mandag 12. juni 2017

Leseutfordring 2017: Desiree



1. En bestselger fra 2016 - Og hver morgen våkner jeg av Marita Hansen 
2. En bok med et navn som tittel - An-Magritt av Johan Falkberget
3. En bok med rødt omslag - Desiree av Annemarie Selinko
4. En bok skrevet før 1900 - Forraadt av Amalie Skram
5. En bok skrevet før 2000. Her har jeg tatt meg til rette. Jeg har byttet kategori og opprettet Biografi og valgt Dynastiet Romanov av Simon Sebag Montefiori
6. En bok med handling fra et sted du ønsker å besøke - De fortapte spillemenn av Vilhelm Heinesen
7. En bok med tall i tittelen - DE tre musketerer av Alexandre Dumas
8. En bok på mer enn 600 sider - The winds of winter av George R.R. Martin
9. En bok som er skrevet av en Nobelprisvinner  - Markens Grøde av Knut Hamsun
10. En bok som er oversatt fra et språk du ikke kan- Mi briljante venninne av Elena Ferrante
11. En bok som kun har ett ord i tittelen - Dadland av Keggie Carew
12. En bok som ble publisert den året du ble født - Gjøkeredet av Dale Wasserman


SE her ja, nå begynner det å hjelpe seg...Jeg synes det har gått litt tregt med å krysse av på lista, men nå ser jeg at det faktisk minsker litt på antall bøker som gjenstår. Nå har jeg lest kategori 3 - en bok med rødt omslag.
 Her gikk jeg for en gammel favoritt, Annemarie Selinkos bok om Desiree, silkehandlerdatteren fra Marseille som forlover sge med med Napoleon, gifter seg med Jean-Baptiste Bernadotte og ender som dronning av Norge og Sverige. 
Så ja, her ligger det an til dypdykk i historien, interessante anekdoter og livskloke betraktninger. Men det får vi ikke. Desiree Clary er ung når vi først møter henne og fremstår som en ganske så normal tenåring. Lett å glede, lett å kjede. Og det fortsetter hun med. Hun er blid og fornøyd, kvitrer seg gjennom livet og har få ( eller ingen ) dype refleksjoner.
Når jeg sier at dette er en bok jeg liker godt og som jeg har stor gled av å lese om igjen er det av flere årsaker:
 - jeg synes det er godt å lese noe skikkelig lettlest innimellom
- jeg liker historie
- jeg synes hun er en interessant person. 
- jeg liker den muntlige skrivestilen. Ved å holde en lett tone hele veien føler jeg at jeg kommer tett innpå hovedpersonen. Jeg liker også at hun ikke fremstår som en politisk brikke, en spekulativ dame eller en storpiller. Hun er bare med og gjør det beste ut av situasjonen. 

Jeg leser mye og jeg leser variert. Og noen ganger bruker jeg slike litt enkle innfallsvinkler for å komme nærmere på epoker jeg vil vite mer om. Det fungerer fint.
Nå må jeg imidlertid ha et lite opphold i leseutfordringen ettersom jeg er ivrig  opptatt med Napoli-kvartetten.For tiden liker jeg Elena best. 

onsdag 7. juni 2017

Sommer 2017



Vi har begynt å planlegge sommerferien. Det vil si at vi har flybilletter til Edinburgh og en vag plan om å leie bil og kjøre til London. Dette har vi tenkt å bruke en ukes tid på, noe som tilsier at vi får svært god tid. Returbilletter er ikke kjøpt, og vi ser for oss en ganske spontan ferie ( bortsett fra at jeg synes det er helt toppers å lese reiseguider og skrive lister over steder vi skal se, bør se og som det hadde vært stas å se når vi likevel bare er så&så langt unna...altså ikke helt spontan)

Hittil har vi kommet opp med følgende must-see:
Kafeen i Edinburgh hvor J.K. Rowling skrev begynnelsen på Harry Potter
Hadrians mur, ihvertfall deler av den...men hvilken del vet vi ikke
Katedralen i Durham
The Bronte Parsonage, hvor Emily, Charlotte og Anne Bronte vokste opp
Highclere Castle, også kjent som Downton Abbey

Enkelte kunne tenke seg å finne det hemmelige utsalgsstedet for Rowan Yarns, hvis noe slik finnes andre steder enn i min fantasiverden, og noen små brodeributikker/håndarbeidsbutikker/bokhandler med uante mengder bøker om håndarbeid. Og for husfredens skyld kan det godt være en koselig kafè i nærheten for de av oss som ikke er så begeistret for garn.
I tillegg kunne vi tenke oss å finne en badeby, gjerne en pastellfarget en som er litt sliten men likevel kul, med god sjømat. Scarborough? Eller noe i Norfolk?







 Kort sagt, mye er åpent og og tips mottas med takk.

Dette innlegget har ligget klart i noen uker. Første gang jeg skulle publisere det var det terrorangrep i Manchester. I helgen skjedde det i London. Jeg kunne ikke legge ut et innlegg om hvordan vi gleder oss til ferie i England akkurat da. Kanskje passer det ikke nå heller, kanskje skjer det noe igjen i morgen eller neste uke. Kanskje forflytter ondskapen seg til et annet land. Det eneste jeg vet er at terror rammer tilfeldig, og at vi ikke kan la ren redsel styre livene våre. 






tirsdag 6. juni 2017

Lyden av allværsjakke

Det falt en vegg ut av tilværelsen da Storsøster døde og selv om livet er godt vil det alltid være en som mangler.

Jeg tenker ikke så ofte på hvordan det kunne vært hvis Storsøster fremdeles var i live. Det har jeg sluttet med. Jeg vet ikke når jeg sluttet å tenke på dette, det at vi kunne vært to, at jeg skulle hatt en søster å besøke, utveksle erfaringer med, ringe til. Det er så mye som har hendt, så mye som har forandret seg i løpet av disse tjueto årene. Jeg vet ikke engang om jeg er den samme, om hun ville kjent meg igjen.
Men jeg tenker på hvordan det var å ha en Storesøster. Jeg tenker på den tryggheten hun representerte.  Det finnes tross alt ikke noe mer bestandig enn fornuftige storesøstre. Jeg tenker på hvordan det var oss to, storesøster og lillesøster. Ikke alltid like enige, ikke alltid like gode venner, men alltid oss to.
Jeg tenker på hvordan det har vært for mine barn å vokse opp med en tante de aldri har møtt, en tante som bare er et navn og et savn. Vet de hvordan det er å skulle balansere savn og glede på dager som rommer begge deler? Skjønner de hvorfor jeg snakker om henne, hvorfor jeg vil at hun skal være med, være en del av livet mitt?
Jeg tenker på at livet går videre. Facebook minner meg på at de hun gikk i klasse med fyller femti år i år. Jeg tenker på at  det gjør litt vondt hver gang jeg ser disse gratulasjonene.
Jeg tenker på at denne sorgen, dette savnet alltid vil være en del av meg. Og jeg tenker at samme hvor mange år som går, samme hvor gammel jeg blir så vil jeg aldri slutte å kjenne et lite hugg av forventning når jeg hører den helt spesielle lyden av allværsjakke bak meg eller kjenner lukten av Neutrogena håndkrem. Jeg vil alltid snu meg, se meg om og i et lite glimt ønske at hun står der og smiler.
For i tankene mine er hun så levende, så nær, at jeg fremdeles ikke helt klarer å ta inn over meg at hun ikke er her.

