søndag 31. mai 2009

dagens jubilant

Høsten 2001 reiste Woody og fruen til barndommens dal for å feire morfars 75-årsdag. Om vi ikke brakte gull, røkelse og myrra så hadde man fine gaver og gode nyheter. Barnebarn nummer to var underveis, og termin var rundt omkring 17.mai. Ettersom Woody trengte litt ekstra modning før han kom ut, antydet mormor raskt at da kunne vel jenta komme på hennes 60-årsdag. Fruen var klinkende klar på det punktet; Når man går 11 dager over termin med førstefødte, er det helt uaktuelt å gå enda lenger over termin med nummer to. Morfar var mest spent på om vi fikk samme jordmor som sist. Hun var fra barndommens dal, og jordmormor hadde gått i klasse med morfar. Sånn liker vi! Haha, er du helt teit eller sa fruen da. Vet du hvor stort sykehuset er eller?
Det lønner seg ikke å være eplekjekk, kjepphøy eller påståelig. Termin ble passert, 6o-årsdag ble passert og fruen måtte bare innse at det nok ikke ble noen maiblomst likevel. Woody ble lagt som vanlig denne siste maikvelden i 2002, fruen beundret naboens kaniner og så skjønte man vel etterhvert at det var håp om at ungen kom ut før den nådde skolealder. Woody ble levert til nabo, og da halvannen time gjenstod av mai ankom vi sykehuset. Fruen var ikke i humør. Juleglede og maiblomst ja , juleglede og juni..., nei.
Queenie kom slentrende da det var femten minutter igjen av mai, og oppførte seg som om dette var fullstendig etter planen. Vi burde ha skjønt allerede da at vi fikk en fullverdig drama queen inn i familien. Og ja, vi hadde samme jordmor.

lørdag 30. mai 2009

Alder og nye muligheter

Det er en viss aldersforskjell på fruens foreldre, nærmere sekten år. Dette tilsier at fruens far var en godt voksen småbarnspappa, og at han nå er en tilsvarende godt voksen morfar. De søte små tenker ikke så mye over dette, de har som barn fleste en nokså unyansert oppfatning av alder.Queenie har observert at morfar har mer hud i ansiktet enn mormor, og Woody mener at morfar kan mer om fjellet fordi han har samlet informasjon i flere år.
Det de ikke tenker over er at Morfar er mer sosial, og helst vil til bygden hver dag. De lar seg villig lufte når vi er i barndommens dal, og går gjerne på kafé med morfar og hans kompiser som også er relativt godt voksne. Queenie hadde vært på kafe,på frivillighetssentralen endatil, og hadde gjort sine observasjoner:
Q: Mamma, nå vet jeg hvorfor mormor ikke går på kafé sånn som morfar!
F: Jaså? Her ser fruen selvsagt for seg at ungen har fått ferten av mormors lette drag av sjenanse, at hun trakk seg bort fra folk etter at storesøster døde, og diverse andre årsaker som Q er for liten til å forstå.
Q: Du skjønner, hun er ikke gammel nok ennå!

Vi regner med at kafelivet tar seg opp nå som hun er pensjonist!

Dagens jubilant

I dag fyller mormor år. Hun blir 67 år, og går inn i rekken av kvinnelige minstepensjonister som har brukt mer tid i hjemmet enn utenfor. Mormor er utdannet fotograf, og tok mengder av svart-hvittbilder av fruen og storesøster da vi var små. Fruen tror hun kunne blitt flink, og hatt det man kaller suksess. isteden hendte det seg slik at hun traff en noe eldre reinsgjeter, giftet seg med ham og flyttet til det vi kaller barndommens dal. Morfar var mye borte da vi var små, han var på fjellet, og det ble liksom vi døtrene som var mormors nærmeste. Særlig ble storesøster en god venninne, ettersom fruen var noe mer utagerende og ikke syntes det var direkte stas å dra på ferie med foreldre etterhvert som man vokste til. Det siste året storesøster levde, studerte hun i USA og siste gang hun ringte til barndommens dal var på mormors 53 årsdag. Derfor er dette en vanskelig dag for oss, fruen skal ringe og gratulere men samtidig vet hun at dette er en trist, trist dag også. Det er rart hvordan noen dager kan være både gode og triste.

fredag 29. mai 2009

Ein nynorsk dag

Frua har fått ein artikkel inn i haustens utgåve av ei Årbok frå Barndommens dal. Dette er umåteleg stor stas for ei som likar å skrive, men vakne lesarar skjønar kan hende kva som er fruas problem...Den må skrivast om, til nynorsk. Og sidan ein er ein venleg sjel som vaks upp med nynorsk som hovudmål, er det lett å seia ja til å gjera jobben sjølv. Jobben har vorte utsett og utsett, men i dag hadde ikkje frua noko val. Ho har brukt føremiddagen på arbeidet, og vart overraska over kor lett det flaut etter kvart. Det er godt å sjå at gamal kunnskap ligg der ein plass, sjølv etter meir enn tjuge år...Men ho lovar - dette vert ikkje det viktigaste skriftspråket her i heimen.



Barndommens dal er fin og flott, men nynorsken hører ikke til de lykkeligste minnene derfra. Noe som ikke skyldes språket i seg selv, men lærernes ivrige messing om at dette var det uovertrufne språk, og deres nokså nedlatende holdning til oss som kom fra bokmålfamilier.

torsdag 28. mai 2009

Ikke helt frisk

Det har vært litt trykket stemning i fruens hode en stund, det er vondt å bøye seg, vondt å hoste, vondt å være fruen. Siden man gjerne krisemaksimerer har fruen regnet med at dette er en uhelbredelig lidelse, og besluttet for en måneds tid siden at det var best å droppe diagnosen.
Men i går snakket man med en bekjent, som var så hyggelig å tipse om bihulebetennelse. Etter å ha finlest om temaet, var fruen overbevist. Derfor tok fruen turen til fastlegens kontor i dag, klar for diagnose. Fastlegen var rørende enig, og kartla samtidig en bronkitt, så nå er fruen lykkelig medisinert. Muligheten for medlidenhet i hjemmet er betraktelig høyere når man kan klaske antibiotikaen i bordet...

onsdag 27. mai 2009

God mor?

Fruen blir tidvis grepet av panikk og lurer på om hun gjør altfor mye galt i oppfostringen av de søte små. Her i huset har vi nemlig lagt oss på en ganske lite ambisiøs linje hva fritidsaktiviteter angår. De er ti og seks år, og herr og fru Høvding føler vel at alvoret kommer tidsnok. Muligens får de sterkere lagånd av fotball enn speider, kanskje er turn godt for skjelett og jada, sjakk er selvsagt bra for utvikling av vett. Men hva om avkommet velger speider, hater turn og synes graving og grøfting etter steiner og mineraler er helt topp? Skal vi overkjøre interessene deres, banke ( ikke bokstavelig altså ) konkurranseinstinkt og poengtelling inn i dem? Eller skal vi oppmuntre dem til å bli selvstendig tenkende mennesker? Som dere også vet, har ikke fruen spesielt høy utdannelse. Det synes hun faktisk er helt greit! Hun behersker sine fag, og klarer å formidle disse i diverse sammenhenger. Men, usikkerheten kaster seg over henne når folk med universitetsgrader en masse remser opp hva slags forventninger de har til sine barn, deres prestasjoner, og ikke minst - hvor langt fremme de er. Da føler fruen at hun gjør sine barn en gedigen bjørnetjeneste ved å ikke forvente mer enn fullført lekseark, en fritidsaktivitet de har glede av, og tid til å være sosial og leke. Huff, kan de ikke få være barn litt til!

