fredag 28. april 2017

Leseutfordring 2017 - oppdatering



Jeg har jo helt glemt å fortelle hvordan det går med leseutfordringen min...

1. En bestselger fra 2016 - Og hver morgen våkner jeg av Marita Hansen 
2. En bok med et navn som tittel - An-Magritt av Johan Falkberget
3. En bok med rødt omslag - Desiree av Annemarie Selinko
4. En bok skrevet før 1900 - Forraadt av Amalie Skram
5. En bok skrevet før 2000. Her har jeg tatt meg til rette. Jeg har byttet kategori og opprettet Biografi og valgt Dynastiet Romanov av Simon Sebag Montefiori
6. En bok med handling fra et sted du ønsker å besøke - De fortapte spillemenn av Vilhelm Heinesen
7. En bok med tall i tittelen - DE tre musketerer av Alexandre Dumas
8. En bok på mer enn 600 sider - The winds of winter av George R.R. Martin
9. En bok som er skrevet av en Nobelprisvinner  - Markens Grøde av Knut Hamsun
10. En bok som er oversatt fra et språk du ikke kan- Mi briljante venninne av Elena Ferrante
11. En bok som kun har ett ord i tittelen - Dadland av Keggie Carew
12. En bok som ble publisert den året du ble født - Gjøkeredet av Dale Wasserman


Jeg har ikke begynt øverst på lista og lest meg nedover, her går det mer etter innfallsmetoden. 
Kategori 5 holder jeg fremdeles på med, men nå er vi i 1916 og tragedien nærmer seg. Eller, den siste tragedien får jeg vel si for her er det mye elendighet.

Men jeg er ferdig med to kategorier, 4 og 11.
La oss begynne med kategori 4 - Forraadt av Amalie Skram.
Denne leste jeg med den kjekke appen Ebokbib som er veldig hendig. Jeg mener - mobilen har vi jo alltid med oss og da slipper du å ha en tung bok i veska. 
Boka ble lest på toget til og fra jobb i Tigerstaden og med et åpent sinn har jeg prøvd å like Aurora, Eller Ory som hun kalles. Boken er fra en tid hvor ungjenter ikke visste noe om sex, og vår hovedperson er bare  17 år gammel når hun blir giftet bort til den eldre og atskillig mer erfarne kaptein Rieber. Det er for å si det mildt ingen match made in heaven. 
Det interessante her er jo at hun får ham til å fortelle absolutt alt han har bedrevet før han ble gift, og at han tror dette vil gjøre dem likestilt og at de dermed kan starte på nytt, sammen. 
Vel det går jo ikke akkurat sånn og det hele ender trist og tragisk. 
Jeg har lest den før, da jeg var ung ( huff, den setningen gjør seg utrolig dårlig på papiret) og jeg likte ikke Ory noe særlig. Jeg syntes hun var masete og barnslig. Nå ser jeg lettere hvor usigelig ung hun er, og synes synd på henne. Ærlig talt, alle innbiller henne at hun skal få det livet, reise rundt og se verden og så ender hun i en trang kahytt med en happy horny guy dobbelt så gammel som henne med alkoholånde. Jeg skjønner jo at hun ikke synes det er så all verdens stas. 

Så, kategori 11 - Dadland av Keggie Carew. Igjen slår det meg hvor mange gode bøker som baseres på det vi ikke snakker. Boka handler om far og datter. Far er tidligere elitesoldat, en gald fyr som ble skilt fra Keggies mor da hun og de to søsknene var barn. Nå er stemor  borte, far begynner å bli senil og Keggie skjønner at alle spørsmålene de har om fars yrkesliv og ikke minst - privatliv må besvares.
Det blir en kamp. Ikke bare mot klokka men også mot alt det usagte, all sårhet som finnes i en splittet familie, en far som har vært vant til å holde yrkeslivet hemmelig og en mor som sliter med ettervirkninger av en vond skilsmisse og lange perioder med uforutsigbart familieliv.
Jeg falt litt ut under kapitlene om krigsoperasjoner i fjerne land, og merker at jeg ikke er veldig oppdatert på det britiske samveldet, kolonier og kriger. Samtidig er det spennende, det er nær historie og lærerikt. Det jeg likte er samspillet mellom Keggie og faren, hvordan de nærmer seg hverandre og hvordan hun gradvis forstår mer av hans bakgrunn.
Anbefales? ja, jo.Ikke så mye for krigskapitlene eller for de tidvis lhysteriske fortellingene om en glemsom far men fordi det er en viktig påminnelse om at ingenting varer evig og at alle bærer på en historie.



