fredag 3. juli 2020

Sommerferie



Sommerferie

Jeg har med tursko og turbukse, ullgenser og badedrakt, sprayplaster for såre hæler, solfaktor og myggspray, bøker, broderi, strikketøy og spikkekniv.
Kort sagt er jeg klar for norsk sommer uten altfor mange planer. Først var det litt uvant å ikke ha en eneste flybillett eller en eneste by å google embroidery shop, haberdashery eller best yarn shop i. Men så er det egentlig mest fint. Vi skal jobbe litt, kjøre et studentflyttelass til en ny by og ta dagene som de kommer. Skikkelig ferie.

Jeg ønsker dere en fin sommer, og så sees vi om ikke altfor lenge.

PS.
Jeg har lastet ned en app som heter BookBites og kan nå låne e-bøker og lydbøker fra mitt lokale bibliotek. Helt genialt, for selv om bøker er best i papirutgave så er det noen ganger mer praktisk med en liten mobil i veska.





torsdag 18. juni 2020

Høstens planer



Da Norge stengte ned 12.mars var jeg godt i gang med å planlegge høstens kurs og hadde en ganske fin plan med fine kurs og fine frihelger.
Så kom avlysningene og inntekststapet og etterhvert kom spørsmålene om å flytte de avlyste kursene til høsten. Og det er jo en god ide. Så høsten blir , for å oppsummere med et ord - travel.
Noen av lokallagene har lagt ut høstens kurs på hjemmesider og facebook, andre har ikke kommet så lnagt ennå. Derfor er det en liten miks av lenker direkte til kurs og lenker til lagenes hjemmesider.


Montering av bunad, Oslo
Helgekurs 22. - 23.august. Frogner Husflidslag
Deltager stiller med syutstyr, materialpakke inkludert ferdig klippede deler eller klippemønster og sømforklaring.

Brodering / montering av egen bunad , Asker
Dagtid 10 - 14,  Oppstart mandag 31.august
Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring.

Brodering / montering av egen bunad , Asker
Kveldstid, 18 - 21. Oppstart mandag 24.august
Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring.

Kunststopping og lapping, Asker
søndag 6.september gjentar vi suksessen fra i fjor: Superflinke Hanne Beate Thomsen skal kunststoppe, jeg skal lappe og så bytter vi gruppe midt på dagen. Norges Husflidslag har Holdbart som satsingsområde og mange lokallag har reparasjon av klær på programmet.

Brodering av Nedre Buskerudbunad, Eiker
Helgekurs 19. -20.september. Eiker Husflidslag har fokus på Nedre Buskerudbunaden og setter opp kurs i ulike deler av denne bunaden. Denne helgen begynner vi på broderiene på selve bunaden.

Brodering av skjorte til Nedre Buskerudbunad, Eiker
Helgekurs 10.- 11.oktober Eiker Husflidslag har fokus på Nedre Buskerudbunaden og setter opp kurs i ulike deler av denne bunaden. Denne helgen begynner vi på broderiene på skjorta.

Innføring i ullbroderi, Skedsmo
Helgekurs 26. - 27.september. Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet

Bunad, tilpasning og omsøm, Rauland 
Helgekurs 26. - 29.september
Bunaden er et stasplagg som du kan ha glede av hele livet, men da må livet passe:) På dette kurset får du hjelp til å sy om  eller tilpasse bunad enten til deg selv eller en som er tilgjengelig for prøving i løpet av helgen ( det er andre fine kurs på Raulandsakademiet denne helgen)

Innføring i ullbroderi, Kristiansand
Helgekurs, 30.oktober - 1.november. Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet. Torsdag 29. oktober holder jeg foredrag i Kristiansand Husflidslag.

Kalligrafi og brodering til jul, Rauland
Helgekurs, 5. - 8.november. Reprise på fjorårets hyggeligste kurs! Jeg skal holde kurs sammen med fantastisk flinke Borghild Telnes og vi skal lage julepynt i papir og stoff, leke med penne og blekk, nål og tråd. Best av alt - du trenger ikke forkunnskaper hverken i kalligrafi eller brodering.

Innføring i ullbroderi, Lom
Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet.

Broder din egen bunad, Oslo
Helgekurs 21.- 22.november, Frogner Husflidslag Brodering bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med  broderiplansje. Kurset er fint for å komme i gang med bunadbroderingen eller gjenoppta et arbeid som har blitt liggende.

Og så var det bunadsmodulene:
Modul 6, søm og tilapsning av kvinnebunad 14. - 18.september 
Modul 3, sting og broderi 5.- 9.oktober.


Ja, det var vel omtrent det hele. Jeg er heldig som kan jobbe med noe av det aller kjekkeste jeg vet om, jeg synes det er stor stas å bli spurt om å holde kurs og jeg pakker gjerne med meg broderiutstyr og kommer på besøk. Men jeg holder bare kurs i regi av lokallag i Norges Husflidslag, ikke privat. Det valget tok jeg da jeg ble valgt til styreleder og så lenge jeg har det vervet vil jeg ikke ha kurs som går de fine lokallagene våre i næringen.

PS. Jeg har kjøpt almanakk 2021!

tirsdag 9. juni 2020

Livet liksom





Jeg sa en gang at jeg skulle skifte yrkestittel og kalle meg bunadcoach. Mye av tiden går tross alt med til å gi folk et bedre liv.

Inntil videre holder jeg meg til å være bunadtilvirker og fordeler tiden mellom brodering, omsøm, avvikling av svenneprøve, gjennomlesing av læreplan og planlegging av høsten. Og så klemmer jeg inn litt familietid og vage forsøk på sosialt koronaliv i tillegg.
Likevel, selv om masse skjer, finner jeg ikke helt ordene til å blogge. Eller roen til å sette meg ned og skrive tankevekkende, morsomt eller inspirerende. Det blir tidvis stille her og noen ganger undres jeg på om hele bloggen begynner å gå mot slutten. Jeg er litt i tenkeboksen, men tenkte uansett jeg skulle svinse innom og si at om det er stille her så er det ikke nødvendigvis stille på ordentlig.

Og bildene? De er også fra et liv. Nærmere bestemt livet til en Gudbrandsdalen festbunad.





fredag 22. mai 2020

Hvem eier bunadene våre?

En gang iblant dukker temaet opp, på facebook, på kurs, i diskusjoner rundt et kaffebord; om jeg viet hvordan man får tak i mønster til bunad. Vedkommende har stoff eller liker ikke stoffet som bruke si bunaden og trenger derfor selve mønsteret, og lurer på om jeg vet noe om veien videre.