Exquisite?

Fruen leser gjerne, og selv om hun prøver å holde et visst nivå slenger det gjerne innom en Marian Keyes bok, eller annen chick lit også. Her forleden endte man opp med en stk strålende verk av Danielle Steel, som er en svært produktiv skribent med en usvikelig tro på kjærlighet og rettferdighet for de gode i denne verden. Fruen er svært fascinert av fru Steels adjektivbruk, som må sies å være enestående. I boken skulle vår heltinne ha sex med sitt hjertes utkårede. Det må legges til at samme heltinne hadde blitt utsatt for umenneskelige overgrep, og absolutt ikke hadde noen som helst tillit til menn. Men altså, på et romantisk vertshus på Cape Cod skulle det skje, og helten hadde virkelig lagt seg i selen med roser, levende lys og champagne. Dette beskrives lyrisk, og avsluttes med at de ligger det, glade og fornøyde. Danielle Steel avslutter beskrivelsen med: It was exquisite.
Fruen ble lett overrasket over dette ordvalget. Så vidt man vet kan exquisite oversettes med utsøkt? Man har da lest en del beskrivelser om emnet opp gjennom tiårene, men utsøkt sex? Hva i all verden er det...

tirsdag 26. mai 2009

Gå hjem og vogg, Martha!

I anledning markering av jubileet til Queenie og kamerat har fruen hatt en dag som kunne imponert selveste Martha Stewart. Dagen startet med muffinsproduksjon, fulgt av krydderkake og sjokoladekake. Deretter vasking av hus og panikkshopping før to barn ble hentet, pynting og rydding og dekking av bord, hente et barn til, pynte, rydde, fikse, trikse. Stelle seg selv, delegere til mannen, reise bort for bursdag del 1 hos kamerat, jogge tilbake før horden kom hit. Dele ut kake, brus, godteri, stenge Laika inne på dertil egnet rom, snakke med foreldre som henter, barn som drar, ikke skrike til Queenie som må leke med alt, alt, alt selv om det er laaaangt over sovetid, kollapse foran tv med Laika på fanget 21.40 klar for Frustrerte fruer. Puh. Vi gleder oss til "voksendelen" på søndag. "22 førsteklassinger lager imponerende mye lyd, og regnværet var ikke en del av planen...

Produksjon

Æsj, den ser ut som en voksenkake!

Jatakk, nå står den urørt i fryseren og venter på voksne gjester!

Å, kul assa. BLÅ glasur, det er no for oss gutta. Vi kanke ha sånne rosakaker, ugh!


Nå skal man i seng, i morgen er det atter en dag. Og det er mulighet for en aldri så liten kakebit til lunsj! Om det har blitt sydd i dag? Ikke et sting, men det ble litt strikking foran tv. Lystige Laika får ligge på fanget når fruen strikker til nær familie, ikke ellers.

mandag 25. mai 2009

Bedre humør

Fruen ser litt lysere på livet i dag. Det er som Woody sier, innimellom vokser sånne dumme tanker ut av hodet og rundt i hele kroppen, og da hjelper det å slippe inn litt luft og sol. Og i tillegg vet man jo at det er ikke akkurat nødvendig å ta sats og hoppe rett i veggen heller, man har sannelig muligheten til å møte veggen ofte nok!

Bakerens barn og alt det der

Queenie er jevnt oppom systua og sorterer stoff til eget forbruk. Hun vil ikke sy selv, men fruen er hjertelig velkommen til å bekle henne og kosedyrene. I helgen ble det to skjørt, noe som vel må være rekord for frøkna. Det blir kanskje en kjole i måneden om sommeren, men ellers har man jo litt annet å bedrive. Det ene var såpass vellykket at hun øyeblikkelig måtte ut og lufte det, det andre ble besluttet å spare til penere anledninger.


Det hun innviet, er sydd av et IKEA-stoff, og har wienerlegg i livet. Det synes fruen er så fint på flate små mager! Det andre komponerte Queenie selv av to stoffstykker. Det fikk en dobbel løpegang oppe, delvis fordi fruen ikke fant den bredeste strikken og delvis fordi det blir så innmari mye stoff i livet med enkel løpegang.
Woody takker pent nei til alle fruens tilbud om hjemmesydd, så han snekret hus til Laika sammen med Høvdingen. Blider av dette kommer når huset er malt og bikkja har akseptert det. Fruen tipper vi må pensle det med brun saus innvendig for å få henne inn!

søndag 24. mai 2009

å være god nok

Fruen var skoleflink, og rådgiveren i 9.klasse hånlo av alle forslag om yrkesskole. Her var det allmennfag som gjaldt. Allmennfag ble det, og det gikk ganske bra på en relativt minimal innsats. Men der var det jevnt slutt. Fruen søkte seg tvert til yrkesskole og skulle sy. Hun kom inn på studier i norsk og engelsk også, men siden det meste av pensumet alt var lest syntes hun det var en total sløsing med tid. Gjett om hun angrer innimellom!
Det er helt fint og flott å være sydame, men det er dager hvor det hadde vært stas å ha bare et eneste lite studiepoeng, noen referanser til studentlivet, en grad av et slag. Noe! Det blir en artikkel i ny og ne, ilske leserinnlegg og litt blogging. Vi trives med det, og fruen trives godt med en variabel arbeidsmengde. Men noen dager er det ikke nok. Man snakker med andre, som har klare planer for eget liv og barnas liv og lista er lagt høyt. Det snakkes om ambisjoner, intelligens og prestasjonsnivå. Fruen føler seg , for å sitere Kavring Løvehjerte, som en liten lort.
Dette har vært en sånn dag. Fruen vil ha fart! Hun vil være dyamisk mamma med glansvasket hår og mobil som varsler om avtaler. Hun vil være med!

lørdag 23. mai 2009

I anledning bytur

Fruen og Queenie har gjort Tigerstaden i dag, i følge med to venninner i høvelig alder. En til hver generasjon. Vi har vært på kafé, gått i butikker, sett på duer og fontener og klart oss med et trassanfall. Kjære gud - vokser de noensinne av seg denne trassen?
I anledning sol og sommer iførte fruen seg sin sånn passe nye Puccikjole. Pucci er et motehus man godt kunne hatt mer fra i klesskapet, men grunnet variabel inntekt som sydame må man nøye seg med denne lille loppen. Vi har stor sympati for mennesker som gir bort slike godbiter! Og vi står definitivt langt fram i køen på denne klesavdelingen i september. Fortrinnvis uten barn...


Dessverre er det slik at når man fjonger seg med pen kjole og dertil velvalgte sko, går det som oftest galt. Kvelden tilbringes med ullsokker, bandasjer og vannblemmer under føttene. Usj.