Og snart er jeg ferdig med Mi briljante venninne. 





torsdag 27. april 2017

sjekkliste bunad

 

  

Det er snart mai, bunadmåneden over alle.
For meg er det viktig at det er hyggelig å bruke bunad. Ikke bare skal den sitte godt men den skal også se pen ut, tilbehøret skal være på plass og du skal ikke fryse ( selvsagt skal du heller ikke bli altfor varm, men vi snakker om norsk vår og da er det sjelden for varmt). Men for at bunadbruk skal være lik bunadglede er det litt å huske på slik at du slipper å løpe rundt som en jojo kvelden før bunaden(e) skal i bruk.
Derfor gir jeg dere i dag en liten sjekkliste, hva som må være på plass:

1. Bunaden
Hvis den overhodet ikke passer så er det nok litt for sent å gjøre noe med det nå. Men se over hekter og hemper, hvis noe er løst kan du kanskje feste det selv? Det samme gjelder falden. Og apropos fald - vær så snill og ikke fest den med lynlim eller dobbeltsidig tape. Prøv noen små sting i samme farge som stakken og husk at det er bedre med tre små sting som såvidt synes enn et rødt stoffstykke som sleper i bakken.
Gå gjerne over bunaden med klesbørste eller rulle, slik at den er fri for hår og støv. Og om du finner noen flekker, se om denne lista kan hjelpe deg.

2. Skjorta
Linskjorte? Stryk den nå ( eller omtrent fire dager før bruk), og la den henge luftig. Lin holder veldig godt på fuktighet og skjorta klapper sammen som en våt klut ( bokstavelig talt) hvis du stryker den kvelden før den skal brukes.
Du kan selvsagt også stryke bomullskjorta nå, alt som er gjort før 16.mai er en bonus.
Se over kanter, har nupereller, musetagger eller trådhemper løsnet og kan du isåfall klare å tråkle den sammen igjen?

3. Bunadsølv
Skulle sølvet vært pusset? Det kan du gjøre selv, sjekk gjerne her for tips om det. Gå over søljer og se om alt av hengeløv og annen stas er intakt. Hvis du har barn som skal løpe lykkelig rundt i bunad kan du vurdere å droppe mansjettknapper,sy igjen det ene knapphullet, sy i en fin tinnknapp og puste lettet ut.
Hvis du har justert livvidde på bunaden bør du sjekke beltet som ikke utvider seg automatisk.
Bunadlomma ( også kjent som veska) bør du også se over, og se særlig på låsfestet. Et par sting kan være en god investering hvis den begynner å se litt sliten ut. Og husk å forsterke festet med en solid sikkerhetsnål som du fester løslomma i stakken med.

4. Forklær og sjal
Se over for flekker, sjekk fald, hemper og hekter. Hvis noe skal knyttes i sløyfe stryker du knyttebåndene.

5. Sko
Hvis du skal kjøpe bunadsko denne helgen vil jeg gjerne minne deg på følgende:
Så sant du ikke er ivrig folkedanser eller veldig ihuga bunadbruker  vil du mest sannsynlig ikke bruke bunaden mer enn max tre-fire ganger i året. Derfor rekker du ikke å gå ut bunadskoene slik vi går ut andre sko, og bunadsko bør derfor sitte helt perfekt med en gang. Det er lurt å gå de ut hjemme, og om du for eksempel sitter i kirken og kjenner at de nye skoene klemmer både på hæl og tå bør du ikke ta de av. Å få gnidd seg inn i litt trange sko mens du er iført omfangsrik bunad kan være utfordrende.
Da ungene var små fant jeg bunadsko på loppemarked. Pensko til barn i vekst brukes ikke så ofte at de blir skeive og slitte, og da kan de helt fint brukes av flere enn en person.

6. Strømper
Det er vel flere som har halset rundt på et kjøpesenter dagen før dagen for å finne strømpebukser til seg selv og de håpefulle. Og dessverre er det slik at hvite strømpebukser til jenter kan være vanskelige å få tak i tyve minutter på stengetid dagen før dagen. Derfor - gå over dette nå og kjøp det dere mangler.

7. Ytterplagg
Børste, se over fald, sjekke hemper og hekter og eventuelle spenner hvis du har cape eller trøye som hører til bunaden. Hvis du ikke har et tilhørende ytterplagg bør du gå gjennom klesskapet og finne ut hva som er det beste alternativet. Et enkelt ullsjal er et godt alternativ, særlig til barn i vekst. Snippsjal som kan knyttes i ryggen holder seg på plass og varer lenge. Jeg har ikke oppskrift til dette, men søk på nettet eller kontakt nærmeste garnbutikk.

8. Hodeplagg
Skaut kan stives, strykes og foldes. Luer kan børstes, sløyfebånd strykes og hårbånd kan man øve seg på å plassere korrekt på hodet.

 I tillegg kan det være lurt å sjekke at det i huset finnes nøytrale vanter, lyst ensfarget superundertøy, pene svarte paraplyer, gnagsårplaster sånn i tilfelle, flagg og småpenger til is.



