tag:blogger.com,1999:blog-53986372792697408032024-03-18T15:54:15.759+01:00fru storlienfru Storlienhttp://www.blogger.com/profile/05039540755686700893noreply@blogger.comBlogger2493125tag:blogger.com,1999:blog-5398637279269740803.post-51725716980727905842024-03-14T14:10:00.002+01:002024-03-14T14:10:24.085+01:00de viktige nyansene<p> </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiRnaWvw5gN2jj8AoN7iF5nyh2WtU71HGG1mfSFJs1MkbqfIap_X7P9Ic71XHCUBQJlUArUVWZz617MDQS29CCJAB-sWVUc-HFHZGlahPJn2F6UjMDqgfYNPwbOEDN5t2II4FTwB4w4Owo_ImZbC2bY6eneHTKr2lJRSkc-0lgL8r1pxsS0xYK2tbbBiMU/s2048/20160118_114023.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1151" data-original-width="2048" height="360" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiRnaWvw5gN2jj8AoN7iF5nyh2WtU71HGG1mfSFJs1MkbqfIap_X7P9Ic71XHCUBQJlUArUVWZz617MDQS29CCJAB-sWVUc-HFHZGlahPJn2F6UjMDqgfYNPwbOEDN5t2II4FTwB4w4Owo_ImZbC2bY6eneHTKr2lJRSkc-0lgL8r1pxsS0xYK2tbbBiMU/w640-h360/20160118_114023.jpg" width="640" /></a></div><br /><p></p><p><span style="font-family: arial;">Om spor i ord og spor i sting</span></p><p><span style="font-family: arial;">Da jeg var ung kunne jeg høre forskjell på dialektene mellom bygdene i barndommens dal. Det var et skille mellom Vågåmo og Garmo, og et nytt skille mellom Garmo og Bergom. Dialektene endret seg oppover Bøverdalen og nordover mot Skjåk og det var forholdsvis lett å høre hvor folk hadde vokst opp. </span><span style="font-family: arial;">Nå har jeg bodd lenge utenbygds og ørene er like fininnnstilt lenger. Det kan glippe mellom Skuggestrond og Bergom. Likevel har jeg i meg gleden over at det finnes små nyanser i ord og tonefall. </span></p><p><span style="font-family: arial;">På fest dansa noen masurka med vårdalshusk, mens andre var stivere i knærne. Skjåkgenever trenger vi ikke snakke om i denne sammenhengen, men det kan vel slås fast at forskjeller finnes i de fleste tradisjoner. Og hvis vi går lenger tilbake kan vi stille andre spørsmål om språkets utvikling. For var det</span><span style="font-family: arial;"> en frankofil prest som gav poteter navnet jordepler i Vågå, mens en mindre jålete kollega i Lom gikk for den danskklingende varianten kantøflo?</span></p><p><span style="font-family: arial;">På samme måte som vi i Ottadalen hadde våre skiller, har andre områder hatt sine. Byer har hatt østkant og vestkant, daler har hatt solside og bakside.Vi har hatt fiskevær med utstrakt omgang med omverdenen og små bygder som snødde inne om vinteren. Oppover Gudbrandsdalen ble dialekter påvirket der toget stoppa. Det samme ser vi i Telemark der Rjukan og Notodden er gode eksempler på områder hvor Norsk Hydro satte sitt preg på språket. </span></p><p><span style="font-family: arial;">På linje med de språklige nyansene har vi de ulike bunadene. </span><span style="font-family: arial;">Innbyggerne i stasjonsbyene oppover Gudbrandsdalen la av seg folkedraktene tidligere enn de i sidedalene.</span><span style="font-family: arial;">I folkedraktene våre er det forholdsvis enkelt å skille mellom endel områder og Hardanger er lett å skille fra både Hallingdal og Telemark. Setesdal igjen har sin helt egen klesskikk og Nord-Gudbrandsdalen er helt forskjellig fra Valdres. I bunadene som ble konstruert i forrige århundre er forskjellene annerledes. De er ikke nødvendigvis så lette å spore etter lokal klesskikk, men blant annet broderiene er lett gjenkjennelige. Selv om en bunadfra Lier i Buskerud og en festbunad fra Gudbrandsdalen har helt lik fasong er det lett å skille dem ved å sepå brodriene. Likeledes har kvinnebunaden fra Nedre Buskerud lite til felles med Løkenbunaden fra Østfold selv om Halfdan Arneberg var involvert i utformingen av begge to.</span></p><p><span style="font-family: arial;">For meg videreføres disse nyansene også i broderiene, gjennom motiver, teknikker og materialvalg. Garnet som brukes til Hallingbunadenes markerte roser ville blitt omdanna til små usjarmerende ullklumper hvis vi skulle brodert sjattersøm fra Gudbrandsdalen med det. De ørsmå detaljene fra Vest-Telemark er ganske annerledes enn de like små detaljene i den nye Valdresbunaden. Slik kan vi forflytte oss rundt i Norge, se forskjeller og tenke på historiene som ligger bak de lokale tradisjonene. Vi kan se hvordan utformingen av dekor på tre og tekstil følger hverandre og la oss begeistre av detaljrikdom og materialkunnskap.</span></p><p><span style="font-family: arial;">Dette er folkekunst og kulturarv. Dette må vi være stolte av og hegne om.Det kan ikke være slik at vi fortsetter å avvikle linjer på videregående fordi det er mer lønnsomt ( eller mindre kostbart her og nå) med en skoleklasse på studiespesialisering enn en klasse som trenger symaskiner, strykejern, klippebord og sømbyster. Vi må fremsnakke kulturarv og være like stolte av de som skapte klærne som de som bar dem. Vel brukte Nansen og Amundsen lang tid på å teste ut påkledning for ekspedisjonene sine, men de var like fullt avhengige av kvalifiserte råd fra fagfolk som kunne sy og som kjente de ulike materialenes styrker og svakheter. </span></p><p><span style="font-family: arial;">La oss være stolte over bunadene våre. Du trenger ikke elske alle 450 variantene, men vær begeistret over mangfoldet. Vær imponert over kunnskapen som ligger bak og vær ydmyk for de som fremdeles tilvirker bunad i Norge. Og det går helt fint an å framsnakke norske tradisjoner uten å rakke ned på andre.</span></p>fru Storlienhttp://www.blogger.com/profile/05039540755686700893noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-5398637279269740803.post-70623720331191096522024-03-12T09:21:00.003+01:002024-03-12T09:23:57.940+01:00de blå blomstene<h3 class="post-title entry-title" itemprop="name" style="background-color: white; font-feature-settings: normal; font-kerning: auto; font-optical-sizing: auto; font-stretch: normal; font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal; font-variant-position: normal; font-variation-settings: normal; font-weight: normal; line-height: normal; margin: 0.75em 0px 0px; position: relative;"><span style="font-family: arial;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"> </div></span></h3><h3 class="post-title entry-title" itemprop="name" style="background-color: white; font-feature-settings: normal; font-kerning: auto; font-optical-sizing: auto; font-stretch: normal; font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal; font-variant-position: normal; font-variation-settings: normal; font-weight: normal; line-height: normal; margin: 0.75em 0px 0px; position: relative;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhPwIWwOOrLBCsZ7qmvFP1RjLuw2Wy_s414CBeTXwUboUMU6AwgU7Hj3pDqKkkogyu-0SSboRlhvcK2Ag7hdxCvG7NBgLimW-pFcNvbChy8ww0zn2WW3Yjt1t9fuis1Fgyk9qxR7Bs7A0ixjQjNV2WFjJAUf8M_UD7Lli-7_oOnhornV8swpX_tmIuJgfM/s742/IMG_8716.jpg" style="font-family: arial; font-size: 18.72px; margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><br /><img border="0" data-original-height="742" data-original-width="726" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhPwIWwOOrLBCsZ7qmvFP1RjLuw2Wy_s414CBeTXwUboUMU6AwgU7Hj3pDqKkkogyu-0SSboRlhvcK2Ag7hdxCvG7NBgLimW-pFcNvbChy8ww0zn2WW3Yjt1t9fuis1Fgyk9qxR7Bs7A0ixjQjNV2WFjJAUf8M_UD7Lli-7_oOnhornV8swpX_tmIuJgfM/w313-h320/IMG_8716.jpg" width="313" /></a> <a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEimK75RPlyvBpqHmpF5wk0-R_h6S-ZiQpMOKLwrBDc_yl6xIfHX5r1TCy6E1B_LJswpro-WaW7QRGA2N9EJnf5ObxGbcUPxhUAi006697QVk3Ke6C0sS0SI7slglmSnKW1xWV7NcO5YNRh4fQvL5UwymQ8MzeSD69hbPNjocCRgwqGHBSvDKe47W4QEGG8/s740/kinablomst.jpeg" style="font-size: 18.72px; margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="740" data-original-width="567" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEimK75RPlyvBpqHmpF5wk0-R_h6S-ZiQpMOKLwrBDc_yl6xIfHX5r1TCy6E1B_LJswpro-WaW7QRGA2N9EJnf5ObxGbcUPxhUAi006697QVk3Ke6C0sS0SI7slglmSnKW1xWV7NcO5YNRh4fQvL5UwymQ8MzeSD69hbPNjocCRgwqGHBSvDKe47W4QEGG8/s320/kinablomst.jpeg" width="245" /></a><br /><br /></h3><h3 class="post-title entry-title" itemprop="name" style="background-color: white; font-feature-settings: normal; font-kerning: auto; font-optical-sizing: auto; font-stretch: normal; font-variant-alternates: normal; font-variant-east-asian: normal; font-variant-numeric: normal; font-variant-position: normal; font-variation-settings: normal; font-weight: normal; line-height: normal; margin: 0.75em 0px 0px; position: relative;"><span style="font-size: small;">Forrige uke delte jeg en tekst og to bilder på facebook. Deretter gikk jeg på jobb, og da jeg <span style="font-family: arial;">sjekka facebook i lunsjen oppdaget jeg at innlegget hadde slått an mer enn forventet. I skrivende stund har innlegget blitt delt over 200 ganger og fått utallige kommentarer både hos meg og på de ulike delingene .</span></span></h3><div><span style="font-family: arial;"><span style="font-size: small;">For dere som ikke er på facebook, eller ikke har sett innlegget så handler det kort fortalt om at jeg på et foredrag om tekstil kulturarv viste bilde av den lille bl blomsten på Gudbrandsdalen festbunad. Den ene er brodert i Norge med sjattersøm og franske knuter, den andre er brodert i Kina og er i plattsøm. </span></span></div><div><span style="font-size: small;"><span style="font-family: arial;">For meg er ikke den store forskjellen noe nytt og overraskende, men mange har tydeligvis fått en aha-opplevelse.</span></span></div><div><span style="font-size: small;"><span style="font-family: arial;">For det blir forskjell, og det handler ikke om at det broderes i Kina ( eller et annet lavkostland). Det handler ikke om rasisme eller nasjonalisme og det handler absolutt ikke om at kinesere ikke kan brodere.</span></span></div><div><span style="font-size: small;"><span style="font-family: arial;"><br /></span></span></div><div><span style="font-size: small;"><span style="font-family: arial;">Det handler om kunnskap og kulturarv. </span></span></div><div><span style="font-family: arial;"><br /></span></div><div class="post-body entry-content" id="post-body-2599904221222906830" itemprop="description articleBody" style="background-color: white; line-height: 1.4; position: relative; width: 706px;"><span style="font-family: arial;"><br />Det er flere årsaker til at jeg ikke liker bunader som produseres utenlands. For det jeg kaller Kinabunader blir ikke bare sydd i Kina. Du kan få deler av bunaden produsert i Kina, Vietnam, Bangladesh, Baltikum og sikkert flere andre land som her en ting felles- lavere lønnskostnader.<br /><br />Og her har vi det første problemet, eller et av problemene - <b>hvem tjener på disse bunadene?</b><br />Det er vanskelig å vite nøyaktig hva det koster å brodere en bunad i et lavkostland, men det er vel ikke utenkelig at størstedelen av det du som kunde betaler <i>ikke </i>går til den som har brodert. Selvsagt koster administrasjon, måltaking og etterbehandling, men hovedjobben utføres med nål og tråd, ikke tastatur. Slik faller et av hovedargumentene for produksjon utenlands bort, de lave produksjonskostnadene kommer forhandleren til gode i form av større fortjeneste mens kunden ikke merker nevneverdig til hvor bunaden blir produsert. Så ja, utflagging av bunadsproduksjon gir arbeid til flere mennesker som antakelig ikke hadde hatt jobb ellers, men egen inntjening motiverer nok mer enn dette med å skape arbeidsplasser og gi flere et verdig liv.<br /><br />Et annet minus er at lavere produksjonskostnader utenlands holder vårt nasjonale prisnivå nede. For det er bare å bite tenna sammen og innse at veldig mange heller betaler 7000 enn 21000 for å få brodert en bunad. Hva dette resulterer i? Joda, det resulterer i at få bunader broderes med fortjeneste her til lands. Vi som broderer vet at inntjeningen er minimal og at mye av jobben er ren ideologi ( det kan også kalles idioti) ettersom det er mye mer lønnsomt å sy om femten bunader enn å brodere en.<br />Vi kan spørre oss selv hva tiden vår er verdt og hva vi fortjener å ha i timelønn. Men det det koker ned til er hva kunden er villig til å betale, altså <b>spørsmålet om lønn eller forventning til lønn og hva en vare skal koste.</b><br />Dette kan vi se i sammenheng med vår betalingsvilje når det kommer til sportsutstyr, sesongens vesker og oppussingen av hus og hytte. Det er tankevekkende hvor mye lettere det ( for mange) er å betale friskt for en snekker som bygger ut hytta mens håndverkeren som syr bunaden din ikke kan forvente lignende timelønn.<br /><br />Så kan vi gå over til neste problemstilling som vil bli stadig mer synlig, nemlig <b>bevaring av kunnskap og tradisjoner.</b><br />Det er slettes ikke vanskelig å rasere en tradisjon eller viske ut kunnskap. Atskillig vanskeligere er det å bygge opp igjen kunnskap og tradisjoner. Det er også slik at når etterspørselen synker vil også antall utøvere av et fag, et håndverk, en teknikk synke. Ingen oppmuntrer sine barn til å utdanne seg til arbeidsledighet, ingen velger å etablere egen virksomhet som mest sannsynlig ikke vil overleve.<br />Jeg har tidligere spurt hva som skjer hvis eller når all produksjon er flagget ut? Hva skjer hvis det vi i dag anser som lavkostland skrur opp prisene? Og hva skjer når ingen lenger kan sy ut en bunadsvest eller skifte hekter i et liv -skal slike jobber sendes jorda rundt? Vil det være lønnsomt eller kan man like gjerne bestille en ny bunad og kassere den gamle? Og <b>hvor miljøvennlig er<i> det</i></b>?<br />Apropos miljø...Tenker du noen gang på at det blir sendt bunadmaterialer fra Norge til en annen verdensdel og tilbake igjen og at mange bunader er mer bereiste enn en gjennomsnittlig norsk minstepensjonist?<br /><br />Og til slutt en problemstilling som absolutt ikke gjelder alle forhandlere men noen:<br />Mange av våre broderte bunader er basert på dugnadsarbeid og idealisme. Noen butikker solgte en bunad, andre butikker en annen. Hvis vi ser på for eksempel kvinnebunader fra Telemark så finnes det et utall varianter som bare har to ting til felles - de er fra Telemark og ingen av de er eksakte kopier av kvinneklær fra attenhundretallet. Her har lokale ildsjeler og bunadkomiteer, husflidutsalg og andre interesserte gått sammen om å skape bunad. Dessverre har det sjelden vært fokusert på åndsverklov og mønsterbeskyttelse, men snarere vanlig folkeskikk og en oppfatning av at <b>det ikke tar seg ut å kopiere annen manns ( eller kvinnes ) verk</b>. Så kommer det en friskus med sans for inntjening, kjøper en materialpakke og kopierer denne for salg. Unnskyldningen er ofte at bunadene ikke eies av noen og at dette er gamle plagg som hvermansen kan kopiere. Det stemmer overhodet ikke. Nordlandsbunaden er et annet godt eksempel. Arbeidet med å konstruere en bunad fra landsdelen startet i 1926 og bunaden slik den fremstår er utarbeidet av gruppe mennesker som lot seg inspirere av broderier funnet et sted, en stakk fra et annet sted, et liv funnet her og forkleet der. Det ble aldri noensinne hentet en komplett nordlandsbunad fra et skap for ren kopiering.<br />For meg er dette en kombinasjon av historieforfalskning og lettvint omgang med lover, regler og normal folkeskikk. Og jeg synes vi bør tenke på at om grupper, nemnder og enkeltpersoner som utarbeidet bunadene i sin tid hadde mønsterbeskyttet arbeidet sitt ville denne typen videreformidling kunne blitt politianmeldt.<br /><br />Og til slutt, det siste argumentet som kanskje er det viktigste av alle - vi snakker om <b>norske bunader,</b> <b>arvesølv, kulturarv, </b>stoltheten i 17.maitoget...skal det virkelig stå made in China på innsiden?<br /><br /></span></div><div class="post-body entry-content" id="post-body-2599904221222906830" itemprop="description articleBody" style="background-color: white; line-height: 1.4; position: relative; width: 706px;"><span style="font-family: arial;">Hvis vi mister kunnskapen om hvordan om hvordan bunadene broderes, hvordan hosebånd fingres, vester tilpasses og hodeplagg stives så mister vi de lokale særpregene. Vi mister de tekstile dialektene som i dag primært bevares i bunadene. Er vi villige til det?</span></div><div class="post-body entry-content" id="post-body-2599904221222906830" itemprop="description articleBody" style="background-color: white; line-height: 1.4; position: relative; width: 706px;"><span style="font-family: arial;"><br /></span></div><div class="post-body entry-content" id="post-body-2599904221222906830" itemprop="description articleBody" style="background-color: white; line-height: 1.4; position: relative; width: 706px;"><span style="font-family: arial;"><i>deler av innlegget har blitt publisert tidligere, men det er like aktuelt i dag. </i></span></div><div class="post-body entry-content" id="post-body-2599904221222906830" itemprop="description articleBody" style="background-color: white; line-height: 1.4; position: relative; width: 706px;"><span style="font-family: arial;"><br /><br /></span></div><div class="post-body entry-content" id="post-body-2599904221222906830" itemprop="description articleBody" style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px; line-height: 1.4; position: relative; width: 706px;"><br /></div><div class="separator" style="background-color: white; clear: both; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="background-color: white; clear: both; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="background-color: white; clear: both; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px; text-align: center;"><br /></div>fru Storlienhttp://www.blogger.com/profile/05039540755686700893noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5398637279269740803.post-53704015320075766702024-02-27T11:17:00.003+01:002024-02-27T11:17:18.788+01:00hvem kan bli håndverker?<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhVDgXTAaj4awY5ewdhFw6Ij06djnDlM4ln8lzsUJZczOGpeCUb6hDr-gLZYUU9Aq-VC3USnp-OroFrsjLH0Ac7lPf0KQ_ZUCjXhLUBr0Fe0o6fSNf-SL27141bx0KxJJdtKi724pozW-OEIzynJrabEJbMb6t3nqva3D8kxOcGmvWyPlQe5gkDO5alaHQ/s2048/foredrag003.