onsdag 9. januar 2013

den gode mor?


Noen ganger drømmer man om kjendislivet  og om å være en av de vellykkede mødrene som på glanset papir får fortelle om hvordan de fikser hverdagens gleder og utfordringer. 
Velstelt og avbalansert skulle man vist frem et sjarmerende hjem, luftet en laidback holdning og servert gullkorn som fikk minst en redaksjon i vårt langstrakte land til å innse at den der sydama fluksens bør hyres inn som spaltist.

Men så skjer det som ofte skjer; drømmen brister. 

Denne gangen har man imidlertid ikke rotet seg opp i problemene selv men kan lene seg tilbake med en kopp lunken og hjemmetraktet kaffe mens man leser hvordan enkelte av de mer bemidlede løser hverdagen. 
For å være ærlig; man ble ikke imponert. Litt misunnelig kanskje, det kan man vel være voksen nok til å innrømme, men likevel. Ikke fordi det er så vanvittig spennende eller givende eller utviklende eller noe som helst annet enn nødvendig å skifte bæsjebleier eller å trave veilangs med en remjende og særdeles våken unge i vogn. Men fordi det å få barn på godt og vondt er så usigelig magisk og altoppslukende at det å ikke dele både opp- og nedturer ville vært utenkelig. 

Da en åtte måneder gammel Woody slang sine lubne legger på bordet, så strålende på oss og sa de  ( eller det ) bevingede ord goli, goli og vi straks skjønte at det betyr nå har vi det jammen hyggelig dere, så er dette et øyeblikk det gir større glede i å dele med barnets far enn barnets au pair. 
Og da vi noen måneder senere fant hans depot av mat på bjelken under sofabordet var det hyggelig at vi var mor og far, ikke mor og vaskehjelp. 

Men vi er forskjellige, vi velger ulike løsninger. Noen har tydeligvis flere valgmuligheter enn andre, og noen lar seg lettere hisse opp av andres valg. Mangt og meget er sagt i denne saken, og enda mer vil vel  bli sagt. Det kan være surt og sårt å lese om andres såkalte vellykkethet. Det er irriterende når enkeltpersoner uttaler seg med stor tyngde om hvordan andre bør leve sitt liv. 

Men til dere mødre der ute, dere som har småbarn dere må levere i barnehagen fem morgener i uka, som må jobbe for å få hjulene til å gå rundt og som trener med gulvvask og frustrerte skogsturer med venninner, vil jeg gjerne si dette:

Nyt livet! Nyt hvert eneste minutt mens ungene er små og har lubne legger, klabbete fingre og du fremdeles kan kle på dem akkurat det du vil de skal ha på. Nyt hvert minutt med babling, halve setninger og interne uttrykk. Nyt hvert rosende utsagn om din kropp, dine klær, ditt hår og dine smykker.
For - det går over fortere enn du tror.

Plutselig står du der, iført et skjørt som for få og små år siden ble betegnet som så vakkert at jeg vil gråte, mamma og du får blikket. Og etter blikket får du følgende utsagn - du viser deg ikke med det noe sted hvor jeg skal være, ever. 
Så husk dette - det handler ikke om å være tynnest eller kulest eller rikest eller vakrest i landet. Det handler heller ikke om å være den aller beste mammaen her på denne jord. Det handler om å være fornøyd, ta seg tid til å være med ungene og la småbarntiden, om den er aldri så slitsom, være en periode med delt glede. Det handler om å overleve med verdighet og overskudd og med en visshet om at du faktisk er en god mor. 
For de aller fleste av oss vil komme til et punkt hvor de søte små ikke elsker oss like ubetinget lenger. Det kommer en dag der det meste vi sier blir møtt med skepsis. Det kommer en tid der de søte små med stor glede løsriver seg med noe større entusiasme enn vi hadde tenkt,
Og når dette skjer, da er det viktig å ha en du kan dele minnene med. Og for egen del er jeg glad for at denne personen bor i samme hus som meg og de søte små, og ikke bare er tilgjengelig på skype fra den andre siden av jorden. 