Og når dette er gjort kan du lene deg tilbake, puste lettet ut og glede deg til neste høytidsdag i bunad!

Og joda. Resirkulert innlegg i dag igjen, men dette er like aktuelt i år som i fjor. Jeg kommer snart sterkt tilbake med dagsferske innlegg

onsdag 26. april 2017

Tips og tanker om bunadsølv

Det nærmer seg i første omgang helg, men det nærmer seg også konfirmasjonstid og17.mai. 
Kort sagt - bunadsesongen står for døren. 
Kanskje har dere alt dere trenger av sølv og tilbehør til bunad og lurer litt på skikk og bruk og vedlikehold?
Eller kanskje skal dere komplettere noe dere allerede har, eller investere i helt nytt? 


Hvor mye sølv skal man bruke, hva er riktig til min bunad og hvordan skal dette oppbevares og stelles?
Hvem bestemmer hva som er riktig sølje til en spesifikk bunad, og kan arvesølv brukes?
Det er mange spørsmål også om denne delen av en komplett bunad, og jeg skal prøve å hjelpe;

Hvor mye sølv skal man ha?
Dette avhenger av bunaden din. Noen har tre søljer, andre bare en. Dette avhenger ikke bare av bunaden, men også av størrelsen på den som er inni bunaden. For eksempel: en velvokst dame i beltestakk fra Telemark har bringe nok til å ha de tre søljene man er mest vant til å se denne bunaden med. En sped liten konfirmant derimot, har sannsynligvis ikke plass til mer enn to - en liten i halsen og en større nedpå brystet. Da er det helt ok å vente med den tredje! Sølvprisene har steget endel hakk, og det går an å heller gi den siste sølja som gave ved en senere anledning.

Alle andre har sølvbelte, kan jeg også ha?
Det at majoriteten har noe er ikke ensbetydende med at det er riktig. I noen draktområder har bruk av sølvbelte vært utbredt blant gifte kvinner, men i store deler av Norge var sølvbelte en del av brudepyntingen. Disse beltene ble da lånt ut til gifteklare kvinner sammen med krone og annen stas.
Nå har mange velordnet økonomi og kan lett bruke tusenvis av kroner på belte. Slik endrer draktskikken seg, og selv om Fruen sjelden oppmuntrer til komplett belte ser man at trenden er slik. Sølv på midten skal det være, vel å merke hvis bunaden er av en modell der det er mulig. Sølv på midten på en Nordlandsbunad vil til evig tid være særdeles ugreit.

 Hva er riktig til min bunad?
Det er utarbeidet eget sølv til enkelte bunader, basert på gamle knapper, søljer eller med utgangspunkt i broderimotiv på selve bunaden. Andre har stedegent sølv som har blitt brukt gjennom generasjoner. En gang i tiden var det vanlig at håndverksvenner vandret fra sted til sted når de hadde fullført grunnutdannelsen. Slik spredte motiv og modeller seg, og spesielt på Østlandet ser man mange søljer som er til forveksling like.

Kan arvesølv brukes?
Svaret er ja, med visse forbehold. Forbeholdene avhenger litt av svaret ovenfor, men også av type sølv og type bunad. Noen bunader har forgylt sølv, andre hvitt sølv og andre igjen oksidert sølv. Noen områder bruker røde eller grønne steiner i søljene. Noen har store, massive søljer mens andre har lette små søljer med hengende løv.
Om du for eksempel har en fantastisk flott sølje fra Telemark passer den ikke veldig godt på en Råndastakk eller en Nordlandsbunad. Da kan det lønne seg å bruke arvesølvet til andre anledninger, det er ingen lov som tilsier at bunadsølv ene og alene brukes til bunad.

Hvordan skal jeg oppbevare bunadsølv?
Pakk det pent inn i en frysepose av gjennomsiktig plast. Sølv oksyderer ( blir svart) i kontakt med luft. Hvis du har fastsydd sølv på bunaden, knapper, maljer eller spenner på livet, kan du lirke litt gladpack rundt disse delene.

Hvordan steller jeg bunadsølvet?
Aller først, har du noensinne vurdert å bruke sølvdipp på sølja? Glem det! Slike blandinger er kruttsterke og sliter på sølvet. Dessuten tar den med seg alt. Noen søljer er oksidert for å gi skyggeeffekt, altså er de svartere inni kruller og hjørner. Mye av dette vil forsvinne etter en runde med dipp, og det koster mye å få ordnet opp i dette. Det er bedre å ha en litt svart sølje enn en som er helt hvit.
Hvis du har en veldig sliten sølje kan den leveres inn til gullsmeden for oppussing. De kan vanligvis også erstatte manglende deler. Her gjelder det å være ute i god tid, gullsmeder har også høysesong og tar heller i mot i januar enn mai.
Hjemme kan man for en rimelig penge stelle pent med slitent bunadsølv:
bruk lunkent vann og litt zalo, dypp eller la sølvet ligge i dette et par minutter og klapp det så tørt med en gammel t-skjorte eller annen tekstil som ikke loer. Til slutt blåser du forsiktig med hårføner slik at alle hjørner og svinger blir tørre ( bruk svak varme og hold avstand)

