For meg er bunad kjærlighet. Kjærlighet til tradisjoner og historie, familie og oppvekst. Men bunad er også fag og yrkesstolthet. Jeg skal gi kunder og kursdeltagere faglige råd basert på dagens bunadbruk og vår varierte og mangfoldige bunadhistorie. Jeg skal heie på bruk av hodeplagg, forklare hvorfor det er ugreit å krysskombinere to dalfører og jobbe for å bevare en bærekraftig bunadtilvirkning i Norge.
Dette har jeg tenkt mye på de siste dagene etter at jeg på lørdag sveipet innom statskanalen og så mine første fem minutter av Stjernekamp. Og det var vel anvendt tid, for jeg fikk gleden av å se unge Solli-Tangen fremføre Se ilden lyse iført nasjonalromatiske gevanter. Rett etterpå tikket det inn en tekstmelding fra en venninne som lurte på hva i all verden mannen hadde på. Så kom det en til, og enda en og så skiftet jeg kanal og la bort mobilen.
Nå går diskusjonen høylydt på facebook og det strides om hvorvidt dette er ren fantasi, en rekonstruksjon, en destruksjon eller årets vakreste eventyr. Jeg ser at han selv sier det er en rekonstruksjon fra Vest-Telemark og håper for hans del at det stemmer. Hvis det ikke stemmer har en eller annen superselger bedrevet særdeles villedende informasjon. Selv orker jeg ikke delta lenger og nøyer meg med å lese kommentarfeltene. Ikke fordi det ikke er viktig, men fordi det er så vanskelig å diskutere bunad uten å tippe over i smak og behag ( og veldig ofte ubehag). Noen uttaler seg basert på følelser mens andre baserer seg på kunnskap som de har tilegnet seg gjennom studier av praktisk eller teoretisk art. Dette gir grobunn for misforståelser og dårlig stemning og vi som har en mer faglig innfallsvinkel blir gjerne beskyldt for å være et rigid bunadspoliti.
I den anledning vil jeg gjenta meg selv og si - VI HAR IKKE NOE BUNADSPOLITI,
Men det må være lov å uttale seg om bunad med en faglig vinkling. Og samtidig må vi som har den faglige innfallsvinkelen ha respekt for de som uttaler seg fordi fargene er fine. Raushet skal gå begge veier og evnen til å lytte og lære er viktig å bevare gjennom livet.
Og dagens tips - hvis du lurer skikkelig, skikkelig, innmari mye på hva en aller annen person har på seg - spør vedkommende. De fleste elsker å snakke om egen bunad, uavhengig av opphav.
Jeg, som akkurat har blitt nedsaget av koftepolitiet, tenker at det er ganske stor forskjell i å si "Jeg er nyskjerrig på de valgene du har tatt" og på "Du burde ikke gjort sånn, du burde gjort sånn her:" (og så ble det i kommentarfeltet under bilde av meg i kofte lagt ut et photoshoppet bilde med de endringer den andre mente burde vært gjort). Og forskjellen går jo bare på det at man viser at man respekterer den andre. Og da blir alt så mye lettere å prate om! Og prate vil man jo, som du skriver.
SvarSlettRespekt er viktig. Nedsabling fører jo bare til at enda færre får lyst til å sy.
SlettHei! Jeg kom tilfeldigvis over bloggen din. Jeg levde barneårene mine i Lillehammer kommune ( Fåberg de første årene), men nå har jeg bodd i Bergen i over 40 år. Jeg har brodert to bergensbunader til tantebarn. Men nå har jeg påtatt meg å skulle brodere Gudbrandsdal festbunad til barnebarnet. Det er ikke noe kurs i det her vest. Min mor broderte flere slike bunader, bl.a. til min datter som er konfirmantens mor. Men nå er ikke mor blant oss lenger, så nå prøver jeg å ta opp tråden, bokstavelig talt. Fint da å følge din blogg for inspirasjon.
SvarSlettLykke til:) Og takk for at du tar vare på tradisjonene!
Slett