Jeg kan jo ikke gjøre stort annet enn å si som sant er at det sjelden selges rene klippemønster til bunader og i de tilfeller hvor slike mønster selges  er det som en del av en komplett materialpakke. Mitt beste råd er å ta kontakt med forhandler av den aktuelle bunaden. 
Svaret kommer vanligvis prompte - hvorfor noen skal sitte på slike mønster som tilhører allmennheten, og hvordan skal folket ta bunadene tilbake. Og ja, det kan man jo spørre om...og her skal jeg prøve å gi et svar:

I dag har vi omtrent 400 ulike bunader i Norge, hver og en med sin egen historie og sine egne tradisjoner. Noen er direkte kopier av tidligere tiders hverdagsklær, andre har et mer fantasifullt opphav. Det kan være vanskelig å se noen fellestrekk, men en ting har alle felles - det at de finnes kan vi takke noen ildsjeler for. Noen har jobbet gratis, andre har hatt dette som lønnet arbeid. Men uansett, noen har gjort jobben og fortjener honnør for timene de har lagt ned.
Ingen av de bunadene vi brukes i dag er basert på snittmønster som ble solgt, eller sirkulerte fritt,i en eller flere daler for 150 år siden. For det første fordi det ikke fantes snittmønster, det som skulle klippes ble stort sett klippet av skreddere. I de tilfeller hvor slike plagg har dannet grunnlag for dagens bunad har kanskje mange like plagg blitt sammenlignet og et ( eller et par ) er valgt som utgangspunkt. Dette plagget igjen er målt og snittet tilpasset dagens kropper ettersom vi jevnt over er litt høyere nå enn for noen generasjoner siden. Stoff skal velges, stakkelengder og antall hekter skal kvalitetssikres basert på kunnskap om tidligere tiders tradisjoner. Dette tar tid, og all denne informasjonen må samles inn ettersom det ikke finnes en egen lærebok eller en oppskrift.

For det andre så har mange bunader en mer allsidig bakgrunn som gjør at de faktisk ikke kan defineres som allemannseie som enkelte pengegriske aktører har tusket til seg.  Her har man kanskje latt seg inspirere av en rosemaling, en brodert lue eller et importert silkebånd. Kort sagt, utgangspunktet er variabelt, og resultatet vil gjenspeile både tiden hvor bunaden ble konstruert, tilgjengelighet på materialer og formgiverens smak. 

Noen bunader er utarbeidet av enkeltpersoner med et sterkt engasjement, stor kunnskap og imponerende vilje til å bruke mange timer på arbeidet med å fremstille en komplett bunad. Her snakker vi om fordypning i eldre materiale, utarbeidelse av broderiplansjer til bunad og skjorte, utvikling av prototyper for bunad, skjorte, sølv og annet tilbehør.
Andre bunader er utarbeidet på samme måte, men av en nemnd bestående av flere fagfolk. Selv om disse nemndene ikke får det samme personlige eierskapet til bunaden som en privatperson vil de også føle ansvar for arbeidet de har lagt ned, de vil etterstrebe å bevare bunadens utseende gjennom å opprettholde retningslinjer for søm og utforming, de vil ivareta materialkunnskap og aktivt søke å finne nye forhandlere hvis en eller flere produsenter legger ned virksomheten. 

Det er lett å tenke at det vi i dag kaller bunader er rene kopier av tidligere generasjoners klær, enten hverdagsantrekk eller høytidsklær, men det stemmer ikke. Det ligger arbeid bak, og mye av dette arbeidet pågår fremdeles i form av kvalitetssikring. Dette er en viktig prosess, for noen må vite hvilke veverier som kan fremstille stoff, hvor man får riktig renningsgarn, broderitråd og fargekoder. Noen må vite hvem som kan kontaktes når den ene leverandøren legger ned, og oppmuntre eksisterende leverandører til å utvide sitt varesortiment, Alt dette tar tid og krever stor kunnskap om en omskiftende bransje og det medfører at vi trenger mennesker som ivaretar bunadens utseende.

Her finner du tre detaljbilder av bunader fra Gudbrandsdalen:


Kvinnebunad fra Gudbrandsdalen, utarbeidet av Den Norske Husflidsforening i Oslo på begynnelsen av femtitallet. Basert på stakk tilhørende Norsk Folkemuseum. Stakkestoffet er annerledes, broderiene avviker noen fra originalen. 


Gudbrandsdalen festbunad utarbeidet av Aksel Valdemar Johannesen og kona Anna i 1922. 
Grønt liv, blå stakk med silkebord nederst. Broderiene er inspirert av samme stakk på Folkemuseet.
Aksel Valdemar og Anna etablerte Heimen Teiknestove i Oslo, som ble overtatt av Hulda Garborg og som dannet utgangspunkt for Heimen som i dag forhandler denne bunaden.


Gudbrandsdalen festbunad slik den er mest vanlig i dag, på svart eller blå ull, samme stoffkvalitet i stakk og liv. Denne er en videreføring av bunaden på forrige bilde og tilpasset motebildet på slutten av tyvetallet hvor samme farge i hele bunaden ble ansett som det beste alternativet. Denne modellen forhandles av Heimen i Oslo og Husfliden Lillehammer. 

Ingen av disse tre bunadene hadde eksistert i dag hvis ikke noen hadde
- levert inn et gammelt plagg til museet
- stelt plagget og stilt det ut
- tatt turen til museet, sett plagget og ønskes å bruke det som utgangspunkt
- lagt ned tid og penger i det vi i dag kaller produktutvikling
- markedsført det ferdige produktet
- ivaretatt arbeidet med å bevare bunadens utseende ved å finne nye leverandører
- laget nye plansjer når de gamle blir utslitt
- oppdatert sømforklaringer

Dette er et eksempel ( eller rettere sagt et tredelt eksempel) og som dere ser er det mer enn en person involvert i denne prosessen. Jeg er ganske sikker på at ingen av disse bunadene ville hatt dette utseendet hvis det var mulig for alle interesserte å tegne på selv, velge farger og skaffe materialer og jeg er ganske sikker på at bunadene ville endt mer som private plagg og mindre som plagg med en bestemt tilhørighet.

Selvsagt heier jeg på deling og samarbeid, men jeg synes også at de som legger ned tid og omtanke i  arbeidet sitt bør få noe igjen for det. 


Innlegget er opprinnelig fra 2017, men er like aktuelt i dag. Noen synes sikkert jeg sparker inn åpne dører når jeg blogger om dette temaet her hvor jeg stort sett bare når ut til lesere som er forholdsvis enige med meg. Jeg fortsetter likevel å skrive om temaer som opptar meg og så håper jeg slevsagt at det innimellom detter innom nye lesere som kan få en aha-opplevelse. 

mandag 18. mai 2020

fine ting å gjøre i sommer


Det blir jo mest sannsynlig Norgesferie for de fleste av oss i år, og jeg ser at det begynner å dukke opp diverse gode tips om steder å besøke, turer å gå og aktiviteter man kan fylle dagene med. 
Jeg har to tips: det ene er å gå de turene du selv har lyst til å gå. Ikke tving deg opp på topper eller over breer hvis du heller vil sitte med tærne i vann og høre fuglene kvitre ( dessverre også skvatre). Norge har så fantastisk mye vakker natur, og mye av den er utrolig lett tilgjengelig. Legg lista og løypa på et avslappet nivå og ta deg tid til å kjenne sommerlukter, smake på krekling og skinntryte, plukke markblomster og finne et nytt bringebærkratt. 