Og til slutt, tre oppfordringer i disse glade forbrukstider:


Kjøp brukt
Det finnes seriøse bruktbutikker som selger bunadsølv. ta turen innom og se om du finner noe fra ditt draktdistrikt. Sølv har den leie uvanen at verdien synker fort, og ved å lete gjennom en skuff eller to i en bruktbutikk kan penger spares. Det finnes også nettsteder hvor man kan gjøre gode kjøp. Det er hverken skammelig eller flaut å tenke økonomisk.

Tenk langsiktig
Mange gir bunadsølv i dåpsgave, og de ørsmå barnesøljene er supersøte. Men har du tenkt på at de minste halssøljene/halsknappene for en voksen passer fint som sølje for et barn? Hvis du heller gir en voksen halsknapp kan den brukes som brystsølje når mottakeren er liten og så flytte opp i halsen når hun er voksen. Slik gir du en gave som varer.

Til konfirmanten
Snakk med familie og faddere. Kanskje har noen lyst til å gi en sølje, veskelåsen eller et par mansjettknapper i konfirmasjonsgave? Mange blir oppriktig glade for å få tips om hva ungdommen ønsker seg, for det er ikke alltid lett å tenke ut det på egen hånd....Snakk med konfirmanten om hva ting koster, gi deler av draktsølvet til jul eller fødselsdag og la de forstå at dette er kostbarheter man steller pent med og har glede av i mange, mange år. Ikke at man skal bryte alt ned i kroner og øre, men gi dem en grunnidé om at en bunad ikke kommer rekende på ei fjøl.


PS: Hvis du synes det er noe kjent ved dette innlegget så er det et bevis på at du er en trofast leser med god hukommelse. Innlegget ble først publisert 6.mai 2011. Men jeg synes fremdeles det inneholder gode tips om stell og anskaffelse av bunadsølv og velger derfor å resirkulere det. 

tirsdag 25. april 2017

Franske fristelser - au ver a soie


Rett før påske bestilte jeg silke broderigarn fra den franske nettbutikken UniversBroderie.com.
Årsaken til at jeg valgte denne butikken fremfor de andre jeg søkte opp, var at jeg synes nettsiden var lett å finne ut av, men jeg skulle ønske de hadde en engelsk versjon. 

Jeg valgte å bestille to blikjent-pakker med et assortert utvalg av kvalitetene til Au Ver a Soie, en i rosatoner og en blåturkis. Slik fikk jeg prøvd ut flere kvaliteter, men det ble kanskje ikke akkurat det uttrykket jeg ville fått hvis jeg hadde hatt fem nyanser i samme kvalitet.



Til venstre : Soie d`Alger ytterst, mørk perlèe i to og Soie de Paris i to. Kontursting i perlèe.
Til høyre; Soie d`Alger ytterst i to, perlèe i de andre to ( de mørkeste) og Paris innerst. Kjedesting i metalltråd


Til venstre: Ferdig blomst med midtpunkt av Soie Gobelin ( og noen små innslag av noe gult jeg hadde liggende)
Til høyre ferdig blomst med franske knuter i perlèe. Fem snurrer på nåla uten noe problem.

Aller først - fargekartene er helt uimotståelige.  Jeg vil ha alt, og jeg vil sitte i et hjørnekammers og brodere på ramme resten av mitt jordiske liv mens noen leser historiske romaner med innlevelse høyt for meg.


Så var det de ulike kvalitetene, fra venstre mot høyre:

1. Soie de Paris, seks deltråder. Kan deles . Fin glans og dekker godt. Sitter fint fast i sprekker på fingertupper, men ikke like mye som nummer to
2. Soie ovale så ut som en litt kjedelig glatt tråd på snella men flatet seg ut og viste seg å bestå av flere tynne tråder. Her er det definitivt en fordel å bruke korte tråder når du broderer for å unngå at tråden rufser seg til.
3. Soie perlèe. Fin for å dekke flater, sikkert strålende på knapphull. Litt tynn på vanlige kontursting, men det avhenger jo også av hva slags effekt man er ute etter.
4. Mètallisè tressè er en , noe så sjeldent som, en samarbeidsvillig metalltråd. Jge brukte den på kjedesting og den la seg der jeg ville den skulle ligge. Ingen tvinn, ingen trådbrekk. Gledelig overraskelse!
5. Soie d`Alger så kjedelig ut, matt og trist. Men den kom seg ved nærmere bekjentskap, gav fin og dyp glans og satt ikke fast i fingertuppene mine. Syv deltråder og kan deles.
6. Soie gobelin. Tynn, lekker og deler seg ikke slik som soie ovale. Jeg antar denne kan brukes til vanlig håndsøm også, her la jeg den inn som et midtpunkt i den ene blomsten.