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2048" data-original-width="2048" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhVDgXTAaj4awY5ewdhFw6Ij06djnDlM4ln8lzsUJZczOGpeCUb6hDr-gLZYUU9Aq-VC3USnp-OroFrsjLH0Ac7lPf0KQ_ZUCjXhLUBr0Fe0o6fSNf-SL27141bx0KxJJdtKi724pozW-OEIzynJrabEJbMb6t3nqva3D8kxOcGmvWyPlQe5gkDO5alaHQ/w640-h640/foredrag003.jpeg" width="640" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div></div><p></p><p></p><div><div><br /></div><div><span style="font-family: arial;">De fleste håndverkerne jeg kjenner er nevenyttige. I tillegg er de jevnt over ganske oppegående, noe som er en stor fordel hvis man skal drive eget firma eller være mer eller mindre ansvarlig for egen arbeidsdag. I tillegg er mange også i normalt fysisk god form, men jeg vil ikke si vi er mer rastløse enn en gjennomsnittlig nordmann.</span></div><div><span style="font-family: arial;"><br /></span></div><div><span style="font-family: arial;">Likevel virker det å være opplest og vedtatt at yrkesfagene passer best for de som blir rastløse, de som kjeder seg, de som ikke henger helt med i de teoretiske fagene. Og jeg lurer på hvorfor vi har endt opp med denne teorien? Er det egentlig rabbagastene, de rastløse som passer best i håndverksfagene? Er det å være i stadig bevegelse den viktigste kvalifikasjonen forå bli en god urmaker, rørlegger eller bunadtilvirker? Eller er ønsket om å bruke hender og hode en vel så viktig kvalifikasjon?</span></div><div><span style="font-family: arial;">Jeg tok mitt første svennebrev i 1995 og mitt andre i 2004. Etter det har jeg hatt en lang, variert og utviklende karriere (i mangel av bedre ord). Jeg har drevet egen systue, vært med i prøvenemnd siden 2005, deltatt i læreplanutvalg, jeg er medlem av klagenemnd og underviser på videregående skolenivå i tillegg til å holde faglig relaterte kurs for entusiaster og glade amatører. Alt dette krever evne til planlegging, evne til å sitte stille over tid og ikke minst en viss forutsetning for å holde fokus. </span><span style="font-family: arial;">Egenskaper en skolerådgiver ville nikket anerkjennende til og varmt anbefalt høyere utdannelse med mulighet for master. Omtrent det som for så vidt skjedde da jeg skulle velge linje på videregående en gang på åttitallet. Problemet, for rådgiveren altså, var at jeg heller ville lære å sy. </span></div><div><span style="font-family: arial;">Nå skal jeg ikke påberope meg voldsom vilje i en alder av 16 år, så jeg tok allmennfag med helt greit karaktersnitt og begynte deretter prompte på VG1 søm og tekstilforming. </span></div><div><span style="font-family: arial;">I dag møter jeg mange damer på pluss-minus femti år som gjerne skulle valgt annerledes. Flinke damer med høyere utdannelse og gode jobber, men som alltid har drømt om å ha et mer kreativt yrke. De ville lært å sy, blitt gullsmeder, keramikere eller snekkere, men de ble sortert som for skoleflinke og dermed sterkt anbefalt å skaffe seg en «skikkelig utdannelse». </span></div><div><span style="font-family: arial;">Jeg lurer ofte på hvordan livene deres hadde blitt om de hadde fått støtte og heiarop hvis det hadde blitt lagt til rette for at de kunne valgt yrkesfag. Og jeg lurer på hvordan rådgivingen i den norske skole og de tusen hjem er i dag. For selv om vi er enige om at Norge trenger håndverkere er jeg ikke så sikker på om norske familier synes de selv trenger håndverkere i sin midte. Det virker som det er vel og bra at ungdom velger yrkesfag, men enda bedre om det er naboens unger som tar det </span></div><div><span style="font-family: arial;"><br /></span></div><div><span style="font-family: arial;">Jeg håper at alle dere som skal veilede en ungdom i valget av fremtidig yrke husker at det er den indre drivkraften som er viktig når man velger yrke, og at også de som sitter stille og gjør leksene sine kan ha gode forutsetninger for å bli håndverkere. </span></div><div><br /></div></div>fru Storlienhttp://www.blogger.com/profile/05039540755686700893noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-5398637279269740803.post-85582140101979313712024-02-26T22:03:00.003+01:002024-02-26T22:03:46.945+01:00hele verden i lomma<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhBlyuezJ27upv6Hkt9lEhXiy6wsHoyfZs2edTWTo-2ddPaQp9DSWkePEV6d2IjqaEQyBylwH8ckxrYClUooGscuA2bkS8OIXW-FeQsHLaTYqlLGwG2iZkiL8PP4X2IkjMmahe3D9fNrLAhFa8ScZSdnvRnJ2LeKdmIwwMrg-2NNr_R8uxOlKr_HjaviQk/s640/blogger-image--1606665191.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="480" data-original-width="640" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhBlyuezJ27upv6Hkt9lEhXiy6wsHoyfZs2edTWTo-2ddPaQp9DSWkePEV6d2IjqaEQyBylwH8ckxrYClUooGscuA2bkS8OIXW-FeQsHLaTYqlLGwG2iZkiL8PP4X2IkjMmahe3D9fNrLAhFa8ScZSdnvRnJ2LeKdmIwwMrg-2NNr_R8uxOlKr_HjaviQk/w640-h480/blogger-image--1606665191.jpg" width="640" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><br /></div><p></p><p style="text-align: left;"><span style="font-family: arial;">Husker du veska Hermine Grang brukte i fortellingen om Harry Potter og Malacruxene? Den lille perlepynta saken som inneholdt telt, klær og hele Hermines bibliotek? Utrolig hendig og misunnelsesverdig praktisk. Dessverre er det et fåtall forunt å ha slike magiske eiendeler, men vi andre kan i det minste trøste oss med at vi kan ha et bibliotek i lomma. </span></p><p style="text-align: left;"><span style="font-family: arial;">Det er mange år siden oppdaterte hyllemeter med leksikon var standard i norske hjem, og siden 2010 har Store norske leksikon vært tilgjengelig digitalt. Stadig flere leksikon har blitt innlemmet i SNL.no, og siste tilskudd er Bunadleksikonet som ble lagt til i 2021. Leksikonet skrives av en redaksjon i samarbeid med utallige fagansvarlige som hver har kompetanse på sine fagfelt og som både skriver nye artikler og oppdaterer eksisterende artikler. Den kontinuerlige oppdateringen er en av de store fordelene med et digitalt leksikon. Slik ble artikkel om dronning Elisabeth 2 av Storbritannia oppdatert samme dag som hun døde, og sportsresultat kommer som perler på en snor. Da Språkrådet kåret krympflasjon til fjorårets nyord tok det få dager før artikkelen var på plass slik at vi lett kunne finne ut hva dette handlet om. </span></p><p style="text-align: left;"><span style="font-family: arial;">Bunadleksikonet kom først i en trebinds utgave i 2006 og så i en oppdatert ettbinds utgave i 2015. Det er fremdeles et godt oppslagsverk med mye nyttig informasjon, men nye bunader og nye valgmuligheter har kommet til siden utgivelsen. Andre bunader har gått ut av produksjon, eller forhandlere har lagt ned. Dette har ført til et behov for oppdatert kunnskap, og da leksikonet ble en del av snl.no startet arbeidet med å oppdatere. Artikler om bunader, tekstilt tilbehør, sølv og fottøy ligger nå ute og kan leses og redigeres. For noe av det beste med et digitalt leksikon er at alle kan sende inn endringsforslag. Så om du leser en artikkel og oppdager en feil eller ser at det mangler viktig informasjon eller spennende detaljer kan du klikke på lenka nederst i hjørnet og sende inn et endringsforslag. Du bør også begrunne endringsforslaget eller vise til kilde, og så blir det behandlet av fagansvarlig eller et medlem av redaksjonen. Et eksempel er artikkelen om Mossedrakta. I papirleksikonet er både varianten i ull og bomull omtalt, men i digital utgave står det også at bomullsbunaden ikke lenger er i salg. Andre bunader er oppdatert med nye valgmuligheter i vestestoff eller annet tilbehør. For heldigvis er ikke bunadene statiske, de er i utvikling og mens noen går ut av produksjon kommer andre til. Forskning og dokumentasjon gir nye valgmuligheter og ny forståelse for hvordan folkedraktene ble brukt og hvordan bunadene utvikler seg. </span></p><p style="text-align: left;"><span style="font-family: arial;">Snl.no er et gratis oppslagsverk med artikler både på bokmål og nynorsk. Det er Norges største nettsted for formidling av forskning og har opptil 3,4 millioner brukere i måneden og 600 000 leste artikler hver dag. Det er både lange artikler om temaer som norske nasjonalparker, sammenlagtvinnere i Hoppuka og narsissisme. Men det er også artikler om gimping, agraman, skjekrok og husflid. </span></p><p style="text-align: left;"><span style="font-family: arial;">Selv om vi ikke er magiske vesener, kan vi med få klikk innhente all verdens informasjon fra egen lomme. Og hvem vet, kanskje er det akkurat du som sitter med den morsomme kunnskapen som kan løfte en artikkel til å bli enda bedre? Selv begynte jeg å jobbe som fagansvarlig for kategorier som broderi og håndarbeid i 2020 og under perioder med nedstengt samfunn og avlyste kurs har dette vært en god ekstrajobb. Da Bunadleksikonet ble innlemmet i snl.no fikk jeg hovedansvar for å oppdatere også disse artiklene. I dag skal det meste være oppdatert, men det skjer jo stadig noe nytt så jeg og de andre fagansvarlige er avhengig av gode innspill for å holde fagfeltene dagsaktuelle. </span><span style="font-family: arial;">Og om du likevel har noen hyllemeter med leksikon stående, fortvil ikke. Noen artikler blir aldri utdatert. I tillegg er tunge leksikonbind uovertrufne til pressing av blomster og for å få bulkete bringekluter flate igjen. Mange av de gamle bringeklutene er stivet opp med papir, og både gamle brev, avisartikler og ark fra salmebøker kan plukkes fram fra mellomrommet mellom for og perlebrodert ullstoff. Det kan være fristende å stryke med dampjern, men da går papiret i oppløsning. Da er leksikonet en god løsning. Legg bringekluten i et håndkle, plasser tre-fire bind oppå og ta tiden til hjelp.</span></p><p style="text-align: left;"><br /></p><p></p><p style="text-align: left;"><br /></p>fru Storlienhttp://www.blogger.com/profile/05039540755686700893noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5398637279269740803.post-80487095898181894222024-02-22T19:27:00.003+01:002024-02-22T19:27:46.266+01:00i fint driv mot noe<p>Vårens kurssesong er i full svingog jeg er godt i gang med planlegging av høsten. Før hver sesong tenker jeg at neste sesong, da skal det bli fred og ro og masser av tid til egne prosjekt. Jeg skal prioritere knallhardt, kutte reisedøgn og arbeidskvelder og ikke jobbe mer enn hver tredje helg.</p><p>Men så dukker det opp en forespørsel fra et lokallag jeg har holdt kurs hos før, eller et sted jeg aldri har vært, eller et prosjekt jeg ikke har hatt kurs i. Og så sitter jeg, om ikke i saksa, så i det minste med saksa og lager prøvelapper. Jaja, slik blir det sikkert i år også. Det er jo så morsomt å holde kurs og jeg er heldig som får møte så mange hyggelige og engasjerte kursdeltagere. Likevel hender det, med ujevne mellomrom, at jeg undres på om det er dette jeg skal drive med. Skal jeg fortsette som reisende for bunad og broderi med ukurant arbeidstid, ha en småskog av jobber som sjongleres og ustabil inntekt? Jeg har jo tross alt kommet opp i en alder hvor det snakkes om både blodtrykk og pensjon...</p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"> <div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhOHGbmNwByQE3ZYANqVAc4glqgngQIEw3HXSnEF1o3xLlB8_o4rEFmVngcgrn9DQIK6JpKPv9kq0Ys3F9e-TjqWY3o3pW_84ECiMEOT288jUwqR9Z8Bf8QlZpmTfAgIFF5_mbYocn6w7H8bG6uavzdQ8MRf00tzu-I8JzOt1MF2usEOGU2ej5W5ILk0x0/s4032/%5BUNSET%5D" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="3024" data-original-width="4032" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhOHGbmNwByQE3ZYANqVAc4glqgngQIEw3HXSnEF1o3xLlB8_o4rEFmVngcgrn9DQIK6JpKPv9kq0Ys3F9e-TjqWY3o3pW_84ECiMEOT288jUwqR9Z8Bf8QlZpmTfAgIFF5_mbYocn6w7H8bG6uavzdQ8MRf00tzu-I8JzOt1MF2usEOGU2ej5W5ILk0x0/w640-h480/%5BUNSET%5D" width="640" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div>Det eneste jeg vet helt sikkert er at det ikke blir hjemmesystue i 100 %. </div><br /><p><br /></p>fru Storlienhttp://www.blogger.com/profile/05039540755686700893noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5398637279269740803.post-4397708258197604442024-02-18T17:22:00.008+01:002024-02-18T17:22:54.777+01:00alt har en historie<p> </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhdMNKpaAa20zZoaVl6ETXJWp7dZQEwXZMSs4mEr2G8ImlDKQd6lAVWcMZj8CE5hTXPdPzQKyZiZUdHC3vx-_G5_CWPg4rsMRlzqVkodB1zHpHgbrxnVrd4cM5Bl47BFWqaQS30bdpb_bxr9PS5ODjJ7zr7ulCLGeW_5SLaW_BsfpnJvBGY9DpPhgPctRk/s640/IMG_1278.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="640" data-original-width="480" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhdMNKpaAa20zZoaVl6ETXJWp7dZQEwXZMSs4mEr2G8ImlDKQd6lAVWcMZj8CE5hTXPdPzQKyZiZUdHC3vx-_G5_CWPg4rsMRlzqVkodB1zHpHgbrxnVrd4cM5Bl47BFWqaQS30bdpb_bxr9PS5ODjJ7zr7ulCLGeW_5SLaW_BsfpnJvBGY9DpPhgPctRk/w480-h640/IMG_1278.jpg" width="480" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><p></p><p> Alt har en historie og gjennom å kjenne gjenstandens historie øker også gjenstandens verdi. Jeg snakker gjerne om tekstil kulturarv og viktigheten av å ta vare på kunnskapen som ligger i bunn. For meg er det nærliggende å ta utgangspunkt i min egen historie og mitt eget klesskap. Dette gjør jeg ikke fordi mine historier eller mine klær på noen som helst måte er unike, men fordi de er tidsbilder og noe mange kjenner seg igjen i.</p><blockquote style="border: none; margin: 0px 0px 0px 40px; padding: 0px;"><p></p></blockquote><p>Ofte får jeg historier i retur, andres minner om klær, sysaker og mødre som sydde i sene nattetimer. Viktige minner og en erkjennelse av at mye av det vi tok som en selvfølge i oppveksten er en del av kulturarven vår.</p><p>Denne uka var jeg hos Ullensaker husflidslag og snakket om tekstil kulturarv. Jeg hadde med klær, broderier og ulike sysaker og vi hadde en fin kveld. Aller morsomst var det å møte hun som kjente igjen knappene på oldemors bluse. De kommer fra P Thorkildsens Plasticindustri som holdt til på Holmlia i Oslo. En fabrikk som faktisk eksisterer den dag i dag, men som for lengts har sluttet å lage blomsterknapper. </p><p>Knappen ble også laget i rødt og blått, og damen gjenkjente de fordi moren hadde vært kontordame der. Det var en utrolig fin opplevelse, og sier noe om hvordan samfunnet var for ikke så veldig mange tiår siden, i en tid med atskillig færre varer å velge mellom. </p><p><br /></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhwPSceaeh3-j-OHI7QoliFW4SzkBCmyLscp3Q94B2m-wGg3qmFr6VSM1cw6JhSSDzH5gugE6cEWyIw9X90qZ9FwipVO8oQaUZq5DsE7aM9eJyRvq4M29FWezPFBfUUSThHEytCS4glXgFev4Z0J5Rqg9xzA1Ahs4OBSQsxLFj0xQf6X_pFD3U3lQj0P14/s640/IMG_1279.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="480" data-original-width="640" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhwPSceaeh3-j-OHI7QoliFW4SzkBCmyLscp3Q94B2m-wGg3qmFr6VSM1cw6JhSSDzH5gugE6cEWyIw9X90qZ9FwipVO8oQaUZq5DsE7aM9eJyRvq4M29FWezPFBfUUSThHEytCS4glXgFev4Z0J5Rqg9xzA1Ahs4OBSQsxLFj0xQf6X_pFD3U3lQj0P14/w640-h480/IMG_1279.jpg" width="640" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div>Og du - jeg har opptil flere ledige kvelder utover våren og mulighet for foredrag om både knapper, kjoler og kontursting.<p></p><p><br /></p>fru Storlienhttp://www.blogger.com/profile/05039540755686700893noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-5398637279269740803.post-35701985546054052342024-01-10T11:41:00.002+01:002024-01-10T11:41:13.946+01:00januar<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEieOCkNcEE2jjtwbR_-vE4rrtsNQtp6UgL9rR7HnoPk5omrxG4YbfJavhRgPg03ympHeLZQZ8BhLvrwBlnQZ7HUnNa_buM7SQ5eZyxWCR221gi8OglzbFlkzyHlOYdbNK_C0oQfr8lCiiGYK5_lxMK-dxgEBVKHGtZObpg4B1Gcy28k_jJf5eGdQLs-vME/s2048/foredrag003.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2048" data-original-width="2048" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEieOCkNcEE2jjtwbR_-vE4rrtsNQtp6UgL9rR7HnoPk5omrxG4YbfJavhRgPg03ympHeLZQZ8BhLvrwBlnQZ7HUnNa_buM7SQ5eZyxWCR221gi8OglzbFlkzyHlOYdbNK_C0oQfr8lCiiGYK5_lxMK-dxgEBVKHGtZObpg4B1Gcy28k_jJf5eGdQLs-vME/w640-h640/foredrag003.jpeg" width="640" /></a></div><br /><p><br /></p><p> <span style="font-family: arial;">Hvis jeg absolutt skulle hatt et nyttårsforsett, som jeg ikke har hatt siden forrige årtusen, burde det vært noe sånn som: Ikke utsett til februar det du kan gjøre i januar.</span></p><p><span style="font-family: arial;">Tradisjonelt har kurssesongen startet i månedsskiftet januar/februar, og etter det går det ganske jevnt unna. Jeg vet det blir travelt, med kurs to - tre kvelder i uka, helgejobbing og et og annet møte på dagtid. Derfor hadde det vært taktisk lurt å klargjøre for disse kursene nå, mens det fremdeles er ganske rolig. Jeg kunne gjort alle påtegningene forrige uke, telt tråder og nåler, laget plansjer og vært ferdig med materialpakker fram til medio mars eller noe sånn i løpet av denne uka. </span></p><p><span style="font-family: arial;">Men så ble det altså ganske kaldt forrige uke. Og selv om jeg ikke står ute med linolje, white spirit og stoffbiter så er det ganske friskt i kjelleren også. Så påtegning ble utsatt til denne uka. Da kunne jeg jo telt råder forrige uke? Og laget plansjer? Ehhhh. </span></p><p><span style="font-family: arial;">Men nå, nå er stoff delt opp til påtegning, Jeg har laget liste med hva som skal til hvilket kurs og kan krysse av for stoff, tråd, nåler og plansje. Men aller først skal Ebba ut på tur. Og så skal jeg se over presentasjonen til kveldens foredrag om kvinner, klær og kulturarv. Og så bør jeg vel ta en kaffe...</span></p><p><span style="font-family: arial;">Du skal faktisk ikke se bort fra at det er bedre å vente med påtegning til i morgen. Jeg liker best å ta det fra morgenen av. Heldigvis er vi fremdeles i første halvdel av januar. </span></p><p><br /></p><p><br /></p>fru Storlienhttp://www.blogger.com/profile/05039540755686700893noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5398637279269740803.post-64408851885204971602024-01-04T10:17:00.004+01:002024-01-04T10:22:25.600+01:00alder ingen hindring?