Det andre tipset mitt er å lære deg noe nytt eller tilegne deg ekstra kunnskaper i et emne du allerede kan litt om ved å gå på kurs. Jeg må innrømme at jeg har vært spent på hvordan det ville gå med sommerens kurssesong på Raulandsakademiet og jeg trakk et lettelsens sukk da det ble bestemt at kursene settes opp som planlagt. Eller rettere sagt, nesten som planlagt, for det er retningslinjer for smittevern som skal følges og hensyn å ta. Men - det blir kurs. Og om du for eksempel har lyst til å brodere egen bunad en uke i selskap med undertegnede så har du muligheten  22.- 28.juni. Eller, du kan gå på kurs i gyllenlær, filigran, lafting, veving, figurskjæring og mye annet spennende.
Lenke til kurskatalog her
Det er ledige plasser på flere kurs, så det er fullt mulig å melde seg på fremdeles.



             


søndag 17. mai 2020

Sjekkliste på slutten av dagen




Bunaddagen over alle er vel overstått, og hva gjør man så? Noen hadde kanskje et ublidt møte med en pølse  eller fikk en is i fanget. Andre kan oppdage at skjorta var penere før, eller at skoene klemte litt over tærne.
Nå er det lurt å oppsummere litt, tenke over hva som skal gjøres og om noe bør endres.
Derfor skal vi ta for oss litt om dette med stell og vedlikehold av bunad, for det trengs det også.

1. Selve bunaden.
Når du tar av bunaden, se over den! Mange små flekker kan du fjerne selv. Rensing sliter på tekstilene og bør spares til den dagen du får en bløtkake i fanget eller andre store tragedier inntreffer.

Flekker av blod, egg, fløte, juice fjernes med kaldt vann.
Flekker av alkoholholdig drikke, te og oppkast fjernes med lunkent vann.
Tyggis er vanskelig, da bør du putte plagget i fryseren og pille av tyggegummien når alt er kaldt.
Lebestift og annen sminke, matolje, sjokolade og smør fjernes med flekkfjerningsmiddel for fett.
Bruk en klut som ikke loer, ta litt vann/flekkfjerningsmiddel på denne og tørk pent og forsiktig. Ikke gnukk og gni!

La bunaden henge til lufting en dag, gå over den med klesbørste og heng den så pent inn i et skap hvor den ikke blir klemt flat. Bruk en bunadpose, eller et gammelt dynetrekk som beskyttelse mot støv og lukt.
Hvis du henegr bunaden ut, husk å ta den inn igjen...En dame vi kjenner hengte bunaden ut i januar og i slutten av april irriterte hun seg grønn over hva nå enn det var som lå og slang i hagen. Å skylde på slumsete naboer hjelper ikke når man går ut og finner egen bunad liggende i en snøfonn.

2. Skjorta.
Vask den, håndvask eller skånsom maskinvask. Heng den til tørk og pakk den bort ustrøket. Hvis du stryker og henger den bort vil den gulne fortere.
Eventuelle flekker av sminke og svette fjernes ved å ta litt zalo på flekker og skjolder før vask.
Hvis du ser i sidemenyen til høyre vil du se at bunadskjorter preger ti-på-topp-lista. Klikk deg gjerne inn der og les hvis du trenger flere tips.

3. Forklær og hodeplagg
Sjekk for flekker. hvis alt er rent og pent, pakk det pent bort til enste gang. Det kan være lurt å putte litt silkepapir i lua slik at den ikke blir flat.

                 
4. Sølvet.
Er alt komplett? Hvis sølja har mistet et løv, eller trenger profesjonelt stell, lever den til gullsmeden nå. Da får du den tilbake i god tid til neste gangs bruk. Oppbevar sølvet i en lufttett plastpose slik at det ikke blir svart.

5. Sko og strømper
Puss skoene, vask strømpene og sett dette bort. Hvis du har en strømpebukse du bare bruker til bunad, rull den sammen og putt den i den ene skoa. Da vet du hvor den er.

Og til slutt: satt alt som det skulle?
Hvis ikke bør du ta kontakt med noen som kan sy om eller sy nytt. Bestill ny skjorte hvis den gamle er for liten eller for sliten. Vurder å sy om bunaden hvis den ikke passet. Husk, det er bedre å ha plass til en ekstra pølse enn å sitte med en jernring rundt de nederste ribbeina og ha sure oppstøt.




Dette tar ikke lang tid, og om du gjør det nå vet du at alt er klart neste gang du skal trekke i finstasen.

Og du, i morgen har husflidskonsulenten i Hordaland direktesending på facebook med tema "Vi pakker vekk bunaden". Kl 11.30 - 12, men den blir også liggende slik at de som ikke får sett da kan klikke seg inn senere og få gode råd. 

fredag 15. mai 2020

La bunaden være bunad



Hvis vi skal holde bunadtradisjonen sterk og levende hjelper det ikke om vi gjennom media får servert en kavalkade av fantasistakker og gode råd om pimping av bunad. For selv om bunaden ikke skal være selvhøytidelig og pompøs fortjener dem kjærlig omtanke og respekt snarere enn rosa strømper og perledingel i beltet.
Ofte, når jeg leser artikler om hvordan vi kan freshe opp outfiten og vise vår personlighet gjennom å style bunaden tenker jeg at noen har gått glipp av hva bunaden egentlig er og at de ser på bunaden som en vilkårlig samling klesplagg.
Og ja, på en måte er bunaden akkurat det. Den består av klesplagg i ulike materialer og  smykker i sølv eller messing. Men selv om sammensetningene ikke alltid lever opp til dagens forventning om matchende farger  og korrekt plassering av livlinjer er ikke sammensetningen tilfeldig. Hver bunad har sitt opphav og sin historie og forteller om tidligere generasjoners klær og tilgang på materialer.
Bunaden forteller om hvor du, eller noen i familien din, kommer fra  og kan bidra til å starte samtaler og stifte nye bekjentskap.

Jeg synes det er aldeles strålende at stadig flere vil sy selv og at vi ser en blomstrende kreativitet. Men kanskje kunne vi heller sett på mulighetene som finnes i de enkelte draktdistrikt og søkt inspirasjon i historiske, lokale funn istedenfor å  oppmuntre til at tage hvad man haver helt ukritisk?
En godt sydd bunad kan vare i flere tiår og glede flere generasjoner. Den kan løse kleskriser og holde deg varm på kalde festdager i mai.

Du lager ikke mat fra bunnen av ved å klippe opp Toro-posen i bunnen og du utvider ikke den norske bunadtradisjonen ved å være leken og innovativ. Hvis du virkelig vil utvide bunadtradisjonen kan du for eksempel  lese deg opp på lokal og nasjonal draktskikk, sette bunadutviklingen inn i et historisk perspektiv og reflektere over hvorfor det var lettere for norske husmannskoner å bruke 170 timer på å brodere en stakk enn å kjøpe et mønstervevd stoff. Du kan handle hos norske tradisjonshåndverkere, betale tariff og timepris og være takknemlig og imponert over at noen holder denne delen av kulturhistorien i live. Du kan la deg begeistre over museenes draktutstillinger og det lokale mangfoldet som viser bredden i tekstil kunnskap.
Og så kan du ta på deg de rosa strømpene og perlekjedene på mandag.