Til venstre ser du hvordan soie ovale "løser" seg opp.  Til høyre nærbilde av denne og favoritten soie `Alger


Hvis jeg skulle brodert dette for effekt ville jeg nok valgt andre farger, og ikke blandet alle kvalitetene. Men målet nå var i første omgang å prøve ut de ulike trådene og finne ut hva jeg eventuelt vil jobbe videre med.

Nettbutikken leverte raskt og de sender hyggelige eposter ( som jeg skjønner svært lite av). Siden jeg overskred den magiske grensen på kr 350,- kom det endel toll og gebyrer i tillegg. Det ville helt klart ha lønnet seg å legge inn to bestillinger. 

Komplett fargekart og oversikt over butikker som fører dette broderigarnet finner du på hjemmesiden til Au Ver a Soie. Den er heldigvis også i en engelsk versjon. 

PS. Innlegget inneholder direktelenker til butikk og leverandør. Jeg er ikke sponset og har ingen fordeler av at dere eventuelt klikker dere inn. Jeg er ikke sponset med så mye som en knapp og skriver det jeg vil om materialer jeg har betalt selv.

mandag 24. april 2017

Ikkeno tommeltvinn


Jeg har endelig begynt å strikke igjen og opplever gleden i å strikke større plagg som faktisk blir ferdige. Og så finnes det plutselig, for meg ihvertfall, så mye spennende garn. 




For eksempel dette fra Telespinn... 
Som egentlig har vært på markedet i årevis, det er bare jeg som er sørgelig utdatert.
Jeg kjørte innom  på vei hjem fra Rauland, og jeg tror seriøst jeg kunne kjøpt opptil flere kilo garn.

Litt spent på hvordan det blir, det er første gang jeg strikker ovenfra og ned og mønsteret blir til mens jeg strikker. Det siste er en dårlig kombinasjon med at jeg ikke er spesielt glad i å rekke opp, og jeg har allerede lagt inn en plan som inkluderer utstrakt bruk av broderi. 




Vi har en russ i huset. Eller, han er jo ikke i huset hele tiden da...
Så på lørdag skeiet jeg ut med en colaboks. Og Netflix. 
Nå er jeg over på ensfarget strikking, det passer fint for mulige sene kvelder.

søndag 23. april 2017

Pinnedyr på fjerde rad

Som noen av dere kanskje husker, skrev jeg en gang et innlegg om å være en moskus. I dag skal jeg skrive litt om mitt liv som pinnedyr. Jeg har nemlig vært på konsert i kveld. Fin musikk. sangglede og ren og skjær idyll. Helt til en entusiast dro i gang rytmisk klapping og hele salen fulgte opp. Utenom meg, for jeg satt som paralysert og hadde både lyst til å være med på moroa og å krype under stolen. Dette skjer hver gang noen skaper litt liv i rekkene, litt glede i publikummet. Med et stivt smil sitter jeg der, i en sjø av bølgende glede og føler meg som et ideelt google billedsøk på bundet og forknytt nordmann.
Det hender jeg prøver meg, men jeg bommer på takten, jeg faller ut og inn av rytmen og avslører meg selv med et helt umotivert og særdeles lite livlig klapp på fullstendig feil tidspunkt. Samtidig er det noe med det å bare sitte der, helt passiv og ikke ta del i det som skjer. Jeg føler meg tung og sur og treeeeeig.
Og så skulle jeg jo ønske at jeg også var en sånn livlig sprette som stod og rocket i seteraden ( ikke i kveld altså men ved andre anledninger) med hendene over hodet i taktfaste klapp. Det ser jo så morsomt ut, spontant og fritt. Morsomme mennesker har rytme og kan klappe og knipse...det tenker ihvertfall jeg, når jeg sitter som et pinnedyr helt nederst i setet mitt.
I dag fant jeg forresten en på raden foran som heller ikke klappet. Det trøstet meg, helt til vi gikk ut og jeg så at han hadde armen i fatle. Samtidig vet jeg jo at jeg mest sannsynlig ikke er den eneste ikke-klapperen på vår jord, men når skrekken overmanner meg har jeg ikke lyst til å se meg rundt.

Så i dag spør jeg:
Er du en klapper? Og hva synes du i såfall om saltstøtter som meg? Og , og dette har jeg egentlig ikke lyst til å vite, men hvordan oppleves dette fra scenen?


lørdag 22. april 2017

Hva betyr det når en bunad vokser med brukeren?