<p> <span style="font-family: arial;">Nytt år og nye muligheter for å bli et bedre menneske. Aviser og sosiale medier flommer over av vennlige innspill om hvordan vi kan bli bedre versjoner av oss selv. Utseendemessig vel og merke. Vi kan bli lettere og smalere, få bedre hud og mer hår ( i hvert fall på hodet). Og vi kan jobbe målbevisst for å bli yngre enn vår biologiske alder. </span></p><p><span style="font-family: arial;">For selv om fødselsattest sier 53 år skal det være mulig å få en innside som tilsier 48. Dette kan oppnås gjennom et relativt strengt kostholds - og treningsopplegg. Minimalt inntak av alkohol og om du noensinne i løpet av ungdomstiden tok en sigg eller ti på fest er antagelig løpet kjørt uansett og du har mest sannsynlig uopprettelige rynker i de indre gemakker. </span></p><p><span style="font-family: arial;">God fysisk form og en kropp som spiller på lag når du skal bøye deg for å knytte skolisser, gå trapper eller rekke bussen er bra. Men hvorfor i all verden skal den beste versjonen av meg selv absolutt være en yngre versjon av meg selv? kan vi ikke bare være fornøyd med å ha oppnådd den alderen vi har, være glade og letta over å ha kommet oss opp i femtiårene uten altfor mange skavanker og slutte å jage etter en ungdomstid som faktisk forsvant i forrige millennium? </span></p><p><span style="font-family: arial;">Samtidig som vi oppmuntres til å jakte på en evig ytre ungdom medier de samme mediene om at dagens unge sliter med dårlig selvbilde. Rekordmange unge er deprimerte. Det skyldes i en stor grad verdensbildet og klimaendringer, men hva med oss foreldre og besteforeldre og vårt ansvar? Hvis vi, som faktisk skal være de nærmeste forbildene for oppvoksende generasjoner, hele tiden uttrykker misnøye med eget utseende må jo det sette spor hos ungdommen? </span></p><p><span style="font-family: arial;">Min storesøster døde i en ulykke da hun var 27 og jeg 25 år. Kanskje har dette endret mitt syn på aldring? Min store livskrise fikk jeg da jeg fylte 28 år og ble eldre enn henne. Etter det har verken det å fylle 40 eller 50 år ført til stort mer enn takknemlighet. Det er ingen selvfølge å bli eldre. Og med tanke på dødstallene fra Gaza ser vi at det ikke er noen selvfølge å bli voksen heller. Så, hva med å kjenne på takknemligheten over å bo i et fredelig hjørne av verden? I et samfunn hvor de aller, aller fleste når skjels år og alder bør det ikke være så viktig om innvendig alder tilsier 48 mens fødselsattesten sier 53. Det er ingen som vet hva som kommer til å stå på dødsattesten uansett.</span></p><p><span style="font-family: arial;"><br /></span></p><p><span style="font-family: arial;">Og for å være helt ærlig? Var livet så mye bedre da vi var yngre?</span></p>fru Storlienhttp://www.blogger.com/profile/05039540755686700893noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-5398637279269740803.post-48730291876396958592024-01-02T12:50:00.003+01:002024-01-04T10:19:37.589+01:00Kortversjonen av 2023<p> </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgQmVh98Pbg5oN0daWcZdD1VrJoSNTUVdawXWs6kVWxOsSH3LImu8DR_2Cg6h7P-4Iicy8_sTb7vsds0IZSIhhHgY8I47eySsrwQ07Me2bPlEWiYPqXzAJoYPmbZquQ_C0PU8j2tF0Zrx-dWtwdodgA0GM7cRW9piyjAsRxiL05pLfqFQQ8tsOPVOjk3f8/s2048/IMG_1579.JPG" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1536" data-original-width="2048" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgQmVh98Pbg5oN0daWcZdD1VrJoSNTUVdawXWs6kVWxOsSH3LImu8DR_2Cg6h7P-4Iicy8_sTb7vsds0IZSIhhHgY8I47eySsrwQ07Me2bPlEWiYPqXzAJoYPmbZquQ_C0PU8j2tF0Zrx-dWtwdodgA0GM7cRW9piyjAsRxiL05pLfqFQQ8tsOPVOjk3f8/w640-h480/IMG_1579.JPG" width="640" /></a></div><br /><p></p><p><span style="font-family: arial;">Godt nytt år, og takk for følget gjennom 2023. Nåja, med stakkarslige 16 innlegg har jeg vel ikke vært så overveldende å følge og jeg er takknemlig for de som fortsatt klikker seg innom. </span></p><p><span style="font-family: arial;">Men, det er gjerne sånn at når det er stille her er det ikke fullt så stille i det virkelige liv. Hmm, tydeligvis litt annen vinkling enn blant de store snapchat-stjernene som legger ut snap etter snap etter snap av det som for mange fremstår som et ganske uinspirerende liv. Dere kan slappe helt av,jeg har mer enn nok med blogg og instagram og har ingen ambisjoner om å vise mitt filterløse ansikt på snap. </span></p><p><span style="font-family: arial;">Men hva gjorde jeg i fjor siden det ble så lite tid til blogging? Skal vi ta en liten gjennomgang?</span></p><p><span style="font-family: arial;">Jeg holdt kurs! Jeg sier gjerne at jeg er reisende for bunad og broderi, og i løpet av 11 måneder i fjor holdt jeg 25 kurs. De korteste varte fire timer, de lengste 36 timer. Det blir mye jobbing i helger og på kveldstid. I tillegg har jeg undervist på fire bunadsmoduler, vært gjestelærer på Hjerleid Handverksskule og på USN Rauland og holdt kurs for lærlinger i Opplæringskontoret for små og verneverdige fag. </span></p><p><span style="font-family: arial;">Mange kurs er her i Osloområdet, men jeg har også besøkt Bodø, Kristiansand , Notodden, Bergen og Øystre Slidre og Lom. Det går en del tid til å planlegge og å reise hit og dit, og det blir noen ganske kjedelige kvelder på hotell. Mange av disse kveldene bruker jeg til å lese sakspapir og forberede møter, men i fjor ble mange stille hotellkvelder brukt til å skrive, lese og finskrive manus til det som ble Barbros sysaker.</span></p><p><span style="font-family: arial;">Den skulle kommet i juli, men ble av ulike årsaker forsinka ( det kan vi komme tilbake til) og kom i november. Ganske lange måneder innimellom der, og et par - tre foredrag som skulle handlet om kunnskapen om klær ble omskrevet til å handle om broderi. </span></p><p><span style="font-family: arial;">Og hjemme? Her er det i tillegg til meg; høvdingen og hunden. Elskelige Ebba har vist seg å ha et særdeles behagelig lynne og godt sovehjerte, men har også blitt riktig så turglad. Og ikke noe gjør henne så lykkelig som når de håpefulle kommer hjem. Det er hyling og piping, tripping og hopping. Vi tobeinte gleder oss selvsagt også, men holder hyling og piping på et absolutt minimum:)</span></p><p><span style="font-family: arial;">Og hva skal vi finne på i år? Jeg skal holde kurs, gå av som styreleder i Norges Husflidslag, skrive mer og legge en plan for arbeidsmengden framover og hvordan jeg skal jobbe.</span></p><p><br /></p><p><br /></p>fru Storlienhttp://www.blogger.com/profile/05039540755686700893noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-5398637279269740803.post-24957021888003086452023-11-27T09:40:00.001+01:002023-11-27T09:47:48.528+01:00kursoversikt vår 2024<p><b> </b></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><b><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiu3-_0t79WI_Ul_cfe7EAAs3I3dHkLjGkV3sqNuaxz08N2aQGb-QMkoyoumyqqoxRIC34CuCF4utG7sQJYnSdsU_wYy5igBfjHUiV32nBtJFvN-k-Bjwrxeppisfjd0ov_3qRUAOWdiqz37USCuSJcbCPTEQCpK1XyLEAEeZcuq4ae-aEXO8SADYI6MY4/s2048/20160118_114023.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1151" data-original-width="2048" height="360" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiu3-_0t79WI_Ul_cfe7EAAs3I3dHkLjGkV3sqNuaxz08N2aQGb-QMkoyoumyqqoxRIC34CuCF4utG7sQJYnSdsU_wYy5igBfjHUiV32nBtJFvN-k-Bjwrxeppisfjd0ov_3qRUAOWdiqz37USCuSJcbCPTEQCpK1XyLEAEeZcuq4ae-aEXO8SADYI6MY4/w640-h360/20160118_114023.jpg" width="640" /></a></b></div><b><br /></b><p></p><p><b>Bunad, brodering eller montering</b></p><p>På disse kursene jobber deltager med egen materialpakke og jeg gir personlig veiledning. Deltager må selv skaffe materialpakke med ferdig klippede deler, påtegna mønster på stoffet eller ha med eget mønster. De som skal brodere må ha broderiplansje og de som skal montere må ha med monteringsanvisning.</p><p>Deltager skal også ha med egne sysaker, som nåler, egna saks, tråd og lignende, samt symaskin hvis de skal montere. </p><p>Asker husflidslag post@askerhusflid.no</p><p>mandager 10 - 14, oppstart 5.februar</p><p>mandager 18 - 21, oppstart 29.januar</p><p>begge disse kursene går deretter på følgende datoer: 12. og 26. februar, 11. og 18.mars, 8., 15., 22. og 29.april</p><p>Eiker husflidslag - eikerhusflidslag@gmail.com</p><p>onsdager 18 - 21, oppstart 7.februar. Deretter 21.februar., 13. og 20.mars., 3., 10., 17. og 24.april</p><p>Bjerke husflidslag - bjerkehusflid@gmail.com</p><p>torsdager + helg, oppstart 29.februar. Deretter 14.mars, 6. og 7.april., 11. og 18.april. Torsdager 18-21, lørdag og søndag 10 - 16</p><p><b>Ullbroderi. nybegynner:</b></p><p>Her er det ingen krav til forkunnskaper. Jeg har med ferdig påtegna prøvelapp, med stoff, tråd, nål og plansje. Fullgjennomgang av sting.</p><p>Bærum husflidsforening post@baerumhusflid.no</p><p>tirsdager 18 -21, oppstart 30.januar, deretter 6. og 13.mars</p><p>Ullensaker husflidslag post@ullensakerhusflidslag.no</p><p>helgekurs 4.- 5.mai, 10 - 16 begge dager </p><p>Sogn husflidslag husflidslagsogn@gmail.com</p><p>helgekurs 3.- 4.februar 11- 17 begge dager</p><p>Broderi og innføring i mønsteroveføring</p><p>Sogn husflidslag -</p><p>torsdag 4.apri, 12.- 14.april. Torsdag og fredag 18 - 21, lørdag og søndag 11- 17</p><p><b>Ullbroderi, litt øvet</b></p><p>Her bør du ha brodert litt før . Det er ihvertfall greit om du kan kontursting og har prøvd deg på enkel plattsøm.</p><p>Bærum husflidsforening</p><p>tirsdager 18 - 21, oppstart 23.spril. Deretter 30.spril og 7.mai</p><p><b>Ullbroderi nybegynner, med fokus på broderi på strikk</b></p><p>Lom husflidslag lomhusflid@outlook.com</p><p>Helg 27.- 28.januar, 10 -16 begge dager</p><p><b>Broderte bunadforklær</b></p><p>Lom husflidslag</p><p>Her tar vi mønster av eldre , broderte forklær og broderer nye. Slike forklær var svært vanlige i Ottadalen og det er gledelig at Lom husflidslag viderefører tradisjonen</p><p>To helger, 19.- 21.januar og 24.- 25.februar. Fredag 18 - 21, lørdag og søndag 10 -16</p><p><br /></p><p>Dette er en komplett oversikt. Informasjon om pris, påmelding og informasjon om lokaler/mulighet for parkering fås hos det enkelte husflidslaget. Jeg vet det er ventelister på noen kurs, men har ikke full oversikt, så kontakt laget du vil gå på kurs hos og spør. Jeg har skrevet lagets e-postadresse slik at dere vet hvor dere skal henvende dere. Årsaken til at jeg ikke lenket til hjemmeside er at noen lag er mest aktive på facebook og kan søkes opp der, men siden ikke alle har en facebookkonto har jeg valgt å ikke lenke dit. </p><p>PS. Det er ikke alle lag som har oppdatert kursoversikten sin, men jeg begynner å få en del henvendelser så for meg er det enklest å legge ut nå.</p><p><br /></p><p>Sees vi på kurs?</p><p><br /></p><p><br /></p>fru Storlienhttp://www.blogger.com/profile/05039540755686700893noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-5398637279269740803.post-70503901491526473582023-11-07T16:33:00.001+01:002023-11-07T16:33:19.656+01:00Barbros sysaker - om kvinner, klær og kulturarv<p> </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjqrOvD-tyHl_6OCprOWDg5X_foUHOE3WsAxakGeCDz3T86UCxiXafUVhzmh-Oa8emnYadfh1uOaDxGCs4P6NZektWZgcO9I8V4je7KlFU_0GENuT9nTnfCbpAaXT3aCe2L2j1VWNq4KKZ0BO7leIClyFshJ3mGLqxzX4aDWuiFyQIjITDDLWm2T_-XH6Q/s908/IMG_0631.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="908" data-original-width="750" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjqrOvD-tyHl_6OCprOWDg5X_foUHOE3WsAxakGeCDz3T86UCxiXafUVhzmh-Oa8emnYadfh1uOaDxGCs4P6NZektWZgcO9I8V4je7KlFU_0GENuT9nTnfCbpAaXT3aCe2L2j1VWNq4KKZ0BO7leIClyFshJ3mGLqxzX4aDWuiFyQIjITDDLWm2T_-XH6Q/w528-h640/IMG_0631.jpg" width="528" /></a></div><br /><p><span style="font-family: arial;">Endelig er den her! Barbros sysaker - om kvinner, klær og kulturarv er ferdig innbundet og klar for å leve sitt eget liv. Etter måneder og år med skriving, sletting, omskriving, er boka endelig ferdig. Jeg har selvsagt lyst til å legge inn all tekst her. Nåja, det har jeg for så vidt hatt lyst til å flere måneder, men jeg nøyer meg med noen små avsnitt</span></p><p><span style="font-family: arial;">Fra innledningen:</span></p><p class="MsoNormal"><span style="line-height: 107%;"><span style="font-family: arial;">H<i>vor hadde vi vært om ikke en eller annen luring hadde
oppfunnet nåla? Og hvordan ville klærne sett ut om vi ikke hadde sakser? Den
tekstile kulturarven er full av navnløse helter, kvinner og menn som har gjort
viktige oppfinnelser som bøyelige målbånd, graderte papirmønster og sømometer.
Noen har pønsket ut apparatet som merker opp skjørtelengder og et geni har
faktisk klart å oppfinne nupereller. Tenk så kjedelig verden ville vært uten
disse nyvinningene, og tenk hvor lite påaktet de er i vår tid. <o:p></o:p></i></span></span></p><p>
</p><p class="MsoNormal"><span style="line-height: 107%;"><i><span style="font-family: arial;">Vi har redskaper som alle kjenner igjen, og redskaper som
ender som spørrekonkurranser i sosiale medier. For, hvor mange gjenkjenner en
fileringsnål på første forsøk eller vet forskjell på fransk søm og indresøm?
Mange vet hvor viktig symaskina var, men har du tenkt på at glidelåsen
reduserte behovet for kammerpiker drastisk? <o:p></o:p></span></i></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj7DDsyz4WUH-1JlqW60JkDr-74wFJZ4rapReX2p6ImtC3AgxAHMbXmAAtfXGQdytFlpJym8DF5hZmdjVRTYNnVKoXTIrytp79cd3NC9h-_uk-vXRUM6vf9_HVImRIJmV4WnwgvijIlgCshWT3Qm7Y-9carZRqpXHz9HRNT9_hqaL1CXEAu5MmZg9DO1js/s640/IMG_8948.jpg" imageanchor="1" style="font-family: arial; margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="480" data-original-width="640" height="300" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj7DDsyz4WUH-1JlqW60JkDr-74wFJZ4rapReX2p6ImtC3AgxAHMbXmAAtfXGQdytFlpJym8DF5hZmdjVRTYNnVKoXTIrytp79cd3NC9h-_uk-vXRUM6vf9_HVImRIJmV4WnwgvijIlgCshWT3Qm7Y-9carZRqpXHz9HRNT9_hqaL1CXEAu5MmZg9DO1js/w400-h300/IMG_8948.jpg" width="400" /></a></div><p class="MsoNormal" style="text-align: right;"><span style="line-height: 107%;"></span></p><p><span style="font-family: arial;">Fra delen om redskapene som trengs for å sy og vedlikeholde klær:</span></p><p class="MsoNormal"><span style="line-height: 107%;"><i><span style="font-family: arial;">Hvis du åpner et syskrin, vil du finne en salig blanding av
mer eller mindre gjenkjennelige redskaper. Noen vil du dra øyeblikkelig kjensel
på og andre vil du kanskje snu og vende på og undres hva slags torturredskap du
sitter med i hendene. Av egen erfaring vet jeg at det kan være lett å bli
grepet av ryddeiver og kaste gjenstander som fremstår som komplett unødvendige.
Av egen erfaring vet jeg derfor også at det du trodde var en helt ubrukelig
metallbit og mest sannsynlig en rest av en demontert maskin kan vise seg å være
en særdeles nyttig, og dertil vanskelig å erstatte, sak som for eksempel en
gimpegaffel eller en fileringsnål. <o:p></o:p></span></i></span></p><p>
</p><p class="MsoNormal"><span style="line-height: 107%;"><span style="font-family: arial;"><i>Mitt råd er derfor å ta vare på alt du ikke vet hva er og
forsøke å finne ut hva det er, og hva det skal brukes til. Hvem vet, kanskje
får du plutselig en helt ny hobby? Dette går jo helt på tvers av alle råd fra
nåtidens guruer innen rydding og systematisering av hjem, men jeg velger å
forholde meg til dette fra en håndverkers ståsted. Du vet aldri når du får bruk
for en halv trykknapp eller 30 cm mellomblå sytråd. </i><o:p></o:p></span></span></p><p class="MsoNormal"><span style="line-height: 107%;"><span style="font-family: arial;"></span></span></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-family: arial;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhcfPtZqdJZi-ovf1yVZXPX20UjFkPTGQm8Z-MJK7B7JlxZWntcGuD913v0q_eqwmhEcpzdsF-G3YKAUq0difBrbZbDW7NJwRDelTqPLdWOmvMYf4PWiJQYUwjD_vnXWvH0n8U54JYXPU7hoTIH19h8RpMDj75MFbkJK4jI72bb99p-fmUreb1esH5gllA/s750/IMG_0642.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="492" data-original-width="750" height="420" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhcfPtZqdJZi-ovf1yVZXPX20UjFkPTGQm8Z-MJK7B7JlxZWntcGuD913v0q_eqwmhEcpzdsF-G3YKAUq0difBrbZbDW7NJwRDelTqPLdWOmvMYf4PWiJQYUwjD_vnXWvH0n8U54JYXPU7hoTIH19h8RpMDj75MFbkJK4jI72bb99p-fmUreb1esH5gllA/w640-h420/IMG_0642.jpg" width="640" /></a></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="font-family: arial;"><br /></span></div><span style="font-family: arial;"><i><br /></i></span><p></p><p><span style="font-family: arial;">Og fra delen om plaggene og hvor viktig det er å ta vare på det du har i skuffer og skap:</span></p><p></p><p class="MsoNormal"><span style="color: black; line-height: 107%;"><i><span style="font-family: arial;">Historiene om disse
plaggene handler ikke om luksusliv, penger og høyt forbruk. Det er historiene
om hjemmesydde plagg, og om plagg noen har ønsket seg og spart til. Det er
plagg som forteller historier om mennesker, steder og hendelser. <o:p></o:p></span></i></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="color: black; line-height: 107%;"><i><span style="font-family: arial;">Alle plagg har to
historier. Den utvendige, synlige, som forteller om stoffkvalitet, størrelse,
tidsperiode og bruksområde. Men vel så viktig er den usynlige historien om den
eller de som har sydd eller strikket, brukt og tatt vare på plagget. Ved å gi
liv til disse plaggene håper jeg flere kan bli inspirert til å se gjennom
klesskapet med nye øyne og gå for gjenbruk. Noen av plaggene gir minner om
stoffruller på lange disker og håndtering av stoff. Fingre som prøvende klyper,
gnir mellom tommel og pekefinger for å se hvor mye det skrukker, holder opp mot
lys for å sjekke om det er gjennomsiktig. Grundige beregninger av stoffmengde
basert på stoffets bredde, mønstre og muligheten for å legge mønsterdeler begge
veier. Andre plagg gir glade minner om å ønske seg, spare og vente på at noe
kommer på salg, eller gleden over å åpne en gave som inneholder drømmeplagget.