Og om du absolutt ikke liker å gå i bunad, la være da vel. Det går helt fint an å feire både konfirmasjon og 17.mai i annet pentøy.

tirsdag 12. mai 2020

Gi en kompliment



Det finnes sikkert like mange meninger om bunader som det finnes bunader.
Mitt råd i dag er å se lyst på livet og de bunadene du møter på din vei. Ja, det kan hende du  treffer en fyr med strømpesig, en dame med håndveske og lite passende ytterplagg. Du kan møte bunader du synes er stygge og bunadbrukere uten hodeplagg,
Men vet du - så lenge du ikke får et konkret spørsmål om hva du synes så trenger du faktisk ikke si noe. Du kan smile vagt, mumle gratulerer med dagen og svinse videre. Du trenger ikke stoppe fremmede på gata og fortelle hvor de har feilet  og du trenger ikke fortelle konfirmanten i familien at hun har bommet grovt med sminke og ørepynt (  tro meg, det finner de ut av etterhvert).

Få ting gjør meg tristere ( i bunadverdenen) enn å høre om selvoppnevnt bunadpoliti som regjerer gatelangs på 17.mai og sprer sitt nitriste budskap. Jeg skjønner at enkelte har sterke meninger om sin egen bunad og lokal bunadtradisjon, men hva med å holde dette for deg selv hvis du ikke blir oppfordret til å si noe? Blir du lykkeligere av å si din hjertens mening, føler du at du har gjort en viktig jobb? Eller føler du deg muligens litt flat etterpå?

Bunad skal være glede, høytidsdager og noe av det fineste vi har. Ser du noe fint, kommenter det. Ser du noe mindre fint, hold munn. Og hvis det gjør skikkelig vondt å se fadesen, gå og still deg i pølsekø, vær med på sekkeløp eller gjør noe annet.Så godtfolk, mitt tips er;  sol ute, sol inne, sol i hjertet, sol i sinnet. Si noe fint til de bunadbrukerne du møter. Eller hold munn.

Og selv om vi i år ikke kommer til å møte så mange bunader i det virkelige liv så gjelder samme regel i sosiale medier og kommentarfelt. Bare slapp av, scroll videre og pris deg lykkelig over at du selv slipper å iføre deg den begredelige saken du ser avbildet.

torsdag 7. mai 2020

dagene rusler videre



Etter noen uker med intens hamring og banking har huset gjenoppstått som en lysegrå svane med pene vinduskarmer og fornøyde beboere.  Jeg har fått tilbake friheten på systua, for det er mer avslappende å jobbe uten stillas utenfor vinduene.
Noen prøvinger har det også blitt og noen bunader ut av huset ( stor lettelse ). Jeg kan vel ærlig innrømme at humøret var relativt dårlig da Norge stengte ned i mars og avlysningene tikket inn.
Nå har mange av kursene fått nye datoer og så sant vi ikke går på en ny koronatopp til høsten får jeg tjent inn det meste av det jeg ikke tjente i vår.

Forøvrig syr jeg trøstig videre, hører på lydbok og er sjeleglad jeg ikke er pluss minus 20 år og i startgropa. For meg som er i den anselige alder av femti år er ikke noen måneder all verdens, men  ungdommene imponerer meg. Dag etter dag i samme hus som foreldre. Morgen middag og kveld, samme rutiner, samme tryner.  Hadde vel ikke trodd jeg skulle si dette så ofte som jeg har gjort de siste ukene - men hurra for sosiale medier.



søndag 19. april 2020

sommer kommer


Jeg gleder meg til  norsk sommer.

Lukten av kaldt elvevann 
Mygg som suser rundt
Sau som breker anklagende
Moltekart fra myra
Markjordbær som smaker sol

Og kaffebesøk...
kjære vene som jeg gleder meg til å kunne be folk på innendørs kaffe igjen. 



fredag 17. april 2020

Hvit poesi?

Da vi i vinter planla utvendig oppussing av hus med nye vinduer og ny kledning ble prosjektet plassert på et gunstig tidspunkt. Rett etter påske er fint. Da blir alt ferdig til 17.mai, selv med mulighet for forsinkelser,  og vi kan ha vår og sommer ute og inne uten planker og rot og bråk.
Siden dette ble bestemt og bestilt har vi jo hatt relativt god tid her hjemme og deler av påsken ble brukt til rydding og tilrettelegging. I likhet med resten av verden la vi ikke en pandemi inn i planleggingen, og det kan slite litt på humøret hos noen og enhver når det slamres og hamres og bankes mens vi jobber, leser til eksamen og har hjemmeskole.

Rart forresten hvordan rydding før oppussing medfører at alt ser verre ut enn noensinne og jeg e rhelt enig med Erna i at det skal bli verre før det blir bedre...  I tillegg leste jeg for noe tid tilbake at det er ekstremt dårlig feng shui å ha ytterdører rett overfor hverandre og at lykken bare blafrer gjennom huset. Det resulterte i flytting av verandadør og at stua blir litt annerledes. I det hele tatt  - vi flytter om på ganske mye
Og etterhvert innså vi at det ikke holdt med utvendig oppussing. For når vinduer skal ut vil det  også bli flikking rundt vinduene inne. Ergo  - maling.
Og mens enkelte  i husstanden syns alt er greit så lenge det er hvitt kan andre tenke seg bittelitt mer farge. Fargekart har blitt konsultert og fargevalg diskutert.
Den litt ubestemmelig gulaktige som jeg innbiller meg hadde et kafferelatert navn skulle vekk og valgets kval stod mellom frostrøyk, skodde , morgendis og skumring. Når andre muligheter har poetiske navn som misty Paris, northern mystic , hvit poesi og  treasure føles det strengt tatt som å skulle flytte inn i en roman fra Danielle Steel.
Og da  kan man jo undres hvem som lager disse navnene? Er det de som også lager hestenavn? Kan man søke slike jobber ( jeg kan maaange adjektiv)

Og hvor ble det av caffe latte , cappuccino og soya latte? Skifter fargene navn hvert tredje år for å følge med i et eller annet trendbilde som vi ikke er oppdatert på?

Jaja. Vi endte med morgendis og har nymalt kjøkken og delvis nymalt stue. Huset er uten utvendig panel og jeg låner høvdingens støydempende hodetelefoner og er glad jeg ikke syr tellesøm. Her er det mye støy, få gardiner og intens nedtelling til nye vinduer og mulighet for å flytte saker og ting og sybord og symaskin tilbake på plass.




Og mens jeg hører krim fra Grønland tenker jeg på om vi heller burde valgt å male våre vegger med hvit poesi eller harmoni. Kanskje det ville gitt økt indre ro?

PS. Den egentlige årsaken til den nye verandadøra er at vi nå får lettere adgang til den delen av verandaen vi faktisk er på.

mandag 6. april 2020

påske



Jeg ønsker dere en velsignet påske med gode muligheter til håndarbeid og bli-kjent-i-nabolaget-turer

Bildet er fra "noen år tilbake" mens dobakken fremdeles var lang og svaret på påskerebusens  spørsmål om verdens aller kuleste menneske var mamma.