søndag 4. juni 2017

4.juni

Det er den draumen

Det er den draumen me ber på

at noko vedunderleg skal skje,
at det må skje -
at tidi skal opna seg
at hjarta skal opna seg
at dører skal opna seg
at berget skal opna seg
at kjeldor skal springa -
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um»

Olav H. Hauge



                                       




Hun vil alltid være Storesøster. 
Hun som stod i bakgrunnen og gremmet seg grenseløst mens lillesøster insisterte på å kjøpe l-o-v-e h-e-a-r-t-s.
Hun som alltid hadde en god idé om hvordan matteleksene kunne løses på en enklere måte enn det lillesøster lenger nedi klassene forstod.
Hun som, når lillesøster prøvde klær, alltid sa- den er jo fin, men jeg ville ikke hatt den.

Hun som døde for tjueto år siden i dag. Hun som alltid er med i tankene mine. 


Tenk å kunne ta en telefon, høre den lyse, gode stemmen hennes. Tenk så fint det hadde vært.

fredag 2. juni 2017

Ut på tur



Et av de aller, aller fineste stedene i hele, vide verden er  Øvre Sjodalen. Når du kommer nedenfra, passerer Postfurua og tipper kanten ved Krambua er det som om alt faller på plass. Eller når du kommer ovenfra og bilen helt av seg selv saktner ved Vargebakka og Sjodalen vider seg ut foran øynene dine.
Jeg passerte tirsdag ettermiddag, og en av fordelene med å være alene i bilen er at du kan stoppe på absolutt alle de fine stedene, gå ut av bilen, sukke lykkelig og vite at det snart er ferie på ordentlig.
Dessuten kan man stoppe og plukke blomster. Det er ikke noe galt med kjøpeblomster eller hageblomster, men de ville blomstene er  finest av alle.
Ved nærmere ettertanke er det ikke så veldig mange andre fordeler med å være alene i bilen i flere timer, det er egentlig ganske kjedelig.



Nåja, det er ikke så verst litt lenger opp heller...må jo ta med det da, siden de siste bildene er fra Heimdalsmunnin ( folk kunne jo tro jeg ikke er lokalkjent).



God helg :) Mine helgeplaner inneholder fint lite; rydde et klesskap eller to, brodere noen blomster og tenke på hvor heldig jeg er som har slike steder jeg kan reise tilbake til igjen og igjen.


søndag 28. mai 2017

Det vanskelige eierskapet


Jeg vet det jo. Hvis du lager et design, tegner et mønster, strikker en genser så er det ikke ditt hvis du ikke har vett på å ta patent, søke om mønsterbeskyttelse og sikre rettighetene dine. jeg vet at selv om du gjør alt dette, som heller ikke er gratis, så må du fornye søknadene etter 70 år. Ideelt sett bør du vel gjøre det før det har gått 70 år, slik at ingen benytter seg av luftehullet som oppstår når den ene rettigheten er gått ut på dato og den andre ikke formelt iverksatt. Og så er det noe med dette tidsrommet, for det er ikke alle forunt å kunne søke etter 70 år. Noen er døde, noen har etterlatt seg få ( eller veldig, veldig mange) arvinger, eller ingen . Noen firmaer er konkurs, noen frivillige organisasjoner er borte/nedlagt/har skiftet styre 35 ganger og mistet oversikten.

Det finnes så fine og firkantede lover og regler, og det finnes mennesker som forholder seg til disse lovene og paragrafene. Og så har vi sånne som meg...Mitt forhold til jusens verden er sterkt preget av amerikanske tv-serier ettersom det primært er der jeg har stiftet bekjentskap til nettopp lover og regler. Jeg har stor tro på at det kan argumenteres for det meste og at selv den mest stivbente paragrafrytter noen ganger må bøye kne for rettigheter basert på annet grunnlag enn det rent juridiske ( takk til Ally MvBeal, Lov og rett i LA, the Good Wife og utallige andre for inspirasjon og tro på at det juridiske system er allsidig og ikke så regelbundet som det vanligvis fremstår)

For meg vil det aldri bli riktig at hvem som helst kan kjøpe et produkt og kopiere det ned til minste detalj. Jeg kan ikke forstå at noen synes dette er en etisk måte å drive handel på og jeg kan ikke forstå at ikke disse forhandlerne gremmes. Det måtte da være så mye mer spennende å øse av det fantastiske draktmaterialet som finnes og heller skape noe eget? Dette forstår jeg ikke. Og selvsagt forstår jeg at slike argumentasjon ikke omfattes av paragrafer.

Jeg skjønner heller ikke at noen med lett hjerte og skarp hjerne putter alle bunadene i en bås og synes at alt skal behandles ( les forhandles)  likt. Selvsagt skjønner jeg at lover og regler og paragrafer gjelder her også, men jeg synes likevel det er et skille mellom
A folkedraktene som er basert på hva folk faktisk gikk kledd i og
B som er mer å regne som designobjekter ( dog uten innhentet og tinglyst copyright-avtale)
For meg vil det alltid være forskjell på
 Hardangerbunaden ( A) som har blitt brukt av generasjon etter generasjon, i ulike livstoff, med bringekluter med perle- og korsstingsbroderi, stakk som er foldet, rynket eller plissert, med tre eller to eller ingen fløyelsbånd på stakken og et utall liv man kan ta mønster av
og
En Nordlandsbunad ( B) utarbeidet av en bunadnemnd som har komponert en drakt basert på innsamlede klesplagg fra et større område og datidens oppfatning av hvordan en brodert bunad skal se ut ( samme farge og stoffkvalitet i stakk og liv). Her finnes det ingen grunnmønster som har sirkulert, ingen gamle tradisjoner holdt i hevd av generasjon etter generasjon.