Vi som syr og selger bunad snakker ofte om viktigheten av at en bunad skal vare, at den skal kunne syes ut ( eller inn) og vokse med brukeren.
Dette er viktig. En bunad er en kostbar investering og noe du skal ha glede av lenge. Men om du skal ha glede av bunaden din må du behandle den pent; pusse sølv, vaske skjorta, lufte bunad etter bruk og oppbevare den ordentlig.
Men du må også huske at kroppen din mest sannsynlig endrer seg etterhvert som du blir eldre og at når vi snakker om at bunaden vokser med deg så betyr ikke det at bunaden utvider seg automatisk.
Selv om ull, lin og bomull er naturmaterialer slutter de å vokse når fibrene forlater dyret eller planten og livvidden i bunaden vil ikke forandre seg på eget initiativ.

La oss ta utgangspunkt i at du får bunad til konfirmasjonen. Du er en normal tenåring, og bruker vanligvis størrelse 36. Du er smal i livet og ganske flatbrystet. Bunaden blir da sydd for å passe til deg. Den er ikke konfeksjonsydd i standard størrelse, den er tilpasset seg og dine mål men jeg bruker størrelsen for å ha noe å sammenligne med.
Etter noen år vil du merke at kroppen endrer seg, puppene vokser, kanskje slutter du å danse fire ganger i uka eller du flytter på studenthybel og kostholdet endrer seg. Etterhvert får du kanskje barn, og et til og selv om du er i jevn aktivitet og ikke har vokst mer enn en størrelse eller to vil du merke at få eller ingen av kjolene, skjørtene eller buksene fra ungdomstiden passer. De strammer over hofter, over rompe eller andre steder.

De fleste av oss vet at dette er en naturlig utvikling, kroppen endrer seg. Og da er det helt greit å tilpasse bunaden til kroppen også. Det er ikke nødvendig å klemme, kna og klype for å få sammen hektene eller være avhengig av hjelp for å få sammen beltet. Hvis du har vokst to klesstørrelser på tyve år har livvidden din også vokst med 8-10 cm. Det er helt naturlig.



Så, om du synes bunaden er litt trang her og der og synes dette er trist - tenk på hvor mange andre plagg du fikk for ti-femten-tyve år siden som du fortsatt kan bruke... For ja, bunaden skal kunne vokse med kroppen, men den trenger hjelp. Den gjør ikke jobben selv og selv om vi sier at bunaden vokser med deg må du bistå litt. Du må sy den ut.

Personlig synes jeg det er mer trist med de damene jeg ser som ikke syr ut bunad, som ser ut til å ha vondt både her og der og bare gleder seg til å få av bunaden slik at de kan puste igjen.
,

onsdag 19. april 2017

silkemykt


Disse salighetene lå og ventet på meg da jeg kom fra Rauland før påske. 
Jeg var svært lettet, spesielt fordi de ble bestilt fra en fransk nettbutikk og ettersom fransken min er mildt sagt rusten var jeg jo spent på hva jeg kom til å få.

Jeg har lett etter et godt og delbart broderigarn i silke siden Zwicky forsvant for noen år siden, og nå håper jeg franske Au Ver a Soie er like bra som jeg håper.

tidligere prosjekt, brodert med Zwicky og gull

Det vil bli testet og prøvd, jeg har laget et par små motiv for utprøving og gleder meg til det blir helg.
Da skal jeg smøre mine vintersprukne hender, tre de tynne nålene og leke luksusdyr.


Det er et tilbakevendende problem at små produsenter legger ned og det tar tid å finne gode erstatninger. I vinter har jeg brukt en del tid på nettet i jakten på gode brodeributikker og jeg har funnet en del ( og bestilt litt herfra og derfra). Etterhvert som garn og utstyr kommer inn tenker jeg å teste, og lage en liten oversikt over hva man kan kjøpe hvor.
Fokus vil ikke bli på moulinegarn, nåler og slikt man kan og bør handle lokalt, men spesialgarn og morsomme hjelpemidler av typen vi egentlig klarer oss strålende uten...Jeg er spesielt spent på hvordan min nye nåltreder virker...jeg tror den kan gi mange arbeidsdager et aldri så lite løft:)

tirsdag 18. april 2017

Påske 2017






Vi velger våre vinkler...
Utenfor hytta var det nesten helt bart og inne i hytta tapte jeg i Ludo så det grein etter  ( og i Yatzy og RummyCube).
Men kort vei unna var det fotogent silkeføre og brettspillbilder kan man da ta både før og etter. 



Garnet er fra Telespinn, og skal bli genser til meg. 
Veien, eller rettere sagt mønsteret, blir til mens jeg strikker. 
Hittil har jeg bare tatt opp en gang, så jeg er optimist.
Og hvis den blir litt for liten har Queenie meldt seg villig til å overta.



onsdag 12. april 2017

påskeferie





Jaja, om det blir påske her eller der, med eller uten familie og venner, med eller uten ( er det mulig) håndarbeid og bok, ski, solfaktor, såre fingre eller såre hæler

God påske

Sånn alt i alt, om det passer med jobb eller ikke, så er det fint med noen avbrekk i hverdagen.









tirsdag 11. april 2017

Sypåske

Det er, som vanlig på denne tiden av året, noen bestillinger på systua. I tillegg skal nye kurs planlegges og nye modeller prøves ut. Og til slutt, jeg har så mange andre broderiplaner at jeg er mest fristet til å droppe både bypåske og fjellpåske og innføre noe enda bedre - sypåske.