Gode venner


Ethvert strålende vennskap har rom for litt krangling, litt opplæring, litt informasjon og litt kos. Man deler mat og drikke når man er på tur, sjekker badevann og finner fine skvetteplasser. Man har omsorg for hverandre, samtidig som man vokter sine egne goder. Man blir glad for å treffes, og noen ganger blir man også glad for å skilles.
Så får man bare bære over med at han jevnlig prøver å sette på henne et kull Jackador-hvalper, at han klapser til henne så hun slår stiften bortover gulvet, at han røyter på oss et heldekningsteppe og at han tisser på alle blomster hun snuser på.

fredag 22. mai 2009

Interiørblogg?

Det er så mange fine interiørblogger der ute. Mange fine, hvite gjennomførte hus. Fruen leser om nypusset sølv, hvite benkeflater, friske blomster og lekre løsninger. Man blir rett og slett lett misunnelig. Disse damene har menn og barn og de har perfekte hjem, tror fruen. Sukk hjerte... man skulle ønske at noe slikt var gjennomførbart her i huset også. Men det er det ikke. Og hvis noen skulle lure på hvorfor, her er beviset:

Det er en tynn linje mellom shabby og chic, og selv om huset ser bra ut på gode dager, ser det tilsvarende ille ut på dårligere dager. Dessverre er de dårlige interiørdagene de gode barnedagene hvor det kryr av unger, gangen flyter av sko, det er tegneprosjekt over hele kjøkkenet og planteprosjekt i stua. Når lystige Laika i tillegg har besøk av sin lystne og heftig røytende bestevenn sier det seg selv at her blir det ingen interiørblogging. Thumbs up for dere som mestrer kunsten. Fruen er ikke der.

torsdag 21. mai 2009

Lykke!

Fruen har alltid hatt en viss forkjærlighet for sko, noe enkelte mener nærmer seg en besettelse. Når man i tillegg er utstyrt med god hukommelse, sier det seg selv at et tidlig barndomsminne inkluderer sko. Fruen var en frøken på 4 - 5 år, og Københavntanten hadde vært på besøk og overlevert arvegods fra Københavnkusinen. Deriblant tresko! Fruen har gode minner om en tur på butikken i barndommens dal, iført hvite tresko med nagler, neven trygt i fars og Donaldblad i sikte. Bedre ble det ikke, om vi da ikke fikk en tipp-topp is på deling. Mulig dette var Døla-Is, de hadde i hvert fall denne modellen med to pinner i en is - ypperlig for å dele mente den eldre generasjon...
Senere har det blitt diverse andre tresko, men i går toppet man samlingen med et par Swedish hasbeens. Her er det tre fluer i en smekk; tresko, oransje og høvelig helhøyde.
Det eneste skåret i lykken var den duggfriske tenåringen som stod i butikken, og som kom med følgende stjernekommentar:
Disse er bare såååå sinnsyyykt kule. De er fra en fabrikk som laget sånne sko før, for lenge siden. Jeg er usikker på når det var, det var i hvert fall før jeg ble født. ( blikk på fruen før hun fortsetter). Du, det var sikkert da du var barn!
Jo takk du, tenkte fruen, det var nok i forrige millennium ja og besluttet at hun som en moden kvinne med prektig pedikyr kunne unne seg disse skoene. Nå ventes det på friskere farge på leggene, og muligens et nytt skjørt.

onsdag 20. mai 2009

Hvorfor forteller de oss dette?

Fruen har gjerne en liten surfestund før arbeidsdagen starter, og i dag leste hun om datteren til Miaimyra som hadde puttet fluortabletter i ørene. Akkurat det har vi blitt spart for, men steiner i nesa har Queenie utsatt oss for.
Fruen var nok hakket mer grensesprengende,skumgummi i nesa førte til mistanke om alvorlig sykdom og alt vi ble fortalt var lite lurt å gjøre måtte testes. Man kan innimellom lure på hva foreldre tenker på: En venninne tilbrakte en god halvtime fastslikket på et autovern langs riksveien i barndommens dal, fruen spiste snø hver dag en hel vinter for å se om hun fikk mark i magen, og til slutt den store klassikeren i familien:
Fruen ( ca fem år ) satt og slafset på en hubba-bubba og far følte tydeligvis at det var tid for litt folkeopplysning: Dø æ kje værdt du gnekka etta der uppi augvippun dine!
Kort tid etter satt fruen mellom fars knær mens han ved hjelp av fyrstikker, neglesaks og knappenåler fjernet tyggis fra vipper og bryn.

Total avslapning

Det er alltid sånn; etter 17.mai kollapser fruen og er helt ute av stand til å bedrive noe som helst vettugt et par dager. Man rydder litt her, sorterer litt der, ser stygt på de jobbene som henger og venter, leser litt avis, drikker litt kaffe, er litt mamma, og så ping! er man klar igjen.
Minuset ved å sy bunad er at det er lite kreativt, det er ikke mye spillerom for fantasien. Noen ganger må fruen gjøre noe lite bunad-relatert. Det er en slik dag i dag. Det kjennes som om lystige Laika skal seg en tur som inkluderer sand&vann før man skal trekke opp på loftet og la inspirasjonen strømme på.

tirsdag 19. mai 2009

Standardforeldre?

For noe tid tilbake var fruen på foreldremøte på skolen de søte små frekventerer. Det er en god skole, og de er opptatt av elevenes beste. Derfor har det blitt utarbeidet en elevstandard, som sier mye om hvordan barna skal oppføre seg på skolen. Den ble fulgt av en lærerstandard, som likledes legger retningslinjer for lærerne. På møtet bel vi presentert for den strålende ideen å utarbeide en foreldrestandard, slik at vi som gode foreldre skal vite hvordan vi best kan følge opp avkommet og gi dem de beste forutsetningene for å la dem vokse opp og bli ansvarlige og motiverte mennesker.
Hallo? Er det ikke det vi vil og gjør? Trenger vi et A4-ark som forteller at barna må ha med ski og annet nødvendig utstyr på skidag, at det er lurt å sjekke lekser & lekseark, at klær etter vær er en fordel og at barna bør legge seg i rimelig tid og komme tidsnok på skolen?
Slik ideen ble presentert var dette primært en mal for de som kanskje ikke følger opp slik de bør. Men hvis foreldre ikke leser lekseark og annen informasjon fra skolen, vil de klare å forholde seg til en foreldrestandard?
De foreldrene vi kjenner er glade i barna sine, og ønsker å gi dem en god oppvekst. Vi trenger da virkelig ikke en sjekkliste for dette! I slike situasjoner skjønner fruen hvorfor hun ikke har lyst til å bli vagt inn i alskens foreldreutvalg...