 Noen av dere følger meg også på facebook, der har innlegget Spørsmål til en jusprofessor fått et fantastisk kommentarfelt. Mange godord, men heldigvis også kritikk og motspørsmål. Det er jeg svært glad for. For meg er dette en stor, spennende og viktig diskusjon som tvinger meg til å tenke nytt og endre argumentasjonen for å forsvare hvorfor det ikke åpnes for fritt salg av snittmønster til alt, hvorfor noen stoff selges på rull i butikk mens andre er bestillingsvare og øremerket et liv eller en trøye. Det synes jeg er fint. Hvis vi skal ha en levende bunadtradisjon i Norge må vi også ta disse diskusjonene. Jeg heier på kurs, opplæring, syglede og deling. Men jeg heier også på å bevare tradisjoner og ta vare på kulturarven. Jeg ser at dette skillet kan være vanskelig å forstå for mange, men jeg gjør som best jeg kan.

Bildet er forresten fjorårets høydepunkt på instagram, Det er liten tvil om at bildene jeg får best respons på er av bunadbroderiene jeg legger ut underveis og når de er ferdige.

glimt fra systua


   


Jeg ommøblerte i fjor, for å kunne utnytte det naturlige lyset på systua bedre. Merkelig det der...hvordan behovet for lys plutselig endrer seg.

En uventet bonus var at jeg ved å ha to mindre arbeidsbord istedenfor et stort fikk mindre plass til rot ( altså sånn som er såpass nyttig at det er usigelig dumt å rydde det bort ved enhver anledning i mine øyne og rot i alle andres ). Men selvsagt hoper det seg opp med jevne mellomrom... da er det bare å puste dypt inn, samle i små reder og jobbe videre.



tirsdag 23. mai 2017

Leseutfordring 2017: Dynastiet Romanov



1. En bestselger fra 2016 - Og hver morgen våkner jeg av Marita Hansen 
2. En bok med et navn som tittel - An-Magritt av Johan Falkberget
3. En bok med rødt omslag - Desiree av Annemarie Selinko
4. En bok skrevet før 1900 - Forraadt av Amalie Skram
5. En bok skrevet før 2000. Her har jeg tatt meg til rette. Jeg har byttet kategori og opprettet Biografi og valgt Dynastiet Romanov av Simon Sebag Montefiori
6. En bok med handling fra et sted du ønsker å besøke - De fortapte spillemenn av Vilhelm Heinesen
7. En bok med tall i tittelen - DE tre musketerer av Alexandre Dumas
8. En bok på mer enn 600 sider - The winds of winter av George R.R. Martin
9. En bok som er skrevet av en Nobelprisvinner  - Markens Grøde av Knut Hamsun
10. En bok som er oversatt fra et språk du ikke kan- Mi briljante venninne av Elena Ferrante
11. En bok som kun har ett ord i tittelen - Dadland av Keggie Carew
12. En bok som ble publisert den året du ble født - Gjøkeredet av Dale Wasserman



Jeg har brukt litt tid på å komme meg gjennom boka om Dynastiet Romanov. Ikke bare fordi det er en tykk bok, men fordi det er mange navn å holde styr på, mange hendelser og mye informasjon å fordøye. Eller, rettelse, det er ikke mange navn ettersom alle stort sett heter det samme, men det er et virvar av Ivaner, Nikolajer, Mariaer og i tillegg - kjælenavn av mer eller mindre kjærlig sort.
Heldigvis begynner hvert kapittel med en oversikt over de viktigste personene i den nære familie, de litt mer perifere og de viktigste i hoffmiljøet.  Dette hjelper, men likevel blir det litt mye og definitivt ikke ideell  sengelektyre.

Boken om Dynastiet Romanov tar for seg hva historien fra 1613 til 1918, vi følger generasjoners kamp for makt og overlevelse og får et godt innblikk i en tidvis brutal maktkamp. Det er overhodet ikek noen sympatisk familie, og underveis tenkte jeg flere ganger at det er jammen ikke rart det russiske folket gjorde opprør.
Jeg har lest om Romanovene før, både biografier og mer fiktive historier om hva som kanskje skjedde og da sørlig mytene om Anastasia, og gledet meg til å lese denne boka. Så, var den bra? Var den verdt sene kvelder?
Ja. Og nei. Det ble litt for mye, jeg er antagelig ikke nok engasjert til at det fenger så voldsomt og jeg sliter fremdeles med å huske hvem som sa hva av de ulike Nikolajene. Vi skal også ta med i betraktningen at jeg leste Helen Rappaports bok The four sisters for to år siden, og den var helt fantastisk om fortalte detaljert om livet til den siste tsaren, hans meget spesielle kone og barna deres. Hvis du i utgangspunktet er mest interessert i denne perioden  ville jeg heller lest denne.
Boka om Lenin, eller om kroppen hans og de som jobbet med å bevare den for ettertiden, kjøpe jeg for endel år siden etter å ha lest en omtale av den i et eller annet blad. Sære saker, men en spennende historie og et unikt sideblikk på den sovjetiske samfunnet.

Og nå skal jeg lese noe lett! Nå skal jeg lese om datteren til en silkehandler i Marseille, Desirèe Clary. Forlovet med Napolen Bonaparte, gift med Jean-Baptiste Bernadotte, mor til Oscar den 1 av Norge og Sverige. Jaja, noen ganger må vi bare finne oss i at noen kvinner er mest kjent gjennom sine forhold til menn.


fredag 19. mai 2017

Spørsmål til en jusprofessor

Åpent brev til jusprofessor Olav Torvund

Jeg har med stor interesse lest ditt blogginnlegg om bunader, og har noen spørsmål om det du skriver om opphavsrett, bunader og hvem som har rettigheter. Det er ikke alltid lett å navigere i dette farvannet og som bunadtilvirker skulle jeg ofte ønske jeg hadde bedre greie på lover og regler slik at jeg ikke tråkker i baret når jeg svarer på henvendelser fra kunder. Jeg håper derfor at du har anledning til å svare på noen enkle spørsmål om bunader.
Jeg vil aller først si at diskusjonen om salg av ullstoff som metervare vil jeg ikke blande inn her. Jeg har vært ansatt på Husfliden i Oslo ( Møllergata, Lille Grensen og Rosenkrantz gate) og har solgt metervare av standardsortimentet som er i butikkhyllene. I tillegg har jeg hatt god erfaring med å kjøpe selv fra flere Husflidutsalg og jeg har sendt kunder for å kjøpe metervare.
Det jeg lurer på, og her er det enklest å kopiere inn sitat fra ditt blogginnlegg, er følgende:

 Sitat fra din blogg:
Gamle folkedrakter er allemannseie, akkurat som folkemusikk og folkeeventyr. Om bunader skulle ha vært opphavsrettslig vernet, hvilket de ikke er, ville ikke Husfliden hatt noen rettigheter. De som har hovedæren for å ha gjenskapt gamle folkedrakter, som har blitt til vår tids bunader er Adolph Tidemand, som tegnet og malte mange folkedrakter. Og Hulda Garborg, som laget drakter man kunne danse i, inspirert av gamle folkedrakter. Om noen skulle hatt noen rettigheter, ville det ha vært dem. Opphavsretten varer i 70 år etter utløpet av opphavsmannens dødsår. Adolph Tidemann døde i 1876 og Hulda Garborg i 1934. Så deres verk er uansett fri i dag. 

