdaget jeg at jeg ikke hadde sydd et sting siden onsdag. Det vil si at ingen i familien hadde en eneste løs hekte om morgenen 17.mai, noe som er fint og flott, men jeg fikk øyeblikkelig abstinenser. Heldigvis hadde jeg puttet et broderi i bagen så jeg var berget. Rart det der, hvordan man tror det skal være så deilig å ikke gjøre noe som helst som minner om jobb og så plutselig bare må du få sving på nåla likevel.



Og selvsagt, ut og fyre bål mens bikkja grøfter rundt og snuser og snøfter et sted utenfor bilderammen. At i alt - herlig helg. Og nå , jobb.


ha en fin dag:) 




fredag 18. mai 2018

Bunad 18.mai - tid for ettertanke




  


Det er 18.mai. Bunadene våre er hengt inn i skapet, skjortene henger til tørk, skoene er pusset og sølvet pakket ned.
I går så jeg så mange fine bunader, og jeg så så mange glade mennesker i bunader. Mennesker med ulike fasonger, hudfarger,alder og grad av historisk korrekthet. Alle fine, alle glade, alle stolte av sin bunad ( uten den ungen med soft-is på vesten, der var det ikke mye glede).
Jeg så norske bunader og folkedrakter fra andre land og det er jo så fint. Vi er et land med mangfold, vi kommer fra fjordarmer og storbyer, dalstrøka innafor og landene uttafor og vi er en nasjon. Det  skal vi aldri glemme. Debatter om hvor norsk man må være,og hvordan man skal se ut  for å kunne vise seg i bunad, samt lignende svineri kan umulig høre hjemme i 2018.
Hurra for mangfold, både blant mennesker og bunader!

Og nå skal jeg ta fri, en hel helg. Det er tross alt pinse.

Og ja, forresten. Om du i går kjente at valget står mellom å starte et mer aktivt liv eller å rett og slett bestille et nytt bunadliv- ikke vent til april neste år da.


torsdag 17. mai 2018

Bunad 17.mai - på slutten av dagen



Bunaddagen over alle er vel overstått, og hva gjør man så? Noen hadde kanskje et ublidt møte med en pølse i går, eller fikk en is i fanget. Andre kan oppdage at skjorta var penere før, eller at skoene klemte litt over tærne.
I dag er det lurt å oppsummere litt, tenke over hva som skal gjøres og om noe bør endres.
Derfor skal vi ta for oss litt om dette med stell og vedlikehold av bunad, for det trengs det også.

1. Selve bunaden.
Når du tar av bunaden, se over den! Mange små flekker kan du fjerne selv. Rensing sliter på tekstilene og bør spares til den dagen du får en bløtkake i fanget eller andre store tragedier inntreffer.

Flekker av blod, egg, fløte, juice fjernes med kaldt vann.
Flekker av alkoholholdig drikke, te og oppkast fjernes med lunkent vann.
Tyggis er vanskelig, da bør du putte plagget i fryseren og pille av tyggegummien når alt er kaldt.
Lebestift og annen sminke, matolje, sjokolade og smør fjernes med flekkfjerningsmiddel for fett.
Bruk en klut som ikke loer, ta litt vann/flekkfjerningsmiddel på denne og tørk pent og forsiktig. Ikke gnukk og gni!

La bunaden henge til lufting en dag, gå over den med klesbørste og heng den så pent inn i et skap hvor den ikke blir klemt flat. Bruk en bunadpose, eller et gammelt dynetrekk som beskyttelse mot støv og lukt.
Hvis du henegr bunaden ut, husk å ta den inn igjen...En dame vi kjenner hengte bunaden ut i januar og i slutten av april irriterte hun seg grønn over hva nå enn det var som lå og slang i hagen. Å skylde på slumsete naboer hjelper ikke når man går ut og finner egen bunad liggende i en snøfonn.

2. Skjorta.
Vask den, håndvask eller skånsom maskinvask. Heng den til tørk og pakk den bort ustrøket. Hvis du stryker og henger den bort vil den gulne fortere.
Eventuelle flekker av sminke og svette fjernes ved å ta litt zalo på flekker og skjolder før vask.
Hvis du ser i sidemenyen til høyre vil du se at bunadskjorter preger ti-på-topp-lista. Klikk deg gjerne inn der og les hvis du trenger flere tips.