mandag 18. mai 2009

Kjærlighetens irrganger

Fruen og Woody kjører til nærmeste butikksamling som har støvler og regntøy. I bilen snakker vi om mobilvett og høflighet - svare på tekstmeldinger, ringe tilbake, ha på lyden på mobilen slik at lett hysterisk mor kan fatt i avkommet, og så videre. Man snakker etterhvert om jenter og kjærestegreier. Dette var svært heftig i klassen i fjor, men er nå litt mindre viktig. Rart at man skal pusse og nusse i fjerde klasse, og så leke i femte klasse. Burde det ikke være omvendt? Eller har forplantningslæren skremt initiativet ut av dem? Forespørslene kommer via tekstmeldinger av den enkle sorten:
Skal vi vere samen
Man kan slå opp på samme måte: de er slut
Fruen lurer selvsagt på hvordan sønnen ligger an, og fisker høflig etter informasjon:
Fruen: Har noen spurt deg eller?
Woody: Det ville jeg i hvert fall ikke sagt til deg!
F: Når du svarer sånn tror jeg jo at du har noe opplegg på gang. Det er mye lurere å si ja eller nei, da tror jeg deg. Men sånne halvsvar vet du jo at jeg blir veldig veldig veldig nysgjerrig av.
W: jammen, neimen, altså det er ikke sånn. Det er bare det at noen ganger altså så spør kanskje en, og så må den andre liksom på en måte tenke litt. man kan ikke alltid svare på sånne spørsmål med en gang.
Man kan ikke bare kaste seg rett inn i forhold uten å ha vurdert det skikkelig på forhånd.

Og hvis noen skulle lure; de er 10 -11 år, og forholdene er ikke hva vi ville definere som langvarige...

staselig høvding

Høvdingen har også bunad altså! Fruen organiserte slekta ved forrige korsvei i livet, og Høvdingen fikk overraskende komplett bunad uten å være veldig informert på forhånd. Ikke slik at han ble kuppet og påtvungen stasplaggene, dette var noe han ønsket seg, men prosessen var kommet hakket lenger enn han var klar over. Det eneste som mangler nå, er en skikkelig skjorte i lin med mansjetter og krage med smøyg. Fruen lurer på om dette er noe man kan fordrive sommertimer med?

Når enden er god

Tre kvelder/netters jobb resulterte i tre timers bruk. Men fin var han, Woody. Neste år vil han ha dress. Vi får nå se på det...
Queenie er hakket mer bunadglad. Helt bra ble det ikke før hun fikk av seg bunadskoene og ble iført joggesko. For som hun sa: De derre bunadskoene er så trange at all springen i bena mine blir klemt opp i magen.

Forkleet er gammelt, og selv om fruen gjerne skulle plukket av blondene må man bøye seg for overmakten noen ganger.



Her hviler bunadprodusenten, med sig i strømpene, hundehår på leggene og det dere ikke ser - uten hodeplagg. Man tør ikke tenke på hva det ekte bunadpolitiet ville sagt.


søndag 17. mai 2009

God natt!

En fin, fin dag går mot slutten. Fruen skal tidlig i seng i kveld, for første dag på et par uker. Vi har gått i tog(noen av oss rakk opptil flere tog), brukt bunadene, spist is, solgt is, drukket kaffe, spist Høvding-kringle, fått gnagsår, husket flagg i riktig tid både morgen og kveld og sittet med beina høyt og bikkja på fanget i kveld. I morgen kommer bildene.

lørdag 16. mai 2009

Strek i regningen

Man skal ikke spøke med kaoskontroll og oversikt. I går sukket fruen lettet, pakket sammen sysakene og dro på hyggekveld med tidligere naboer. Alt var såre vel, oversikten total og livet var i det hele tatt vårlig og fint. Ved retur hjem utpå kvelden ble man oppmerksom på en liten lapp som et velmenende barn har hengt på oppslagstavla i gangen ( avtalen er at alle lapper skal gå via voksne). På lappen stod det klart og tydelig at herr og fru Høvding er blant de utvalgte som skal bidra med gjærbakst på årets 17.maiarrangement på skolen.
Det er få ting fruen er dårligere til enn å disponere egen tid. Gjærbakst er en av dem.

fredag 15. mai 2009

det går likar no'



Man kan vel ikke akkurat takke xl1 og rett i koppen, men det letner betraktelig her. Tre bunader har blitt hentet i dag, en skjorte hentes i kveld, bunaden til Woody sitter som et skudd og Queenies bunad mangler nesten bare håndsøm. Sko, sølv og annet tilbehør er sortert og systematisert og alt ligger an til en hyggelig nasjonaldag. Hurra! Nå skal man slappe av med litt vin!

Fruens første bunad

I barndommens dal var bunad svært utbredt, og de fleste jentene i klassen hadde bunad i relativt ung alder. Fruen og storesøster var ikke helt der, så vi debuterte da vi ble konfirmert. på denne tiden var det en godt voksen dame i bygda som vevde stoff og sydde til stort sett alle jentene, med det resultat at alle så prikk like ut. Dette var selvsagt svært gjevt for oss fjortenåringene! men da fruen skulle til pers, kom mor med mormors gamle bunad og presenterte den som et strålende alternativ. Den var en del eldre, vevd av plantefarget garn og så absolutt ikke ut som de andres bunader. Skrekk og gru. Som om ikke dette var ille nok, var den selvsagt altfor vid og måtte syes kraftig inn. Ferden gikk til fars gamle tante, som var bunadsyerske i nabobygda. Et ugift gammelt vesen med skarpt blikk og enda skarpere tunge.
Man gledet seg ikke...Der stod da fruen i et seil av en bunad, sjenert, flatbrystet og svært lite villig til å tenke seg muligheten av senere vekst. Gamletante tok et realt tak i stofffet i hver side av livet, strammet til og spurte om vi skulle sy den så den satt eller om vi skulle ta høyde for litt utvikling. Så målte hun mor opp og ned, og fulgte opp - skjønt ho ha nå kje så mykjy å slækte på da.
Stillheten var total.
Bunaden ble brukt på konfirmasjonsdagen, og så hang den både lenge og vel i skapet. Da fruen var rundt 25 år kom den i bruk igjen, og måtte ganske riktig syes ut. Men da var gamletante død, så hun fikk aldri sett hvor lite fruen ligner på sin mor.
det har vært en del konfirmanter hos fruen de senere årene, de skal ha ny bunad eller gamle skal syes om. Fruen gjør sitt beste for å gi disse ungjentene en noe bedre følelse enn den hun selv fikk der hun stod og følte seg som ei brødfjøl uten potensiale.

torsdag 14. mai 2009

Bunadpolitiet - er det meg?


