torsdag 17. september 2015

Spilesøm



I det store og hele er det ikke så lenge siden folk flest ikke hadde symaskin. Det er heller ikke så lenge siden folk flest ikke kunne gå på butikken og kjøpe klær ( det var forsåvidt ganske langt mellom butikkene også). Derfor måtte klær sys hjemme, for hånd. 
Spilesøm er en sømteknikk som ble mye brukt før, og er en søm som syr sammen for og ytterstoff på en enkle måte. 
Fordelene er mange. Du får en solid sammensying, det blir ingen synlige sårkanter som utsettes for slitasje og du får en oppstivende effekt. Jeg regner med at det er derfor det heter spilesøm, du får litt av den samme effekten som av spiler men du kan likevel bøye deg både hit og dit. Det er jo en stor fordel hvis du ikke er en finfrue som sitter på stas hele dagen, men skal utføre fysisk arbeid.



Før du begynner å sy selve spilesømmen må du tråkle inn sømmonnet på ytterstoffet. Deretter tråkler du inn foret, mens du passer på at det er et par millimeter mindre enn ytterstoffet. Fest delene sammen, enten med knappenåler eller ved å tråkle. 
Hvis du ikke har sydd spilesøm før, eller er uvant med håndsøm vil jeg anbefale å tråkle, tråkle, tråkle. Du tror kanskje det tar lenger tid, men det gjør det ikke. Bruk tid på forberedelser og vær nøyaktig da, så går selve arbeidet mye lettere. Dessuten er spilesøm noe herk å ta opp igjen, så det lønner seg å bare måtte sy hver søm en gang.
Når du begynner på selve sømmen er det viktig å stramme ordentlig til. Dvask spilesøm gir et flatt liv og stingene synes på forsiden. Mitt forslag er å få ut litt mild aggresjon mens du syr, tenk på noe som irriterer deg og dra til skikkelig. Eksempler kan være nye og overraskende politiske samarbeid i disse post-valg tider, merkelige annonser i avisa, været eller et eller annet annet du ikke liker. Tenk på dette, dra til ( tråden altså) og vips får du fast og fin spilesøm. Siden du skal stramme og sy, sy og stramme kan du ikke bruke vanlig sytråd. I damaskkjolen jeg bruker som eksempel her har jeg sydd med knapphullsilke. 
Knapphullsilke og lintråd er det vanligste å sy med. 

                    


Så selve sømteknikken:
Når du holder arbeidet vil du se to lag med ytterstoff i midten og et lag med for på hver side. Du skal hele tiden sy gjennom tre av lagene. Alltid gjennom ytterstoffene, og annenhver gang mellom foret på hver side. Stikk gjennom ytterstoff og for og gå over forstoffet på veien tilbake. Og ja, det er vanskelig å forklare og derfor heier vi på handlingsbåren kunnskap, immateriell kulturarv og andre bevis på at bunadsøm er enklere å lære ved å vise. Men se på bildene og prøv, 

                   


                   

Så tenker vel noen - hva er vitsen? Her kan vi vel like godt kjøre fort med symaskin og få et glatt resultat som kan strykes og presses...Ja, for det glemte jeg vel å nevne...spilesømmene skal du ikke stryke så de blir flate.  
Ja, hvorfor? Noen steder er det historisk korrekt. For eksempel i rekonstruerte folkedrakter som er eksakte kopier av gamle plagg, her er alt kopiert. Stoff og sømteknikker, alt sammen.
Andre steder er det bunader som er delvis kopiert, eller rett og slett bare utarbeidet med et ønske om å følge tradisjonelle sømteknikker. Hvis det står spilesøm i sømforklaringen så skal det være spilesøm.
Og noen ganger kan du velge. Råndastakk for eksempel. Den har vært i bruk så lenge at livene har blitt sydd både for hånd og på maskin. I slike tilfeller spør jeg kunden. Det er nå engang slik at det noen synes er fint synes andre ser merkelig ut. 

Jeg liker håndsydde liv. Det tar litt lenger tid, men det blir så mye finere, sitter bedre på kroppen og gir et helt annet utseende. Men jeg er glad jeg lever i en tid der jeg kan sy på maskin også...

PS.
Jeg kommer tilbake til dette med knapphullsilke eller lintråd i et innlegg om prikkesting, der er det enda lettere å vise forskjellen. 

14 kommentarer:

  1. Vet du hvor gammel spilesøm-teknikken er?

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg vet at den var veldig utbredt på 1700- og 1800-tallet. Men et elelr annet sted har jeg lest at spilesøm er benyttet på en dansk vikingkjortel.

      Slett
    2. Har du noen kildehenvisning til hvilket funn det gjelder? Spesielt interessert i vikingtid nemlig :)

      Slett
    3. Nei, dessverre. Jeg er ganske sikker på at jeg leste det i en svensk blogg en gang, etter å ha googlet "spilesøm på svensk" eller noe annet...Google er definitivt lett vanedannende:-)

      Slett
  2. Jeg lurer fortsatt på om du vet hva spilsaum heter på engelsk :-) Grunnen til at jeg spør er at jeg stort sett søker informasjon og referanser (mht tradisjonell håndsøm av klær) fra engelskspråkelige kilder. Har funnet ut at det er lettere tilgjengelig enn f.eks norsk, og i tillegg mye mer omfattende og dyptgående. Men akkurat spilsaum har jeg enda ikke klart å finne i noe engelskspråklig kilde, sannsynligvis fordi jeg ikke aner hva det heter på annet enn norsk :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg leter!
      jeg vet ikke, jeg har søkt og prøvd å finne i mine bøker, men uten hell. Svenskene kaller det også spilsøm, men der brukes også engelsk søm. På tysk heter det også die englische Nath. Jeg skal til Norwich på studietur i November, da skal jeg ihvertfall finne det ut!

      Slett
    2. Jeg tenkte å legge ut lenke til hele blogginnlegget ditt i en engelskspråkelig sømgruppe på Facebook, hvor samtlige stort sett syr for hånd. Regner med det er greit? :-)

      Slett
    3. Det er veldig greit, tusen takk:-)

      Slett
    4. Det er det som er så herlig med internet ... svarene kommer nesten før du har fått stilt spørsmålet. Jeg lurer på om man nærmer seg her, og at det heter "flat lining":

      http://historicalsewing.com/flatlining-in-1860s

      Her er også en, men jeg synes ikke stingene ser helt likens ut. Når jeg syr spilsaum blir stingene liggende i et slags fiskebeinmønster, og jeg kan ikke se at de gjør det her:

      http://stay-ingalive.blogspot.no/2011/03/how-to-do-weird-running-whip-stitch.html

      Slett
  3. Dette ser helt nydelig ut, liker de buede linjene veldig godt. Men jeg skjønner at dette er veldig mye jobb!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk:-) De buede linjene er rester av Rokokkoperioden,og gir veldig fin fasong på ryggen.

      Slett
  4. Tusen takk for en veldig fin presentasjon av spilesøm!

    SvarSlett
  5. Går for tiden på kurs og syr Asker-bunad. Vi skal begynne å sy spilesøm neste uke, og nysgjerrig som jeg er måtte jeg google for å finne ut hvordan det skulle gjøres. Takk for fin forklaring, nå forstår jeg hvorfor jeg ikke behøver å feste foret før vi begynner. Hilsen Tone

    SvarSlett