Jeg er så heldig å ha Aagot Noss`bok om Adolph Tiedemand. Jeg har også bøkene hun har gitt ut om Joachim Frich og Johannes Flintoe. Dette er fantastiske bøker som viser mangfoldet av klærne norske bønder har brukt. Dessverre viser de svært lite av materialene som er benyttet. Vi ser farger, vi ser stakkelengder og vi får en ide av broderier og annen dekor. Dessverre kan ikke selv d emest naturtro malerier forstørres opp slik at vi finner detaljene. Dette , selve rekonstruksjonen, har blitt gjort ved besøk til private samlinger, museer og ved prøving og feiling. Noen av disse oppdragene har blitt utført av butikker, noen av privatpersoner og atter andre av bunadsnemnder.

En av oppgavene i arbeidet med å gjenskape drakter er å finne materialer som er like, eller tilnærmet like, tidligere tiders materialer. Grønn ull er for eksempel ikke grønn ull. Og selv om Hulda Garborg var en ildsjel og gjorde en viktig jobb for norske bunader skal vi ikke stikke under en stol at hun heiet ivrig på norske tekstiler og ikke var veldig begeistret for utenlandsk pynt. Der kolliderer hun blant annet med enkelte malerier hvor vi tydelig ser at det har vært tilgang på både silke og fløyel. I dag brukes det både silke og fløyel, kniplinger og andre importvarer som det også er gjort rike funn av i norske museer og i private samlinger.
Det å gjenskape slike materialer tar tid. Det tar tid å finne leverandører som kan levere og som kan opprettholde en stabil produksjon. Noen ganger går leverandører konkurs eller de avvikler driften av andre årsaker og da må "noen" finne en erstatning.
Det samme gjelder mønster. Jeg kan ikke nok om søm og mønsterkonstruksjon til å kopiere et helt antrekk ut fra et maleri. For å lage et mønster må jeg se det opprinnelige plagget og kunne snu og vende på det. Jeg må vite hvor det er lagt inn snitt og forsterkninger, jeg vil gjerne vite om det jeg ser er et plagg spesialtilpasset en skytter med gevær med sterk rekyl eller om alle jakker i området har større forsterkning på den ene skulderen enn den andre. Slike detaljer trenger man tid og fagkunnskap for å få svar på. Nå sier jeg ikke at det kun er en engere krets av ansatte på systuer som har tilgang på denne kunnskapen, og jeg er fullstendig klar over at det finnes mange svært sømkyndige mennesker som er fullt ut i stand til å sy bunader. Problemet for mange av disse menneskene er at de ikke alltid har så god tilgang på den nedarvete kunnskapen som ofte finnes på en systue som har blitt drevet over tid.
Mitt spørsmål er:
Er dette også jobber som leverandøren av en bunad ikke har noen rettigheter til?

Du nevner Tiedemand og Hulda Garborg, men jeg vil også når jeg nå først har muligheten nevne noen andre eksempler:
La oss se på Nordlandsbunaden for kvinner. Den ble først presentert i 1928, på årsmøtet til Hålogaland Ungdomslag og er et resultat av innsamling av draktdeler.Du kan lete godt og grundig men du vil aldri finne et komplett antrekk fra før 1928 som ser ut som Nordlandsbunaden. Her har noen satt seg ned, tegnet ut et broderi, sikkert laget noen prøvelapper og satte sammen farger. Dette arbeidet, som vi godt kan kalle kulturarv, forvaltes i dag av en bunadnemnd. 
Er likevel Nordlandsbunaden allemannseie slik at alle som ønsker det skal kunne kjøpe stoff i metervare og et mønster slik at de selv kan plassere broderimotiv, endre farger og tilføre det lille ekstra? Hadde det ikke vært like naturlig da å bare lage en egen drakt fra bunnen av?
Og tro meg, dette gjelde rmange bunader. Det gjelder faktisk de aller fleste broderte bunadene. De er ikke kopier av gamle klær, de er satt sammen av ulike funn og ofte basert på forrige århundres oppfatning av hvordan en bunad skal se ut.
Selvsagt burde de som utarbeidet bunadene skjønt at de skulle søkt om opphavsrett og mønsterbeskyttelse, og de burde opplagt ha fornyet patentene sine med jevne mellomrom. Men på den andre siden - er det greit å kopiere andres arbeid

Sitat fra din blogg:
Hun ( altså Hilde Øya fra Heimen Husfliden) står her for en etter min mening forkastelig kulturpolitiske holdning, hvor folketradisjon gjøres til en stivnet museumskultur. Folk som sydde folkedrakter tok etter det de så, brukte de materialene de hadde for hånden, og sydde sine egne drakter som best de kunne. Den bunaden som min farmor hadde, var helt sikkert ikke i samsvar med bunadspolitiets krav. Slik har det blitt regionale og individuelle forskjeller. Slik blir det en stor variasjon i ferdige drakter. Det er dette som gjør folketradisjonen til en levende tradisjon, og ikke til en frossen museumsgjenstand, enten det gjelder bunader eller folkemusikk (når sant skal sies, er jeg mer opptatt av folkemusikk, enn av bunader).

Du beskriver en tid hvor folk flest hadde få muligheter til å reise, og det var en generell vareknapphet i Norge. Noe annet som kjennetegner denne perioden er at mange ikke hadde papirmønster og plagg ble ofte klippet av bygdeskreddere som klippet etter mål. Dette medførte at man i områder fikk en viss draktlikhet til tross for økonomiske forskjeller. Vi ser også spor etter gamle handelsruter og det er  tydelig at handelen med utlandet har vært større langs kysten enn i innlandet. Mange av bunadene vi bruker i dag er konstruerte antrekk basert på funn fra en kort periode og kan ikke direkte sammenlignes med folkedraktene som utviklet seg over tid. Vi har også bunader som har vært i kontinuerlig bruk og bunader som er rekonstruksjoner og her er det flere valgmuligheter, nå som tidligere. Bruken av folkedrakter er en levende tradisjon, men jeg kjenner svært få som ville være i stand til å sy på gamlemåten. Jeg vet ikke når din farmor ble født eller hvor hun vokste opp, men muligheten er absolutt til stede for at også hun, i en folkedrakttradisjon, hadde visse retningslinjer å forholde seg til. Min egen farmor, som ble født i Lom i 1896, hadde ihvertfall ganske strikte kleskoder.