Noen plagg frembringer helt klare minner. Noen av disse klærne har jeg spart
på, men den svarte kjolen jeg hadde på da jeg fikk vite at Synne hadde dødd i
en ulykke måtte jeg kaste. Jeg klarte ikke synet av den, og hver gang jeg så
den husket jeg den telefonen og kvalmebølgene som gikk gjennom meg.</span></i><span style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 12pt;"><o:p></o:p></span></span></p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjdeXupwFejww0DEhfyQ43IZ_tIa8Iey64cPKPOFLMk82KmUZXXBj0G7byEEHSGMhFgISXW82Faqkw7ti1GEyovrAWENZAz-vw_bKheYDLRA6NhhFUGJ0ghDssh_aYWlNg5zoYSWBaB_zuPOHsj3uYQnRyz6XiyxNe7dndOO6og1iYaHIs4KhNAGObyBII/s640/IMG_8336.jpg" imageanchor="1" style="font-family: arial; margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="640" data-original-width="480" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjdeXupwFejww0DEhfyQ43IZ_tIa8Iey64cPKPOFLMk82KmUZXXBj0G7byEEHSGMhFgISXW82Faqkw7ti1GEyovrAWENZAz-vw_bKheYDLRA6NhhFUGJ0ghDssh_aYWlNg5zoYSWBaB_zuPOHsj3uYQnRyz6XiyxNe7dndOO6og1iYaHIs4KhNAGObyBII/s320/IMG_8336.jpg" width="240" /></a> <a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgYLaICRFFT2K0SJD8yt07rkvsa_V1bYAXuBwEQrimMIPzMd5FS6whwNlClSz3K2-G8dl34-B7mt6wPGwSYBi1jPnkD7BNI_EjcGAZNEDe3Ibb3re0Ji3mm_tHzJDrTIYIC0q19G1nl73b5BKWr9r4lEOxVGzv-PNCpsTnFMmw-H6lXxsDusgWbNcZcqII/s640/IMG_8341.jpg" imageanchor="1" style="font-family: arial; margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="640" data-original-width="480" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgYLaICRFFT2K0SJD8yt07rkvsa_V1bYAXuBwEQrimMIPzMd5FS6whwNlClSz3K2-G8dl34-B7mt6wPGwSYBi1jPnkD7BNI_EjcGAZNEDe3Ibb3re0Ji3mm_tHzJDrTIYIC0q19G1nl73b5BKWr9r4lEOxVGzv-PNCpsTnFMmw-H6lXxsDusgWbNcZcqII/s320/IMG_8341.jpg" width="240" /></a><p></p><p><br /></p><p>Det tar tid å skrive bok, og det tar tid å gi ut bok. Og som vi alle vet er tid lik penger. Jeg har tro på denne boka ( jeg hadde tross alt ikke skrevet den hvis jeg ikke trodde temaet er viktig i dagens samfunn) og det har ført til at jeg har kjøpt opp deler av opplaget for å få boka ut. Det gjør at jeg har en del bøker å selge, så interesserte er mer enn velkommen til å kontakte meg i tillegg til Smøyg forlag. </p><p><br /></p><p><br /></p>fru Storlienhttp://www.blogger.com/profile/05039540755686700893noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-5398637279269740803.post-69293758059218829282023-10-31T15:04:00.004+01:002023-10-31T15:10:24.523+01:00om å testes i det man kan <p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhgfjTmm5_Rx037PFf7aemPw-i8ACanikuvewDUBvfIhkTKfBv1-8bIFRaU7UOM2IlZh0Lpv4VxJmWp3TFgCfCbOQ_sM3_MVQeaTkHGxGwxo0CaGk0uidBdUGq7Z_NiCg7Kz2zb9CcMRqmFoD8YUejWcMkTAg3NVgRl_MPBCKgXfSX5pJZrmdSPA53dUw0/s1600/mai2009%20114.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1067" data-original-width="1600" height="426" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhgfjTmm5_Rx037PFf7aemPw-i8ACanikuvewDUBvfIhkTKfBv1-8bIFRaU7UOM2IlZh0Lpv4VxJmWp3TFgCfCbOQ_sM3_MVQeaTkHGxGwxo0CaGk0uidBdUGq7Z_NiCg7Kz2zb9CcMRqmFoD8YUejWcMkTAg3NVgRl_MPBCKgXfSX5pJZrmdSPA53dUw0/w640-h426/mai2009%20114.jpg" width="640" /></a></div><br /><i><br /></i><p></p><p><i>Hva vil det si å testes i det man kan? Og innebærer dette at alle står og at dere i nemnda noen ganger må legge dere på et veldig lavt nivå?</i></p><p>Denne kommentaren kom i etterkant av det forrige blogginnlegget, om svenner og svenneprøver, og er en naturlig reaksjon på noe jeg kunne spesifisert bedre. </p><p>Vi kan ta det enkle først. Strykprosenten er lav, og det har den vært gjennom alle år. Det skyldes ikke at nemndene gir lette og spesialtilpassa oppgaver som kandidaten surfer gjennom på, men rett og slett at de som velger å gå opp er svært godt forberedt. </p><p>Så det litt mindre enkle, nemlig dette med å teste noen i det de kan. For hva betyr det og hvordan kvalitetsikrer vi god fagopplæring med et slikt utgangspunkt? I Norge har vi rundt 450 bunader, pent fordelt på bunader til kvinner og til menn. Noen er rikt brodert, andre har knapt nok en blomst. Noen er håndsydd fra innerst til ytterst mens andre er montert med en stor grad av maskinsøm. I tillegg til selve monteringen har vi et utall små og mellomstore teknikker som trengs for å tilvirke bunader. Vi har strikking hekling, perling, påtegning, fingring av bånd, nuperelleslåing, knipling, filering, stiving av skaut. Vi har falding og folding, prikking og pikering, rogging og vipping og mye, mye mer. Bruken av teknikker varierer. Ikke bare fra landsdel til landsdel, men fra dal til dal. Eller fra bygd til bygd. Dermed vil også opplæringen innen faget variere og selv om to lærlinger får god og allsidig opplæring basert på VG3 læreplanen kan vi få to helt forskjellige svenneprøver. </p><p>For eksempel vil en lærling på en systue med fokus på Hardangerbunad lære mer om perlebroderi, hardangersøm og å sy kantbånd rundt spissene på livet enn det en lærling i Gudbrandsdalen vil lære. Denne lærlingen vil antagelig lære spilesøm, prikkesting og sjattersøm som er teknikker som er mer utbredt i dette draktområdet. Slik kan vi forflytte oss rundt i landet og selv om noe er likt, som forståelse for bunadhistorie, kundebehandling og hms, vil det meste være basert på opplæring bedriften gir. Slik sett ville det vært enklere om vi hadde hatt tre bunader å velge mellom, men heldigvis har vi altså denne fantastiske levende variasjonen som gjør faget så spennende. </p><p>Denne variasjonen er en viktig årsak til at formøtet er så viktig. Nemnda må kartlegge hva lærling ( eller praksiskandidat) har jobbet med innen faget og gi oppgave basert på dette. Og ja, noen ganger synes vi opplæringen har vært litt lite nyansert, men det tar vi med bedriften, ikke lærlingen. Hittil, i mine år i nemnd har vi faktisk aldri gitt nøyaktig samme oppgave to ganger. Selvsagt har flere fått samme hovedoppgave, håndsydd livkjole fra Gudbrandsdalen, er for eksempel noe mange har blitt prøvd i. De aller fleste må også vise detaljer av skjortemontering, og en eller annen form for broderi. Men kombinasjonen av hoved- og deloppgaver vil variere. </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi7dQPj0plm-jX_9pRHXQYqOlg4wuaSVUwN77-A9t6wxvBKmARAWoO10RxHLTmWYT05IJuxeWtN4w8PGvudme6bImjCznwpxYls821OjmgA6YtnlEmb-M4AAWueU2krkA9tsHE8oG2PWJIICbt2GvvthS6MDnKFB6IMqqDzW-FY9UUFtT1Oa7UYzpA3tRk/s1600/mai2009%20124.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1067" data-original-width="1600" height="426" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi7dQPj0plm-jX_9pRHXQYqOlg4wuaSVUwN77-A9t6wxvBKmARAWoO10RxHLTmWYT05IJuxeWtN4w8PGvudme6bImjCznwpxYls821OjmgA6YtnlEmb-M4AAWueU2krkA9tsHE8oG2PWJIICbt2GvvthS6MDnKFB6IMqqDzW-FY9UUFtT1Oa7UYzpA3tRk/w640-h426/mai2009%20124.jpg" width="640" /></a></div><br /><p>En viktig presisering er at kandidaten må vise tilstrekkelig kunnskap til å kunne montere en bunad innen rimelig tid. Det er ikke nok å sy løse prøvelapper, hovedoppgaven skal vises på kunde. De fleste bunader kan ikke fullføres på seksti timer, men nemnda skal klare å sette sammen en oppgave som gir vurderingsgrunnlag og lar kandidaten vise hva han eller hun kan. </p><p><br /></p>fru Storlienhttp://www.blogger.com/profile/05039540755686700893noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5398637279269740803.post-22813876604993784232023-10-22T17:54:00.000+02:002023-10-22T17:54:00.063+02:00om svenner og svenneprøver<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh_vOzkeC4T86Ack59E6Es8MLVSnAnRetlwdEiPhe9Dx48_gCm28S2StQe_G9cSvphoTzmVurn1WKv5sNfZdKFVlifRHsCGP3D7wq4Zj6_JRW_vHmfXzGvZ0b-dANLVqpbc0dgirREZpy6ufYCI5jAIGuU7jL6pDbaZc1ADJuZGZLov4VNCQ0npkyAy8xI/s640/blogger-image--1606665191.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="480" data-original-width="640" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh_vOzkeC4T86Ack59E6Es8MLVSnAnRetlwdEiPhe9Dx48_gCm28S2StQe_G9cSvphoTzmVurn1WKv5sNfZdKFVlifRHsCGP3D7wq4Zj6_JRW_vHmfXzGvZ0b-dANLVqpbc0dgirREZpy6ufYCI5jAIGuU7jL6pDbaZc1ADJuZGZLov4VNCQ0npkyAy8xI/w640-h480/blogger-image--1606665191.jpg" width="640" /></a></div><br /><div><br /></div>Bunadtilvirkerfaget fantes ikke da jeg var ung, og jeg ville antagelig ikke vurdert det uansett. Mitt mål med å ta en sømutdannelse var å blir en kul og Parisbasert designer. Livet blir jo sjelden slik man ser det for seg i en alder av 19 år, og i ettertid ser jeg at norske tradisjonshåndverk ligger mitt hjerte nærmere enn fast fashion og høyt forbruk av vesker og tilbehør.<div>Jeg begynte som lærling i 2000, tok svennebrev i 2004 og gjorde en god nok jobb til å bli spurt om å gå inn i nemnda for faget i 2005. Der er jeg fremdeles, og før jul får jeg vite om jeg får fornyet engasjementet for fire nye år. </div><div>En rask opptelling viste at jeg i løpet av disse årene har avholdt den nette sum av 49 svenneprøver. Kanskje ikke et imponerende høyt tall, men ganske bra i et lite fag som ble etablert i 1998. </div><div><br /></div><div>Noen har fått bestått meget godt, noen har fått ikke bestått og de aller, aller fleste har fått en trygg og god bestått. Noen har gått opp som lærling etter to år på skole og to år i bedrift. Noen har hatt lenger læretid og mange har gått opp som praksiskandidat etter å ha dokumentert allsidig kompetanse faget gjennom flere år. Noen har gått den modulbaserte bunadopplæringa. Noen er faglig trygge, allsidige og har et genuint ønske om å fortsette i bunadtilvirkerfaget. Andre kan være mer opptatt av å bestå, ta påbygg på videregående og ta høyere utdannelse. Noen jobber målbevisst med et bestemt område i faget. Kort sagt har det vært 49 helt ulike svenneprøver som har resultert i nesten like mange helt ulike svenner. </div><div>I løpet av disse årene har vi i nemnda forholdt oss til tre ulike læreplaner og innfallsvinkelen har endret seg. Der vi før var innprenta å ha med elementer fra tre bunadkategorier og i en periode etterstrebet å legge inn elementer av både manns- og kvinnebunad er vi i dag opptatt av å ta utgangspunkt i det kandidaten faktisk har lært. For, kandidaten skal prøves i det han eller hun kan, ikke hva vi i nemnda mener vedkommende bør kunne. </div><div><br /></div><div>Stort sett går dette helt fint. De aller, aller fleste som går opp har solid erfaring og faglig forståelse. Dette gjør planlegging og gjennomføring av svenneprøver til en hyggelig jobb, og noe jeg har glede av. For å være veldig høytidelig er det stas å være med på å forme fagets fremtid. </div><div>Men så har vi de som har manglende erfaring og faglige hull. Da blør hjertene våre og vi tar en ekstra samtale med faglig ansvarlig. </div><div>Det er en kjensgjerning at vi har vært gjennom en periode med dårlig forberedte lærlinger. Den forrige læreplanen på VG1 og VG2 gav minimal erfaring med håndsøm og enkelte elever hadde også minimal kunnskap om maskinsøm og mønsterkonstruksjon. Dermed måtte en del lærlinger gjennom en del grunnleggende ferdigheter som spiste av allerede knapp læretid. Det resulterte i dårlig forberedte lærlinger og umotiverte faglig ansvarlige som kviet seg for å ta inn nye lærlinger.</div><div><br /></div><div>Nå har vi fått nye læreplaner og forhåpentligvis vil nivået på kommende lærlinger stige slik at det blir mer attraktivt å ta inn en lærling eller to. Jeg håper mange systuer som tidligere har hatt lærling men har takket nei de senere årene nå ombestemmer seg og sier ja neste gang de blir spurt. Ikke bare bunadtilvirkere, men også andre sømfag trenger nye yrkesutøvere. Og i tillegg trenger vi lærere til både grunnskole og videregående som kan bidra til at også kommende generasjoner lærer å sy og strikke, høvle og sage. </div><div><br /></div><div><br /></div>fru Storlienhttp://www.blogger.com/profile/05039540755686700893noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-5398637279269740803.post-33511994966056172802023-08-16T15:48:00.008+02:002023-08-16T15:50:36.353+02:00Nordisk draktseminar 2023<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjJknQ5wgHNC8emUT1CqN3bDuPqZD1xsw2T19VUlzLOVTUmrOudXvqc9WRG-s_xozlq-FPLY1YK40LCCB4HkXjOgF5qjGvgsJG6Ta3YO0NmgZemI1AiDsgL1Cqf3oqTZoJurnnVEcCR6xRtifbOwtaujEkmm4o5jaO0iGy2v99Cnb-vpVEJs0lJ70zBG3Y/s640/IMG_9770.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="640" data-original-width="480" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjJknQ5wgHNC8emUT1CqN3bDuPqZD1xsw2T19VUlzLOVTUmrOudXvqc9WRG-s_xozlq-FPLY1YK40LCCB4HkXjOgF5qjGvgsJG6Ta3YO0NmgZemI1AiDsgL1Cqf3oqTZoJurnnVEcCR6xRtifbOwtaujEkmm4o5jaO0iGy2v99Cnb-vpVEJs0lJ70zBG3Y/w300-h400/IMG_9770.jpg" width="300" /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjcuBK3FG9xZ8ssWiphWp69h57UIMZiHv1qL8CUabeWxGNSKuk-rVWyDZFlGgR_buV-jEfGfJ0qK26WrLxe-z5jZ7IkWZYL-2Ptnfl1oSJTwnXDu4MBzUyZ8jsY4Y3nSywHfNRlsMjjLTOIDANLrLBMqOh50wIlpYIln-7NuuQBzzfX7fIxcXDsNmR4oXI/s640/IMG_9857.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="640" data-original-width="480" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjcuBK3FG9xZ8ssWiphWp69h57UIMZiHv1qL8CUabeWxGNSKuk-rVWyDZFlGgR_buV-jEfGfJ0qK26WrLxe-z5jZ7IkWZYL-2Ptnfl1oSJTwnXDu4MBzUyZ8jsY4Y3nSywHfNRlsMjjLTOIDANLrLBMqOh50wIlpYIln-7NuuQBzzfX7fIxcXDsNmR4oXI/w300-h400/IMG_9857.jpg" width="300" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="text-align: left;">Foredrag om finske hodeplagg, islandske broderier med splittede kontursting, perlebroderte bringeduker fra Norge og svenske løslommer. Kortere innslag om draktskikk på Grønland og Færøyene, kommende utstillinger man bør få med seg og danske uglehuer. Og mye, mye mer. Kort sagt det mange vil kalle nerding. Eller, sterkt faglig engasjement.</span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="text-align: left;"><br /></span></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhN0I9eCJE2s6PbskRcXx3e-QYD-7yVmYFJBPjMwA62mj1ntjYtJqID4LQ1uhPKO97rIzEuL6cNyX08CWFQTgifgg7XvagO-4Fpuna0bm6RQvFuWxA2zAWZWntncrk8H8I1BoZv6yeN16CZCmCzNhRDZznWw9lXQciLTMajoGhByrzRdq7a_LVaed46Cmk/s640/IMG_9989.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="480" data-original-width="640" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhN0I9eCJE2s6PbskRcXx3e-QYD-7yVmYFJBPjMwA62mj1ntjYtJqID4LQ1uhPKO97rIzEuL6cNyX08CWFQTgifgg7XvagO-4Fpuna0bm6RQvFuWxA2zAWZWntncrk8H8I1BoZv6yeN16CZCmCzNhRDZznWw9lXQciLTMajoGhByrzRdq7a_LVaed46Cmk/w640-h480/IMG_9989.jpg" width="640" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEguH0K3IlVt25TPZlsm_QKJhm66c5SfaLpcDXmUGVkOw3Z1IVi6U6_AG3df_qrQOidHD8eaLat9xsy7mZB_2xXIbjz-lStTYmRhB9FbyIpjIakU4SqKTAFKObTKgaHJ-cejKSm7iDrcwm4hW1u9zsmMg0FI1KMrOg5PsAHuzVraRYrFMTTvw2wvgXZJ2Ow/s640/IMG_9796.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="640" data-original-width="480" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEguH0K3IlVt25TPZlsm_QKJhm66c5SfaLpcDXmUGVkOw3Z1IVi6U6_AG3df_qrQOidHD8eaLat9xsy7mZB_2xXIbjz-lStTYmRhB9FbyIpjIakU4SqKTAFKObTKgaHJ-cejKSm7iDrcwm4hW1u9zsmMg0FI1KMrOg5PsAHuzVraRYrFMTTvw2wvgXZJ2Ow/w300-h400/IMG_9796.jpg" width="300" /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjfDa3Hrbvn7s0oHGwMGe6g2qIvtznPWsdf5T7JEoNxMYZwOHRFFkX_6pWXAwFB3CjP9yWvw8VUQKzlYCEuJQlj7djoNsudM7XhEGgEIt6UMUkrszEmHuDmwO948AVb85FhJpw8i-t85o6O8q4UGwvO2adY7ZsJxu0Q6Bg7mUaMLjQbts73qtgYMbNLlsI/s640/IMG_9802.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="640" data-original-width="480" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjfDa3Hrbvn7s0oHGwMGe6g2qIvtznPWsdf5T7JEoNxMYZwOHRFFkX_6pWXAwFB3CjP9yWvw8VUQKzlYCEuJQlj7djoNsudM7XhEGgEIt6UMUkrszEmHuDmwO948AVb85FhJpw8i-t85o6O8q4UGwvO2adY7ZsJxu0Q6Bg7mUaMLjQbts73qtgYMbNLlsI/w300-h400/IMG_9802.jpg" width="300" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><span style="text-align: left;">Legg til historisk sus siden vi befant oss på hjemstedet til Snorri Sturlasson, besøk på Islands nasjonalmuseum, tur til Tingvellir, Gullfoss og Geysir ( som egentlig heter Hætta ettersom selveste geysir har gått av med pensjon og bare småskvulper for seg selv). </span></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEituXfq3CJon4DDF1rYgFdReqCZ0LY3C0IgInuhYQ4frJe5dmtsva-4GkQJvYZJeOU9A-RnkacCoHD6hj_3ISRtX5p2BgfQu1F3wAG0sAP4-cLCpa2KnrpogifveHJOjCtW_DJ28-_dCRtRl1ehUEcN4GOhTI6KCFifCl8FnHoEBgv5lvGQ9X54e2HIvYI/s640/IMG_9810.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="640" data-original-width="480" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEituXfq3CJon4DDF1rYgFdReqCZ0LY3C0IgInuhYQ4frJe5dmtsva-4GkQJvYZJeOU9A-RnkacCoHD6hj_3ISRtX5p2BgfQu1F3wAG0sAP4-cLCpa2KnrpogifveHJOjCtW_DJ28-_dCRtRl1ehUEcN4GOhTI6KCFifCl8FnHoEBgv5lvGQ9X54e2HIvYI/w300-h400/IMG_9810.jpg" width="300" /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjrrsv71-VNydrAYsm7Qc89zawlMz3HAkMmgu-plhP6F6xS4jkLLeqTormtStL6Ygx8cTsMNfaRMjHtEYWuo8y_IBoe3Bl8_hELbzjYiZG_YzTNZEdw3YqkutKPp0WIjKijuGapQDmCSTsdmUuYXph_uVAYj1Lb8J_hgKfIeFPJW0jMowS6VbSDqBxaLwU/s640/IMG_9812.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="640" data-original-width="480" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjrrsv71-VNydrAYsm7Qc89zawlMz3HAkMmgu-plhP6F6xS4jkLLeqTormtStL6Ygx8cTsMNfaRMjHtEYWuo8y_IBoe3Bl8_hELbzjYiZG_YzTNZEdw3YqkutKPp0WIjKijuGapQDmCSTsdmUuYXph_uVAYj1Lb8J_hgKfIeFPJW0jMowS6VbSDqBxaLwU/w300-h400/IMG_9812.jpg" width="300" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh7l9ROoCO8mSLYpUVeofk0E9KkmyZyj0Q9WyMwz-3TGBlrYoituWr6UPbtAJwAWgfOhF3zzNiE8s7wZEh96CLAIAXlQAXAFiJ1breS8eI6MXwNTJANr8FdvOnaVSR1LyJzVpUyoWmF7O5K5XIxnRfZAa5hKPYi8RsQMwGsWSg9BskZntnZMbrc2Q5D8c8/s640/IMG_9839.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="640" data-original-width="480" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh7l9ROoCO8mSLYpUVeofk0E9KkmyZyj0Q9WyMwz-3TGBlrYoituWr6UPbtAJwAWgfOhF3zzNiE8s7wZEh96CLAIAXlQAXAFiJ1breS8eI6MXwNTJANr8FdvOnaVSR1LyJzVpUyoWmF7O5K5XIxnRfZAa5hKPYi8RsQMwGsWSg9BskZntnZMbrc2Q5D8c8/w300-h400/IMG_9839.jpg" width="300" /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgpweqGk6f7nmXZyHKb6ishWNyrrUcq-3A4LCi-FrmCFOLJ3srlv4Z1tSi-CEqnum2SXxp6DOehZ4hM0RJd2OdiRg8aypFT_NtggjxOoiWpdNLcYIghHcIVxuj8Na2dpHNEaNmywYYUh4kVuTNluWojVXrqzgjxCUdMsNc_-6MYpauj2IVnbqFtEEZTPSY/s640/IMG_9928.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="640" data-original-width="480" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgpweqGk6f7nmXZyHKb6ishWNyrrUcq-3A4LCi-FrmCFOLJ3srlv4Z1tSi-CEqnum2SXxp6DOehZ4hM0RJd2OdiRg8aypFT_NtggjxOoiWpdNLcYIghHcIVxuj8Na2dpHNEaNmywYYUh4kVuTNluWojVXrqzgjxCUdMsNc_-6MYpauj2IVnbqFtEEZTPSY/w300-h400/IMG_9928.jpg" width="300" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh9qdOnm6dmvxnyI40d6G-RhViP0f7dDBuqrejnHTVGLBe02ZwyN_O1TArmWed5I-Vt-cAzkrtjWQBRIxpfspB80ra2VsNf74IA_JtDNSPT2ZhMHGTMvgDEsBGH0iKSE46tqDDWZ6BtSjqODyLUQk88SkHNgDpsUARIEuCJklDk90j1WnouasqUMS5_GrY/s640/IMG_9938.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh8opXJcqw_CwGiIXW0q2y_cKa5LMOKw2Mqs0BkkPS98lucE5keBc6AkXbZ-JjO2IbdMsL9jly_PljLv9Km5v_8tLvQubTV8P0p-6WZU4y5xq13HiVA3vnoPY_SOcsvX6WfnzINrW94-aJDNLqvG8XqohlP_m6M2poHp9-y21wS3PeCbeXLupoaruk6lBE/s640/IMG_9939.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="480" data-original-width="640" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh8opXJcqw_CwGiIXW0q2y_cKa5LMOKw2Mqs0BkkPS98lucE5keBc6AkXbZ-JjO2IbdMsL9jly_PljLv9Km5v_8tLvQubTV8P0p-6WZU4y5xq13HiVA3vnoPY_SOcsvX6WfnzINrW94-aJDNLqvG8XqohlP_m6M2poHp9-y21wS3PeCbeXLupoaruk6lBE/w640-h480/IMG_9939.jpg" width="640" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><p>Jeg har rett og slett vært så heldig at jeg fikk delta på nordisk draktseminar 2023. Arrangementet går av stabelen hvert tredje år og går på omgang mellom de nordiske landene. Sist gang var Danmark vertskap, i 2018, og kloke hoder har sikkert regnet ut at årets arrangement skulle vær ti 2021- Vel, vi trenger ikke tvære mer på utsettelser på grunn av pandemi, så jeg nøyer meg med å sitere Skipper Worse og slå fast at den som venter på noe godt venter ikke forgjeves.