51 kommentarer:

  1. JA!! Hurra for deg og oss andre mammaene, rike og fattige og midtimellom! God kveld

    SvarSlett
    Svar
    1. God kvedl til deg også, og hurra for oss mammaer og de som er pappaer !

      Slett
  2. Ja, så klokt og fornuftig kan det sies. Takk! Og fra en tenåringsmamma til en annen: Alle sa det jo til oss også: Nyt! Nyt! Men gjorde vi det? Nja.. Men vi må ikke la vær å prøve å få neste generasjon til å se hva vi oppdaget etterhvert: småbarnsfasen går veeeeldig fort! Ha en fin dag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Nja, jo, mulig noen nevnte det:-) Vi mennesker er vel generelt mer fornøyd i ettertid enn i nåtid?
      Jeg tror jeg var sånn passe bevisst på å nyte småbarnperioden, men hvis jeg hadde visst hvor utakknemlige de kunne finne på å bli på dårlige dager så ville jeg kanskje gledet meg enda mer over perioden med babling og bleier.

      Slett
    2. Hi, hi... Jeg har lenge sagt at det smarteste jeg gjorde da jeg fikk tenåreinger var å skaffe meg en hund. Da var det ihvertfall en som alltid var glad for å se meg og som ikke syntes jeg var superteit...

      Slett
    3. Shit. Vi fikk bikkja for tidlig...:-)

      Slett
  3. Så flott skrevet! Det er så viktig det du skriver om å være fornøyd. Er man ikke det klarer man jo heller ikke å nyte, og det er ganske trist.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg viste til deg i bloggen min jeg, for dette innlegget bør flere lese! :o)

      Slett
    2. Tusen, tusen takk!
      Å bli lest og delt er fantastisk hyggelig og en inspirasjon til å skrive mer.

      Slett
  4. Flott skrevet! Hilsen 4-barnsmor:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk du modige med fire barn! jeg synes det er travelt nok med to:-)

      Slett
  5. Supert Barbro. Det er jo bare sånn det er idet virkelige liv. Som 4-barns-mor og 6-barns bestemor vil jeg nok prioritere bestemorslivet når det gjelder å nyte tilværelsen - men nøt også fridagene mine med mine barn. Dessuten leser jeg ikke disse bladene på glanset papir hvor det står om alle de "vellykkede" menneskene. Leser heller bloggen din om det virkelige livet. Både angående yrkesliv og privatliv. Kjenner meg igjen i mye av det du skriver om. Ha en fin dag og kos deg med både hund og barn (og jobb :-) ) Klem

    SvarSlett
  6. Nydelig skrevet. Dette med at tida gikk så fort og at vi glemte å nyte det som nyte kunnes, har jeg tenkt mye på i det siste. Fra å være en uunværlig omsorgsperson er jeg nå nedgradert til en formanende administratror med utakknemlige oppgaver som å sørge for rene klær og gaver til bursdagsfesten niåringen skal på. Sukk.

    Jeg kunne forresten ønske at "kjendiser" kutta ut å uttale seg formanende overfor resten av befolkninga og mene at deres livsvis er det eneste rette.

    SvarSlett
    Svar
    1. Bare vent, tenker jeg ondsinnet:-) Her e rdet en på fjorten og en på ti og nei, livet e ringen dans på roser. Og det verste er at hvis livet fortsetter å gå like fort så flytter de snart ut. Og hva skal jeg finne på da?

      Og angående kjendiser, de kan uttale seg om det de er kjent for. Hvordan få seg en kakse for eksempel.

      Slett
  7. Veldig fint skrevet!

    Det er noe med de lange linjene som setter her og nå i perspektiv. Det trengs.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, og takk for at du delte på facebook.
      Jeg synes diskusjonen er viktig, men at det har gått litt over stokk og stein. Det må da være mulig å diskutere uten å bli så avsindig ufine som enkelte blir.