Sitat fra din blogg:
 Men jeg er ikke tilhenger av at selvoppnevnte vokterråd, som i dette tilfellet Husfliden, skal monopolisere og hermetisere en levende tradisjon. 
Det er tilsynelatende lett å mislike Husfliden. Til deg, og  mange andre kritiske røster, vil jeg stille spørsmålet - hvor tror dere bunadene hadde vært i dag uten forhandlere som har tatt vare på denne tradisjonen?

Med vennlig hilsen
Barbro Tronhuus Storlien
bunadtilvirker


For ordens skyld blir dette også lagt inn i kommentarfeltet på din blogg da jeg ikke forventer at du finner min blogg.

onsdag 17. mai 2017

Sjekkliste bunad, etter bruk



Bunaddagen over alle er vel overstått, og hva gjør man så? Noen hadde kanskje et ublidt møte med en pølse eller fikk en is i fanget. Andre kan oppdage at skjorta var penere før, eller at skoene klemte litt over tærne.
Nå er det lurt å oppsummere litt, tenke over hva som skal gjøres og om noe bør endres.
Derfor skal vi ta for oss litt om dette med stell og vedlikehold av bunad, for det trengs det også.

1. Selve bunaden.
Når du tar av bunaden, se over den! Mange små flekker kan du fjerne selv. Rensing sliter på tekstilene og bør spares til den dagen du får en bløtkake i fanget eller andre store tragedier inntreffer.

Flekker av blod, egg, fløte, juice fjernes med kaldt vann.
Flekker av alkoholholdig drikke, te og oppkast fjernes med lunkent vann.
Tyggis er vanskelig, da bør du putte plagget i fryseren og pille av tyggegummien når alt er kaldt.
Lebestift og annen sminke, matolje, sjokolade og smør fjernes med flekkfjerningsmiddel for fett.
Bruk en klut som ikke loer, ta litt vann/flekkfjerningsmiddel på denne og tørk pent og forsiktig. Ikke gnukk og gni!

La bunaden henge til lufting en dag, gå over den med klesbørste og heng den så pent inn i et skap hvor den ikke blir klemt flat. Bruk en bunadpose, eller et gammelt dynetrekk som beskyttelse mot støv og lukt.
Hvis du henegr bunaden ut, husk å ta den inn igjen...En dame vi kjenner hengte bunaden ut i januar og i slutten av april irriterte hun seg grønn over hva nå enn det var som lå og slang i hagen. Å skylde på slumsete naboer hjelper ikke når man går ut og finner egen bunad liggende i en snøfonn.

2. Skjorta.
Vask den, håndvask eller skånsom maskinvask. Heng den til tørk og pakk den bort ustrøket. Hvis du stryker og henger den bort vil den gulne fortere.
Eventuelle flekker av sminke og svette fjernes ved å ta litt zalo på flekker og skjolder før vask.
Hvis du ser i sidemenyen til høyre vil du se at bunadskjorter preger ti-på-topp-lista. Klikk deg gjerne inn der og les hvis du trenger flere tips.

3. Forklær og hodeplagg
Sjekk for flekker. hvis alt er rent og pent, pakk det pent bort til enste gang. Det kan være lurt å putte litt silkepapir i lua slik at den ikke blir flat.

                 
4. Sølvet.
Er alt komplett? Hvis sølja har mistet et løv, eller trenger profesjonelt stell, lever den til gullsmeden nå. Da får du den tilbake i god tid til neste gangs bruk. Oppbevar sølvet i en lufttett plastpose slik at det ikke blir svart.

5. Sko og strømper
Puss skoene, vask strømpene og sett dette bort. Hvis du har en strømpebukse du bare bruker til bunad, rull den sammen og putt den i den ene skoa. Da vet du hvor den er.

Og til slutt: satt alt som det skulle?
Hvis ikke bør du ta kontakt med noen som kan sy om eller sy nytt. Bestill ny skjorte hvis den gamle er for liten eller for sliten. Vurder å sy om bunaden hvis den ikke passet. Husk, det er bedre å ha plass til en ekstra pølse enn å sitte med en jernring rundt de nederste ribbeina og ha sure oppstøt.




Dette tar ikke lang tid, og om du gjør det nå vet du at alt er klart neste gang du skal trekke i finstasen.

tirsdag 16. mai 2017

16.mai

Skjortene henger nystrøkne, skautet er stivet og foldet, sko og sølv er nypusset. En svart og en rød strømpebukse er på plass, svarte sokker til han med langbukse og  ja - jeg tror jeg har kontroll.




I morgen er det 17.mai, den store bunaddagen, den store finalen på en travel sesong og dagen hvor alle som har bunad sammenligner og forteller. I aviser og på nettsider har vi fått tips om korrekt stryking av skjorter, ultimate flettefrisyrer, sminketips og what not to do. Det er i det hele tatt ganske mye å huske på og det å bære bunad kan lett fremstå som en risikosport hvor man manøvrerer seg frem mellom fallgruver og minefelt.
Noen erklærer friskt at de driter i bunadpoliti og bruker det tilbehøret de selv synes er fint for å sette et personlig preg på egen drakt. Andre unnskylder seg opp og ned og i mente for at de ikke bruker hodeplagg, korrekte hjemmestrikkede strømper eller annet tilbehør de ikke har lyst til å bruke,
Noen bærer en skinnende håndveske med stolthet, andre fyller sko og innerlommer med penger og bilnøkler. Noen investerer i bunadparaply mens andre innser at det holder lenge med en enkel sort paraply.
Det er så mange innfallsvinkler og så mange meninger. Det er forskjellig økonomi, ulikt kunnskapsnivå og ikke minst - ulikt engasjement. Jente nitten år vil ofte ha større behov for løsvipper og lipgloss enn bestemor på syttito, og en småbarnsmor trenger kanskje større veske enn en tenåringsmor.

Mange av oss vil i morgen, som på mange andre festdager, møte mennesker som ikke helt lever opp til vår egen forventning av hvordan en bunad skal brukes. Men om så skjer, pust dypt inn og tenk at jaja, dette er ikke min kamp. Det går an å la seg provosere, det går an å bli skuffet, men det går også helt fint an å snu seg bort. 17.mai er en festdag og vi vet ikke alltid hvorfor folk kler seg som de gjør.
Selvsagt er det fint å unngå store solbriller, øyensminke a la Kleopatra og glorete logovesker. Det er finest med bunadsko og passende ytterplagg og helst vil jeg at alle er fullstendig korrekt antrukket til ytterste fingerspiss. Men hva om noen ikke er det? Skal det påvirke dagen? Jeg velger å forholde meg passiv, jeg oppsøker ikke fremmede på gata for å lufte min mulige misnøye.
For meg er bunad viktig, både som påkledning og som kulturtradisjon, og selvsagt heier jeg på riktig tilbehør og dempet sminke. Men samtidig vil jeg at bunadbruk skal forbindes med glede, fest og hygge. Og om noen da bruker litt mer sminke og en litt større veske enn jeg ville valgt så er det faktisk ikke min sak. ( helt til de selv spør meg direkte, men det er jo en helt annen sak og skjer så å si aldri.)