</p><p>Og for en opplevelse. Islendingene hadde brukt tiden godt og laget et utrolig bra opplegg. I tillegg ble vi velsigna med sol fra nærmest skyfri himmel</p><p>Selve seminaret avsluttes med festmiddag med høy hodeplaggfaktor. De aller fleste stiller i bunad eller folkedrakt og det er en fest av detaljer og historier. </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiP8K60C1f3iljF3XJMZrTGZv_Vylb1BuuqKosextEZRwHp27QDrCc42ACPSKsgv4YOM1UdnmqlHAl97AlRw620rr1LTGqclHr446-MSrOM--BKOS3_PA0LmFDXOEe2AgHYZvu-ct6yVryT0bhUVNMVjZqmOJGKv0Gu08i2WKMunDOQd_hAt--8RGzXKI8/s640/IMG_9972.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="640" data-original-width="480" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiP8K60C1f3iljF3XJMZrTGZv_Vylb1BuuqKosextEZRwHp27QDrCc42ACPSKsgv4YOM1UdnmqlHAl97AlRw620rr1LTGqclHr446-MSrOM--BKOS3_PA0LmFDXOEe2AgHYZvu-ct6yVryT0bhUVNMVjZqmOJGKv0Gu08i2WKMunDOQd_hAt--8RGzXKI8/s320/IMG_9972.jpg" width="240" /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhIu-57nPpcQYSdSTpP_RBTuUbpPsVC8UzKqDKBcCj-5w5fNTE7kLvuGHsOMFDu5ATeLlo-nezjiKNyprMEbHEpN2BJv7XvotyyNKsgoO3RLtMHe5tZ1ah3483dLn3Q2aY1ncUKdvZLKaq6eQSDWlH6N-SRUUc32-gk8Z8sxrfyHFX7_ycMT8JoWDEOrE8/s640/IMG_9981.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="640" data-original-width="480" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhIu-57nPpcQYSdSTpP_RBTuUbpPsVC8UzKqDKBcCj-5w5fNTE7kLvuGHsOMFDu5ATeLlo-nezjiKNyprMEbHEpN2BJv7XvotyyNKsgoO3RLtMHe5tZ1ah3483dLn3Q2aY1ncUKdvZLKaq6eQSDWlH6N-SRUUc32-gk8Z8sxrfyHFX7_ycMT8JoWDEOrE8/s320/IMG_9981.jpg" width="240" /></a></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><p>Og det aller beste er å møte andre. Både nordmenn og deltagere fra de andre nordiske landene og diskutere fag, bli inspirert og imponert over hva de jobber med og hvordan de jobber. Luksusen i å bli opplyst gjennom gode foredrag og samtalene som oppstår underveis. Nye navn, nye bekjentskap. Samarbeid og faglig nettverk er viktig.</p><p><br /></p>fru Storlienhttp://www.blogger.com/profile/05039540755686700893noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5398637279269740803.post-18455731407326243702023-08-03T15:46:00.001+02:002023-08-03T15:46:11.994+02:00vær og klær<p> <a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgGw24UQXj614gCH4jY4_CQZth05-O60cMrcOzAdXvZ_6qTn_VNvTed70bCSCXjMhZ-EU6VSIFCZIhlqmzSidI4MllX9cqsPmSL3B4wBbOzFzKoJ9Gfmr8qv8Vp_yExhyoid7e3I_bQgnhTgdgJ3OZkLSullz3A1all2fsGE9kpvyuXBjHY49zTX1tYmlE/s640/sn%C3%B8s%C3%B8te.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="288" data-original-width="640" height="288" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgGw24UQXj614gCH4jY4_CQZth05-O60cMrcOzAdXvZ_6qTn_VNvTed70bCSCXjMhZ-EU6VSIFCZIhlqmzSidI4MllX9cqsPmSL3B4wBbOzFzKoJ9Gfmr8qv8Vp_yExhyoid7e3I_bQgnhTgdgJ3OZkLSullz3A1all2fsGE9kpvyuXBjHY49zTX1tYmlE/w640-h288/sn%C3%B8s%C3%B8te.jpg" width="640" /></a></p><p>Vi glemmer fort og etter to varme somre på fjellet regnet jeg med at suksessen skulle gjentas i år. Det viste seg jo snart at værgudene ikke var helt med på den tankegangen og det viste seg også snart at jeg måtte en liten tur hjem for å pakke med litt mer ulltøy. Og ja, det var et par episoder hvor jeg drømte ganske konkret om solfylte strender i Liguria.</p><p>Jaja. Jeg ble i hvert fall ikke solbrent i år. </p><p>Derimot ble jeg gledelig overraska over en helt enestående blomsterprakt. Jeg kan ikke huske sist det var så mye blomster i fjellet. Og med fare for å høres ut som en Pollyanna wannabe ( det anbefales å google pollyanna hvis du ikke kjenner bøkene) så var det veldig fint å skifte fokus fra sutring over dårlig vær og våte tær til synet av fjellfiol, fjelldronning, snøsøte og alle de andre kjente og kjære blomstene som jeg en gang i forrige årtusen klistra inn i et herbarium. Fjellet er spektakulære fjellturer, tindebestigninger og 2000-metere, men det er så mye mer. Ta deg en tur i stikk motsatt retning av der alle går, gå en mer ukjent sti eller se deg ut et fjell som trenger besøk. Det er hyggelig å møte folk og slå av en prat, men jammen er det godt å traske av sted i ditt eget selskap også. Det er fint å kunne sette seg ned midt i bakken uten å ødelegge tempoetappen for de som driver med slikt eller kunne ligge langflat i lyngen uten at noen tror du har fått et illebefinnende. </p><p>Nå er ferien over for i år, men jeg håper å få et par fjellturer i løpet av høsten ( og sol mottas med takk).</p><div class="separator" style="clear: both; text-align: right;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhV3D-l0xpbIIfa0UZxKQgZb8HRELKW8UWiVNdl3wMeAUg0y6035L8GJzXfkA14_FqdI_Nn4kuYfnrp6_0chEf4R5Xi4rYDp5-Z3d5aqIirupi-Fpc0o5MsiTKsmGED2x2pWW9cF-hysdBhdPlqQ4JqUNwC1yhzFPyC4Iyn3KwSEA-Z5OsI25JDSlQZwf0/s640/rosablomst.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="640" data-original-width="481" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhV3D-l0xpbIIfa0UZxKQgZb8HRELKW8UWiVNdl3wMeAUg0y6035L8GJzXfkA14_FqdI_Nn4kuYfnrp6_0chEf4R5Xi4rYDp5-Z3d5aqIirupi-Fpc0o5MsiTKsmGED2x2pWW9cF-hysdBhdPlqQ4JqUNwC1yhzFPyC4Iyn3KwSEA-Z5OsI25JDSlQZwf0/w301-h400/rosablomst.jpg" width="301" /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgtl4cwjlPjHzfCk7zgGVBQcrXb7pOzgEnuFgPy-d-qSx-6dNjV9nAi_fce0PeWjrLkIM-2PtUVvxjsK2NJ1AX6rRz1Ptqh3FE3CN0usXoHWVHxqMzvC04HRNhI5r46pgwGkYv-6laVvAZr40oTTDOACytfPPcVl0NjmPb3px9ipY1Yf97l6zA5OgXbXkU/s640/Fjellflora&kaffe.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="640" data-original-width="481" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgtl4cwjlPjHzfCk7zgGVBQcrXb7pOzgEnuFgPy-d-qSx-6dNjV9nAi_fce0PeWjrLkIM-2PtUVvxjsK2NJ1AX6rRz1Ptqh3FE3CN0usXoHWVHxqMzvC04HRNhI5r46pgwGkYv-6laVvAZr40oTTDOACytfPPcVl0NjmPb3px9ipY1Yf97l6zA5OgXbXkU/w301-h400/Fjellflora&kaffe.jpg" width="301" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi0a_vMXYbBSKLYv4SUFYcHm3lz4toSPVx4unuP8RgJXUqU3kPV5wVtlwRyRK3jXJazy-ME7GFjwx-juzL-XlkhAoNm8TLOOQhQ1LenO-bfRBSCEfhHmD_jV4XlPSNtTgw9-Y3_LsGJCZeUJ93QSV_EZR8yEeZXZWmfgwB22hUZM0d_TtphFChYhTeB29M/s640/fjellfiol.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="640" data-original-width="481" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi0a_vMXYbBSKLYv4SUFYcHm3lz4toSPVx4unuP8RgJXUqU3kPV5wVtlwRyRK3jXJazy-ME7GFjwx-juzL-XlkhAoNm8TLOOQhQ1LenO-bfRBSCEfhHmD_jV4XlPSNtTgw9-Y3_LsGJCZeUJ93QSV_EZR8yEeZXZWmfgwB22hUZM0d_TtphFChYhTeB29M/w301-h400/fjellfiol.jpg" width="301" /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiF7v_UWgC4R87LPWk7cHAr9hxknSX26WwtRtx1UFtBqsra4gjCx57a0E_3PTXkFYmWHwri4UhCJdW6GbyWmq2wOJnmnpjg26mrXB-Oom6QwJZRLXNsQ2-oGoQ4wnXd-VimfTP4H24uVoqUCILVjEUlgczxomXnhAHCfaq86En-y-h7oPcNQ7FDNRr9hfU/s640/geitrams&gjendeh%C3%B8.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="640" data-original-width="481" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiF7v_UWgC4R87LPWk7cHAr9hxknSX26WwtRtx1UFtBqsra4gjCx57a0E_3PTXkFYmWHwri4UhCJdW6GbyWmq2wOJnmnpjg26mrXB-Oom6QwJZRLXNsQ2-oGoQ4wnXd-VimfTP4H24uVoqUCILVjEUlgczxomXnhAHCfaq86En-y-h7oPcNQ7FDNRr9hfU/w301-h400/geitrams&gjendeh%C3%B8.jpg" width="301" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: right;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhAsZoR9L7nGCqiYq2wRVPfdfU0tl0g6OjzYRbi2Ta6hCT4rp_7cnNeGTHShb_MUkh4iqRcoA6tvWCdXGSR_sbU_FACyTMbA3Xq7BIIZw-LY7diJkPtEx7UFIw_W48Thhub7sOfMBO0lvvqZLt77fcaagC2l0H6kFDLYytXFTKZnlgcsNkWPiHdRzA-rYg/s640/frasemelh%C3%B8e.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="640" data-original-width="481" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhAsZoR9L7nGCqiYq2wRVPfdfU0tl0g6OjzYRbi2Ta6hCT4rp_7cnNeGTHShb_MUkh4iqRcoA6tvWCdXGSR_sbU_FACyTMbA3Xq7BIIZw-LY7diJkPtEx7UFIw_W48Thhub7sOfMBO0lvvqZLt77fcaagC2l0H6kFDLYytXFTKZnlgcsNkWPiHdRzA-rYg/w301-h400/frasemelh%C3%B8e.jpg" width="301" /></a><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhPmvADAv6UqnVxAFZuQ8DqhUWQGtzAVsQxEbqrvRH2AzGqsmOdinTVzA45J_HSjv1ZZFhDOlSXQ-srCbT8s9kpFL81lmAzCbvvmwm46KLfDV-wkcbVomQ3jkLKJTHLpLSvIiogEvfIzVLdsgzrh_7f3zomPIgYEQumwEqdTYgTaDnbYa70w0QJ7HgoQZQ/s640/markjordb%C3%A6r.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="640" data-original-width="481" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhPmvADAv6UqnVxAFZuQ8DqhUWQGtzAVsQxEbqrvRH2AzGqsmOdinTVzA45J_HSjv1ZZFhDOlSXQ-srCbT8s9kpFL81lmAzCbvvmwm46KLfDV-wkcbVomQ3jkLKJTHLpLSvIiogEvfIzVLdsgzrh_7f3zomPIgYEQumwEqdTYgTaDnbYa70w0QJ7HgoQZQ/w301-h400/markjordb%C3%A6r.jpg" width="301" /></a></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjyUzmsY2-xJU_clwt98SKGWanWTJj5g3hiQqg3mssYGNK4AJAPDMLymMiVyKlL5U-KBlk5sDMYIW_yWW3Crejj7UFEOTpMimgBqWwz5GwN7JwLAG4pNcLWoUSnA-ebT00ULb_2X_4Mq5Z7xlgF-AeRc0fSm8vrBlsgTuB4FGeZW1SWPirohL0mDFacWeQ/s640/viaferrata1.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="640" data-original-width="481" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjyUzmsY2-xJU_clwt98SKGWanWTJj5g3hiQqg3mssYGNK4AJAPDMLymMiVyKlL5U-KBlk5sDMYIW_yWW3Crejj7UFEOTpMimgBqWwz5GwN7JwLAG4pNcLWoUSnA-ebT00ULb_2X_4Mq5Z7xlgF-AeRc0fSm8vrBlsgTuB4FGeZW1SWPirohL0mDFacWeQ/w301-h400/viaferrata1.jpg" width="301" /></a></div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjPpqcTGDnyG6DYgQld-5qMU7I0vNn7EJj3MDjoeAnDFDAqJjJghcu1t1N5rd_mb2JKC1MMoILkvJzSv1IjkXgL07rNxoAljftDAIKgwkNrdyPjJjalFsVhDsmqDmLbUxXEU9GZmN8WP5mEUOTN95xnsJaPkFQtbj0OIO7pKT0SgxjGoaBg4gtAKAlikKE/s640/viaferrata.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: 1em; text-align: left;"><img border="0" data-original-height="640" data-original-width="288" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjPpqcTGDnyG6DYgQld-5qMU7I0vNn7EJj3MDjoeAnDFDAqJjJghcu1t1N5rd_mb2JKC1MMoILkvJzSv1IjkXgL07rNxoAljftDAIKgwkNrdyPjJjalFsVhDsmqDmLbUxXEU9GZmN8WP5mEUOTN95xnsJaPkFQtbj0OIO7pKT0SgxjGoaBg4gtAKAlikKE/w180-h400/viaferrata.jpg" width="180" /></a><br /></div><br /><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"> </div><br /><p><br /></p>fru Storlienhttp://www.blogger.com/profile/05039540755686700893noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5398637279269740803.post-5624895723641367132023-07-15T21:37:00.007+02:002023-07-15T21:37:38.762+02:00sommer<p> </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiBrTh-YlWDhA0OfwedhwUDhX9taJWX1hIOpT9hdZn_wsevysih3aW_SIKsyND9Fp9FI7XDBpJtz63cMIzTRQbeTaGhNG_UPAZLqQYoolSb3wjZOrUULatOZQjN1OAEmVKJmTIWBaI_OrY6iZdZIIvX4Nq2d8pkLsEAs0kggfX6kpemVnUZSVOmSwrljqk/s2048/%5BUNSET%5D" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1536" data-original-width="2048" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiBrTh-YlWDhA0OfwedhwUDhX9taJWX1hIOpT9hdZn_wsevysih3aW_SIKsyND9Fp9FI7XDBpJtz63cMIzTRQbeTaGhNG_UPAZLqQYoolSb3wjZOrUULatOZQjN1OAEmVKJmTIWBaI_OrY6iZdZIIvX4Nq2d8pkLsEAs0kggfX6kpemVnUZSVOmSwrljqk/w640-h480/%5BUNSET%5D" width="640" /></a></div><br /><p></p><p>Siden jeg tydeligvis aldri blir så fornuftig at jeg slutter å kle meg etter kalender og begynner å kle meg etter værmelding hadde jeg bronkitt/luftveisinfeksjon i en måneds tid tidligere i sommer. Og nei, det var ikke corona for jeg ble grundig testa ( for så si det sånn - leger er mindre fintfølende på å stikke testpinner opp i nese enn undertegnede).</p><p>Nå er det ferie. Jeg har pakka bøker, broderier, strikketøy og ullundertøy og ser fram til noen uker på hytta. Og selvsagt noen små avstikkere når jeg skal hvile såre fingre og hæler med gnagsår Og det er egentlig årsaken til at jeg stikker innom her. Ikke for å tipse om å bruke sprayplaster for å forebygge gnagsår, men for å komme med gode forslag til hva man kan gjøre på de dagene man ikke går langt, bader, padler eller strikker.</p><p>Mange bygdetun og museer samarbeider med lokale husflidslag om aktivitetsdager. Det er mange spennende aktiviteter innen ulike sjangre og mange muligheter til å lære noe nytt, friske opp gammel kunnskap eller bare spise supergode vafler eller sveler.</p><p>Sjekk hva som skjer i nærheten av der du er eller dit du skal og se om noe kan passe for deg. Selv var jeg på Lesja Bygdemuseum for noen dager siden, sammen med husflidslaget på Lesja, og broderte. Og jeg møtte så mange fine folk og hadde en helt strålende dag. </p><p><br /></p><p>God sommer! Og du - om du er innom et sted og blir betatt av en spennende teknikk, sjekk om husflidslaget setter opp kurs da vel!</p>fru Storlienhttp://www.blogger.com/profile/05039540755686700893noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5398637279269740803.post-29730740146700805742023-05-29T21:44:00.004+02:002023-08-17T14:23:50.592+02:00høstens kurs<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgIxVsB9Mdbfgmc99ztAwEcxRvzUD_vhjlSSIU8GRZfpUgeH6M0FDFgGg5TuXjfZWdHZW_51VGU1ZrM2CpD-PxHtW_bUrjZ-DxCQxx6DXUmL-8WjWc-uxMwDOoPqBTIGPb9do2aZs45z5Qbh93RJymDBu8JlQWhURenYl4sQnkxarcMEtp9-ElQ6du-/s640/blogger-image--1629569752.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="480" data-original-width="640" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgIxVsB9Mdbfgmc99ztAwEcxRvzUD_vhjlSSIU8GRZfpUgeH6M0FDFgGg5TuXjfZWdHZW_51VGU1ZrM2CpD-PxHtW_bUrjZ-DxCQxx6DXUmL-8WjWc-uxMwDOoPqBTIGPb9do2aZs45z5Qbh93RJymDBu8JlQWhURenYl4sQnkxarcMEtp9-ElQ6du-/w640-h480/blogger-image--1629569752.jpg" width="640" /></a></div><br /><p><br /></p><p>Jeg har ikke egen hjemmeside eller nyhetsbrev, og når jeg blir spurt om hvor jeg skal ha kurs neste sesong henviser jeg til "blogginnlegg i måneskiftet mai-juni eller begynnelsen av desember". Jeg har ikke kapasitet til å gjøre særlig mye mer ut av dette, og jeg tar heller ikke påmeldinger til kurs. Det tar de ulike lokallagene seg av, og det er også de som svarer på spørsmål om pris, parkeringsmuligheter og andre praktikaliteter. Mange av lokallagene har lagt ut neste kurssesong, men ikke alle. Det kan derfor hende du kommer inn på en hjemmeside som ikke er helt oppdatert. Det beklager jeg. Da kan du enten sende en e-post til det aktuelle husflidslaget eller ta turen innom hjemmesiden deres neste uke.</p><p>Dessverre hender det at kurs blir fort fulle, og det at jeg skriver om kurs her i min oversikt er ikke det samme som at det er ledige plasser.</p><p style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;"><span style="font-family: arial;"><b>Brodering /montering av egen bunad -<a href="https://www.askerhusflidslag.no/hjem.aspx" style="color: #2288bb; text-decoration-line: none;"> Asker husflidslag </a></b></span></p><p style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;"><span style="font-family: arial;">Dagtid 10 - 14. Oppstart mandag 21.august</span><br /><span style="font-family: arial;">Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 32 timer, 8 ganger.</span></p><p style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;"><b><span style="font-family: arial;">Brodering /montering av egen bunad - </span><a href="https://www.askerhusflidslag.no/hjem.aspx" style="color: #2288bb; text-decoration-line: none;"><span style="font-family: arial;">Asker</span><span style="font-family: arial;"> h</span><span style="font-family: arial;">usflidslag</span><span style="font-family: arial;"> </span></a></b></p><p style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;"><span style="font-family: arial;">Kveldstid, 18 - 21 . Oppstart mandag 21.august<br />Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 27 timer, 9 ganger. </span></p><p style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;"><b style="font-family: arial;">Brodering /montering av egen bunad - <a href="https://husflid.no/lag/buskerud-husflidslag/eiker-husflidslag/#kontakt-oss" style="color: #2288bb; text-decoration-line: none;" target="_blank">Eiker husflidslag</a></b></p><p style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;"><span style="font-family: arial;"> Dagtid, 10 - 14 </span><span style="font-family: arial;">. </span><span style="font-family: arial;">Oppstart onsdag 27.september</span></p><p style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;"><span style="font-family: arial;">Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 18 timer, 6 ganger. </span></p><p style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;"><b style="font-family: arial;">Brodering /montering av egen bunad - <a href="https://husflid.no/lag/oslo-fylkeshusflidslag/bjerke-husflidslag/#kontakt-oss" style="color: #2288bb; text-decoration-line: none;" target="_blank">Bjerke husflidslag </a></b></p><p style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;"><span style="font-family: arial;">Kveld og helg, 14.september, 23. og 24.september, 12.,og 26. oktober og 2.november</span></p><p style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;"><span style="font-family: arial;">Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. </span></p><p style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;"><span style="font-family: arial;"><b>Brodere nordlandsbunad - <a href="https://husflid.no/lag/nordland-husflidslag/bodo-husflidslag/#event" target="_blank">Bodø husflidslag</a></b></span></p><p style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;"><span style="font-family: arial;">25.-27.august Kom i gang med brodering av nordlandsbunad. Deltager velger om de vil jobbe med prøvelapp eller materialpakke til bunad</span></p><p style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;"><span style="font-family: arial;"><b>Brodert forkle til råndastakk -<a href="https://husflid.no/lag/oppland-husflidslag/lom-husflidslag/#event" target="_blank"> Lom husflidslag</a></b></span></p><p style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;"><span style="font-family: arial;">To helger: 6.- 8.oktober og 10.-12.november. Her tar vi utgangspunkt i gamle broderte forklær, lager prikkemønster, overfører til stoff og broderer prøvelapp og forkle. </span></p><p style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;"><span style="font-family: arial;"><b>Ullbroderi og påtegning - <a href="https://husflid.no/lag/oslo-fylkeshusflidslag/sogn-husflidslag/#kontakt-oss" target="_blank">Sogn husflidslag</a></b></span></p><p style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;"><span style="font-family: arial;">Torsdag 31.august 18-21 og 16.- 17.september 10-16. Deltagerne lager egne mønster, prikker og overfører til stoff. Jeg stiller med prøvelapper og annet utstyr.</span></p><p style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;"><span style="font-family: arial;"><b>Innføring i ullbroderi -<a href="https://husflid.no/lag/ostfold-husflidslag/fredrikstad-husflidslag/#kontakt-oss" target="_blank"> </a><a href="https://fredrikstadhusflidslag.no/aktivitet/2023/innforing-i-ullbroderi-med-barbro-7-t/" target="_blank">Fredrikstad husflidslag</a></b></span></p><p style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;"><span style="font-family: arial;">4.november 10 - 17 </span><b style="background-color: transparent; font-family: arial;"> </b><span style="background-color: transparent; font-family: arial;">Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet.</span></p><p style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;">Innføring ullbroderi - <a href="https://visitrauland.com/raulandsakademiet/kurskatalogen/" target="_blank">Raulandsakademiet</a></p><p style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;"><b>28.september - 01.oktober. </b>Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet. </p><p style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;"><b style="font-family: arial;">Innføring i ullbroderi - <a href="http://www.baerumhusflid.no/" style="color: #2288bb; text-decoration-line: none;">Bærum husflidsforening</a></b></p><p style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;"><span style="font-family: arial;">Tre onsdagskvelder 18 - 21. Oppstart 8.november. Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet.</span></p><p style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;">I tillegg har jeg to kveldskurs under <a href="https://www.ulluken.no/" target="_blank">Ullveka i Bergen </a>og på regionsamlinga til Rogaland husflidslag og broderikurs for lærlinger og andre interesserte hos Opplæringskontoret for små og verneverdige fag i Oslo.