      Slett
  8. Og hvis vi tar oss tid til, i tillegg til bringing og vasking, å møte ungdommen vår med vidåpne ører og interesse for det DE bryr seg om, er muligheten for gjensidig aksept tilstede. Hvor ofte er det ikke et MEN eller en motforestillinger vi byr dem, enda vi vet at det de trenger er å bli sett som det de er; superdupre:). Det blir ikke ryddigere på et rom du ikke husker gulvbelegget på, av at det mases om det hver dag. Spar energi, lån sperrebånd fra katastrofeetaten og lukk døra! De lærer å rydde når de flytter for seg selv. Nyt å ha en rotete, ustrukturert og selvsentrert ungdom i huset!

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjære deg. Dette var en svært tiltrengt påminnelse til en mor som ikke alltid er like flink til å sette pris på det å ha en teåring og en tween i huset. Og du skal ikke se bort ifra at dette inspirerer til et eget innlegg. Takk!

      Slett
    2. Eller hva med å lære dem i tidlig alder å rydde,oppføre seg,respekter andre mensker, og ikke minst ta ansvar for egne valg.
      Ikke at jeg sitter med fasitten, men jeg har tru på det å lære ungene oppførsel i fra den dagen de kan utryke seg.
      Hvorfor vente med slikt til de kommer i evnt "trass" alder eller i de vanskelige tenårene...
      De årene er vanskelige nok om en ikke skal da begynne å prøve og oppdra barnet da..
      Jeg aner ikke resultatet av min egen oppdragelse, men har ikke opplev den helt store trass alderen...
      Venter spent på tenårene:)

      Slett
    3. Vi er så vidt i gang med tenårene, og noen ganger føles det som om vi har bommet totalt. Andre ganger føles det som om vi har lykkes sånn noenlunde.
      Selv om vi har prøvd å tilføre dem folkeskikk og hele pakka så virker det som om barnelærdommen fra mor og far er det første som går fløyten i et gryende ungdomsopprør. Heldigvis får vi tilbakemeldinger på at oppførselen er god på skolen og ute blant andre folk- så da må jo noen ha gått inn.
      men puh, det kan være et slit.

      Slett
  9. Vakkert, vakkert og så inderlig sant! I går var en sånn dag da jeg nøt å være mamma. Minstemann tok sine første fire skritt, heiet frem av mamma, pappa og to storesøstre! Ville på ingen måte vært det samme å dele det med vaskehjelpen eller å få det gjenfortalt fra en aukar når jeg kom hjem fra trening elle me-time...

    SvarSlett
    Svar
    1. ja! Og det er dette vi burde diskutere synes jeg, hvorvidt det er prisverdig å la mannen være fraværende i valgte situasjoner og hvor viktig det er å være tilstede for og med ungene, ikke hvor usmakelig det er å ha råd til å ha hjelp. Jeg skulle forresten gjerne hatt hjelp i huset, og jeg har store unger...

      Slett
  10. Men barnehage er stuerent for det er politisk korrekt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg synes barnehage er stuerent hvis foreldrene er i jobb eller under utdannelse, ja.
      Ikke alle har anledning til å være hjemme med barn utover permisjonstiden.

      Slett
  11. Fint skrevet fru Storlien. Som barnefri kvinne kommer jeg aldri til å oppleve det dere snakker om, men jeg kan fint sette meg inn i situasjonene.

    Ingen "har lov" til å si hvordan andre folk skal leve livene sine, men OM noen sier noe, synes jeg vi skal ta det med en klype salt og ikke personlig - enten det er rikfolk eller mindre bemidlede som sier det. Jeg forstår faktisk ikke hvorfor folk hisser seg opp så veldig. Jeg lever i alle fall akkurat som JEG gjør, uavhengig av hva andre sier eller mener om det - og helt uavhengig av hvordan andre folk lever sitt liv. :)

    GOD søndag til deg og dine! Klem

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for fin kommentar.
      Helt personlig bryr jeg meg katta om hva enkelte uttaler i media, av sker og ting de totalt mangler utdannelse eller livserfaring for å mene noe særlig om. Men, og stort men her, jeg er en voksen dame med en del år på baken og lar meg ikkke påvirke . Hva jeg ville tenkt om jeg var ung, nybakt mamma eller rett og slett bare var ekstra sårbar er en helt annen sak. Jeg synes at når to får barn bør man være to om barnet.