3. Forklær og hodeplagg
Sjekk for flekker. hvis alt er rent og pent, pakk det pent bort til enste gang. Det kan være lurt å putte litt silkepapir i lua slik at den ikke blir flat.

                 
4. Sølvet.
Er alt komplett? Hvis sølja har mistet et løv, eller trenger profesjonelt stell, lever den til gullsmeden nå. Da får du den tilbake i god tid til neste gangs bruk. Oppbevar sølvet i en lufttett plastpose slik at det ikke blir svart.

5. Sko og strømper
Puss skoene, vask strømpene og sett dette bort. Hvis du har en strømpebukse du bare bruker til bunad, rull den sammen og putt den i den ene skoa. Da vet du hvor den er.

Og til slutt: satt alt som det skulle?
Hvis ikke bør du ta kontakt med noen som kan sy om eller sy nytt. Bestill ny skjorte hvis den gamle er for liten eller for sliten. Vurder å sy om bunaden hvis den ikke passet. Husk, det er bedre å ha plass til en ekstra pølse enn å sitte med en jernring rundt de nederste ribbeina og ha sure oppstøt.




Dette tar ikke lang tid, og om du gjør det nå vet du at alt er klart neste gang du skal trekke i finstasen.

Gratulerer med dagen


 

barnetog
flagg
is
pølser
potetløp
bunader


og aller mest og aller viktigst
et fritt land

Gratulerer med dagen


Kvart over syv i dag var et bunadbarn levert for siste år i barnetog, jeg hadde hørt Norge i rødt, hvitt og blått på radioen og svelget unna klump i halsen to ganger allerede. Det er bare å innse at jeg blir mer sentimental for hvert år som går.

onsdag 16. mai 2018

Bunad 16.mai - dagen før dagen




I morgen er det 17.mai, den store bunaddagen, den store finalen på en travel sesong og dagen hvor alle som har bunad sammenligner og forteller. I aviser og på nettsider har vi fått tips om korrekt stryking av skjorter, ultimate flettefrisyrer, sminketips og what not to do. Det er i det hele tatt ganske mye å huske på og det å bære bunad kan lett fremstå som en risikosport hvor man manøvrerer seg frem mellom fallgruver og minefelt.
Noen erklærer friskt at de driter i bunadpoliti og bruker det tilbehøret de selv synes er fint for å sette et personlig preg på egen drakt. Andre unnskylder seg opp og ned og i mente for at de ikke bruker hodeplagg, korrekte hjemmestrikkede strømper eller annet tilbehør de ikke har lyst til å bruke,
Noen bærer en skinnende håndveske med stolthet, andre fyller sko og innerlommer med penger og bilnøkler. Noen investerer i bunadparaply mens andre innser at det holder lenge med en enkel sort paraply.
Det er så mange innfallsvinkler og så mange meninger. Det er forskjellig økonomi, ulikt kunnskapsnivå og ikke minst - ulikt engasjement. Jente nitten år vil ofte ha større behov for løsvipper og lipgloss enn bestemor på syttito, og en småbarnsmor trenger kanskje større veske enn en tenåringsmor.

Mange av oss vil i morgen, som på mange andre festdager, møte mennesker som ikke helt lever opp til vår egen forventning av hvordan en bunad skal brukes. Men om så skjer, pust dypt inn og tenk at jaja, dette er ikke min kamp. Det går an å la seg provosere, det går an å bli skuffet, men det går også helt fint an å snu seg bort. 17.mai er en festdag og vi vet ikke alltid hvorfor folk kler seg som de gjør.
Selvsagt er det fint å unngå store solbriller, øyensminke a la Kleopatra og glorete logovesker. Det er finest med bunadsko og passende ytterplagg og helst vil jeg at alle er fullstendig korrekt antrukket til ytterste fingerspiss. Men hva om noen ikke er det? Skal det påvirke dagen? Jeg velger å forholde meg passiv, jeg oppsøker ikke fremmede på gata for å lufte min mulige misnøye.
For meg er bunad viktig, både som påkledning og som kulturtradisjon, og selvsagt heier jeg på riktig tilbehør og dempet sminke. Men samtidig vil jeg at bunadbruk skal forbindes med glede, fest og hygge. Og om noen da bruker litt mer sminke og en litt større veske enn jeg ville valgt så er det faktisk ikke min sak. ( helt til de selv spør meg direkte, men det er jo en helt annen sak og skjer så å si aldri.)