Spørs bare hva resten av gjengen sier om det...jeg har en vag fornemmelse, nåja, ikke så vag forresten, om at det ikke er tipp-topp-tommel opp og selve begrepet av idyll for alle de nære og kjære.




fredag 31. mars 2017

Hva er kunst?




 Mye av det jeg jobber med er ren kopiering hvor jeg jobber etter en plansje og har ganske stramme retningslinjer å forholde meg til. Men likevel legger jeg noe av meg selv i arbeidet, jeg legger humør og tanker inn i stingene og ser at fine dager gir fine linjer og jevne sting mens enkelte dager er best    egnet for omsøm og demontering.
Andre jobber er friere, jeg kan påvirke fargevalg og har bare hjelpelinjer å forholde meg til. Dette er en helt annen måte å jobbe på, jeg må være fokusert hele tiden og foreta vurderinger underveis.

Jeg blir stadig mer fascinert over hvor flinke folk var før i tiden. Ikke slik at alle var mesterbrodøser og vevde metervis av de vakreste stoff i stjernekypert* med jevne jarekanter eller på andre måter  var aldeles enestående begavet både i hode og hender. Nei, jeg mener at mesterverk ble skapt ved hjelp av små midler, i dårlig lys og uten hjelp av google. Broderier ble utført på frihånd, uten påtegnede detaljer og lettlest plansje.

Og i dette, forståelsen av hva som ligger bak bunadbroderiene ligger også forståelsen av hvor uendelig viktig det er å bevare denne kunnskapen i Norge. Det holder ikke å si at det er pent og brodert og at broderi er broderi.

Jeg er så heldig at jeg skal få bruke mer tid på dette i 2017 ettersom Kulturrådet har gitt meg et ettårig arbeidsstipend som folkekunstner. Jeg skal få lov til å bruke tid på å se på sammenhenger mellom bånd og broderi, importert og hjemmeprodusert. Det skal ryddes tid til møter med spennende mennesker, nye broderier og masse, masse kunnskap og inspirasjon.  Tildelingene av årets stipend ble offentliggjort forrige fredag og jeg er glad, stolt, takknemlig, lykkelig og inspirert. Og ydmyk, for dette er vanvittig stort og uventet ( selv om jeg omtrent skrev søknaden med hjerteblodet mitt er det mange som søker, mange flinke folk som fortjener stipend og som ikke får).

* stjernekypert er en vevteknikk som jeg synes høres veldig avansert.





onsdag 29. mars 2017

Slutten av sesongen


Denne uka har jeg avsluttet tre kurs i bunadsøm, to dagkurs og et kveldskurs. Noen ble hel ferdige, noen kom så langt de skulle og noen har fremdeles et og annet igjen før de når målet.

Det passer meg bra å ha slike generelle kurs, jeg trives med den allsidigheten som kommer helt naturlig når de aller fleste holder på med hvert sitt prosjekt og i sitt eget tempo.  Noen har gått mange kurs og har allerede satt seg på liste til høsten og andre er ferdige med sin arbeidsoppgave.

Jeg synes alltid det er helt fantastisk rett etter at kurssesongen er over, jeg nyter frihet og fritid og vurderer seriøst å kutte ned på antall kurs...Og så går det noen uker og så er jeg i gang igjen; planlegger nye kurs, fyller kalenderen og gleder meg til enda en sesong.
Nå er det ikke så lenge til neste kurs, jeg reiser til Rauland på søndag for å undervise på Modul3, sting og broderi på Bunadopplæringa. Men etter det er det rolig, på kursfronten altså, i noen månder.
Det tror jeg blir fint, det er tross alt høysesong for omsøm av bunader.


søndag 26. mars 2017

time for tea


 Det ser sikkert litt merkelig ut....når jeg klatrer opp og ned fra en kjøkkenstol, danderer strikketøy, teboks og blomster på kjøkkenbordet...trekker gardinene litt hit og litt dit for riktig lys, skyver boks fra stående til liggende...og ender opp med et tilfeldig stemningsbilde.