</p><p style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;">Og to <a href="https://www.kulturogtradisjon.no/bunadsoppl%C3%A6ring" target="_blank">bunadsmoduler</a>, modul 6 søm og tilpasning av kvinnebunad i september og modul 3 sting og broderi i oktober</p><p style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;"><br /></p><p style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;">Jeg har rett og slett bare lenket til det enkeltes lokallag sin hjemmeside og kontaktinfo. Noen bruker kurskalender, andre legger ut på egen hjemmeside, og andre bruker stort sett sosiale medier. Hvis noe ser interessant ut og du har lyst til å melde deg på eller har spørsmål om kurset kan du sende en e-post til lokal studieleder. </p><p style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;">Puh. Jge skal i hvertfall ikke skrive bok til høsten...tror jeg da.</p>fru Storlienhttp://www.blogger.com/profile/05039540755686700893noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5398637279269740803.post-22227452510923614322023-05-17T00:02:00.002+02:002023-05-17T00:02:10.735+02:00trend og tradisjon<p>Og vips går vi inn i den stille perioden på nærmere femti uker. Den perioden hvor ukjente anrop primært kommer fra telefonselgere, ikke journalister på jakt etter rasende overskrifter og klikkvennlige oneliners.</p><p>Årets debatt har vært omtrent som forventa og handla mest av alt om skjorter. Hvordan få de hvite skjortene hvite og hvordan få de farga eller mønstrete skjortene stuerene. I tillegg de tradisjonelle spørsmålene om hva bunadspolitiet ville si om dette og hint og diverse influencere som betror oss at de tar på seg akkurat hva de vil og at de blåser en langvarig nordisk jegermarsj i hva bunadpolitiet sier.</p><p>La oss ta det siste først. Hvis du er så engstelig for hva bunadpolitiet sier har jeg et godt råd til deg: Gå med den skjorta som er utarbeida til bunaden din. Da unngår du ganske greit mulig konfrontasjon. Hvis dette av ulike årsaker ikke er ønskelig har jeg et annet råd. Ta på deg den fjonge silkeskjorta, legg ut bilde og dokumenter stasen ( det er tross alt det viktigste) men la være å påkalle bunadpolitiets vrede. Skriv en caption som for eksempel - er jeg ikke fin? Jeg er sikker på at kommentarfeltet fylles med flammende emojis og ferskener likevel. </p><p>Og apropos bunadpoliti. Det finnes IKKE noe bunadpoliti. Har aldri eksistert, blir aldri oppretta. Vi har heller ikke bunadfengsel, offentlig oppnevnt reglement med bøter og inndriving av tvangsmulkt. Hvis noen opplever å bli tilsnakke på gata er det helt sikkert av privatpersoner som ikke jobber med bunad. Vi som jobber med bunad har fri på 17.mai. Hvis vi er på jobb er vi mest sannsynlig innleid i kulissene og bedriver påkledning og søljeoppretting på folk som skal på tv. da har vi i hvertfall ikke tid til å springe gatelangs og bjeffe.</p><p>Derimot har vi noe annet, som er ganske hyggelig. Det kaller vi tradisjoner og er noe helt annet enn trender som det har vært snakka mye om i år. </p><p>Jeg tror det er plass til begge deler i den spennende, levende og allsidige bunadverdenen vi lever i. Og vi som er opptatt av tradisjonene virker ofte vel så åpne for trendene som omvendt. Kanskje fordi vi vet at bunader har vært påvirket av trender siden de kom på markedet og at måten vi ser på bunad og ifører oss bunad har forandret seg opp gjennom tiårene? </p><p>Tredvetallets helhetlige svarte eller mørkeblå silhuett som vi finner i mange bunader passet godt overens med datidens motebilde. Det er liten tvil om at ulike farger og kvaliteter i femtitallets bunader passet godt overens med New look som også kjørte markert midje som blikkfang. På nittitallet kom festdraktene, og silkeskjerfene forflytta seg fra Telemark til resten av landet.</p><p>Jeg er ganske sikker på at mange av dere som leser dette har en bunadsparaply liggende i en skuff og lurer på hva i all verden dere tenkte på da dere brukte ti ganger så mye på den som på en normal svart paraply. Om noen år er det kanskje mangfoldet av skjorter vi ler av. Enten fordi vi ikke skjønner hvorfor det var så innmari viktig å sprenge grenser, eller fordi det ikke har så innmari mye å si. Vi har definitivt blitt mye mer individualistiske og opptatt av å uttrykke oss selv gjennom klærne våre. </p><p>For et par år siden ble det lansert bunadbroderte munnbind, heldigvis enda mindre langvarig enn covid og i år er det altså mønstrede skjorter. Men det at stoffene er fra Liberty er ikke ensbetydende med at det er full frihet. Ihvertfall ikke til samlet stående applaus. Det vil alltid være noen som fokuserer på tradisjonene og framsnakker verdien av å bevare kunnskapen om håndverk her til lands. Og med håndverk menes ikke bare det å brodere og montere, men også hele prosessen fra linfrø til metervare. Den er lang, oppstykka og tidkrevende og de som har vært gjennom et slikt prosjekt med hekling, bråking, røyting og veving vil nok tenke seg om både en og tre ganger før de pakker bort linskjorta til fordel for blank silke.</p><p>Men hva med å kle oss som påfugler gjennom hele året? Står du på en norsk togstasjon en tidlig morgen er det mye svart, grått og beige å se. Hva med å kjøre på med en skikkelig gild cape i rosa ulldamask i november? Eller silkeskjerf, silkeskjorte og glitrende sølje til de grå dressbuksene? Hvis vi absolutt skal uttrykke vår personlighet de dagene i året vi bruker bunad bør vi vel gjenta suksessen de andre 360 dagene også?</p><p>Og til slutt. Det skal ikke være slik at vi MÅ ha bunad og når jeg leser ilske kronikker om at bunadpolitiet kan ta seg en bolle, at skribenten går med opprulla skjorteermer, hater bunad, foretrekker pumps eller andre vinklinger så ender jeg med å tenke at det går da helt fint an å ta på seg annet pentøy. For hvis det ikke er noen glede forbundet med å gå med bunad kan man vel like gjerne la være å gå med bunad?</p><p><br /></p>fru Storlienhttp://www.blogger.com/profile/05039540755686700893noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-5398637279269740803.post-68208361049297568392023-05-16T16:58:00.002+02:002023-05-16T16:58:40.899+02:00Når bunaden ryddes bort<p> </p><div class="post-header" style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 10.8px; line-height: 1.6; margin: 0px 0px 1.5em;"><div class="post-header-line-1"></div></div><div class="post-body entry-content" id="post-body-7956833736559901673" itemprop="description articleBody" style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; line-height: 1.4; position: relative; width: 706px;"><a href="https://lh4.googleusercontent.com/-vkfw3LYW3XY/U3eIt2UJfjI/AAAAAAAAGKs/XLu_ed1h68I/s640/blogger-image--282296673.jpg" imageanchor="1" style="color: #2288bb; font-size: 13.2px; margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-decoration-line: none;"><img border="0" src="https://lh4.googleusercontent.com/-vkfw3LYW3XY/U3eIt2UJfjI/AAAAAAAAGKs/XLu_ed1h68I/s640/blogger-image--282296673.jpg" style="background-attachment: initial; background-clip: initial; background-image: initial; background-origin: initial; background-position: initial; background-repeat: initial; background-size: initial; border: 1px solid rgb(238, 238, 238); box-shadow: rgba(0, 0, 0, 0.1) 1px 1px 5px; padding: 5px; position: relative;" /></a><br /><div class="post-header" style="color: #666666; font-size: 11px; line-height: 1.6; margin: 0px 0px 1.5em;"><div class="post-header-line-1"></div></div><div class="post-body entry-content" id="post-body-4735606812315830692" itemprop="description articleBody" style="color: #666666; line-height: 1.4; position: relative; width: 706px;"><div class="separator" style="clear: both; font-size: 13px; text-align: center;"></div><br />I morgen, 17.mai, er bunaddagen over alle bunaddager. Mange skal ut og glede seg, i bunad eller ffestdrakt ( eller ulike krysninger av bunader og festdrakter). Og når dagen lir mot slutten og finstasen skal inn i skapet igjen er det lurt å bruke litt tid på å se over de ulike delene. Noen har kanskje hatt et ublidt møte med en pølse, eller fått en is i fanget. Andre kan oppdage at skjorta var penere før, eller at skoene klemte litt over tærne.<br />Da er det lurt å oppsummere litt, tenke over hva som skal gjøres og om noe bør endres.<br />Derfor skal vi ta for oss litt om dette med stell og vedlikehold av bunad, for det trengs det også.<br /><br /><b>1. Selve bunaden.</b><br />Når du tar av bunaden, se over den! Mange små flekker kan du fjerne selv. Rensing sliter på tekstilene og bør spares til den dagen du får en bløtkake i fanget eller andre store tragedier inntreffer.<br /><br />Flekker av blod, egg, fløte, juice fjernes med kaldt vann.<br />Flekker av alkoholholdig drikke, te og oppkast fjernes med lunkent vann.<br />Tyggis er vanskelig, da bør du putte plagget i fryseren og pille av tyggegummien når alt er kaldt.<br />Lebestift og annen sminke, matolje, sjokolade og smør fjernes med flekkfjerningsmiddel for fett.<br />Bruk en klut som ikke loer, ta litt vann/flekkfjerningsmiddel på denne og tørk pent og forsiktig. Ikke gnukk og gni!<br /><br />La bunaden henge til lufting en dag, gå over den med klesbørste og heng den så pent inn i et skap hvor den ikke blir klemt flat. Bruk en bunadpose, eller et gammelt dynetrekk som beskyttelse mot støv og lukt.<br />Hvis du henger bunaden ut, husk å ta den inn igjen...En dame vi kjenner hengte bunaden ut i januar og i slutten av april irriterte hun seg grønn over hva nå enn det var som lå og slang i hagen. Å skylde på slumsete naboer hjelper ikke når man går ut og finner egen bunad liggende i en snøfonn.<br /><br /><b>2. Skjorta.</b><br />Vask den, håndvask eller skånsom maskinvask. Heng den til tørk og pakk den bort ustrøket. Hvis du stryker og henger den bort vil den gulne fortere.<br />Eventuelle flekker av sminke og svette fjernes ved å ta litt zalo på flekker og skjolder før vask.<br />Hvis du ser i sidemenyen til høyre vil du se at bunadskjorter preger ti-på-topp-lista. Klikk deg gjerne inn der og les hvis du trenger flere tips.<br /><br /><b style="line-height: 1.4;">3. Forklær og hodeplagg</b><br />Sjekk for flekker. hvis alt er rent og pent, pakk det pent bort til enste gang. Det kan være lurt å putte litt silkepapir i lua slik at den ikke blir flat.<br /><br /><span style="font-size: 13px;"> </span><a href="https://lh4.googleusercontent.com/-yfA94NNm1XY/U3eI5HjIY6I/AAAAAAAAGLE/sR1G0D2nSQ0/s640/blogger-image-132117241.jpg" imageanchor="1" style="color: #2288bb; font-family: Times; font-size: medium; line-height: normal; margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-decoration-line: none;"><img border="0" height="640" src="https://lh4.googleusercontent.com/-yfA94NNm1XY/U3eI5HjIY6I/AAAAAAAAGLE/sR1G0D2nSQ0/s640/blogger-image-132117241.jpg" style="background-attachment: initial; background-clip: initial; background-image: initial; background-origin: initial; background-position: initial; background-repeat: initial; background-size: initial; border: 1px solid rgb(238, 238, 238); box-shadow: rgba(0, 0, 0, 0.1) 1px 1px 5px; padding: 5px; position: relative;" width="480" /></a><br /><b style="line-height: 1.4;">4. Sølvet.</b><br />Er alt komplett? Hvis sølja har mistet et løv, eller trenger profesjonelt stell, lever den til gullsmeden nå. Da får du den tilbake i god tid til neste gangs bruk. Oppbevar sølvet i en lufttett plastpose slik at det ikke blir svart.<br /><br /><b>5. Sko og strømper</b><br />Puss skoene, vask strømpene og sett dette bort. Hvis du har en strømpebukse du bare bruker til bunad, rull den sammen og putt den i den ene skoa. Da vet du hvor den er.<br /><br />Og til slutt: satt alt som det skulle?<br />Hvis ikke bør du ta kontakt med noen som kan sy om eller sy nytt. Bestill ny skjorte hvis den gamle er for liten eller for sliten. Vurder å sy om bunaden hvis den ikke passet. Husk, det er bedre å ha plass til en ekstra pølse enn å sitte med en jernring rundt de nederste ribbeina og ha sure oppstøt.<br /><br /><a href="https://lh4.googleusercontent.com/-1d8qFz7aKN8/U3eIwgwWRKI/AAAAAAAAGK8/FupWLakHXRI/s640/blogger-image--1220424998.jpg" imageanchor="1" style="color: #2288bb; font-family: Times; font-size: medium; line-height: normal; margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-decoration-line: none;"><img border="0" src="https://lh4.googleusercontent.com/-1d8qFz7aKN8/U3eIwgwWRKI/AAAAAAAAGK8/FupWLakHXRI/s640/blogger-image--1220424998.jpg" style="background-attachment: initial; background-clip: initial; background-image: initial; background-origin: initial; background-position: initial; background-repeat: initial; background-size: initial; border: 1px solid rgb(238, 238, 238); box-shadow: rgba(0, 0, 0, 0.1) 1px 1px 5px; padding: 5px; position: relative;" /></a><br /><br /><br />Dette tar ikke lang tid, og om du gjør det nå vet du at alt er klart neste gang du skal trekke i finstasen.</div></div>fru Storlienhttp://www.blogger.com/profile/05039540755686700893noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5398637279269740803.post-88901184770662743842023-05-13T08:46:00.004+02:002023-05-13T08:53:10.193+02:00Tips hvis du skal kjøpe brukt bunad<p> <a href="https://1.bp.blogspot.com/-ds-0JA703Us/WuoXSozSGPI/AAAAAAAANCs/ZIkPyewFN-YegTuRpAYAi0ymoI8H3bJ2wCPcBGAYYCw/s1600/mai2009%2B114.jpg" style="color: #2288bb; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px; margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center; text-decoration-line: none;"><img border="0" data-original-height="1067" data-original-width="1600" height="266" src="https://1.bp.blogspot.com/-ds-0JA703Us/WuoXSozSGPI/AAAAAAAANCs/ZIkPyewFN-YegTuRpAYAi0ymoI8H3bJ2wCPcBGAYYCw/s400/mai2009%2B114.jpg" style="background-attachment: initial; background-clip: initial; background-image: initial; background-origin: initial; background-position: initial; background-repeat: initial; background-size: initial; border: 1px solid rgb(238, 238, 238); box-shadow: rgba(0, 0, 0, 0.1) 1px 1px 5px; padding: 5px; position: relative;" width="400" /></a></p><br style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;" /><span face=""Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif" style="background-color: white; font-size: 13.2px;">Det er mange måter å anskaffe bunad på. Noen arver, noen kjøper alt nytt i butikk eller får sydd hos bunadtilvirker, noen går syr hele eller deler av bunaden selv på kurs eller på egenhånd.</span><br style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;" /><span face=""Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif" style="background-color: white; font-size: 13.2px;">Og noen kjøper brukt.</span><br style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;" /><span face=""Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif" style="background-color: white; font-size: 13.2px;">Jeg synes det er helt supert at folk handler brukt. Det er miljøvennlig og økonomisk og en hjelp både for de med fulle og de med tomme skap. Et raskt søk på Finn og Facebook viser at det selges mange brukte bunader i Norge, enten hele antrekk eller enkeltdeler. Noen har tydeligvis vokst fra bunaden sin, andre har hengende en arvebunad som ingen bruker. Noen selger sølv, noen ytterplagg.</span><br style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;" /><span face=""Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif" style="background-color: white; font-size: 13.2px;">En venninne blir varslet når ( eller hvis) drømmebunaden dukker opp, en bekjent har kledd opp barn og barnebarn i fine ( og nå veltilpassede ) bunader fra sin barndoms dal.</span><br style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;" /><span face=""Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif" style="background-color: white; font-size: 13.2px;">Men så spørs det da, hva skal man tenke på hvis man skal kjøpe brukt bunad? Her er noe av det du bør huske på:</span><br style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;" /><span face=""Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif" style="background-color: white; font-size: 13.2px;"><b>1. Les deg opp på forhånd </b></span><br style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;" /><span face=""Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif" style="background-color: white; font-size: 13.2px;">Innhent informasjon om bunaden du ønsker deg. Det er ikke alle som kan så mye om det de selger heller, så det lønner seg å være oppdatert.</span><br style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;" /><b style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;">2. Prøv bunaden.</b><br style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;" /><span face=""Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif" style="background-color: white; font-size: 13.2px;">Javisst kan det være fristende å få tilsendt drømmebunaden, mål kan dobbeltsjekkes og alt kan se bra ut på papiret. Det er likevel noe helt annet å se det på egen kropp.</span><br style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;" /><span face=""Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif" style="background-color: white; font-size: 13.2px;">Hvis prøving er helt umulig - ha en god avtale om retur hvis den ikke passer ( og da bruker du den selvsagt ikke i mellomtiden)</span><br style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;" /><b style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;">3. Se opp for skader</b><br style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;" /><span face=""Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif" style="background-color: white; font-size: 13.2px;">Flekker kan være vanskelig å fjerne. Hull og rifter er heller ikke alltid lett å gjøre noe med, og dette er en tidkrevende jobb som kan bli kostbar. I tillegg kan selve bunaden være slitt, med blanke eller tynne felt. Se også over broderiene og kontroller at stingene ikke har begynt å løsne eller at grunnsømmen har blitt slitt og må skiftes.</span><br style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;" /><b style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;">4. Kan den tilpasses</b><br style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;" /><span face=""Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif" style="background-color: white; font-size: 13.2px;">Du er veldig heldig hvis bunaden sitter som et skudd. Kanskje er den litt trang eller litt for vid. Da er det viktig at den kan syes ut. Sjekk om det er stoff i sidene ( såkalte vokselegg), om den kan senkes på skuldre og om det er noe å gå på i stakkelengden. Husk at det er enklere å sy inn en litt for stor bunad enn å skape mirakler av en trang bunad uten mulighet for utsying.</span><br style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;" /><b style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;">5. Sjekk prisen</b><br style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;" /><span face=""Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif" style="background-color: white; font-size: 13.2px;">Ta en telefon til forhandler og forhør deg om hva de ulike delene koster. Noen tror fullt og fast at salgsverdi stiger parallelt med affeksjonsverdi, men det stemmer ikke.</span><br style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;" /><b style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;">6. Hva om noe mangler</b><br style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;" /><span face=""Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif" style="background-color: white; font-size: 13.2px;">Du kan kjøpe hele bunaden eller enkeltdeler. Noen ender med å kjøpe ny skjorte, eller bytte forkle. Jeg har brodert løslommer for et par kunder som har kjøpt brukt bunad hvor denne hadde forsvunnet i løpet av flere års lagring. Sjekk med forhandler at det du mangler kan skaffes, men vær oppmerksom på at det kan forekomme forskjeller både i farge og stoff. Det finnes mange varianter av </span><i style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;">mellomblått ullstoff...