Og dette tror jeg er viktig, la morgendagen være en finfin dag. Kos deg med å se på bunader, spør om du ser noe ekstra fint og vær raus med komplimentene. Spis en is, eller en pølse og tenk på for et flott land vi bor i og hvor heldige vi er som har så varierte bunadtradisjoner.



Og til dere som fremdeles tror det finnes et bunadpoliti i Norge; det gjør det ikke. Det finnes intet offentlig oppnevnt organ, komite eller rådgivende forsamling som har som misjon å gå rundt og spre edder og galle over manglende hodeplagg, ukurante sko eller glitrende øyenskygge. Hvis du skulle bli utsatt for den slags utilbørlig oppførsel kan du være ganske sikker på at den som stopper deg ikke jobber med bunad. At du derimot kan risikere å møte en privatperson med sterke meninger om en bestemt bunad derimot, det kan jeg ikke garantere...

PS. De siste dagene har det vært sagt og skrevet mye om utflagging av bunadproduksjon, hva som er norsk, Husfliden og mye annet. Mye av dette  fortjener større fokus  og kan med fordel også nevnes de andre 51 ukene i året. 
Men akkurat nå kjenner jeg at jeg er litt lei og lurer på hvorfor noe kan vekke så enormt mange følelser på så kort tid. Dette skjer hvert år og istedenfor å få en nyansert debatt over tid får vi et kjempeoppslag rett før 17.mai, alle skal mene en hel masse og så er det helt stille igjen til neste år. 

fredag 12. mai 2017

Om bunad og tradisjoner - hva skal vi fokusere på


Vi bor i en kommune med stor tilflytning, og 17.mai er en festforestilling i bunader fra det ganske land. Jeg synes det er spennende å gå rundt og se på det fantastiske mangfoldet, beundre håndverk og se hvor folk har aner fra ( de aller fleste har bunad fra et sted de har tilknytning til).
Jeg synes det er morsomt å sammenligne lokale variasjoner, reflektere over hvorfor endringer har oppstått og glede meg over tradisjonene som har overlevd.

Samtidig undres jeg hvordan festforsamlingen vil se ut om noen tiår?
Vil vi fortsatt ha et fantastisk mangfold, en parade over håndverk og tradisjoner, lokale finesser og gode historier om h*n som broderte, monterte, justerte bunaden? Vil vi huske måltaking med kalde hender, første prøving og andre prøving? Vil vi huske turer til gullsmed for å se på sølv, diskusjon om bomull- eller linskjorte, 
Eller vil vi huske en hyggelig kveld i sofakroken, med laptop og målbånd? En nettside hvor du mater inn mål, legger inn referanser til sølv, ønsket lengde og betaler ekstra for pakke med sporing?
Vil vi huske at bunaden kom i posten, fiks ferdig med et tollstempel og en følgebrev med utdrag av lov om klagerett ved netthandel?


Vi er, som vanlig i begynnelsen av mai, inne i en periode hvor mye handler om følgende to aspekt ved bunaden:
A. Pris
Bunad er jo så fryktelig dyrt
og
B. Rigide regelryttere 
 også kjent som bunadpoliti som effektivt klubber ned alle forsøk på bunadglede og kreativitet. 

Jeg har noen kommentarer til disse punktene og for enkelhets skyld begynner jeg med
 punkt A, pris
Jeg mener at en bunad ikke nødvendigvis er dyr, men den er kostbar. En bunad er en investering og noe som er ment å vare lenge. En bunad kan ikke sammenlignes med en standard penkjole eller et annet festantrekk som nesten uavhengig av pris vil bli umoderne eller sitte mindre pent med årene. En bunad vil , med svært få unntak, kunne syes ut og inn, mange kan legges ned og alle kan gjøres kortere. Slik kan bunaden følge deg gjennom store deler av livet og overføres til neste generasjon.
La meg sette opp et svært enkelt regnestykke:

Konfirmant Lotte får bunad med bunadskjorte og cape. Dette betaler de 32000.000 for. I tillegg får hun sko, to søljer, mansjettknapper og capespenne. Vi kan flotte oss her og si 10.000 for dette tilbehøret. Da koster bunaden totalt 42000.
Etter 15 år må bunaden syes ut. Det koster 2000. Etter ytterligere noen år kjøper Lotte linskjorte som koster 7000.  Lotte er heldig, eller flink og trenger ikke sy ut bunaden igjen, men når hun fyller 70 år skal datterdatter konfirmeres og da velger Lotte å gi henne bunaden som hun har hatt glede av i 55 år og som har kostet 51000. Hvis Lotte har brukt bunaden en gang i året har antrekket kostet henne kr 927 kr pr gang. Hvis hun har brukt bunaden to ganger i året har den kostet enda mindre. 

Her er det ikke tatt med rens av bunad, strømpebukser og mulige innslag av svart paraply og hvitt ullundertøy ettersom dette er noe som ofte også brukes ved andre anledninger. Lotte har heller ikke investert i sølvbelte eller annet ekstra sølv.
Så nei, bunad er ikke dyrt. Selvsagt skal man ha pengene, det er jeg fullstendig klar over, men det meste av bunaden kan anskaffes over tid. Hvordan prisen ville blitt om mor, far eller Lotte selv hadde sydd hele eller deler av bunaden selv er et annet regnestykke...En annen side ved ideen om at bunader er så dyre er at det er vanskelig å få betalt for tiden det tar. Hvis du ser en Hardangerbunad med et feiende flott, hvitt og rikt brodert forkle - tenker du noen gang på at det kan ta 270 timer å brodere en slik bord?  Vi snakker faktisk  halvannen måned heltidsjobb...
Så kan man jo si at fordelen med å flagge ut er at du som kunde slipper å betale norske lønninger for de 270 timene, men slapp av, det har du aldri gjort. Dette forkleet ville isåfall koste ganske mye mer enn det det gjør nå. 
.
Så har vi det andre punktet; B, de rigide regelryttere
Vi lever i en tid hvor det å være seg selv, vise personlighet og uttrykke seg selv via klær og væremåte er viktig. Da kan det for noen være vanskelig å rolig iføre seg en bunad hvor det er få , eller ingen, mulighet for å legge inn noen personlige vinklinger. Jeg har gledesløst stemt ned kombinasjoner av to bunader, festlig fargede broderier som erstatter hvitsømsbroderier på enkel skjorter, høyhælte pumps og andre innslag som bryter med den enkeltes bunad opprinnelige uttrykk. Jeg synes at om man nå synes det er så utrolig trist å kle på seg en bunad som viser en klar tilhørighet så bør man kanskje vurdere å kle på seg noe helt annet. På samme måte synes jeg det kan være vanskelig å utvise voldsom entusiasme når jeg blir presentert for ulike festdrakter som på en festlig og innovativ måte fornyer bunadens uttrykk og tar med seg det beste fra våre norske tradisjoner inn i en dynamisk fremtid. 
Jeg har stor glede av å møte kreative mennesker, jeg oppfatter meg selv som kreativ og jeg synes det er flott og inspirerende når enkeltelementer tas ut av sammenhengen og får et nytt liv. Det jeg ikke synes er like flott er når elementer fra tre-fire bunader settes sammen og kalles festdrakt. 
Mange av disse draktene koster en del, de er mer påvirket av motebildet og de er definitivt ikke lette å sy hverken ut eller inn. Jeg har sett en hel del ulike festdrakter siden jeg begynte på Husfliden i 1996, og med hånden på hjertet - ingen av de draktmodellene jeg så de første 5-10 årene er å se på 17.mai nå. 

