onsdag 28. oktober 2020

Ny periode

Noen ganger skjer ting helt ut av det blå. Som den vinterdagen telefonen ringte mens jeg stod og skrelte poteter. En hyggelig dame i den andre enden presenterte seg og spurte om jeg ville stille til valg som styreleder i Norges Husflidslag.

Etter å ha fått klarlagt at hun faktisk ikke hadde ringt feil eller at det var en grov spøk ringte jeg først Høvdingen og så foreldrene mine og så ringte jeg tilbake og takket ja. Og så var det egentlig bare å vente i spenning uten å si det til noen flere før Landsmøtepapirene ble sendt ut noen måneder senere. Og tro meg - jeg hadde jo lyst til å si det til alle jeg så for jeg syntes det var så vanvittig stort at noen hadde tenkt på at jeg i det hele tatt skulle være egnet til et slikt verv.

Så kom landsmøtet 2018 og jeg ble valgt. Det tar litt tid å venne seg til en slik oppgave og jeg synes ikke alltid det var like lett å gå fra å være en helt vanlig kurslærer på besøk i lokallag til å være styreleder i tillegg. Burde jeg være mer høytidelig og oppføre meg mer styrelederaktig ( som hverken jeg eller noen andre vet hva innebærer)? Burde jeg strikke meg et par kofter av norsk ull, gå med norske klær, mene mer om saker jeg vanligvis ikke mener noe om? I det hele tatt brukte jeg ganske mye tid på å lure på hvordan dette ville gå og en gang i blant våknet jeg midt på natta og lurte på om jeg hadde blitt aldeles stormannsgal og kom til å bidra til organisasjonens død. 

Og så falt brikkene på plass, litt etter litt. Jeg gjør så godt jeg kan. Jeg fniser på møter og det hender jeg blander sammen tall i presentasjoner. Det hender jeg glemmer et ansikt eller et navn, men gi meg litt tid og så faller brikkene på plass. Jeg har mine kofter og jeg har mine kampsaker. I tillegg har jeg lært mye, fått noen nye kampsaker og skjønt at det er helt fint å ikke være helt oppdatert på absolutt alt hele tiden. I tillegg har jeg ( og dette er litt uvant å si) innsett at jeg faktisk kan ganske mye selv om jeg fremdeles ikke kan hekle og jeg gleder meg fremdeles til å få tid til å gå på vevekurs.

Men mer enn noen annet har jeg innsett hvor viktig Norges Husflidslag er for meg. Her møter jeg mennesker jeg deler interesser og verdier med. Jeg møter tradisjonshåndverkere av ypperste klasse som har faget som næring, kursdeltagere som har en drøm om å leve av et fag eller rett og slett bare drømmer om å fullføre denne ene bunaden. Jeg møter mennesker som brenner for å jobbe med barn, eller med fagopplæring eller med organisasjonsarbeid. Jeg møter butikkansatte, husflidskonsulenter og de andre i administrasjonen som gjør en flott jobb. Og selvsagt - gode kollegaer i styret, kollegaer som har sin kompetanse, sine kampsaker og sin kjærlighet til husflid. 

Og ofte tenker jeg at jeg er helt utrolig heldig som får lov til å være med i dette. Og ekstra heldig er jeg fordi jeg ble gjenvalgt som styrelder på årsmøtet i helgen og slapp å bli en one-hit-wonder. 

Jeg er klar for en ny periode med husflid for fremtiden, nye venner, nye oppgaver og mye moro. Og selvsagt også litt bekymring for det er ingen tvil om at corona påvirker hverdagen til de aller fleste medlemmene og skaper ekstraarbeid i forbindelse med møter, kurs og andre aktiviteter. 

tirsdag 27. oktober 2020

kortkurs broderi

Hvor mange sting kan man komme seg gjennom på fire timer?



Forrige uke hadde jeg to introduksjonskurs på fire timer i anledning Ullveka og under planleggingen tenkte jeg at her var det bare å kjøre på. Så på prøvelappen fikk jeg lagt inn:
Leggsøm, kjedesting, mille fleur, tungesting, nedsydde kryssesting, attersting, franske knuter, plattsøm og kontursting. 