</i><br style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;" /><br style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;" /><span face=""Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif" style="background-color: white; font-size: 13.2px;">Lurer du på om dette kunne være et alternativ? Ta et søk da vel, du vil bli overrasket over hvor mye som selges. Jeg fikk nesten lyst på ny bunad selv:)</span><br style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;" /><br style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;" /><span face=""Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif" style="background-color: white; font-size: 13.2px;">I dag ligger det atskillig flere bunader for damer enn for menn til salgs. Det kan skyldes at bruken av kvinnebunad har vært mer utbredt lenger slik at det rett og slett er flere kvinnebunader i omløp. En annen årsak er nok at det er lettere å tilpasse en kvinnebunad hvor det meste skjer fra livet og opp. En mannsbunad tilpasses hele veien, og hvis du har en modell med knebukse har du liten eller ingen mulighet til å gjøre noe med lengden.</span><br style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;" /><br style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;" /><div class="separator" style="background-color: white; clear: both; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px; text-align: center;"><a href="https://1.bp.blogspot.com/-WHGQQPRDb-A/Wvk3byOiemI/AAAAAAAANJg/ofWf40b2VyM7abRev2uEH8pKHJGRizhyACKgBGAs/s1600/20160114_140726.jpg" style="color: #2288bb; margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-decoration-line: none;"><img border="0" data-original-height="900" data-original-width="1600" height="360" src="https://1.bp.blogspot.com/-WHGQQPRDb-A/Wvk3byOiemI/AAAAAAAANJg/ofWf40b2VyM7abRev2uEH8pKHJGRizhyACKgBGAs/s640/20160114_140726.jpg" style="background-attachment: initial; background-clip: initial; background-image: initial; background-origin: initial; background-position: initial; background-repeat: initial; background-size: initial; border: 1px solid rgb(238, 238, 238); box-shadow: rgba(0, 0, 0, 0.1) 1px 1px 5px; padding: 5px; position: relative;" width="640" /></a></div><br style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;" /><div style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px; text-align: center;"><i>Gullbroderiene inni den røde blomsten, grunnsømmen, kan bli slitt og må isåfall skiftes. </i></div><br style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;" /><span face=""Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif" style="background-color: white; font-size: 13.2px;">Hvis du derimot er i den andre enden og skal selge bunad bør du huske på dette:</span><br style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;" /><span face=""Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif" style="background-color: white; font-size: 13.2px;">Les deg opp, ta gode bilder., opplys om mål både i lengde og bredde, ta med opplysninger som mulighet for utsying, er den nylig renset, er det feil og mangler du vet om og selvsagt - ha en realistisk pris og vær forberedt på at folk pruter.</span><br style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;" /><br style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;" /><span face=""Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif" style="background-color: white; font-size: 13.2px;">PS: I tillegg er det selvsagt viktig å være sikker på at du kjøper av rettmessig eier og at det ikke er tyvegods.</span>fru Storlienhttp://www.blogger.com/profile/05039540755686700893noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5398637279269740803.post-83844579793528526832023-05-02T13:24:00.006+02:002023-05-02T13:25:26.549+02:00Kompe med scampi og hvitløk<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgNmD9OluBTT3XIdTJRA3rtYx3yrmzi2f5cjJsYwnGMUB_aFf0NuzBguhr8cC8qWAY7msyAgbbes8cc-j0PLPHnxzCpTnhHll_oaf2IaqU7cUic0p7A1tBYq3vWZs8ZX0xEgm76248FoLcGLcnW9hCNJVHRT-bRQdZ518gmvZyj-PHa4QZ1Wv948f-p/s1600/mai2009%20114.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1067" data-original-width="1600" height="426" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgNmD9OluBTT3XIdTJRA3rtYx3yrmzi2f5cjJsYwnGMUB_aFf0NuzBguhr8cC8qWAY7msyAgbbes8cc-j0PLPHnxzCpTnhHll_oaf2IaqU7cUic0p7A1tBYq3vWZs8ZX0xEgm76248FoLcGLcnW9hCNJVHRT-bRQdZ518gmvZyj-PHa4QZ1Wv948f-p/w640-h426/mai2009%20114.jpg" width="640" /></a></div><br /><span face="Arial, sans-serif" style="font-size: 12pt;"><br /></span><p></p><p><span face="Arial, sans-serif" style="font-size: 12pt;">Vi går inn i bunadmåneden over alle og rundt i de tusen
hjem skal bunader luftes, prøves og brukes. Skjorter skal vaskes og strykes,
sølv og sko skal pusses. Mange detaljer skal på plass og det er tid for
diskusjon om rett og galt.</span></p>
<p class="MsoNormal"><span face=""Arial",sans-serif" style="font-size: 12pt; line-height: 107%;">Før i tiden hadde vi bunad fra der vi vokste opp, eller der
slekta kom fra. Oversiktlig og greit, og enkelt ettersom mange holdt seg
innenfor samme draktområde det meste av livet. I dag er mange mer avslappa. Bor
du i et område med i dine øyne, ukledelige eller kjedelige bunader er lista i
dag lav for å kaste et blikk over fjellene og finne et annet draktområde. Og
siden vi flytter mer får også mange flere bunader å velge mellom. Selv kan jeg,
hvis jeg går tilbake til besteforeldre velge mellom bunader fra Nord-Trøndelag,
Namdalen, Gudbrandsdalen, Oslo, Asker, Vest-Agder og Ringerike. La oss i
tillegg tenke på at Gudbrandsdalen kan by på mange ulike bunader og at mannen
er fra Telemark med tilhørighet både til Øst og Vest. Kort sagt kan jeg med
lett hjerte og god grunn putte på meg stas fra fem til syv prosent av våre
rundt 450 bunader. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><b><span face=""Arial",sans-serif" style="font-size: 12pt; line-height: 107%;">Plukket formødrene fritt fra alle hyller?<o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal"><span face=""Arial",sans-serif" style="font-size: 12pt; line-height: 107%;">Noen velger konservativt og følger de gjeldende
forskriftene for bunaden. Andre velger fritt, og er ikke så glødende opptatt av
hva som er riktig og galt, og hvorfor silkeskjorter er utbredt i et område av
Norge, men ikke nødvendigvis i et annet. Noen synes det er stas med
tradisjonelle hodeplagg mens andre går barhodet eller velger en brodert
hårbøyle og forklarer valgene sine med at <i>I gamle dager tok folk det de
hadde</i>. Og ja, folk tok det de hadde i gamle dager. Men noe annet de hadde i
gamle dager, og som vi heldigvis slipper i dag, var svært strenge sosiale
skiller. I dag slipper vi skammeskaut for ugifte mødre, lask i lua for menn som
får barn utenfor ekteskap, koneskaut og enkeluer. Vi slipper å flagge vår
sosiale status, noe som også kunne blitt utfordrende med tanke på hvordan
samfunnet har endret seg. Det kunne resyltert i en del nye hodeplagg, og en
ganske intrikat quiz om hva de ulike luene symboliserer.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span face=""Arial",sans-serif" style="font-size: 12pt; line-height: 107%;">Hulda Garborg som gjerne kalles de norske bunadenes mor blir
ofte brukt som forbilde for det vi kan kalle bunadliberalister. De forholder
seg nært til hennes visjon om inspirasjon og å plukke litt herfra og derfra.
Hulda gikk ikke av veien for å ta jakke fra Telemark utenpå Hallingstakk og var
avslappa til hva bygdefolk mente om slike tilnærmelser. Problemet er at hvis vi
skal følge i Huldas fotspor kan vi ikke hinke etter høyrefoten men vi må traske
stødig. Det innebærer at vi også må følge hennes uttalelser om heimevove og
heimespunne garn og ullty, ikkje silkefjas og fløyel. Ergo, av med silkeskjorter
og skjerf og vekk med alle spor av at Norge har vært en del av et større
verdensbilde. Så, kanskje heller la Hulda hvile og fryde oss over den allsidige
kulturarven bunadene utgjør<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><b><span face=""Arial",sans-serif" style="font-size: 12pt; line-height: 107%;">Trend og teori<o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal"><span face=""Arial",sans-serif" style="font-size: 12pt; line-height: 107%;">Og så har vi de nye trendene, for ja, vi har trender i
bunadverdenen også. Bruken av sølv har økt betraktelig de siste tiårene,
silkeskjerf i halsen også. Bunadstøvler, ikke gummistøvler med bunadmotiv men knappestøvler,
er populært, og hårbøyler er mer utbredt enn stive hvite skaut. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Den nye trenden er blomstrete eller mønstret
skjorter over det ganske land, eller ensfarga silkeskjorter som delikat fanger
opp en av fargenyansene i broderiene. Slik kan folk vise mer av sin personlighet
og tilføre bunaden det lille ekstra. For mange er det nok også attraktivt å
slippe å stryke linskjortene, men det argumentet har forsvunnet litt i
bakgrunnen. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span face=""Arial",sans-serif" style="font-size: 12pt; line-height: 107%;">Bunadene våre er flotte i seg selv.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span></span><span face=""Arial",sans-serif">På
1970-tallet ble det utarbeidet en oversikt over bunadene våre, en inndeling i
fem kategorier som forteller om bunadens historiske opphav. Her går vi fra
folkedrakt som har gått direkte fra daglig bruk til bunad (kategori en) til
inspirert av lokal rosemaling (kategori fem). <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Den sier ikke noe om hvorvidt bunaden er fin
eller riktig, men den sier mye om historisk tilknytning til lokal klesskikk.
Det interessante med den er i mine øyne at den forteller mye om hvordan de
ulike bunadene har blitt til, og dermed hvilke valgmuligheter man har innenfor
den enkelte bunaden. Her ser vi at en bunad som har gått direkte fra daglig
bruk til bunad har flere valgmuligheter mens en bunad utarbeidet i det forrige
århundre har strengere rammer,<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span face=""Arial",sans-serif">Her er vi inne
på dette med respekt for andres arbeid. Noen har sittet sammen og utarbeidet en
mal med hvit skjorte. Kanskje fordi de ønsket å fokusere på fest- og
høytidselementet? Det får vi ikke vite, for de fleste diskusjonene rundt
utarbeidingen av de broderte bunadene er ikke bevart for ettertiden.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Vi vet ikke hva de tenkte, men vi vet at de
brukte tid og energi på å utarbeide modeller som etter nærmere hundre år fremdeles
gleder nye bunadbærere. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span face=""Arial",sans-serif">Derfor blir det
for mange problematisk å tilføye personlige elementer i bunaden. Selv om
bunaden forteller en historie om deg og om hvor du kommer fra, er den også et
minnesmerke over den eller de som møysommelig har utarbeidet den. Det blir som
å blande fotballdraktene fra to lag fordi du ikke helt hvem du skal heie på
eller fordi favorittspilleren plutselig melder overgang. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span face=""Arial",sans-serif">I dag har over
80% av norske kvinner bunad. Det er ikke dermed sagt at man må ha bunad, og du
kan ha et godt og spennende liv uten bunad. Noen velger å heller sy en
festdrakt hvor de kan vise egne favorittfarger, leke med mønster og fasonger
uten å måtte forholde seg til reglene som omfatter mange av bunadene. Dette er
et godt alternativ, og jeg håper å se mange av fjorårets nysydde festdrakter i
bruk i år også. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span face=""Arial",sans-serif">Men vis heller personligheten
din i en egendesignet festdrakt enn ved å tilføye egne elementer til en bunad
andre har utarbeidet. Det blir som å servere komper med scampi og hvitløk. Der
kan hende det smaker godt, men det er ikke kompe.<o:p></o:p></span></p>fru Storlienhttp://www.blogger.com/profile/05039540755686700893noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-5398637279269740803.post-17539000325698946432023-01-21T11:45:00.002+01:002023-01-21T11:48:30.201+01:00den nye boka<p><br /></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhnbIvBstec1I3WfbPSFiLjnTknK6VN2pexwt7QYzCy98MXlHjv0KYv2Wvyht42hc3JJfgsw3phRRNJ87t9i7RMsorSc5Lj6XoyhFp5Z8MbCo-tmp2XcxjM12591girgC_2wolkjpocwgHGCaEJYECU1QJJrhwjaPrNrGgKn4cnNrnziRpk8QYlg6pc/s2048/IMG_8380.JPG" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="2048" data-original-width="1536" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhnbIvBstec1I3WfbPSFiLjnTknK6VN2pexwt7QYzCy98MXlHjv0KYv2Wvyht42hc3JJfgsw3phRRNJ87t9i7RMsorSc5Lj6XoyhFp5Z8MbCo-tmp2XcxjM12591girgC_2wolkjpocwgHGCaEJYECU1QJJrhwjaPrNrGgKn4cnNrnziRpk8QYlg6pc/w480-h640/IMG_8380.JPG" width="480" /></a></div><p style="text-align: left;"></p><p style="text-align: left;"> Da jeg ble tildelt forfatterstipend for å skrive om røde tråder i vår tekstile kulturarv hadde jeg et ganske optimistisk tidsskjema. Jeg jobber tross alt glimrende under press ( synes jeg selv) og hadde planene klare om å levere et prakteksemplar av et manus i løpet av kort tid. </p><p>Men, så kom corona med hjemmekontor, hjemmeskole og fullt hus. Kurs og andre oppdrag ble kansellert og den øredøvende stillheten på jobbfronten i kombinasjon med et ganske fullt hus hjemme førte til total skrivetørke. Tenk type norsk stil i fjerde klasse. Tørt, tørt og tørt. </p><p>Jeg skrev og slettet, skrev og svettet, og slettet. I mine øyne ble det verre og verre. Tørt, dødt og helt uinteressant. I høst begynte det å løsne, ordene ble setninger og setningene ble levende avsnitt.</p><p>Denne uka hadde jeg nytt møte med forlaget og huhei, nå er vi i gang. Boka kommer til sommeren og skal handle om utstyr, teknikker og hvordan klær blir til og hva slags forhold vi har til klær. </p><p>Det kan hende det kommer små smakebiter utover vinteren og våren og jeg gleder meg voldsomt til å dele dette prosjektet med dere. Men det kan også hende det blir ganske stille om boka noen måneder fordi jeg trenger ro til å forme den slik jeg vil ha den og jeg blir så innmari stressa av gode innspill og vennlige forslag. </p><p><br /></p><p>PS. den blir årets temabok hos Smøyg Forlag, så litt informasjon får dere der og hos Magasinet Bunad også. </p><p><br /></p><p><br /></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><br /><p><br /></p>fru Storlienhttp://www.blogger.com/profile/05039540755686700893noreply@blogger.com7tag:blogger.com,1999:blog-5398637279269740803.post-88881593376299884382023-01-17T11:00:00.002+01:002023-01-17T11:00:34.907+01:00Hurra for yrkesfag<p> </p><div class="post-header" style="background-color: white; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 10.8px; line-height: 1.6; margin: 0px 0px 1.5em;"><div class="post-header-line-1"></div></div><div class="post-body entry-content" id="post-body-6991057615889709904" itemprop="description articleBody" style="background-color: white; line-height: 1.4; position: relative; width: 706px;"><div class="separator" style="clear: both; font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px; text-align: center;"><a href="https://2.bp.blogspot.com/-7ztoA5C-mQs/Uz21RRxnrrI/AAAAAAAAF_U/7JA2fwiBLOk1MiOo_YGoBIBt3eNxiirHwCPcB/s1600/blogger-image--1612574844.jpg" imageanchor="1" style="color: #888888; margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-decoration-line: none;"><img border="0" height="300" src="https://2.bp.blogspot.com/-7ztoA5C-mQs/Uz21RRxnrrI/AAAAAAAAF_U/7JA2fwiBLOk1MiOo_YGoBIBt3eNxiirHwCPcB/s400/blogger-image--1612574844.jpg" style="background-attachment: initial; background-clip: initial; background-image: initial; background-origin: initial; background-position: initial; background-repeat: initial; background-size: initial; border: 1px solid rgb(238, 238, 238); box-shadow: rgba(0, 0, 0, 0.1) 1px 1px 5px; padding: 5px; position: relative;" width="400" /></a></div><br /><span style="font-family: Trebuchet MS, Trebuchet, Verdana, sans-serif;"><span style="font-size: 13.2px;">Om noen uker skal et nytt kull tiendeklassinger sende søknader til opptak på videregående skole, og snart kommer avisene til å skrive om viktigheten av å velge yrkesfag. Vi trenger tross alt håndverkere. Men spørsmålet er hva vi voksne gjør når den håpefulle forteller at han eller hun vil sikte seg inn på yrkesfag og en fremtid som håndverker? Synes vi dette er en god ide? Dytter vi litt ekstra i retning studiespesialisering eller yrkesfagene som gir studiekompetanse? Vil vi egentlig at våre barn skal bli håndverkere eller er det mer behagelig at andres barn tar seg av "de jobbene"?</span></span><br /><span style="font-family: Trebuchet MS, Trebuchet, Verdana, sans-serif;"><span style="font-size: 13.2px;">Det er barna som skal velge, men enten de vil eller ikke blir de påvirket av hva foreldre sier og hvilke holdninger foreldrene har til yrkesutdanning og håndverkere.</span></span><br /><span style="font-family: Trebuchet MS, Trebuchet, Verdana, sans-serif;"><span style="font-size: 13.2px;">Da jeg skulle søke meg til videregående bestod rådgivningen av et kort kikk i karakterboka før jeg ble henvist til allmennfag og alle mine innspill om at jeg ville lære å sy ble avfeid med at det var jeg for flink til ( som i skoleflink). Mine barn hadde en noe mer nyansert rådgivningstjeneste da de gikk på ungdomsskolen, men det er ikke uvanlig at ungdommer sorteres etter karaktersnitt og anbefales å søke deretter. Jeg har også sittet i klasserom for få år siden og hørt en karriereveileder fortelle to klasser på videregående studieretning, design & håndverk, at de kan ta påbygning etterpå og få seg en ordentlig utdannelse.. Det blir ikke automatisk håndverkere av ungdommer som får en slik tilbakemelding...</span></span><br /><br /><b style="font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;">Men hva gjør man da, for å øke status og få flere unge til å velge yrkesfag?</b><br /><b style="font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;"><br /></b><span style="font-family: "trebuchet ms", trebuchet, verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;"></span><b style="font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;">Vi må være enige om at ethvert samfunn trenger håndverkere</b><span style="font-family: "trebuchet ms", trebuchet, verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;">. Vi trenger noen som kan skru bil, reparere vannkraner og elektriske anlegg. Det er viktig at noen kan reparere tak, støpe grunnmur og feie piper. Det er fint om noen kan klippe hår, sy klær og lage mat. Faktisk vil jeg anta at et samfunn hvor ingen av disse arbeidsoperasjonene ble utført ville kollapset fortere enn om vi plutselig befant oss uten valgforskere.</span><br /><span style="font-family: "trebuchet ms", trebuchet, verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;">Så ok, dette kan vi vel være enige om? Vi trenger håndverkere.</span><br /><br /><span style="font-family: "trebuchet ms", trebuchet, verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;">Så kommer vi til det litt vanskeligere punktet; </span><b style="font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;">vi må innse at det ikke er slik at smartinger velger studiespesialisering og dumskaller og døgenikter puttes inn på yrkesfag.</b><span style="font-family: "trebuchet ms", trebuchet, verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;"> Nå er det slik at ved mange skoler trenger du høyere snitt for å komme inn på studiespesialisering. Slik var det i 1985 og slik er det i dag.