( Og ja, det var jeg som laget rebusen )


mandag 30. mars 2020

Blomster til alle


Ok. Det skjer jo ikke så fryktelig mye for tiden. 
Jeg jobber, spiser, leser, går tur, sender tekstmeldinger og e-poster, sover, hører lydbok og podcast,
jobber litt mer og gleder meg til det noe diffuse begrepet bedre tider.
Det er ikke så mye å skrive om.
Men om dere lurer på noe kan dere jo alltids stille spørsmål og så svarer jeg.
På den betingelse at dere ikke stiller like detaljerte spørsmål som i denne undersøkelsen fra Oslo Universitetssykehus. Ærlig talt, alder og vekt...Hadde det ikke vært såpass viktig som å kartlegge spredning av Koronaviruset så hadde jeg ikke fullført. 
Hvis du ikke har svart ennå, gjør det. Det er for en god sak!








NB. 
Det med spørsmål gjelder ikke den eller de gjøkene som tidvis spammer meg med tilbud om lån, ekteskapstilbud, kosttilskudd som på uklare måter kan forbedre livet mitt  og andre lugubre forslag.


tirsdag 24. mars 2020

#holdfysiskavstand



Jeg er ferdig med karantene og jammen var det stas å gå i matbutikken selv istedenfor å skrive handleliste for andre.
Vi er for tiden fire stykker med hjemmekontor og hjemmeskole i huset og det blir litt tett til tider.
Etter noen svarte dager hvor det føltes som om alle jobber forsvant var det bare å snu på bunken med jobber og bite tennene sammen. Det blir mange prøvinger etter påske eller når situasjonen endrer seg til det bedre

Venner har fått barn hjem fra utenlandsopphold, mange jobber hjemme, noen forbereder seg på lange og tøffe dager på jobb i helsevesenet. Ingen er syke. Vi holder oss oppdatert via sosiale medier og telefon.

Akkurat nå er det, jeg vet ikke hva jeg skal si - litt for mye eller litt for lite. Er det stille før stormen eller klarte vi å begrense smitten ved å innføre strenge restriksjoner? Kan jeg ta en kaffe på kafe i vårsola i løpet av uka ( hvis vårsola dukker opp)?  Blir det lempet på restriksjoner slik at vi kan få et par dager på hytta i påsken og hvordan er det egentlig med å reise og besøke foreldre i annen kommune og overnatte der ( eller sidestilles det med hytteopphold)?

Jeg sitter her med en skog av spørsmål. For i tillegg lurer jeg på hvordan resten av semesteret blir for de håpefulle som skal avslutte fag, gå opp til eksamen og ideelt sett burde søke sommerjobb i disse tider.

Og samtidig, men alle disse spørsmålene kverner rundt vet jeg at jeg er ganske så heldig.
Jeg kan fritt gå i butikken uten å langtidsplanlegge, jeg har en familie å gå oppå i disse dagene, jeg har jobber på vent og jeg har familie og venner å holde kontakt med. Jeg klarer meg fint selv om et par møter ble avlyst og har på en litt overraskende måte nytt å ha det uvant stille de siste ukene. Jeg kan ikke huske sist jeg har vært så mye hjemme og vi har hatt familiemiddag hver dag siden restriksjonene ble innført.

Ikke alle er like heldige og det finnes mange ensomme mennesker i Norge. Det som er en av ukas mange avtaler for deg er kanskje ukas eneste avtale for en annen. Og i denne tiden hvor vi viser omtanke ved å holde fysisk avstand er det likevel viktig å holde kontakten med folk. Send en tekstmelding eller en e-post, ta en telefon. Vær konkret hvis du vil hjelpe noen og spør om du skal kjøpe med noe siden du likevel skal på butikken eller om det er behov for måking eller strøing.  Spør om et broderisting, en brødoppskrift eller hvor tett plantene bør stå når du prikler. Finn noe du vet vedkommende kan og som du trenger hjelp til og spør i vei. Si at du gleder deg til neste møte i husflidslaget, neste kurskveld eller medarbeidersamling ( kan byttes ut med andre aktiviteter etter behov).

Hold avstand og ta hensyn uten å ta på hverandre.

PS. Jeg har vasket kjøkkenskapene, men sparte skuffene til neste helg. Det er tross alt viktig å ha noe å se fram til.

onsdag 18. mars 2020

till we meet again



En gang kommer vi ut av mørket igjen, Da skal vi ha inspirerende møter og gode kurs og glede oss over å kunne bevege oss fritt uten frykt for smitte. Inntil videre handler livet om å jobbe videre hver for oss, ta hensyn og vise omtanke. Kanskje er vi i full sving igjen fra høsten av, kanskje tar det lenger tid. Noen vil sikkert engste seg for å delta på aktiviteter lenger enn andre og noen er sikkert litt for raske med å komme tilbake til hverdagen.
Enn så lenge hører vi på nyheter og leser oppdateringer fra Folkehelseinstituttet. Jeg er uvant godt i rute før 17.mai og krysser av bunad etter bunad som prøveklar. I tillegg gleder  jeg meg over at den siste boken til Hilary Mantel om Thomas Cromwell kom i postkassa for to dager siden.

Jeg er akkurat ferdig med Alexander Kiellands Fortuna og jeg hadde helt glemt hvor glad jeg var i Kielland en gang i tiden, nå skal jeg lese mer.  ( etter the mirror and the light )
Kanskje er det slik at de bøkene som berørte oss i ungdommen bør leses om igjen når vi har blitt eldre for å se om de berører oss på andre måter. Kristin Lavransdatter  leste jeg først da jeg var 9-10 år og har lest den om igjen med jevne mellomrom siden. Det mest forstod jeg selvsagt ikke ved første gjennomlesning men hver gang jeg leser oppdager jeg nye sider ved Kristin.

Men først skal jeg jobbe noen timer til og gå meg en tur.

fredag 13. mars 2020

Det store alvoret

Og plutselig sitter jeg her i hjemmekarantene...

I går forsvant først et oppdrag, så et til og enda et og så dukket det opp en hjemmekarantene for alle som har vært utenfor Norden etter 27.februar og da forsvant det enda et oppdrag.
Så nå sitter jeg her og syr og har det egentlig ganske bra selv om skuldrene steg noen hakk da det i formiddag ble varslet hjemmekarantene for familiemedlemmer også. Jeg ser ikke bort fra at enkelte i husstanden ville oppfattet tilstanden mer som husarrest. Lettelsen var derfor stor da Folkehelseinstituttet gikk tilbake på dette påbudet ( selv om jeg absolutt så poenget)
Nå er de nærmeste ukene stokket om, jeg har satt opp en ny arbeidsplan og belager meg på rolige uker uten kunder og avtaler utomhus.

Jeg er glad Folkehelseinstituttet og regjeringen tar situasjonen på alvor og innfører tydelige restriksjoner. Jeg er også glad for alle lag, foreninger, butikker og privatpersoner som tilpasser seg og avfinner seg med situasjonen. Avlysninger, utsettelser og endrede åpningstider er viktige hjelpemidler for å unngå smittespredning og vi må ta samfunnsansvar og holde aktivitet på et minimumsnivå.
Likevel må jeg innrømme at jeg helt personlig kjenner stressnivået stige når jeg tenker på effekten av avlysninger. I likhet med mange andre selvstendig næringsdrivende er jeg det som på godt norsk kalles løsarbeider. Et kurs her og et kurs der, noen foredrag og andre oppdrag utgjør sammen med bunadsøm en ganske fin( og nå ganske sårbar) arbeidsdag. Målet nå er å holde meg frisk, levere all bunadsøm til avtalt tid og bruke eventuell fritid til å rydde et skap eller to.