Det hender man veileder litt om skikk og bruk og korrekt tilbehør til bunad, og gir råd og vink til de som spør om det. Selv når fruen påtreffer fjonge fjortiser med nettingstrømper og hallingstakk holder hun nebbet i ro, og bestemmer seg for at dette ikke er hennes problem. Tanken er at folk får spørre selv, å oppsøke ukjente menensker på gata for å lufte egne meninger, samme hvor historisk korrekte og draktmessig riktige de er, er ufint.
På den andre siden; Fruen har tidligere jobbet i en passe stor bedrift med sterkt fokus på bunad, og man har blitt utsatt for en del underlige henvendelser. Noen er allerede nevnt, en annen kommer her:
Kul kunde: Jeg har Østfoldbunad, og den har altså verdens kjedeligste skjorte. Nå har jeg tenkt å få sydd en brodert skjorte, sånn som venninnen min har. Hun har beltestakk, og de skjortene er bare såååå mye finere. Er du ikke enig? Jeg mener man må jo får lov til å tenke litt selv, og før i tiden brukte de jo det de hadde. Det derre bunadpolitiet skal bare passe seg. Jeg tror slettes ikke de kan så veldig mye i det hele tatt. Alle vet jo at alt var mye friere før. Er du ikke enig. Det ville rett og slett blitt lekkert, ikke sant?
Fruen: Du vet at jeg jobber her, dette er jobben min og utdannelsen min. Hva venter du at jeg skal svare? jeg kan jo ikke samtykke i at dette er en god ide. Hva du gjør hjemme har jeg ikke noe med, men du kan rett og slett ikke komme hit og be meg akseptere noe som går helt på tverke av mitt fag.
Kul kunde: jammen det er vel ikke så viktig. Og dessuten, dette bunadpolitiet skal jeg nok klare å overbevise!
Fruen: Nå jobber jo jeg her, og jeg er bunadtilvirker. Hvorfor i all verden er ikke jeg da bunadpoliti?
Kul kunde: Er du det?lamslått
Fruen: Jeg vet faktisk ikke, nei jeg tror ikke det. Men la oss si at jeg er det akkurat nå, og da vil jeg si en ting: du skal ikke ha beltestakkskjorte til din bunad. Det er galt. Og ja, jeg er en dårlig selger, så ikke ring sjefen og fortell dette!
Det kan godt hende denne kunden reiste til Telemark og bestilte en skjorte, og at hun oppfattet fruen som ei skikkelig reim. Men den sjansen valgte man å ta.
Fruen har selv blitt stoppet på gata og fått påpakning for galt forkle til bunad, men valgte rolig å vente til madamen hadde kaklet seg ferdig før hun pent presenterte seg, fortalte hva hun jobbet med og stilte et par utspekulerte spørsmål om den andres drakt ( som fruen oppfattet som mangelfull grunnet bart hode).
Bunadspolitiet er sjelden fagfolk, de er forståsegpåere som er glødende engasjert i sin egen bunad eller sitt eget draktdistrikt. Hvis man kler seg pent i bunad, dropper sesongens it-tilbehør og lar joggesko og ryggsekker vente hjemme, bør alle kunne få en riktig trivelig 17.mai uten unødig engstelse.

onsdag 13. mai 2009

Tanker om ekteskap

Queenie har med en venn hjem. han er søt, det er vi enige om. Fruen tar bilder og alle har det hyggelig. Etterat gjesten har blitt hentet sier mor på spøk at disse bildene kan vi jo bruke når dere skal gifte dere. Men som Queenie sier, det skal de ikke. Det er de enige om, de skal bare være supervenner sånn som nå, og hun følger opp:
For, vi gjør jo omtrent alt som kjærester gjør, uten å kysse og sånn. Vi snakker sammen og går turer i friminuttene. Jeg tenker at det er nesten sånn som å ha vært gift lenge jeg.

tirsdag 12. mai 2009

Barn på fly

For endel år siden var Høvdingen og Fruen i USA med fruens foreldre. Det var en trist tur grunnet dødsfall i nær familie, og motivasjonen for hygge var relativt lav. Da vi skulle fly hjem var fruens nerver i tillegg noe tynnslitt av et uvant langt samvær med foreldrene som
a. ikke snakker engelsk
b. følte en enorm trygghet i å bli tatt vare på
og c. grunnet dødsfall i nær familie følte et enormt behov for å passe på fruen ( dårlig kombinasjon med a og b)
Man står i samlet flokk på en flyplass i California og venter på å bli sluppet inn på flyet da man hører en stemme i det fjerne: All parents travelling with children may board now. All other passengers must wait.

Fruen griper muligheten med begge hender og føyser foreldre og Høvding foran seg. En flyvertinne prøver å hindre oss i å gå ombord, men fruen setter opp et uskyldig ansikt og sier med tynn stemme: But this is my mummy and my daddy. Halvveis over Atlanteren spør mor om det var noen spesiell grunn til at vi gikk om bord først, og at de andre passasjerene så så sure ut.

Kjærlig omtanke

Queenie:Jeg synes du jobber så masse mamma. Jeg er redd du blir veldig sliten.
Fruen: jammen det er nå det er mye jobb, om en uke blir det roligere.
Q: Bare du ikke blir veldig sliten og lei deg. Kanskje du skulle dra på ferie.
F: Ja, det er jo snart ferie
Q: Jeg tenker Italia, is, kafeer, skobutikker, klær, sol og sånne fulle markeder du liker så godt.
F: Åh ja, sånn som da jeg og mormor var i Firenze.
Q: Nettopp.
Q: Og så kan du kanskje kjøpe litt garn, og en ny veske og sikkert en parfyme sånn som da jeg var med deg den dagen i fjor da pappa og Woody var på Vesuv og jeg fikk klær og Hello Kitty-smykke og vi spiste is og du drakk noe med perler i. Og vi hadde god tid og lik neglelakk og det rant svette av nesa di.
den ungen husker absolutt alt
Q: Jeg ser dette inne i hodet mitt. Jeg har liksom dette bildet av deg i Italia. Vet du mamma, jeg tror det er best jeg blir med og passer på at alt blir akkurat som det skal.
F: Oj
Q: Woody! jeg skal til Italia med mamma!!!!
W lager lydene onkel skrue lager når Magica fra Tryll har lurt ham. Fruen føler seg lett kuppet, hva var det egentlig som skjedde?

Hverdagsgleder


I dag gleder fruen seg over to ting:
At man jobber hjemme og at det er en behagelig stoffsofa tilgjengelig. I visse situasjoner er stoff å foretrekke fremfor skinn.

Bunad? Ja takk!

Fruen liker å se familien i bunad. De søte små har tilbragt de fleste nasjonaldager i full stas, og stort sett har stasen vært fruesydd. Nå har Woody bestemt at bunad klør, og det kan han ikke være belastet med. Diskusjonene har vært lange, og i forrige uke kapitulerte man. Det ble besluttet å anskaffe pen bukse, pen skjorte og slips. Den halvferdige vesten ble lagt bort, buksestoffet endte i stoffhylla og fruen sa ja til et par betalte jobber sånn på tampen.
Ved middagsbordet i dag detonerte sønnen bomben:
Mamma, jeg tror jeg tar bunad 17.mai likevel jeg!
Fruen var selvsagt ute av seg av lykke, og jubelen stod i taket i flere minutter. Woody føler seg som en prins som oppfyller alle mors ønsker; gå i bunad, kladde engelsklekser og la mor lese korrektur, lufte Laika og ikke gneldre om mer lego. Fruen føler seg akkurat nå som en vridd vaskefille... Vesten mangler knapphull, lommer og alle kantebånd skal syes pent til for hånd. Knebuksa skal klippes og syes. Og det trengs muligens en skjorte, og helt sikkert sko. Og jobbene man har sagt ja til skal også bli ferdige.
Kunne vi muligens utsette nasjonaldagen en ukes tid?

søndag 10. mai 2009

Takk - Disney!