Jeg har hatt en fin helg, med vårens siste helgekurs og føler meg ganske klar for en ny arbeidsuke. Vanligvis slenger jeg litt rundt en dag uka etter jobbehelg, men det tror jeg vi sparer til påskeferien.



tirsdag 21. mars 2017

Herr Sinclair dro over salten hav


 Har du hørt om Sinclair og Skottetoget i 1612? Skotske leiesoldater som gikk i land ved Åndalsnes, plyndret seg innover i landet og møtte en ublid skjebne og noen særdeles ublide bønder i Kringen ved Otta i 1612? Lokale bønder organiserte seg, skaffet en lurspillende Pillar-Guri, en rytter sittende baklengs på en hvit hest og ja, skottene kom ikke lenger.
Dette hendte rundt 150 år før rutalivet ble utbredt i Nord-Gudbrandsdalen, og det er delte meninger om hvorvidt det er en sammenheng eller ikke. Jeg er av de skeptiske, men når jeg ser i denne boka, som jeg fikk for noen år siden, lurer jeg på om det kanskje har blitt liggende noen inspirerende kilter på et og annet stabbur...



Gjett om jeg er glad for at det overhodet ikke kan påvises noen inspirasjon fra den gilde klan MacMillan...




Denne brosjen i tinn fikk oldemor til 300-års jubileet for slaget i Kringen. 
Jeg har den på Systua men har ikke funnet noen naturlig anledning for å bruke den.
--------

Og helt til slutt; sangen om Skottetoget, skrevet av dikteren Edvard Storm
( født i Vågå 1749, død i København 1794)




Herr Sinclair dro over salten hav, 
til Noreg hans kurs monne stande; 
blandt Gudbrands klipper han fandt sin grav, 
der vanked så blodig en panne. 
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -



Herr Sinclar drog over Bølgen blå, 
For svenske Penge at stride; 
Hjælp dig Gud! du visselig må 
I Græsset for Nordmanden bide. 
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -



Månen skinner om Natten bleg, 
De Vover så sagtelig trille; 
En Havfru op af Vandet steg, 
Hun spåede Herr Sinclar ilde. 
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -



``Vend om, vend om, du skotske Mand! 
Det gjælder dit Liv så fage; 
Kommer du til Norrig, jeg siger for sand, 
Ret aldri du kommer tilbake.'' 
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -



``Led er din Snag, du gitige Trold, 
Altidens du spåer om Ulykker; 
Fanger jeg dig engang i Vold, 
Jeg lader dig hugge i Stykker!'' 
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -



Han seiled i Dager, han seiled i tre, 
Med alt sit hyrede Følge; 
Den fjerde Morgen han Norrig mon see, 
Jeg vil det ikke fordølge. 
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -



Ved Romsdals kyster han styrte til land, 
erklærte seg for en fiende 
ham fulgte fjortenhundre mann 
som alle hadde vondt i sinne. 
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede --



De skjændte og brendte der de dro frem, 
all folkerett monne de krenke 
og oldingens avmagt rørte ei dem, 
de spottet den gråtende enke. 
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -



Og barnet ble drept i moderens skjød, 
så mildelig det enn smilte, 
men ryktet om denne jammer og nød 
til kjernen av landet ilte. 
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -



Og baunene lyste og budstikken lød, 
fra granne til nærmeste granne 
og dalens sønner i skjul ei krøp, 
det måtte herr Sinclair sanne. 
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -



``Soldaten er ude på Kongens Tog, 
Vi måe selv Landet forsvare; 
Forbandet være det niddings-Drog, 
Som nu sit Blod vil spare.'' 
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -



De bønder fra Vågå og Lesja og Lom 
med skarpe økser på nakken 
i brede bygd tilsammen kom 
med skotten ville de snakke! 
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -



Tæt under Lide der løber en Sti, 
Som man monne Kringen kalde; 
Lougen skynder sig der forbi, 
I den skal Fjenderne falde. 
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -



Riflene Hænger ei meer på Væg, 
Hist sigter gråhærdede Skytte; 
Nøkken opløfter sit våde skjæg 
og venter med Længsel sit Bytte. 
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -



Det første Skud Herr Sinclar gjaldt; 
Han brøled og oppgav sin Ånde. 
Hver Skotte råbte, da Obersten faldt: 
``Gud fri os af denne Vånde!'' 
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -



«Frem bønder, frem i norske menn, 
slå ned, slå ned for fote!» 
Da ønsket seg skotten hjem igjen, 
han var ei rent lystig til mote. 
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -



Med døde kropper ble Kringen strødd, 
de ravner fikk nok at ete; 
det ungdoms blod, som her udflød, 
de skotske piger begræde. 
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -



Ei noen levende sjel kom hjem, 
som kunne sin landsmann fortelle 
hvor farlig det er å besøke dem, 
som bor iblandt Norges fjelle. 
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -



End kneiser en Støtte på samme Sted, 
som Norges Uvenner mon true. 
Vee hver en Nordmand, som ei bliver hed, 
så tidt hans Øine den skue. 
- Vel opp før dag, de kommer vel over den hede -



Edvard kan jeg skrive mer om en annen gang, men med sine Dølaviser fra 1770-tallet var han den første som skrev på dialekt.