Jeg er spent på hvordan samfunnet vil takle påkjenningene vi vil møte. I en tid hvor vi er vant til stor personlig frihet og å ha all verdens tilbud lett tilgjengelig vil det bli en brutal overgang å måtte planlegge hverdagen og å ikke kunne følge alskens innskytelser. Hittil ( etter halvannet døgn med klare restriksjoner ) er jeg optimist. Folk er hjelpsomme, de handler for hverandre,deler tips og er greie. La oss fortsette med det! For min egen del er hjemmekarantenen helt grei. Jeg har vært på tur, nå er jeg hjemme og regler er regler. Det er enklere med et klart regelsett enn at vi skal søke opp potensielle risikosoner og forsøke å finne ut av behov for karantene på egen hånd.

God helg til dere alle.

Og før dere begynner å engste dere. Det går fint. Det blir bare litt annerledes enn det opprinnelige oppsettet.


onsdag 11. mars 2020

I disse virustider

  

Husflidslag og andre frivillige organisasjoner utsetter årsmøter og annen aktivitet på ubestemt tid og  medlemsmøter og temakvelder avlyses. Noen avlyser kurs mens andre ser an situasjonen.
Slik nyhetsbildet er i dag er jeg lettet for hver avlysning som alle vitner om et viktig samfunnsansvar. Også vi som har generelt god helse og ikke befinner oss i risikogruppene skal huske at vi  noen ganger omgås mennesker som ikke har samme immunforsvar. Nå er det en tid for å vise hensyn, holde seg hjemme og ikke utsette andre for smittefare. Selv vi som ikke er i karantene vil oppleve at det blir mer hjemmetid og den tiden skal jo også fylles. Derfor vil jeg minne om at selv om det er hyggelig, lærerikt og givende å holde på med husflid i møter med andre mennesker i et lokallag ligger det også i navnet at dette er finfint å holde på med hjemme.

Hygg deg med et håndarbeid:  prøv deg på en teknikk du har latt ligge brakk en stund eller en helt ny og ukjent teknikk, gjør ferdig en ufo eller reparer en bukse. Rydd garnlageret, sorter strikkeoppskrifter eller legg en plan for høstens bunadprosjekt.

Og så sees vi etterhvert alle sammen, friske og fjonge.




NB. Jeg har redigert teksten. Årsmøter utsettes, de avlyses ikke.

tirsdag 10. mars 2020

Kvinner kan!





Torsdag reiste jeg altså til Ungarn, fly til Budapest og så ble vi hentet og kjørt til byen  Békéscsaba hvor konferanse og utstilling fant sted.
Link til selve programmet er dessverre til en ungarsk side. Selv om mange unge snakker godt engelsk er det fremdeles slik at de voksne stort sett bare snakker ungarsk. Vi hadde tolker og innleggene fra oss norske, finske og estiske ble oversatt til ungarsk.



Utstillingen av innsendte og juryerte håndarbeid var i byens bibliotek og konferansen på byens universitet. I følge programmet skulle vi først delta på åpning av konferansen og så skulle vi alle se utstillingen, men heldigvis ble det bestemt at vi skulle nytte tiden og vi nordiske gjester med tolker så utstillingen fredag morgen. Og det var veldig fint. For det første var det ganske tomt i lokalene og vi kunne gå fram og tilbake og se på alt uten å stå i kø. Og da det ble delt ut premier under åpningen hadde jeg sett gjenstandene og kunne lettere plassere de som vant og forstå hva de hadde blitt premiert for.
Og dere - såååå mye fint! Broderier i all verdens teknikker, kniplinger, vev, toving og klær. Praktfulle tradisjonelle arbeid og spennende nyvinninger.



Og foredrag om betydningen av tradisjonelle håndverk, forskjellige broderier fra ulike deler av Ungarn, bevaringen av kunnskap på tvers av landegrenser og under ulike politiske styrer. For meg som alltid har likt historie men med fokus på eldre historie har denne helgen vært svært inspirerende og en påminnelse om hvor viktig moderne historie også er. De europeiske landegrensene er, og har alltid vært, i endring og de landegrensene vi kjenner i dag er annerledes enn for femti eller hundre år siden. Dette ble svært synlig under premieutdelingen hvor også ungarske deltakere fra nabolandene ble premiert. De bor i områder som tilhørte Ungarn før 1.verdenskrig og har tatt vare på sine ungarske tradisjoner.
Også under kommuniststyre og bak jernteppet ble tradisjonshåndverkene ivaretatt og videreført.



Søndag, på den internasjonale kvinnedagen, satt vi i auditoriet og hørte foredrag om tradisjonelle broderier, blondeteknikker, toving og veving. Og mens jeg i et svakt øyeblikk svinset innom Twitter og så flammende innlegg om kvinnekamp og likestilling innså jeg at blonder og korssting også er viktig i kampen for likestilling. Den tekstile historien handler om å holde familien varm og kledd, men den handler også om å ivareta tradisjoner og identitet. Den handler om å videreføre kunnskap fra generasjon til generasjon og bevare tilknytning både til familie og bosted. Hadde vi ikke hatt den tekstile kulturarven ville vi manglet en del av historien og ikke så lett sett handelsveier , gamle landegrenser og forståelse for hvordan de gamle samfunnene fungerte med tanke på ritualer rundt liv og død, familieoppbygging og hvordan folk livnærte seg og nyttiggjorde seg det de hadde tilgjengelig.



Og mens jeg satt der og så fantastiske eksempler på ungarsk filering kjente jeg på en enorm glede over å få oppleve dette, se viktigheten av å ivareta kulturarv og å få lov å formidle noe av dette.
Det er mye kraft i små nåler!




Og så var det godt å komme hjem. Det er mye snakk og mange tanker om Coronaviruset og mange hensyn å ta. De neste ukene innebærer en del reising, kursvirksomhet og møter og jeg følger nøye med på folkehelseinstituttet og deres anbefalinger. 



onsdag 4. mars 2020

Carpathian Basin Folk Textile Conference



Kofferten er pakket funnet fram  passet ligger klart i sin vante skuff , men  tekst er skrevet ut og jeg er eier av intet mindre enn to flasker AntiBac.
I morgen drar jeg til Ungarn for å delta på en tekstilkonferanse. Først gledet jeg meg. Så kom jeg på at ikke bare skulle jeg skrive en tekst og sette sammen en fengende powerpoint men jeg skal også fremføre tekst i kombinasjon med powerpoint og da begynte jeg å grue meg. Og så kom coronaviruset som en vind fra øst og da gledet jeg meg enda mindre.
Så nå gleder jeg meg egentlig bare til å komme fram og være i gang.
Men altså, da jeg stod som nummer åtte i kø på apoteket og alle kjøpte en eller to flasker AntiBac...da følte jeg meg særdeles adstadig. Og veldig privilegert som kan kjøpe så mye AntiBac jeg vil ( men ikke så mye som hun som kjøpte åtte flasker og fire bokser våtservietter )

Og navnet på foredraget? Keeping traditional embroidery alive in Norway through folk attire
Referat fra konferansen kommer ved en senere anledning, men klok av skade skal jeg ikke si når. Det har vist seg at mine antydninger om tidspunkt for blogginnlegg sjelden slår an.