For noe tid tilbake sendte NRK en ganske morsom serie om Robin Hood. Robin var kjekk og skitten, Maran var hakket hvassere enn det man husker fra barndommen og ja, i det hele tatt var dette en severdig serie. Fruen og Woody benket seg foran fjernsynet, klare for første episode og fruen så for seg dype diskusjoner om korstog, Det hellige land og andre middelalderfinesser. Det var allerede bragt på det rene at sønnen hadde hørt om Robin Hood, og visste han var en fredløs som rasket rundt i Sherwood-skogen.
Kjenningsmelodien stemmer i, kamera zoomer inn på to ustelte menn og pang - action! Fruen aner en viss uro på høyre side, og snur seg mot Woody som stirrer lamslått på skjermen. Han snur seg mot sin mor, setter de store blå i henne (og de er store) og ytrer de udødelige ord:
Jeg trodde han var en rev?

lørdag 9. mai 2009

Bake kake søte


En fin måte å aktivisere de søte små på, er å engasjere dem i baking og annen matlaging. Fruen har etterhvert blitt grundig lei av høylydte diskusjoner om smak på muffins, og har innsett at løsningen er såre enkel:Vi lager en stor porsjon grunnrøre, deler den i to, og lar avkommet regjere over hver sin del. Da ender vi uten unntak med en sjokoladevariant, og en mer uforutsigbar sak med frukt og bær.

Det eneste fruen motsetter seg er konditorfarge i røren. Etter at Woody og en kamerat stekte lapper tilsatt grønn konditorfarge og prøvde å servere dem til en nabo har ikke lapper vært helt det samme... Det tok forøvrig litt tid å få beroliget naboen, som vi ikke kjenner spesielt godt, og få forklart at maten var dagsfersk, men tilsatt uhumsk farge.

fredag 8. mai 2009

Tyngdekraft

Vi bare lurer på dette med tyngdekraft, magnetisme og kraftsenter. Hvis man har en kunde kl 15.30 og mener det er god margin til neste kunde som skal komme kl 16; hvorfor skjer da mest sannsynlig følgende:
Kunde nummer en er et kvarter forsinket og kunde nummer to er et kvarter for tidlig ute. Hvilken naturlov er det som tilsier at marginene aldri kan slå ut motsatt vei?

Bunad og tilhørighet

Fruen får jevnlig spørsmål om hva som er riktig og viktig å tenke på når man velger bunad. Er det mors familie, fars familie, hytte, fjerne aner eller smak og behag. Personlig heier vi på tilhørighet til stedet, kanskje et sted man har bodd/bor, eller der en av foreldrene vokste opp. Samtidig skal man jo ha en bunad man trives i, for mye av gleden blir borte hvis man lunter rundt i noe man hverken kler eller liker utseendet på.
Vanskelige situasjoner kan oppstå når svigermor, svigerdatter og konfirmant ankommer med hver sin tilhørighet og hver sine ønsker. Fruen har ved et par anledninger servert de to eldste generasjoner kaffe og lesestoff, forklart dem at det er ungdommen som skal ha stasen på, og overlatt valget til henne. Man skulle tro at dette er i overkant frekt og freidig, men de fleste skjønner at det er bedre økonomi i å ikke vinne kampen om dalføret, og heller se arvingen bunadkledd ved flere anledninger.
Noen velger rett og slett den fineste bunaden de vet om, og trives med det. Fruens råd er å ta et valg man selv kan forsvare, her blir du ikke spurt om fødselsattest!
Men selvsagt, noen skruer er det jo der ute. En mann hadde forelsket seg totalt i en krysning av to bunader, og oppfattet fruen som bakstreversk og sær siden hun ikke tok trippel salto i yr glede over kreativiteten. Alle forsøk på å henstille til drakthistorie, tradisjoner og andre faglig relaterte teorier falt på stengrunn. I ren desperasjon grep fruen til sammenligninger:
F. Du ser kanskje på fotball?
M: Åja, du vet. Man må følge med!
F: La oss si at du heier på...
M: Manchester!!
F: Ok. Hva ville du sagt om du så en fyr på gata med Manchester-trøye og Arsenal bukse?
M: Æsj!
F: Sånn er det med bunader også. De skal ikke blandes.
M: Du, det var lurt. Det skjønner jeg. Takk!
Han kom etterhvert tilbake, og bestilte en bunad.
ps. Det er kanskje på sin plass å opplyse om at ikke alle fruens bunaddiskusjoner ender med ekstremt lettfattelige bilder. De aller fleste holdes på et faglig og saklig nivå. Men de samtalene er ikke fullt så morsomme i ettertid.

au-au eller ?


Som om valget egentlig er så vanskelig...

torsdag 7. mai 2009

Skipper'n og oss

Til sin store skrekk fikk fruen en utfordring fra Myk Start for en liten tid tilbake, og skal fremlegge to oppskrifter, samt sende utfordringen videre til to nye blogger. Nå er ikke fruen noe naturtalent på kjøkkenet, så man har brukt litt tid på å finne noe som er verdt å forevige. Etter mye om og men kommer del en. Oppskriften kommer fra snille storesøster som ble velsignet med all kokkeglede i vår generasjon, og som virkelig prøvde å smitte litt av sin entusiasme over på lillesøster. Fruen tenker på henne hver dag, og skulle ønske hun hadde vært her på ordentlig og ikke bare i tankene. Men altså - spinatpai, også kjent som Synnes pai:

Bunn:
2 dl sammalt hvetemel
2 dl hvetemel
100 - 150 g margarin
3 ss vann

Fyll:
1 pakke spinat
1 beger cottage cheese
2 egg
1 dl revet ost
muskat, salt, hvitløk etter behag

Smuldre margarinen i melet. Tilsett vann og arbeid sammen til en deig( husk å ta av ringer). La deigen hvile kaldt i minst en halvtime ( hvis du er mer organisert enn fruen kan du gjøre dette kvelden i forveien).
Kle en paiform med deigen. Prikk godt og forstek i 15 - 20 minutter ved 200 grader, midt i ovnen. Bland ingrediensene til fyllet og hell det i paiskallet. Stek paien ferdig, ca 30 minutter.
Serveres med salat!
Fersk spinat er også godt, men det får vi bare når vi er i barndommens dal, så det er ikke brukt i vår versjon.
Fruen sender oppfordringen videre til Blek ,men fattet! Og når man har funnet en vettug oppskrift til, kommer det en utfordring til!
For mange lange år siden ble dette servert til en liten nevø, som nå har rukket å gifte seg og dermed er å betrakte som særdeles voksen. Han refererte til denne middagen en gang vi møttes: jeg ville så veldig gjerne like det , men jeg klarte ikke!
ps. det er lite klager på denne retten altså, men det er jo enkelte i den oppvoksende slekt som heller vil ha pizza og taco enn spinat. Og det virker ikke som om Skipper'n og Olivia er like godt innarbeidet som i vår generasjon.