Og så er det slikt man lærer underveis ( og dette er det fine med å holde kurs - du får nye innfallsvinkler) ... det er ikke så mye fritt broderi på bunadene på vestlandet  og de fleste er vant til tellesøm. Hardangersøm, korssting, smøyg og andre fine teknikker hvor antall tråder og antall sting er superviktig og alfa og omega for et fint resultat. Derfor bør kurslærer være oppmerksom og nevne tidlig i kurset at  her teller vi ikke . 

Blå variant en kveld, rød variant den andre. Litt avveksling må til. Jeg har en plan på en annen fargekombinasjon også  og hvis  noen har lyst på en minikurs i ullbroderi er det bare å gi beskjed. 


 
Opptur i Bergen - fine kurs og hyggelige timer med boksignering på Norsk Flid Husfliden Bergen.
Nedtur i Bergen: Studenten havnet i karantene grunnet smitte på lesesalen. Hurra for gode rutiner rundt varsling men en skuffelse fordi jeg hadde gledet meg så veldig til å se ham. 

søndag 18. oktober 2020

Neste uke

 


Hjemme igjen! Etter en time ekstra grunnet kø hvor jeg vekslet mellom å synge høyt og særdeles falskt på diverse popmusikk og å pille på neglebåndene mine.

Vaskemaskina rusler og går ( heldigvis på stedet hvil) og jeg planlegger kommende uke som kommer til å bli aldeles glimrende og uten akutt mulighet for å bli rastløs.

Mandag: Bunadkurs,10 - 14 og 18 - 21. 

Tirsdag: Tog til Bergen, møte studenten, broderikurs 17.30 - 21.30

Onsdag: Møte studenten, signere bøker på Norsk Flid Husfliden Bergen 12 - 14, broderikurs 17.30 - 21.30. 

Torsdag: Møte studenten,  tog hjem. Plan for togtur: Strikke, lese Hekneveven og siste finpuss før helgens møter

Fredag - søndag: fylkesledermøte og årsmøte Norges Husflidslag ( utsatt fra juni )

Skulle nesten tro det ikke var en pandemi på gang... Men det er det og det er ganske mye ekstra planlegging, avstandsbedømmelse og spriting av hender og overflater. Jge har munnbind i veska i tilfelle det er behov for det på toget og tar tog fordi jeg  slipper unna med en etappe istedenfor å reise med fly.  Fly tar kortere tid, men medfører tog, flyplass, fly, flyplass, bybane. Og innsjekket bagasje grunnet saksene som må få lov å være med.

Og ja - jeg tar høyde for at et av mine oppsatte møter med studenten utgår. Han har forelesninger å følge og er atskillig mer strukturert enn jeg var på samme alder. 


Ta en pause

 


Ute er det et par centimeter nysnø og det er rart med det - snøen er fin helt til man begynner å tenke på de praktiske (eller upraktiske) sidene ved snøfallet. Har andre bilister lagt om til vinterdekk, hvor tungt og råttent blir det siste løvet som skal rakes opp, hvor er de nye vottene og hvor gjørmete blir resten av høsten...

Jaja. Jeg har hatt noen gromme dager i Barndommens dal, først et møte på Handverksskulen Hjerleid og så noen dager hos mor og far. Og heldig er jeg som fremdeles har mor og far, det er ingen selvfølge når man har tippet femti år. 

Bildet er fra veien mellom Sel og Vågå, jeg tenker ofte at der er det så fint at jeg burde stoppe og ta et bilde eller fjorten. Og nå gjorde jeg det. Det burde jeg bli flinkere til, bare stoppe på et gunstig plassert avkjøring og ta noen fine bilder. Eller rett og slett bare se på utsikten, den er minst like fin på ordentlig som gjennom en kameralinse.

Hjerleid ja, det er en fin skole som fortjener et eget innlegg. Jeg kommer tilbake til det når jeg er hjemme igjen. Men til da- hurra for skoler som tar håndverk på alvor. Og ha en fortsatt fin søndag, med eller uten snø.