torsdag 15. mai 2014

Hvordan sy trådhemper?

I dag skal jeg etter beste evne vise hvordan du syr trådhemper. Jeg ser ikke bort fra at videoblogging hadde vært en god løsning, men for å være ærlig - kombinasjonen av laber teknisk innsikt, oppstukne fingertupper og lurvete negler gjør den slags lite fristende ( les, fullstendig uaktuelt).

Aller først? Hva er en trådhempe, hvor finner du dette og hva er vitsen?

Jo, trådhemper kan brukes til lukning sammen med en hekte, som feste for løslomma eller som forsterkning nederst i en splitt. Trådhempene bør syes med sterk tråd som knapphullsilke, bjørnetråd eller annen tykk og solid tråd.
Hvis du syr trådhemper for å holde sammen for og ytterstoff i en kåpe, skjørt eller kjole, noe som kan være lurt hvis det er lange sidesømmer og foret er løst nede, heter det regels ( det uttales regels men jeg er åpen for at det muligens skrives på en annen måte). De syes på samme måte.


Begynn med å sy frem og tilbake. Stinget ligger oppå stoffet, så langt som hempa skal være. Når jeg syr trådhemper som skal brukes i lukning av bunadliv eller forkle syr jeg to sting, for feste av løslomme 4 - 6. Jeg syr alltid med enkel tråd, ellers blir knapphullstingene veldig klumpete.


Sy vanlige knapphullsting over stingene. Pass på at du ikke stikker i stoffet på undersiden av hempa - her skal det være luft.


Jeg er lei av å stikke meg selv. Derfor bruker jeg nåla motsatt av hva jeg gjør når jeg syr gjennom stoff: jeg dytter enden med øyet gjennom først. Da slipper jeg å stikke meg og sjansen for at jeg syr nedi stoffet er mindre.


Det er stort sett alltid plass til et sting til så når du synes du er ferdig syr du et knapphullsting til. Glisne hemper er ikke fint.


Når selve hempa er full av knapphullsting stikker du nåla ned ved siden av, slik at du låser rekka og den blir liggende glatt. Fest på baksiden.

Når jeg syr slike hemper lager jeg de stramme, slik at de ligger inntil stoffet. Når jeg syr trådhemper som pynt på mansjetter og krager lager jeg de løsere slik at de får en naturlig bue. Her er det vanskelig å komme med råd om høyde og bredde. Noen steder er det forklart i oppskriften, andre steder må du prøve deg fram.

Lykke til!


11 kommentarer:

  1. å takk for info...har funnet noen cm i siden på min bunad som jeg fikk lagt ut i går men manglet nye hemper til forkle.. nå vet jeg hvordan.. god 17 mai til deg ...jeg er så glad jeg kan puste fritt i bunaden i år også:)

    Gun W

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra! Og ha en fin og behagelig 17.mai!

      Slett
  2. Tusen takk for hjelpen! Da skal det sys i kveld (les: i natt). Syr du knapphullssting på baksiden også, for å forsterke?

    SvarSlett
    Svar
    1. Bare hyggelig:-) nei, jeg syr ikke knapphullsting på baksiden, men jeg fester ganske grundig.

      Slett
  3. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  4. Akkurat det jeg trengte! Takk, og god 17.mai!

    SvarSlett
  5. Takk for alle disse bunadspostene, det er greit å få råd fra profesjonelle! Når det gjelder bunaden har jeg alltid vært litt konservativ ang. tilbehør og type - jeg er blant de som mener det er greit å ha en bunad fra områder du kan knytte til din eller din families historie. Jeg skjønner likevel godt at andre har en annen mening.

    Jeg er i dag innehaver av konfirmasjonsbunaden min, en variant av Bolsøy-/Romsdalsbunaden som heter Vågstrandabunad. Sølvet fikk jeg til jul og bursdager flere år i forveien av bunaden, og da jeg skulle velge bunad stod det mellom Bolsøy og Vågstranda. På morssiden (der alt sølvet kom fra) har de Bolsøybunader, på farssiden Vågstranda. I tillegg virker de å ha ulikt sølv, noe jeg finner at må være en feil som kommer fra en tid tilbake. De som har Bolsøybunad har Graffer-sølv (skålsøljer med filigran og løv), mens de som har Vågstrandabunad har Romsdalsknappen- og sølje (runder skåler med hull i, ikke filigran). Hvor ille er det å bruke dette Graffersølvet? Er det en form for universalsølv? Burde jeg investere i nytt? Full forståelse for at bunadstilvirkeren kanskje ikke har sin ekspertise på Nordvestlandet:)

    I tillegg er det oksidert, og et herk å pusse. Noen råd? Vil jeg ødelegge det ved dypp-puss, eller vil det bare bli uoksidert? Det siste er ikke så farlig, mamma sitt er ikke oksidert.

    Mange spørsmål dagen før dagen, håper i alle fall den blir fin!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Nina

      Jeg er nok også ganske konsrvativ. Men det er lett å være konservativ når man har en klar tilknytning til et bestemt sted og man i tillegg synes lokale bunader er fine. Jeg har derfor valgt å fremstå som mer liberal enn hva jeg vil være når egne unger skal velge.

      Hva angår sølv så kjenner jeg igjen Bolsøybunaden, men de andre bunadene fra Romsdalen er jeg ikke helt stø på. men sølvet skal jeg prøve å svare på, selv om du kanskje er ferdig med pussen?
      Det du kaller Graffersølv er standardisert sølv som brukes over store deler av østlandet. Jeg synes ikke dette er ille - noen ganger fester skikker seg veldig lokalt, i en bygd, en grend, en familie. Bruk det du har, og vær glad du er fra en familie med tradisjoner.

      Jeg dypper ikke sølv, noen sinne. Ikke glatte kniver eller noe som helst. Jeg gnir. Filigransarbeid med masse krummelurer kan du dyppe i zalovann, skylle godt i lunkent vann og klappe tørt med et håndkle som ikke loer. Strålende blankt blir det ikke, men det har det antakelig aldri vært heller.

      Jeg håper du får en fin dag:-)
      Og takk for kommentar - veldig hyggelig!

      Slett
  6. Takk for et nyttig innlegg og en flott og interessant blogg. Det er kjekt å lese bloggen din!

    SvarSlett