onsdag 6. mai 2009

au-au-aurlandssko


Fruen vokste opp med fotformsko. Drømmen om lakksko var hjertelig og smertelig til stede, men med en mor som sverget til Lapikas og Aurlandssko var løpet kjørt. Dessverre står hovmod for fall, og den siste uken har fruen ved flere anledninger forlatt tomta iført Aurlandssko. De har stått til modning i to år, men vi er fremdeles usikre på om tiden er inne. Riktignok skal disse skoene, med lærsåle, være uovertrufne dansesko ifølge klientellet på tidligere arbeidsplass( og utsalgssted) men nevnte klientell hadde også en snittalder som ligger hakket over fruens. Og nå er man endatil eier av modellen med sklisikker gummisåle. Er dette en omvendt førti-årskrise? Eller - trenger man rett og slett en time barnløs kvalitetstid i en skobutikk?


tirsdag 5. mai 2009

Apropos grunnmur

Se for deg følgende: Du er sykmeldt grunnet et vanvittig mas på jobb, kjøkkentaket er ulekkert siden rørleggerne som fikset badet ikke var helt oppdatert på fuging og sånn, i stua sitter dagens åtti-årsjubilant og hans kone, og utenfor drønner gravemaskiner. Deres mål er å sprenge ut nabotomt, og hver gang de har fått mattene på plass blir vi beordret ut, sånn i tilfellle (haha ).
Man står bak bærbukser og ser huset riste, vandrer inn og koker kaffe, sjekker vinduer og speil, og synker ned i sofaen. Spretter opp med klesvask i tankene. Går ned i kjelleren, og føler seg hensatt til en tegnefilm. Årsak:
Sikksakklinjer skjemmer veggene. Ikke engang B-gjengen kunne sprengt bedre!
Grepet av panikk evakuerer man jubilant og co, styrter ut for å hindre mer sprenging og ringer Høvdingen: Kjære, de har blåst i stykker grunnmuren vår. Kan du komme hjem?
Neste sommer ble muren fikset, og huset står, men vi har motsatt oss all videre sprenging.

Wisteria Lane

Vi flyttet til dette huset for snart tre år siden. Det lå midt i en gammel og meget forfallen hage, og det var skilt ut tre tomter som skulle bebygges fort som svint. Som kjent så tar det meste tid, så i løpet av disse årene har fruen fått tøyd tålmodigheten sin betraktelig. Vi har fått smadret grunnmur, hatt ufrivillig basseng i hagen, halvferdige og ulovlig oppsatte hus rundt oss og ja - det har vært litt å bli gråhåret av. Det må sies at vi selvsagt ikke har vært involvert i planlegging av elendigheten. Nå drar det seg til rundt oss, vi har fått naboer, plen og det er håp om ordnung och reda. I helgen plantet vi , og fruen merker at det rykker litt i hageengasjementet.

I dag har det blitt avlagt rapport til mor oppi dalen. Man hører jamring i telefonen; Blåregn - åhhhh. Rhododendron - sukk. Peoner har hun også, men det har tydeligvis sine fordeler å bo lenger vekk fra tregrensa. Bildene ( og plantene )er ikke all verdens, men bare vent - snart har vi vår egen Wisteria Lane. Poker, anyone?



mandag 4. mai 2009

mere auda!

Denne hendelsen ligger litt tilbake i tid, og var sår for mor da det skjedde. men etter å ha fortalt den til x antall vennerog bekjente( deriblant en psykolog som mente dette var ren og skjær uflaks og ikke noe som helst annet) har deler av skammen forsvunnet:
Det er sen natt i huset. Fruen har sittet lenge og sydd og er stuptrøtt. Hun vakler i seng og går øyeblikkelig i koma. Omtrent et minutt etter våkner hun av at det står et gråtende barn ved senga. Fruen spretter opp i sittende stilling, og registrerer at barnet forsvinner remjende ut på badet. Man gnir søvnen ut av øynene, klistrer på et smil og vakler etter. Der står Queenie og tørker neseblod som renner i strie strømmer.
Fruen legger an en medfølende tone; stakkar, blør du neseblod igjen?
Og det kjære barnet svarer; ja, men mamma. Jeg vekket deg fordi jeg har voksesmerter (et forslitt uttrykk ), og så skallet du meg da jeg skulle ligge på armen din. Og derfor blør jeg NESEBLOD! Hulk, hulk.

Bunadstelefon

Fruen merker at det er høysesong. Hun tenker bunad morgen, middag og kveld, og her forleden dukket jammen denne episoden opp i minnet. Dette skjedde på tidligere arbeidsplass, fruen ble hentet til telefonen grunnet vanskelig situasjon;
Kunde: Heia! Du, jeg trenger litt hjelp. Du skjønner at jeg har akkkurat vært i Russland og klippet av meg det lange lange håret mitt og nå passer ikke samelua lenger. Så nå vil jeg gjerne ha et sånn derre hårbånd!
Fruen: Nå er jeg litt usikker, men det finnes vel ikke hårbånd til noen av de samiske koftene?
K: Nei, det er jo derfor jeg ringer til dere! Jeg har sett bilder av sånne drakter, sånn som hun dronninga har, de har sånn fint stripete bånd i håret. Siden jeg har klippet av meg det lange lange håret mitt tror jeg at det hadde vært veeldig fint Er du ikke enig?
F: Nei. Det er jeg ikke enig i. Slike hodeplagg ble originalt brukt av ugifte kvinner, men har nå fått en større utbredning. Det er likevel viktig å huske at de følger den lokale draktskikk. Det heter vippe i telemark, roggebånd i Hardanger, og de brukes ikke til samekofter.
K: Jammen det er det vel ingen som vet her oppe! Og siden jeg nå altså har klippet av meg det lange lange håret mitt og samelua ikke passer så må jeg jo ha noe annet på hodet.
Her begynner fruen å bli lett amper, og lei av at kunden refererer til hårklipp.
F: Nei, dette kan jeg virkelig ikke anbefale. Jeg kan jo ikke stå her og samtykke i noe som er helt galt i forhold til drakthistorie og tradisjoner. Jeg synes du skal gå med samelua.
K: jeg synes du er veldig firkanta der nede. kan du ikke bare sende meg en oppskrift og så kan jeg få naboen min til å veve et sånn bånd. Du skjønner at det hadde vært så fint siden jeg har vært i Russ...
F: Avbryter selv om det er fy-fy: Du, nå må du høre på meg. Dette går ikke. Jeg kan ikke gjøre det. Selvsagt kan jeg ikke reise opp til deg 17.mai og sjekke hva du har på, men jeg synes ikke du skal blande to så vidt forskjellige drakter.
K: Å, det går så fint så. Jeg skal jo bare ha et lite hårbånd. Det er sikkert ingen i Telemark eller Hardanger som synes det er galt. De er sikkert bare glade for at flere vil gå med sånn bånd på hodet.
F: Ok. men hvis du ser på tv 17.mai og ser en dame i Telemarkbunad som har en flott samelue på hodet, synes du da at det er helt ok også?
K: Nei vet du hva! Det ville vært en utskjemming av samelua! Jeg skjønner ikke hvordan du kan komme med en så stygg sammenligning! Her kommer jeg ingen vei.
Klask, der la hun på.
Det tok ganske lang tid før fruen var sikker på at dette ikke var en tulletelefon fra en radiokanal. Hun er forresten ikke helt sikker ennå, så om noen har hørt noe slikt i en radiokanal, send oss et tips...