PS. Det er ren løgn at kofferten er pakket. Men jeg tror jeg vet hva jeg skal ha med og hvilket håndarbeid som passer for flytur, biltur og lytting i forsamling. Snippsjal er den ultimate løsningen.

tirsdag 3. mars 2020

Dagens plan

 

For tiden har jeg en liten pause fra krim og gru og hører på Gift av Alexander Kielland. Lille Marius, Abraham og hans mor...Jeg har ikke lest Kielland på lenge og det er alltid spennende å ta opp igjen tidligere favoritter. Gjensynet var vellykket og beskrives best med følgende oppsummering:

En vanlig arbeidsdag på systua begynner med to timers brodering men i dag skal jeg flotte meg og brodere i fire timer.

Og så må jeg en tur avsted og kjøpe nytt trekk til strykebrettet. Noen har satt igjen en liten flik av dobbeltsidig limstoff akkurat midt på. Vi skal ikke nevne navn...men vedkommende har lang erfaring og burde visst bedre.


søndag 1. mars 2020

Velg selv - om å velge utdannelse


I dag går søknadsfristen til videregående skole ut.
Jeg håper alle har søkt det de selv vil og ikke ser på hvor vennene skal gå eller har hovedfokus på mediaoppslag av typen Disse jobbene trenger Norge. Tenk på hva du selv vil, hva du selv har lyst til å jobbe med og gå aktivt inn for å skape din egen fremtid. Det Norge trenger er en ny generasjon motiverte mennesker med bevisste valg og ønske om å ha et godt arbeidsliv.

Det norske samfunnet har i mange år hatt som overordnet mål å sende ungdommen inn på et utdannelsesløp som ender med en akademisk grad. Målet virker å produsere teoretikere som mangler grunnleggende praktiske ferdigheter. Dette er vel og bra for de som vil gå denne veien. Vi trenger absolutt akademikere. Men for å få et velfungerende samfunn trenger vi alle andre yrkesgrupper også. Vi trenger butikkansatte, frisører, elektrikere, hjelpepleiere og bunadtilvirkere.

Da jeg gikk på ungdomskolen og hadde et ganske godt karaktersnitt ble mine ønsker om å gå på sømlinje avfeid med at jeg var for flink. Det samme argumentet møtte jeg da jeg gikk siste år på allmennfag og drømmen om sømlinje igjen dukket opp. Det ble sømlinje og et nokså brutalt møte med mange menneskers holdninger. For vi såkalt skoleflinke burde jo bli noe ordentlig. Jeg har mistet venner som ikke klarte å forholde seg til at jeg ikke brukte evnene mine. En venninne klarte ikke å forholde seg til at jeg ødela livet mitt og følte seg forpliktet til å bryte all kontakt. Jeg har opplevd at den mentale rullegardina går ned når jeg forteller nye bekjentskap hva jeg jobber med og jeg har opplevd at folk antar jeg ikke er av de skarpeste knivene i skuffen. Vi kan også nevne at da storesøster jobbet med doktorgrad i matematikk og jeg var buntmakerlærling ble både hun og jeg spurt om det ikke oppstod gnisninger når intelligensen var så umake fordelt.
Når jeg skriver dette er det ikke for å få medlidenhet eller forsikringer om at jeg er en smarting. Jeg vet at jeg er oppegående og jeg kunne sikkert kommet meg opp på en vel ansett akademisk grad. Problemet eller hva vi skal kalle det var min totale mangel på motivasjon.

Jeg ville sy og jeg syr fremdeles.

Samtidig bruker jeg også mine to svennebrev og den yrkeserfaringen jeg har oppnådd som lærling i mange andre sammenhenger og har en relativt variert arbeidsdag. Jeg er ganske sikker på at jeg ikke hadde fått disse mulighetene hvis jeg ikke hadde bakgrunn i håndverksfag.   Nå er det lenger og lenger mellom hver gang jeg møter mennesker som tror jeg er en tomskalle fordi jeg aldri fikk høyere utdannelse. Derimot møter jeg stadig flere som synes jeg er heldig som turte å stå på, valgte eget løp og fikk en håndverksutdannelse.
Det tror jeg ikke er personavhengig. For meg virker det som om flere og flere får øynene opp for at det er et stort behov for håndverkere og et allsidig yrkesliv. Det virker også som om stadig flere forstår at en håndverker ikke bare produserer gjenstander eller utfører løsrevne tjenester. Mange av oss ender med enkeltpersonforetak hvor vi har eneansvar for bedriftens inntjening, pensjonsordninger, sykeordninger og andre finurligheter som ansatte slipper å forholde seg til på daglig basis.

Det snakkes mye om at foreldre må oppmuntre til å velge yrkesfag. Da er det viktig å huske at det valget ikke blir tatt de siste ukene i februar men baseres på holdninger tilført gjennom et helt liv. Snakk pent om alle yrkesgrupper og alle utdannelser. Hvis rørleggeren kommer for sent til en avtale så angår ikke det hele yrkesgruppen, like lite som en udyktig lege ikke skal ødelegge for alle norske kirurger. Og for guds skyld, ikke bruk argumentet om at du kan alltids ta påbygg og få en ordentlig utdannelse. Fag- og svennebrev er en ordentlig  utdannelse.

PS.
Om du er redd for å miste venner ved å ta utradisjonelle valg så kan jeg berolige deg: Det går så bra så. Gode venner holder sammen uansett og i tillegg får du nye venner med samme interesser innen ditt fagfelt.   Og husk at utdannelse og dannelse ikke alltid går hånd i hånd.

mandag 17. februar 2020

Intensivt kurs og intensiv helg

Brodere bunad- intensiv.
10- 16 lørdag og søndag, deltaker har med egen materialpakke med broderiplansje. 






Dette kurset er av favorittene mine for det er alltid så spennende å se hva deltakerne skal jobbe med. I tillegg er det fint å få god tid med arbeidet og selv om det å sitte med et broderi i seks timer er tungt er det en god måte å komme godt i gang på. Denne helgen kom det åtte engasjerte damer på kurs. De jobbet med Lundebybunad, beltestakk, Gudbrandsdal festbunad, Nordlandsbunad, Oslobunad, Follobunad og sokker til Øst-Telemarkbunad og forkle til Åmlibunad. På slike kurs er det viktig å vite hva deltakerne skal jobbe med slik at jeg vet om jeg må lese meg opp på noe, ta med en spesiell bok eller på andre måter være ekstra forberedt. Dette er særlig viktig hvis jeg , som nå, har helgekurs, slik at ingen sitter å sitte uvirksomme i seks timer mens jeg googler og svetter. 


I likhet med alle andre som jobber helger går jeg noen ganger glipp av hyggelige ting som skjer. Lunsj med venninner en lørdag, bursdager i andre byer eller søndagsturer ved sjøen eller i skogen. Denne helgen fikk vi tid til både kurs og veldig hyggelig bursdag ( og noen timer i bil). I dag har jeg rolig morgen med blogg og kaffe, fakturaer og planlegging av de nærmeste ukene. Jeg har to frihelger på rad og så skal jeg en tur til Ungarn helgen etter det. Deretter er vi godt inne i mars og det er tid for årsmøter i fylkeslagene, bunadsmoduler og et helgekurs i ullbroderi. OK, en gang i kvartalet savner jeg en mer oversiktlig jobb med faste arbeidstider. Samtidig vet jeg at jeg ville kjedet livet av meg i løpet av en liten uke og at det er akkurat disse variasjonene som gjør at jeg trives så godt.