Og dette tror jeg er viktig, la morgendagen være en finfin dag. Kos deg med å se på bunader, spør om du ser noe ekstra fint og vær raus med komplimentene. Spis en is, eller en pølse og tenk på for et flott land vi bor i og hvor heldige vi er som har så varierte bunadtradisjoner.



Og til dere som fremdeles tror det finnes et bunadpoliti i Norge; det gjør det ikke. Det finnes intet offentlig oppnevnt organ, komite eller rådgivende forsamling som har som misjon å gå rundt og spre edder og galle over manglende hodeplagg, ukurante sko eller glitrende øyenskygge. Hvis du skulle bli utsatt for den slags utilbørlig oppførsel kan du være ganske sikker på at den som stopper deg ikke jobber med bunad. At du derimot kan risikere å møte en privatperson med sterke meninger om en bestemt bunad derimot, det kan jeg ikke garantere...

PS. De siste dagene har det vært sagt og skrevet mye om utflagging av bunadproduksjon, ulike forhandlere , hva som er norsk og mye annet. Mye av dette  fortjener større og mer nyansert fokus  og kan med fordel også nevnes resten av året.
Men akkurat nå kjenner jeg at jeg er litt lei og lurer på hvorfor noe kan vekke så enormt mange følelser på så kort tid. Dette skjer hvert år og istedenfor å få en nyansert debatt over tid får vi et kjempeoppslag rett før 17.mai før det hele dabber av igjen. Så, kjære media skriv om bunad  juni - mars også, det fortjener bransjen.


tirsdag 15. mai 2018

Bunad 15.mai - hva du ikke gjør når du bærer bunad


Det er så mye bekymring, så mange spørsmål om hva man kan, og aller mest ikke kan, når man bærer bunad. For tross alt, når man ikler seg en del av den norske nasjonalarven bør man vel oppføre seg høvisk, verdig og på alle mulige måter korrekt. Ikke drikke, ikke danse, ikke røyke eller snuse, ikke sykle, slå hjul, ikke bruke sminke eller andre moderne hjelpemidler for å føle seg vel.
Og jeg undres -hvor kommer all denne engstelsen fra? Hvem har bestemt at vi, på dager som handler om fest og glede, skal være så fylt av skrekk og angst for å trå feil? Og hvorfor skal vi se på bunaden som et potensielt skrekkabinett, fylt av lumske fallgruver og blindgater?

ja, du kler på deg en bunad som består av kostbare plagg og smykker. Noen har lagt ned masse tid i å skape dette antrekket og selvsagt bør og skal du respektere det. I tillegg består bunaden av faste enheter. Du har den skjorta, det forkleet, et visst utvalg av bunadsølv og relativt fast skjørtelengde.
Dette er ganske fast, her er det få muligheter for festlige krumspring.
Men hvordan skal du oppføre deg? Finnes det en mal for skrittlengde, høyde på latter, er et glass vin greit men ikke tre? Og kan du spise pølse med sennep og ketchup, eller er det helt feil?
 Til alle dere som engster dere, for slike og lignende problemstillinger, som lar dette overskygge en solfylt flaggdag og frykter innrykk avdet galopperende bunadspolitiet;
Slapp av. Oppfør deg som folk. Du kan danse, du kan le, hoppe, springe og mye annet moro. Du kan spise det du vil, men det kan lønne seg å lene seg fremover hvis du spiser taco. I tillegg kan du faktisk drikke alkohol. Men som jeg sa til kunden som lurer på om hun burde skifte før bryllupsfesten begynte - da kan du vel like godt låne en russedress med en gang? For hvor mye trenger vi å drikke i festlig lag, og finnes det i det hele tatt noen klesplagg som rettferdiggjør høyt inntak av alkohol?

 Selv gleder jeg meg til 17.mai, men kommer ikke til å hverken delta i sekkeløp eller sykle på trehjulssykkel. For min del sluttet det å være sjarmerende for omtrent førti år siden. Hva du skal gjøre? Det vet du best selv, men hvis det oppstår situasjoner du er lite komfortabel med eller hvor du frykter for bunadens liv og helse - stå over.

Ha en fin festdag, hygg deg med og i bunad og husk - nå er det på tide å få strøket den linskjorta:)