dagens jubilant

Høsten 2001 reiste Woody og fruen til barndommens dal for å feire morfars 75-årsdag. Om vi ikke brakte gull, røkelse og myrra så hadde man fine gaver og gode nyheter. Barnebarn nummer to var underveis, og termin var rundt omkring 17.mai. Ettersom Woody trengte litt ekstra modning før han kom ut, antydet mormor raskt at da kunne vel jenta komme på hennes 60-årsdag. Fruen var klinkende klar på det punktet; Når man går 11 dager over termin med førstefødte, er det helt uaktuelt å gå enda lenger over termin med nummer to. Morfar var mest spent på om vi fikk samme jordmor som sist. Hun var fra barndommens dal, og jordmormor hadde gått i klasse med morfar. Sånn liker vi! Haha, er du helt teit eller sa fruen da. Vet du hvor stort sykehuset er eller?
Det lønner seg ikke å være eplekjekk, kjepphøy eller påståelig. Termin ble passert, 6o-årsdag ble passert og fruen måtte bare innse at det nok ikke ble noen maiblomst likevel. Woody ble lagt som vanlig denne siste maikvelden i 2002, fruen beundret naboens kaniner og så skjønte man vel etterhvert at det var håp om at ungen kom ut før den nådde skolealder. Woody ble levert til nabo, og da halvannen time gjenstod av mai ankom vi sykehuset. Fruen var ikke i humør. Juleglede og maiblomst ja , juleglede og juni..., nei.
Queenie kom slentrende da det var femten minutter igjen av mai, og oppførte seg som om dette var fullstendig etter planen. Vi burde ha skjønt allerede da at vi fikk en fullverdig drama queen inn i familien. Og ja, vi hadde samme jordmor.