søndag 3. mai 2009

Lang dags ferd mot natt


Den årlige spikkedagen i husflidslaget har gått av stabelen, med hele familien til stede. Queenie var meget lunken til prosjektet, noe som kan skyldes et pinlig kutt i fingeren i fjor. Men lovnad om motorsykkelskyss og ti minutters opphold gjorde susen. Hun har ikke helt begrep om tid ennå, så fruen jatter friskt med på disse ti minutters forslagene hennes!
Da den første båten var produsert forkynte hun fornuftig nok at hun skulle være så lenge som mulig. Dagens samlede produksjon ble: tre båter, en blyant, en seljefløyte, fire armbånd og et totempælprosjekt som venter på inspirasjon i garasjen. Vi var sammen med Octava med mann og barn, og jammen er det hyggelig å treffes i friluft ( fruen og Octava treffes jevnlig på Ikea etterat barna er lagt).
Etterpå ble de med til oss, så vi kunne videreformidle litt sko, en sykkel og en særdeles rosa sparkesykkel. Og så må det jo sammenlignes strikketøy... I tillegg kom en annen venninne, med en av Queenies hjertevenninner, så dagen har vært god fra ende til annen.
I tillegg er særoppgaven ferdig, og Woody har godkjent alle fruens omskrivninger og innspill. Dette går lettere og lettere jo nærmere vi kommer deadline!
Nå er det kveld, og fruen tenker på å begynne på eget arbeid. Det bør klippes en bunadlomme og en lue, og helst burde man få dette gjennom symaskina også. Problemet er det anseelige skjorteberget som vinker fra toppen av tørkestativet... Valgets kval!

lørdag 2. mai 2009

On a clear day....

You can see, if not forever, at least the floor... Queenies rom har en lei tendens til å gro igjen, så i dag har mor og datter lagt seg i selen og ryddet som besatt og rommet har blitt atskillig lysere enn i går. Da romsterte fire jenter der inne , noe som resulterte i at rommet etterpå ut som om det var blitt hjemsøkt av tornadoer.

Til og med hyllene har blitt ryddet! Fruen er svak for dette strykebrettet. Det ble kjøpt på modellsalg på Husfliden i Oslo før fruen hadde oppdaget at nummer to var ventende, og ble derfor ansett for å være et tegn fra oven om at jenta var underveis. På samme måte som en gjetergutt-kopp fra Porsgrund ble kjøpt før man skjønte at Woody lå til modning. Og ja, kjønnsroller....
Bord og stol er etter Queenies oldemor, og går i arv til yngste jente i familien. Fargen er fra fruens barndom, og selv om gult og orange ikke er tidens farger så forblir det slik. Nemlig! Vi er ikke direkte hektet på innredningstrender.

fredag 1. mai 2009

Stell av bunadskjorter

Fruen fikk bunad til konfirmasjonen, men grunnet heftig speiderkarriere ble stasen hengende i skapet til hun var godt oppi tjueårene. Mormor var glad, bunadskjorter er langt ned på lista over ting hun liker å stryke.
Selv synes fruen dette går som en lek. En mulig årsak kan være at hun er hakket mindre pertentlig enn sin mor...
Men, dette skal ikke være glad skvaldring om egne skjorteerfaringer, men en liten veiledning i stell av nevnte plagg:
Aller først, Fruen har vært diskenspringer innen bunadfaget og tipset og veiledet i flere år om dette fascinerende emnet, så her føler man seg på trygg grunn!

1. Bunadskjorter finnes både i bomull og lin, noen ganger er det valgfritt andre ganger bestemt av en bunadsnemnd.
2. Diskusjonen går høyt om håndvask / maskinvask. Dagens vaskemaskiner er mye mer skånsomme enn Turna-matene og de andre tidlige utgavene av vaskemaskiner. Et finvask program vil mest sannsynlig være mer skånsomt enn håndvask. I tillegg har man problemet med å skylle ut all såpen hvis man velger håndvask. Dette kan resultere i gule skjolder.
3. Flekker kan oppstå! Vanlig vaskemiddel tar unna mye, men det finnes andre løsninger også: Skjorter kan bli gule i nakken, dette løses ved å ta på litt zalo og så vaske som vanlig. Zalo er fettløsende men sliter ikke på tekstilfibrene. Klorin er ikke å anbefale! Det bleker som bare rakkern, men har en tendens til å svekke fibrene. Man vet om flere som har kloret skjorter, og det har gått fint. Men fruen holder en knapp på Domestos fresh. Dette mirakelmiddelet som ihvertfall vi vasker toalettene med, bleker uten å slite unødig på fibrene.NB. Dette tipset er utdatert ettersom Domestos Fresh har endret konsistens og ikke anbefales brukt på tekstiler. 23.04.2017
4. Stryking: Skjorter bør vaskes etter bruk, og legges bort ustrøkne. Kjøp en skjortepose, eller bruk et gammelt putevar ( hvis du velger det siste, husk at det ligger noe inni putevaret i tilfelle du er en flittig skaprydder!). Hvorvidt ermene skal strykes rundt eller med brett er valgfritt. I gode gamle dager strøk de ikke skjortene sine på langt nær så grundig som vi gjør i dag.
5. Lin har en egen evne til å holde på fuktighet. Dette gjør lin velegnet som glasshåndklær, men man må huske at når lin strykes med damp oppstår det fuktighet. Denne fuktigheten forsvinner ikke i løpet av en natt! Så hvis skjorta strykes sent 16.mai er sjansen stor for at ermene er skrukkete før du kommer deg ut for å vinke til barnetoget. Stryk, ideelt sett, 5-6 dager før skjorta skal brukes, og la den henge til tørk. Dette kan bli vanskelig i travle bunadperioder, men prøv å unngå stryking-kvelden-før.
6. Hvis du har en flott skjorte med kulørt broderi, sjekk med leverandør hva slags broderigarn de har brukt. Hvis det er silke må skjorta vaskes som silke, ull som ull og så videre. Behandle alltid plagget etter det svakeste leddet!
7. Javisst kan lin vaskes på kokeprogram! Men da går limet i linfibrene i oppløsning, og stoffet mister glansen. Vask på 40 grader til vanlig, og spar 60 graders vasken til den dagen du får noen skikkelig grimme flekker på ermet.
8. Det er liten vits i å sende skjorter på rens. Sjansen er stor for at de blir puttet i en vaskemaskin der også, og uansett så er ikke en kjemisk rens det minste kjekt for naturfiber. Det eneste positive aspektet her er at du får en nystrøket skjorte tilbake!
9. Mer stryking: fokuser på de synlige delene - krage, mansjetter og ermer. Selve bolen er inni bunaden og synes ikke. Glatt over den også selvsagt, men i fruen ser ihvertfall ikke vitsen i å ha denne plaggdelen totalt skrukkefri. Hun vet hvordan det ser ut når bunaden kommer av utpå kvelden likevel...
10. Ha en strålende bunadsesong!

noe av dette er nevnt i forrige innlegg, men man valgte å kjøre ren skjorte-info. Derfor dobbel dose!