      Slett
    2. Og DET min gode frue, er vi helt enige i.

      :=)

      Slett
  12. Bra blogg, Storlien!

    Det er Magne fra VG her, nå har jeg anbefalt innlegget ditt på forsiden av VG slik at flere kan få gleden av det.

    Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea _a_ vg.no

    :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for anbefaling, Magne!
      Flott blogg, kloke Storlien.

      Slett
  13. superbra skrevet! Et eksempel til etterfølgelse.

    SvarSlett
  14. Barn er en krevende oppgave. Kanskje mest for kvinnene, som vel enda har hovedansvaret for avkommet. I alle fall det første årene av deres liv. Men en flott bloggpost, som jeg leste med glede. Ha en videre fin kveld da :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Å ha barn er definitivt ikke noen selskapslek nei, hverken når de er små eller når de vokser til. Men det er verdt det. Ha en fin kveld du også:-)

      Slett
  15. Det er helt sant og jeg er totalt enig!

    SvarSlett
  16. Kjempeflott skrevet! Deg vil eg lese meir av! Lest, kost meg og delt:) Sonja.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for at du deler, og velkommen tilbake:-)

      Slett
  17. Veldig bra skrevet :) Og jeg håper jeg klarer å nyte litt innimellom.. Men jeg tror enkelte av oss nesten må lære hvordan vi skal leve i nuet, og klare å glede oss over og nyte ungene våre. Det er så mye som skulle vært gjort til enhver tid. Kanskje bli flinkere til å senke kravene..?

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, vi bør velge våre egne måter å leve i nuet på og ikke engasjere oss så avsindig i hvordan andre lever sine liv på godt og vondt. Det er viktig å innse at alle familier er ulike, og at det som fungerer fint for noen ville vært rene skjære døden for en annen familie.

      Slett
  18. Bra skrevet! Alle må utvikle mammarollen på sin egen måte. Og det er jo triveligere å steke vaffler til noen glade og forventningsfulle enn å pumpe jern på et treningsstudio. Og så blir ungene så fort store, men se ikke mørkt på tenåringstiden. Den har også sin sjarm -bare man leter godt nok.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er helt klart mer en vaffelmamma! Vi er i gang med tenåringstiden, det går det også. Det er litt høge fjell & djupe dal, men det går vel over det også.

      Slett
  19. Godt innlegg, som alenepappa (som må være litt mamma også) til en liten kar på snart 3 mnd så prøver jeg å nyte hvert øyeblikk tidsklemma unner oss. Man kan prøve å legge en plan for alt det praktiske i livet, men legg det bort når barna vil ha tiden din. På tide å finne en kur for søvn?

    SvarSlett
    Svar
    1. Enig, og hvis barna er vant til at vi ber dem vente i fem minutter så står vi der om ti-tolv år og må finne oss i å vente fem uendeligge minutter både titt og ofte. Utrolig irriterende, men helt selvforskyldt. Samme med å svare når de spør, det straffer seg å være taus.
      Men kur mot søvn...Kanskje Lance Armstrong har noen tips:-)

      Slett
  20. Mikrosøvn er et godt råd for trøtte foreldre.Dupp av med et nøkkelknippe i hånden og våkn opp idet knippet singler i gulvet med et klirr.:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Åh, skulle visst det da ungene var små...

      Slett
  21. Fantastisk innlegg, kjære du! Endelig fikk jeg tid til å lese det :) Her skal det nytes i fulle drag, for ja - tiden flyr!

    God helg!

    SvarSlett