fredag 22. november 2019

Kan det fikses?


Postkassa som vanligvis er ganske slunken er plutselig velfylt. Av reklame.
Nå  nærmer black friday seg,  eller black week som noen har utvidet til, og tilbudene står i kø. Det meste går rett til papirgjenvinning, og e-postene med såkalt gunstige tilbud går ulest i søppelbøtta. For det aller meste er  ting jeg ikke trenger, ting jeg allerede har eller ting jeg ikke trenger. Ting. Ting. Ting.
Det snakkes mye om klimakrise og viktigheten av å redusere forbruket. En sted å starte er å reparere det du har. Legge opp en fald før den løsner helt,  sy i løse knapper før de faller ut og forsvinner, Reparere hullete bukser og skru til slarkete skruer.
Et lite hull er lettere å fikse enn et stort og en løs skrue er enklere å håndtere enn en dør som har gått av hengslene.
På hjemmesiden til Norges Husflidslag finner du masse fine tips under Holdbart. Og husk, når tilbudene hagler inn, at det mest miljøvennlige plagget har du allerede i ditt eget skap. Kjøp mindre, bruk lenger. Og ta vare på det du har.

Og et ekstra tips: sjekk kurskalenderen når du likevel er inne på hjemmesiden. Mange lokallag har lagt ut vårens kurs, og det kommer stadig flere. Masse spennende og mye å lære. Søk på fylke eller teknikk og la deg friste.


God helg forresten. Etter tre helgekurs på rappen tar jeg meg en frihelg.

tirsdag 19. november 2019

Dagens tips


Dagens tips er å lukke øynene og se for seg sol og sommer og varme. Og om ikke det hjelper: broder.

I dag har jeg prøvd begge deler uten å bli noe videre lys til sinns. Til slutt bestemte jeg meg for å heller fokusere på en ( av de mange ) fordelene med at de søte små vokser opp og blir stadig mer forstandige. Da de var små prøvde jeg etter beste evne å opprettholde en viss fasade og holdt fast ved det nokså forslitte utsagnet at det ikke finnes dårlig vær, bare dårlige klær. Nå kan jeg innrømme at det ikke gjelder slikt vær vi har hatt i dag. Det finnes ikke noe som helst positivt ( eller engang nøytralt ) å si om sludd, slaps og gjørme. Overgangen til striregn hjalp heller ikke.

Og apropos møkkavær: det hadde vært veldig fint om alle som er ute og går i høstmørket kunne ta ansvar både for eget liv og andres samvittighet. Mørke klær og mørke høstkvelder er en dårlig kombinasjon.

onsdag 13. november 2019

Ukas program





Lørdag og søndag: kurs, innføring i ullbroderi. 
Mandag: bunadkurs som vanlig 
Tirsdag - torsdag:broderikurs for lærlinger i Opplæringskontoret for små og verneverdige fag 
Torsdag kveld: Foredrag om boka på Sysselgården på Hadeland
Fredag: hjemmedag og kunder
Lørdag og søndag: bunadkurs, montering

Så om det blir litt lite blogging så er det ikke fordi jeg ligger apatisk på sofaen. Jeg har rett og slett ikke så veldig mye tid til overs. Det er ikke sånn at jeg ligger bakpå, men ligger ikke en millimeter foran heller.

Boklanseringen gikk aldeles strålende. Det kom så mange kjekke folk og jeg er så glad og takknemlig for at så mange ikke bare liker boka, men at de også tar seg tid til å si det. Og jakka ligger umontert i et skap. Tiden som var satt av til montering forsvant i en eviglang bilkø på fredag. Ærlig talt, folk må bare slutte å kjøre på sommerdekk når det er vinterføre.

onsdag 6. november 2019

Finn din tålmodighet

Av en eller annen årsak tror mange at jeg er supertålmodig og vanligvis gjør jeg lite for å rydde opp i den misforståelsen. Vi kan her tilføye at oppfatningen deles av de som har sett meg brodere, ikke de som har sett meg prøve å åpne en flaske med barnesikring.

Vi har alle våre interessefelt, noe vi er flinke til og finner glede i å mestre. Noen stabler ved i intrikate mønster, noen planter ( og luker ) fantastiske blomsterbed, noen lager god mat og noen leser statistikk eller spiller et instrument. Noen tålmodighetstester synes godt og er målbare mens andre er mer stillfarne og ikke så lette å få øye på. Men alle er viktige for den som finner glede og utfordring i dette ene.



Jeg har fremdeles ikke lært meg å hekle. Jeg kan enten fastmasker eller staver, eller var det luftmasker det het? Og selv om jeg helt sikkert kunne lært meg heklekunstens mysterier har jeg et helt fint liv. Alle trenger ikke kunne alt, men alle trenger å ha noe de finner glede i.

I høst har jeg strikket en jakke til meg selv. Da endelig manus var levert kjøpte jeg garn og la opp til lang jakke i Rauma Vamsegran. Den har vokst jevnt og trutt og i går skulle jeg montere den. Det gikk aldeles strålende, helt til jeg stod foran speilet og lurte på hvorfor ermene var så mye mindre fine enn på bildet i brosjyren. Det viste seg at de var blitt forsvarlig montert med vrangsiden ut.
For å si det sånn - det var ikke just lovsang i stua mens jeg demonterte tette sting.
Jaja, jeg får prøve igjen på fredag. I dag pakker jeg materialpakker og i morgen er det boklansering ( og jeg er så spent på om det kommer noen).