</span><br /><span style="font-family: "trebuchet ms", trebuchet, verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;"> Så kan vi si at karaktersnitt er mindre viktig enn karakterbygging, at man skal velge etter hjertet og Norge trenger en allsidig arbeidsstyrke. Men hvis vi faktisk mener dette bør vi applaudere alle ungdommer som ønsker en praktisk utdannelse. Vi trenger rådgivere som entusiastisk fremhever yrkesfag som en reell mulighet og ikke bare en del av et større bilde. Vi trenger lærere som fremsnakker yrkesfag og ikke minst - vi trenger foreldre som støtter ungdommen i deres valg.</span><br /><span style="font-family: "trebuchet ms", trebuchet, verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;">Og for ordens skyld. Det kan være lettere å komme inn på yrkesfag, men det er ikke dermed sagt at det er lettere å komme gjennom. En yrkesfaglig utdannelse krever mye av deg og du skal "ha det både i hode og hender". Der en akademiker skal foreslå hvordan jobben gjøres skal håndverkeren ikke bare gjøre det, men også foreta vurderinger underveis. Det hjelper ikke å følge læreboka hvis forholdene avviker fra standarden ( og tro meg, normalen er at forholdene avviker fra standarden).</span><br /><br /><span style="font-family: "trebuchet ms", trebuchet, verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;">Så, ja, vi kan vel være enige om dette også. Yrkesfag er en krevende utdannelse og ikke en lettvint løsning.</span><br /><br /><span style="font-family: "trebuchet ms", trebuchet, verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;">Hittil er alt vel. Her er det lett å gå på med fine ord, lage flotte flyere og foldere, stå på stand og fremsnakke fag. Tilsynelatende alt vel altså.</span><br /><br /><b style="font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;">Men hva skjer da, hvis vi får en massiv økning i antall søkere til yrkesfag? Får vi flere svennebrev, flere fagarbeidere?</b><br /><span style="font-family: "trebuchet ms", trebuchet, verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;">For meg ligger hovedproblemet her. Etter skolereformer og økt fokus på teoretisk innhold i den videregående skole har vi endt opp med en grunnutdannelse med betraktelig lavere innhold av yrkesfag. Vi har endt opp med elever som lærer mye mindre av det de bør lære på skolen og som derfor stiller svakere når de skal ut i lære. Ingen tar skade av å ha engelsk og samfunnsfag, men hvis du skal sy klær må det være viktigere med mønsterkonstruksjon, kunnskap om håndsøm og evnen til å sy i en glidelås. Det er fint og flott med faglig bredde og spennende læringsmiljø, men det er ikke det viktigste. Vi trenger fokus på fag, terping på teknikker og økt timeantall dedikert til faglig relevant kunnskap.</span><br /><span style="font-family: trebuchet ms, trebuchet, verdana, sans-serif;"><span style="font-size: 13.2px;">Det er en kjensgjerning at det har blitt vanskeligere å få lærlingeplass. Ikke fordi dagens ungdom er vanskeligere å jobbe med enn tidligere generasjoner, men fordi de har et dårligere faglig utgangspunkt og skal tilegne seg mye mer kunnskap i løpet av læretiden enn tidligere tiders lærlinger. Dette krever mer av bedriften, som må sette av mer tid til å gi lærlingen grunnleggende kunnskap som han eller hun burde ha tilegnet seg i løpet av de to årene på videregående.</span></span><br /><span style="font-family: "trebuchet ms", trebuchet, verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;"> Dette kan skape dårlig læringsmiljø; lærlingen blir frustrert fordi hun eller han ikke kan følge den estimerte læringskurven, bedriften blir frustrert fordi de må bruke mer tid på grunnleggende opplæring og tilbakemeldingene til skole og opplæringskontor preges av misnøye.</span><br /><span style="font-family: "trebuchet ms", trebuchet, verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;">Mange bedrifter velger å ikke ha lærlinger, og slik svekkes yrkesopplæringen.</span><br /><br /><b style="font-family: "Trebuchet MS", Trebuchet, Verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;">Hvis vi skal ha en reell sjanse på å øke interessen for yrkesfag må de som vurderer å søke seg til disse linjene vite at de har en realistisk mulighet for å ende opp med et svennebrev eller et fagbrev.</b><span style="font-family: trebuchet ms, trebuchet, verdana, sans-serif;"><span style="font-size: 13.2px;"> De må vite at de får et solid faglig grunnlag mens de går på skole og at de etter to års skolegang kan få en læreplass hvor de får den kompetansen som skal til for å avlegge en svenneprøve, få et fagbrev og føle seg faglig kompetente og trygge nok til å kunne jobbe selvstendig.</span></span><br /><br /><span style="font-family: "trebuchet ms", trebuchet, verdana, sans-serif; font-size: 13.2px;">Til syvende og sist handler alt om å få seg jobb. Og hvis du vet at det mest sannsynlig er bråstopp halvveis i utdannelsen så er ikke det veldig motiverende. Da hjelper det ikke hvor mange flotte flyere du får om viktigheten av å velge yrkesfag eller hvor mange som forteller det at det er flott å være håndverker.</span><br /><br /><span style="font-family: Trebuchet MS, Trebuchet, Verdana, sans-serif;"><span style="font-size: 13.2px;">Jeg gikk allmennfag...men etterpå begynte jeg på sømlinje. Nå har jeg to svennebrev og føler jeg har både en ordentlig utdannelse og et godt liv. </span></span><br /><br /><br /></div>fru Storlienhttp://www.blogger.com/profile/05039540755686700893noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5398637279269740803.post-54612951332295892392023-01-11T09:18:00.004+01:002023-01-11T09:21:25.722+01:00Når valgkomiteen slår på tråden<p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEivzlihvl6qMnGk9k10b8K20K7k_q7PLBzdPuu2CWKZmCC-1hIJRC9hbmzBOfJ6pjYghQC-pzH7Fnzg0uikVoEow4dZhFEjN0rbdzeOr5IYS-DAjBvyHZAX--EyXmHK4j3wK15Hl331FH_aYQo4kOQDBPBKxJRLTBkEG66exCGp0V-CoVhsMz-11XLe/s640/blogger-image-1938380834.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="480" data-original-width="640" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEivzlihvl6qMnGk9k10b8K20K7k_q7PLBzdPuu2CWKZmCC-1hIJRC9hbmzBOfJ6pjYghQC-pzH7Fnzg0uikVoEow4dZhFEjN0rbdzeOr5IYS-DAjBvyHZAX--EyXmHK4j3wK15Hl331FH_aYQo4kOQDBPBKxJRLTBkEG66exCGp0V-CoVhsMz-11XLe/w640-h480/blogger-image-1938380834.jpg" width="640" /></a></p><p>Det er den tiden på året hvor oppringinger fra ukjent nummer ikke automatisk betyr at en svenske skal selge deg billig strøm eller gunstig abonnement på mobil. Faktisk kan det hende at vedkommende i den andre enden ringer fra en valgkomite og har et godt tilbud til deg, Og hva gjør du da?</p><p>Et frivillig verv tar tid. Tid du noen ganger har mer lyst til å bruke i totalkollaps foran fjernsynet eller pc-en enn på å forsere is, snø eller regn ( eller alt sammen på samme kveld) for å dra på et møte. Noen lørdager frister det mer å sove en halvtime ekstra enn å stå på stand, steke vafler, organisere hoppetausnurring eller selge lodd. Men kanskje kan du sove litt lenger på søndag? Og kanskje har de andre i familien også lyst til å snurre hoppetau, eller spikke barkebåter og spise sveler på nabostanden?</p><p>Og hva med muligheten for at du ender i et utvalg, styre eller komite sammen med mennesker som blir venner for livet og som gir deg inspirasjon til å være enda mer aktiv?</p><p>Mange organisasjoner har ordningen med at de som går ut av styre går inn i valgkomiteen. Ok, en ordning som kan få noen og en hver til å vurdere en ekstra periode i styret, men for mange av oss kommer dagen. Du sitter der med medlemslister og en ukjent antall plasser som skal fylles. Da jeg gikk ut av styret i mitt lokale husflidslag så jeg med gru fram til dette vervet og jeg så for meg endeløse telefoner til ukjente, uvillige og umotiverte mennesker jeg skulle overtale. Men så ble det faktisk en overraskende hyggelig opplevelse, og en utrolig fin måte å bli enda bedre kjent med eget lokallag på. </p><p> Det første vi gjorde var å skrive en hyggelig e-post om at det nærmet seg årsmøte og at husflidslaget hadde en del verv som skulle fylles. Vi skrev også at laget er avhengig av engasjerte medlemmer og at vi håpet på positiv respons når vi ringte til medlemmer vi trodde ville gjøre en god innsats. E-posten ble sendt fra husflidslagets e-postadresse og var signert medlemmene i valgkomiteen. Den ble sendt til alle medlemmene en ukes tid før vi startet ringerunde nummer en slik at folk var forberedt før vi ringte.</p><p>Jeg så for meg endeløse telefoner, utallige møter og saumfaring av medlemslistene for å fylle opp ledige plasser. Men det som skjedde var at jeg hadde fine samtaler med fine folk som sa ja til å fortsette i vervet eller til å påta seg nye oppgaver. De som ikke ville gjenvelges eller påta seg verv var like hyggelige. De beklaget, de hadde ikke tid, kabalen gikk ikke opp. Travle dager og familieliv gjorde at frivillige verv måtte vente. Noen ba dom å bli oppringt enste år, Noen ville gjerne hjelpe til men uten å binde seg for en lengre periode. </p><p>I tillegg var vi godt forberedt og ærlige på antall styremøter i året og hva som forventes i tillegg. Husflidsdager, julemesse, komietansvar. Hva vil det si å være studieleder, hva må du kunne for å påta deg ulike verv? </p><p>To som tok gjenvalg sa, helt uavhengig av hverandre, at de gjennom vervet hadde blitt bedre kjent både med lokallaget og andre medlemmer, Mange nevnte hvor hyggelig det er å være aktiv og gi noe tilbake til et miljø de har glede av å være en del av. Ganske sikkert er det at du får en god mulighet til å være med og forme framtida til ditt lokale husflidslag og sikre overføring av kunnskap og tradisjoner til enda flere medlemmer. Og om du blir spurt: hvis du tror du kan bør du si JA. Hvis du har lyst, men er usikker på en liten del av rollen er det helt innafor å være ærlig om det. SI du har lyst, men at for eksempel ikke liker å lede medlemsmøter. Det kan hende at et annet medlem i styret er supergod på å stå foran forsamlinger og skape engasjement men får kløe og åndenød ved tanken på å holde styr på formaliteter og tidsfrister. Sa kan dere dele. Ansvar kan og skal delegeres og det er ikke det grann farlig å innrømme svakheter. Det er faktisk mye lurere at du selv er ærlig om dine svakheter enn at du lar andre oppdage de om noen måneder.<span face=""Trebuchet MS", sans-serif"> </span></p><p class="MsoNormal"><span face=""Trebuchet MS", sans-serif" style="line-height: 17.12px;"><i><span style="background: white;">Så, om du får en telefon fra valgkomiteen eller det på ditt lokale årsmøte plutselig mangler en person til et verv - si ja. Å være frivillig er både hyggelig og lærerikt.<o:p></o:p></span></i></span></p><p class="MsoNormal"><i><span face=""Trebuchet MS", sans-serif" style="background: white; line-height: 17.12px;">Og så er det viktig å huske på dette – når valgkomiteen ringer til deg så er det fordi de har sett noe. De har sett deg, på møter, på medlemskvelder eller i andre sammenhenger og tenkt at dette er et menneske som kan bidra. De ringer til deg fordi de ønsker deg og din kompetanse. Det er rett og slett en tillitserklæring og en kompliment.</span></i></p><p class="MsoNormal">Og til dere alle - godt valg! Det å vøre frivillig, eller engasjert som jeg like gjenre kaller det, gir mye glede, mange flotte opplevelser og en mengde nye venner og bekjente, Selvsagt kan det komme tunge perioder og oppgaver du føler du ikke mestrer. Men finn en fortrolig, snakk med en annen i styret eller en god venn og be om assistanse, Og husk at om du sier ja til noe kan det hende at du i neste omgang blir spurt om noe enda mer spennende, lærerikt og utfordrende.</p>
<p class="MsoNormal"><i><span face=""Trebuchet MS", sans-serif" style="background: white; color: black; line-height: 107%;"><br /><br /></span></i></p>
<p class="MsoNormal"><br /></p>fru Storlienhttp://www.blogger.com/profile/05039540755686700893noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5398637279269740803.post-52528374444413774502023-01-06T15:40:00.004+01:002023-01-06T15:45:19.016+01:00om å være i nemnd<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj10SUd4LKALJ1nAasvB1ZXl5WlqY-GO7c6AVKTsAKfCcJc8D4OHziKAyeosgLd4xaPc8UJKiJEawfXgpdImIHffL6LGakSO6xvbqokDGaS_P0QgBt4q4622iWDkFd0t1yy8SdTkrYQxXO2px7Ah9QZK3kjN1BSZ7a52LEbktjfxHQCMUU6VaC0vl1R/s1600/mai2009%20114.jpg" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1067" data-original-width="1600" height="426" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj10SUd4LKALJ1nAasvB1ZXl5WlqY-GO7c6AVKTsAKfCcJc8D4OHziKAyeosgLd4xaPc8UJKiJEawfXgpdImIHffL6LGakSO6xvbqokDGaS_P0QgBt4q4622iWDkFd0t1yy8SdTkrYQxXO2px7Ah9QZK3kjN1BSZ7a52LEbktjfxHQCMUU6VaC0vl1R/w640-h426/mai2009%20114.jpg" width="640" /></a></div><p><br /></p><p> Godt nytt år med nye muligheter, nye arbeidsoppgaver og spennende utfordringer.</p><p> I år er det atten år siden jeg for første gang var i prøvenemnd, og det har blitt en del svenneprøver disse årene. Noen med lærlinger, noen med praksiskandidater, de fleste prøvene med en kandidat og noen svenneprøver med flere som går opp samtidig. </p><p>Ingen prøve er lik. Ikke bare fordi hver kandidat skal møtes med respekt og gis en oppgave basert på egen erfaring, men også fordi bunadtilvirkerfaget er så himla stort. Vi har over 450 bunader, og mange varianter innenfor disse igjen. Noen har jobbet mest med rekonstruksjon og håndsøm, andre har fokusert på montering med utstrakt bruk av symaskin og får brodering og skjorter sydd av delprodusenter. Begge deler, og alle aspektene i mellom, er innafor faglig sett og er med på å gjøre faget levende og utforming av svenneprøver utfordrende. </p><p>Noen av dere har kanskje et svennebrev, andre tenker kanskje på å melde seg opp og avlegge svenneprøve. Noen av dere har kanskje hørt skrekkhistorier om hvordan prøvenemnder har oppført seg og hvordan deres hovedoppgave tilsynelatende har vært å ta livsgnisten fra kandidaten? Selv har jeg møtt to prøvenemnder som lærling og siden 2005 har jeg sittet i nemnd, deltatt på kurs og diskutert med andre nemndsmedlemmer i eget og andre fag. En av de store forskjellene er kursene vi må gjennom, og fokuset på godt skolerte prøvenemnder. Det handler ikke bare om å bruke riktig skjema, vite hvor man finner det på fylkeskommunens hjemmeside eller huske å ta det med ved prøvens oppstart. Vel så viktig er det å være bevisst hvordan vi møter kandidaten. </p><p>Noen lærlinger er 18 - 19 år og har liten kjennskap til fagmiljøet bortsett fra livet på systua. Da kan vi i nemnda være de første hun eller han møter, i en allerede stressende situasjon, og da er det viktig at vi gir vedkommende en følelse av å bli sett og å være trygg slik at det frister å fortsatt være en del av det norske bunadsmiljøet. Vi skal være tydelige og saklige, gi konkrete tilbakemeldinger og også forklare hvorfor vi ikke alltid sier noe. For noe av oppgavens utfordring er at vi ikke skal påvirke prøvens utfall. Med det menes at vi ikke skal si noe underveis om hvorvidt det går flott, greit eller åt skogen. Vi kan og skal gripe inn hvis det fattes beslutninger som setter kandidatens eller andres liv i fare, men bunadtilvirkerfaget er ikke et høyrisikofag og selv om vi innimellom klipper oss i fingertuppen eller svir en finger på dampjernet er det heldigvis langt mellom de store arbeidsulykkene.</p><p>Før kom oppmeldingene i posten. Nå tildeles de digitalt og etter at jeg har mottatt oppmeldingen fordeles den mellom oss i nemnda. En leder og et medlem, og vervene går på omgang. Noen ganger melder en av oss seg inhabil på grunn av tidligere arbeidsforhold eller andre årsaker, eller vi diskuterer hvem som er leder og hvem som er medlem. Det har ingen stor og praktisk betydning under selve prøven, men hvis vi er uenige om bedømmelsen har leder dobbeltstemme.</p><p>Vi starter med et formøte som noen ganger må avholdes digitalt. Her hilser vi på hverandre, nemnd, kandidat og faglig ansvarlig ( hvis det er en lærling), godkjenner prøvelokalene, snakker om hva kandidaten vil prøves i og avtaler tid for oppstart. Basert på dette møtet lager vi en svenneprøve med en hovedoppgave som sys til kunde og deloppgaver. Vi har også en del praksiskandidater, mennesker som har dokumentert mer enn fem år med allsidig erfaring i faget og avlagt en teoretisk eksamen i bunadtilvirkerfaget. Flere av disse kandidatene går opp på egen systue, og da må vi forsikre oss om at det finnes en tilsynsperson som kan ta ansvar for at kandidaten jobber de oppsatte timene ( 60 fordelt på åtte arbeidsdager)</p><p>Hovedoppgaven vet kandidaten om. Dette er fordi han eller hun skal prøves i en del av faget de har jobbet med, de skal skaffe materialer og kunde som kan stille fire ganger i løpet av åtte arbeidsdager. Hovedoppgaven vil variere etter antall timer det tar å montere den aktuelle bunaden. Noen håndsyr en livkjol fra Gudbrandsdalen, andre syr knebukse og vest , nordlandsbunad med forkle har vært hovedoppgave eller livet til en herregårdsbunad fra Østfold. Dette tilpasses kunden som skal vise plagget ved innlevering. Og hvis hovedoppgaven består av bare et liv sørger vi for at det finnes en tilgjengelig stakk for helhetsvurdering</p><p>Deloppgavene baserer vi på hva kandidaten kan og har lyst til å briljere med eller vise oss. Det kan være plattsøm, tellesøm, strikking, hekling, passepoilerte lommer, montering av løslommer eller stiving og knytting av skaut. Mulighetene er uendelige. </p><p>En annen viktig del av faget er kundebehandling og formidling av fagkunnskap. Vi legger inn dette som en del av hovedoppgaven og lar kandidaten fortelle kunden om den aktuelle bunadens opphav, setter den inn i en historisk sammenheng, formidler bruk av tilbehør og vedlikehold og oppbevaring. Dette vil vi ha muntlig, nettopp for å tydeliggjøre kundebehandlingen. De færreste som får tilvirket en bunad eller vurderer å anskaffe ny bunad eller tilbehør til bunad er interessert i et skriftlig kompendium. De vil ha gode svar og god hjelp der og da. </p><p>Under selve svenneprøven er vi til stede ved oppstart og ved prøvingene. I tillegg dukker vi opp på uanmeldt tilsyn og selvsagt ved innleveringen. Bedømming og karaktersetting skjer samme dag som innlevering og så fyller vi ut et par digitale skjemaer og venter på neste oppmelding.</p><p>I fjor ble de nye læreplanene i håndverksfagene innført. Det innebærer at vi i en overgangsperiode kommer til å ha kandidater oppe både etter ny og gammel læreplan. Heldigvis er essensen i faget den samme og selv om hver svenneprøve er forskjellig er likevel viktigheten av å beherske håndverket i fokus.</p><p>Etter 18 år og mange svenneprøver i ulike fylker kunne jeg sikkert gått lei. Men det er fremdeles noe av det mest meningsfylte arbeidet jeg gjør og jeg blir like glad og spent hver gang jeg åpner en ny oppmelding. Noen ganger kjenner jeg navnet og tenker - hurra, endelig og andre ganger er det nytt og spennende. Uansett er det alltid en glede å ønske nye mennesker velkommen inn i faget og å legge til rette for at de ønsker å forbli i faget og fagmiljøet.</p><p><b>PS.</b></p><p>I månedsskiftet januar-februar åpnes det for oppmelding til teoretisk eksamen i bunadtilvirkerfaget ( og selvsagt de andre lærefagene ). Hvis du tror dette kan være noe for deg har jeg et råd - meld deg opp. Selve eksamenen er skriftlig, en dag, og basert på læreplan VG3 bunadtilvirker. Oppgaven vinkles slik at du kan basere besvarelsen på egne erfaringer og min oppfatning er at det for de fleste er verre å tenke på gjennomførelsen enn å faktisk gjennomføre. Meld deg opp, gå opp, bestå og meld deg deretter opp til selve svenneprøven. </p><p>Avdeling for fagopplæring i fylkeskommunen kan bistå med gode råd og kompetansevurdering, og i tillegg kan det være nyttig å snakke med noen som har vært gjennom dette før deg slik at du kan få noen motiverende ord på veien.</p><p><br /></p>fru Storlienhttp://www.blogger.com/profile/05039540755686700893noreply@blogger.com2