For meg er bunaden ikke bare et antrekk, den er også en del av min historie og den viser hvor jeg vokste opp. For meg er det viktigere. eller morsommere, eller gir rom for en bedre samtale å kunne fortelle hvorfor jeg har denne spesielle bunaden istedenfor å fortelle at jeg har
skjorte fra Sunnmøre for å hedre oldemor, sjal fra Vest-Agder for å minnes mormor, løslomme og lue fra Trøndelag ( takk morfar) og resten av bunaden fra Gudbrandsdalen som hele farsslekta og deler av morsslekta kommer fra og jeg selv har vokst opp. Ja, bortsett fra søljene da, for den ene er fra mannens hjemsted og den andre er fra stedet vi bor nå. Jeg synes det blir litt - rotete. 

Bunadene er basert på norske tradisjoner. Noen ser ut akkurat slik klærne folk flest brukte på 1800-tallet og mange er sydd med tradisjonelle sømteknikker og med mye nedarvet kunnskap. Bunader som er riktig sydd og tilpasset vil sitte godt og bunadbrukeren vil kunne bevege seg . Mange av de moderne draktene er konstruert uten denne kunnskapen, de tar opp en del av de synlige kjennetegnene til en bunad men de mangler den tilpasningen som gjør bunaden så god å bruke.  Og da vil punkt A og B henge sammen, det er ikke sikkert innsparingen er så stor likevel.

Og så er det sånn at innen bunadverdenen som i de aller fleste andre bransjer finnes det produsenter som har valgt å utdanne seg og fordype seg og det finnes produsenter som har hovedfokus på inntjening. Der den første gruppa vil prioritere veiledning og å forklare kundene hvorfor alternativet som gir minst inntjening kan være det beste ( godt eksempel er sølvbelter som ikke nødvendigvis hører hjemme alle steder de brukes i dag) vil en produsent med kommersielt hovedfokus selge sølvbelter med stor entusiasme og fokusere mer på salg og mindre på  historie og tradisjoner. Dette, kombinert med at alle kunder er ulike og har sine egne innfallsvinkler, gjør at vi kan fortsette å ha en diskusjon rundt bunadbruk og tradisjoner slik at vi ikke stagnerer fullstendig.



Eksemplet om min mulige bunadbruk er fri fantasi, jeg er gudbrandsdøl fra topp til tå.

torsdag 11. mai 2017

tiddelibom?



Stikker bare innom for å ønske dere alle en forrykende flott torsdag. 
Vi har tatt ut snøfreseren og jeg vurderer å ta stemningsbilder til årets julekort. 

Det er en uke til 17.mai, jeg håper snøen er vekk innen den tid.

Og dere, om det er noen bunadspørsmål sånn på tampen - fyr løs!


onsdag 10. mai 2017

Kan du være lykkelig uten bunad?



Mai er og blir den store bunadsmåneden.
Aviser og ukeblader skriver om den vakreste, den dyreste, den mest tradisjonelle, den minst norske og et utall andre salgs- og lesevennlige vinklinger.
I dag vil jeg slå et slag for noe ganske annet,  noe vi snakker lite om.
Jeg vil minne på at det går an å ha et helt fint, godt og rikt liv uten å være i besittelse av en bunad.

Det går an å kle seg pent og korrekt ( om man skal bruke det uttrykket) i andre antrekk og likevel komme i feststemning i konfirmasjon, dåp, 17.mai og de andre av livets høytidsdager hvor bunader har blitt et fast innslag.
Samtidig finnes det mennesker som ikke har mulighet til å bruke store summer på en bunad.
Det finnes mennesker som av ulike årsaker ikke kan bruke en bunad, og det finnes mennesker som rett og slett ikke har lyst til å bruke bunad. 
Selv om jeg er bunadtilvirker, syr nytt og syr om gammelt synes jeg dette er helt greit. 
Vi trenger ikke være like og vi trenger ikke bidra til å forsterke inntrykket av at alle må ha bunad for at festen blir perfekt.


tirsdag 9. mai 2017

Om bunadskjorter


Det var disse bunadskjortene da, igjen...For det er så vanskelig å vite hva som er best.
Skal vi bare anbefale håndvask, og bør skjorta ligge uker eller timer i fryser før den strykes? Eller var det kjøleskap, og kan den isåfall ta lukt av det marinerte grillkjøttet?
 For ikke å snakke om den fine tantebroderte linskjorta som har blitt kokt i kjele og kraftig kloret men tilsynelatende er like fin - kan vi risikere at den plutselig forvandles til lodne små fiberstubber midt i festlighetene?

Når jeg skal veilede eller gi råd tar jeg utgangspunkt i flere punkter:

1. fagkunnskap
Jeg kan ganske mye om bunad, men jeg kan i tillegg en god del om tekstiler og hvordan de ulike fibrene bør behandles for å holde seg godt, vare lenge og se bra ut. Imidlertid er det ikke så viktig hva jeg kan. Det viktigste er hva brukeren kan eller ønsker å kunne. Da kommer vi over til neste punkt:

2. engasjement
Det finnes mennesker som har bunad men som ikke er så fryktelig opptatt av hva de har på seg. De har kanskje arvet finstas eller fått den i konfirmasjonsgave og egentlig aldri følt seg helt komfortable i antrekket. Disse menneskene trenger sjelden lange foredrag om lin, norsk ull og følelser. De trenger fakta og konkrete tips. 
Andre har kanskje spart i flere tiår, sydd hele eller deler av bunaden selv og vil helst oppbevare den i oksygentelt eller glass og ramme eller ihvertfall den ultimate bunadpose når den ikke er i bruk. 
Det sier seg selv at tiden brukt på skjorter vil variere noe.
I tillegg kan noe så tilsynelatende uvesentlig som boforhold og tid spille inn, noe vi skal se på i neste punkt:

3. tilgjengelighet
Noen anbefaler bare håndvask av bunadskjorter. Jeg anbefaler også maskinvask, eller; jeg anbefaler hovedsaklig maskinvask. De fleste jeg kjenner har faktisk ikke lært kunsten å vaske for hånd. De vil vri og vrenge plagget og mest sannsynlig utgår en eller to runder med skylling. Det er heller ikke alle som har plass til å vaske for hånd. I mine glansdager som hybelboer hadde ikke jeg tilgang på stor nok vask  til å bløtlegge en skjorte. Det hadde jeg heller ikke i den første leiligheten vi bodde i. Og da de søte små var riktig små hadde jeg vel strengt tatt ikke roen til å stå der og skylle og skylle.
Når vi kommer til stryking er det sikkert fint å legge skjorta i fryseren eller kjøleskapet slik at den er jevnt fuktig og kald når du begynner å stryke. Men om du ikke har fryser, eller fryseboksen er smekkfull av mat,bør du huske at du kan få en helt fin skjorte bare ved å ta deg god tid og stryke med vanlig dampjern.
Og apropos strykejern med damp, og vaskemaskin med flere innstillinger. Dette er til for å brukes!
Og så var det dette med tiden da, for hva bruker vi egentlig tid på og hva synes vi er viktig. Dette bringer oss over i neste punkt, som er et fint motstykke til tidsklemma:

4. det behagelige
eller hva vi skal kalle det. Det finnes mange mennesker som liker å gjøre det litt lettvint for seg selv og blant disse vil det alltid være en del som ikke skjønner vitsen med å bruke flere skyllevann på en bunadskjorte som håndvaskes. Da kan de ende med en gul skjorte. Derfor er det tryggere for både bruker og bunad å anbefale maskinvask ( mental kortslutning førte til at det har stått håndvask. Unnskyld! ) Bunad skal være hygge og glede, ikke bare slit og skjortestryking. Det fører oss til en viktig faktor, nemlig

5. Bunadgleden
For meg er det viktig å formidle glede over å bære bunad. For meg er ikke bunad bare et antrekk, det er stolthet, tradisjoner og historie. 
Ja visst skal den behandles pent, men arbeidet med å gjøre skjorta klar for bruk skal ikke bli så omfattende at det overskygger hele gleden over det å faktisk kunne kle på seg bunad.
Vi som jobber med bunader, vi som lett fleipete blir spurt om vi er bunadpoliti og hva vi synes om kinabunader og krysskombinasjoner fra ulike dalfører, vi har en viktig rolle i det å gjøre bunadene tilgjengelige slik at kundene gleder seg til hver gang finstasen skal hentes frem fra skapet og klargjøres til fest. Og hvis vi skal gjøre det må vi være åpne for at ikke alle har plass til familiens skjorter i fryseren eller er i stand til å vaske skjorter skånsomt for hånd.

Så, tilbake til spørsmålet som utløste det hele - om jeg anbefaler å oppbevare bunadskjorta i fryseren?
Jeg vet faktisk ikke. Jeg forsøker å gjøre det hele litt enkelt og tilgjengelig og ikke skremme kundene fra sans og samling slik at de tror vask og stell av bunadskjorter krever en oval weekend. Noen har tid og lyst og anledning til å følge alle gode råd. Andre har ikke så god tid. Jeg håper dere alle bruker sunn fornuft og vurderer egen tidsbruk og hvor dere skal sette inn hovedstøtet.

Men altså, ikke koke og ikke klore ( selv om det veldig ofte går fint så har jeg en ting å si: Ikke.Koke.Ikke.Klore)

Og så kan man jo selvsagt undres hvorfor det skal være helt greit å vaske silkebluser i vaskemaskin mens en bunadskjorte i ren bomull  vaskes for hånd...



For en del år siden anbefalte jeg å bløtlegge hvite skjorter i vann ispedd Domestos fresh. Nå har dette vidundermiddelet endret konsistens og er ikke lenger like allsidig. Jeg går derfor ikke god for dette tipset nå lenger, men har heller ikke kommet over noe nytt universalmiddel. 
Det finnes et hav av vaskemidler på markedet og såvidt meg bekjent er ingen av disse direkte skadelige. Årsaken til at jeg ikke bruker den runde rosa boksen eller den flate tuben, eller, eller, eller er at jeg ikke like rå ha tohundreogsyttitre ulike remedier å forholde meg til.  Hvis jeg finner noe som fungerer på mer enn et felt er jeg strålende fornøyd.

fredag 5. mai 2017

dagens gulrot




Midt i all gleden over blanke silketråder skal vi ikke kimse av lykken over å ha fått kloa i et hyggelig parti lin broderigarn.

Da jeg i min grønne ungdom gikk på sømlinje hendte det jeg slang innom Husfliden og kjøpte en dukke eller to med dette garnet, og også senere har jeg kjøpt litt når jeg har kommet over dette svenske garnet. Nå er det ikke lenger slik at jeg stadig snubler over lin broderigarn, og jeg har lett  ganske lenge etter en forhandler. 
Til slutt endte jeg på det svenske motsykket til Finn.no, tradera.com, og der var det litt av hvert å finne. Noen selger bare til svensker, men det finnes også mange som sender til Norge. 
Det er en fin måte å prøve ut garn på, men vanskeligere å få komplettert hvis du mangler farger. 
Pluss og minus altså, men anbefales hvis du er mest ute etter å oppleve broderiglede og ikke er bundet av fastsatte farger.

Inntil videre ligger garnet strategisk plassert i synsfeltet fra symaskina. 
Jeg kan bare løfte blikket og la det hvile på blankt lingarn i flotte farger som frister til fritt broderi.

Nå gjenstår bare å finne det perfekte prosjektet. 
Jeg gleder meg.

PS.
Jeg ser at broderigarn i lin blant annet fås kjøpt hos Hemsløjden i Skåne, som har nettbutikk.
De har ganske mye annet fint også:) Så, som vanlig - husk tollgrenser...


torsdag 4. mai 2017

Kom mai du skjønne ville


Jeg har byttet om på arbeidsrutinene. 
Vanligvis starter jeg dagen med en broderiøkt, men nå har jeg en ganske grei liste over hva jeg skal gjøre hver dag denne og neste uke. Når jeg er ferdig med dagens fastsatte oppgave kan jeg brodere resten av dagen. Det fungerer aldeles glimrende for en kort periode og særlig nå som jeg har lite tidspress på broderier og desto mer etterspørsel om omsøm.


Forøvrig har vi en russ i hus. Det går fint, selv om ikke alle sover like godt som den lille lystige når den håpefulle er ute på tokt. Jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å sove mye bedre etter 17.mai, men det kan det jo være flere årsaker til.