Livet er jammen fint! Og nå er det sol. 
Jeg tror jammen jeg skal ta meg en litt forsinket søndagstur langs en godt gruset gangvei.

PS. Takk for alle som har lest, likt og delt innlegget La oss kalle det kjærlighet.
Det er veldig hyggelig og ikke minst motiverende å nå ut til så mange og å oppleve at det jeg skriver får gehør. Tusen takk!

torsdag 13. februar 2020

La oss kalle det kjærlighet


Tanker om faglig tilnærming



Alle fag har sin stolthet og sin forankring i utdannelse, tradisjoner og rutiner og dette kommer forbrukeren til gode. Leger, tannleger, ingeniører og advokater har alle yrkesetiske retningslinjer å forholde seg til, og som vi forventer at de respekterer.
Slik er det også for håndverkeren. Du vet du får faglig kvalifisert hjelp og unngår potensielle brannfeller hos en elektriker og at dette er basert på en faglig standard. En snekker gir gode råd om sitt fag, en maler med fagbrev vil ikke male huset ditt med interiørmaling eller bruke vanlig maling utenpå linoljemaling slik at du ender med å måtte bytte kledning. Ingen gullsmed vil anbefale dyr innfatning av en glassperle fra en hobbybutikk og ingen frisør vil selge permanentkrøller til mannlig kunde med 15 millimeters stubbmark. Slik er det også for oss bunadtilvirkere, vi gir faglige råd tilpasset hver enkelt bunad.

Som bunadtilvirker har jeg et ansvar for å ivareta tradisjonene og bevare bunadenes særpreg, men jeg skal selvsagt også formidle dette på en måte som gir kunden lyst til å bruke bunad og bære den med stolthet og glede.
Vi har i dag rundt 450 ulike bunader i Norge. Noen har gått direkte fra å være klær brukt av vanlige folk til søndagstøy til høytidsklær, noen er grundige rekonstruksjoner basert på funn av hele antrekk eller enkeltplagg og andre igjen er mer eller mindre fri fantasi. Likt for alle er at de har sin verdi og betyr mye for den som eier og bruker bunaden og at bunad er et antrekk det knytter seg mange følelser til.
Å snakke om bunad bygger broer og bryter is. Glede og kontakt skapes når vi oppdager andre med opphav fra samme dalføre i skolegården på 17.mai. Når jeg i møte med nye mennesker forteller at jeg er bunadtilvirker får jeg enten spørsmål om å sy om en bunad eller en historie om en bunad og jeg vet at bunaden er at det kjæreste mange eier og et antrekk man har et sterkt forhold til.

Nettopp derfor er det trist at det ofte fokuseres på bunadens baksider, reglene og rutinene som opprettholder tradisjonen. Da jeg for tyve år siden valgte denne yrkesveien valgte jeg også å forholde meg til regler som er utarbeidet av nemnder og utvalg. Jeg valgte å forholde meg til retningslinjer utarbeidet av mennesker med sterkere eierskap til enkeltbunader enn det jeg har.  Noen kvinnebunader har hvite strømper, andre har røde. Hvis dette er retningslinjer innført av en nemnd som i sin tid utarbeidet bunaden forholder jeg meg til dette. Da har det ikke noe å si om jeg for eksempel synes hvite strømper er lite heldig på en regnvåt vårdag.  Slik er det med bruken av bunadsølv også. Hvis kunden ber om råd forholder jeg meg til det som er anbefalt for bunaden. Selvsagt er bruk av arvesølv både hyggelig og viktig men ved nykjøp forholder jeg meg til hva som er standard for den enkelte bunaden, ikke hva jeg synes er fint eller festlig.
Hvis det derimot er snakk om en bunad som er en videreføring av en folkelig drakttradisjon kan det være større valgmuligheter og dermed større ansvar.

Jeg vet av erfaring at disse skillelinjene kan være uoversiktlige og kan bidra til det noen ser på som bunadpoliti og rigide system. Jeg velger å se på det som kjærlighet til faget og respekt for de som har brukt tid, penger og energi på å utarbeide de bunadene vi i dag bruker med stor glede. Jeg vet også at vi trenger disse retningslinjene og at vi bør bestrebe oss på å oppmuntre til å ta hensyn til og respektere skillene. En gang, i en diskusjon med en påståelig kunde som ville kombinere bunad fra to dalfører, sammenlignet jeg bunadbruk med å være fotballsupporter. Du kan tross alt ikke bruke bukse fra Arsenal og trøye fra Liverpool.
Når du skal investere i en ny bunad, sy om din gamle eller anskaffe nytt tilbehør skal du ved å gå til fagfolk få råd og veiledning basert på bunadens historie og retningslinjer, ikke forhandlerens smak og behag og ønske om inntjening. Dette innebærer også at vi ved opplæring i faget legger vekt på faglig forståelse og veiledning i skikk og bruk slik at en nyutdannet svenn har kjennskap til også denne delen av faget og føler seg trygg i møter med kunder.


I år er det tyve år siden jeg tok fatt på læretiden som bunadtilvirker og femten år siden jeg begynte i prøvenemnda for bunadtilvirkere. Jeg underviser i bunadtilvirkning. skriver og mener gjerne om viktigheten av å bevare norsk bunadtilvirkning her i landet og er nå også med i læreplangruppa for faget. Alt i alt vil jeg si at jeg har en noenlunde god oversikt over faget med dets gleder og utfordringer. 



søndag 9. februar 2020

Fjorten halve korssting

Oppdateringer underveis...stemningsrapporter...masse bilder...

Det ble, som vanlig, en intens og inspirerende uke på Modull 3, sting og broderi.
Deltakerne har vært gjennom knapphull, spilesøm, pikering, stakkekanter, plattsøm, sjattersøm, leggsøm, sparesøm, setesdalsbroderi og et par -tre-fire andre sting.
Vi begynner dagen kl 9, jobber til 12, har lunsj til 13, jobber til kaffe kl 15.30 og så er det pån igjen fra 16 til middag kl 18. Da er det slutt på undervisningen men det er ikke uvanlig at noen sitter og jobber med det de ikke er helt ferdige med.  Vi lærerne er gjerne tilgjengelige en stund, men detblir vanligvis litt egenjobbing på rommet utover kvelden.

Jeg hadde med en fin blanding av jobber. Litt broderi ( en stakk som mangler de siste blomstene), et hyggebroderi, noen tekster som trenger en finpuss og andre tekster som skal leses. Den totale innsatsen derimot var mindre imponerende:
Fjorten halve korssting i beige ullgarn.


Og så har jeg lest litt i denne og håper ikke den totale mangelen på energi skyldes inntreden i nytt tiår.  Jaja. Nå er det straks ny uke og nye muligheter til å fullføre stakken som fremdeles mangler et par blomster.