fredag 18. januar 2013

Effektivt selvbedrag

Det finnes mange måter å lure seg selv på...
Du kan f.eks. fange et glimt av deg selv i et speil og tenke som så at jaja, det er ikke dagen over alle dager. Du kan tenke at det holder å begynne å trene neste uke, og at det fremdeles er superdupergod tid til sesong for strømpebukseløs ferdsel.


Og du kan, når du står med et broderisett som skal ende opp som en bunadskjorte pent sortere de syv fargene og begynne med fargene det er minst av.
Da kan du legge vekk bunt etter bunt med farger og vips; der  sitter du igjen med to- tre farger istedenfor syv og føler at du er bortimot ferdig.

Dette krever en viss planlegging ettersom det i alle broderier er en fordel å begynne innerst og jobbe seg utover. Men altså, om du nå skulle oppdage at du har glemt eller hoppet over et mellomgrønt blad så kan du bare brodere det, det er ikke verre enn som så.

Motivasjonen er det viktigste - å se at arbeidsmengden minker.
Og ja, det er et selvbedrag for vanligvis gjenstår den største delen av jobben. Men det virker!




Omtrent like effektivt var det ( for blogglysten, ikke arbeidsgleden)  å sveive innom Blogglisten i går og oppdage at selv om toppen som alltid er fylt av velpleid, ungdommelig entusiasme så befant FruStorlien seg på en respektabel 64.plass. Nå er gleden kortvarig, vi regner med å rykke raskt nedover igjen, men det er stas. 
Det hele skyldes at innlegget Den gode mor har ligget som en av fem anbefalinger på forsiden av VG.no. Det er helt tydelig at mange følger med på bloggene som anbefales der, og det er stor stas og inspirerende å bli sett og lest av mange, mange, mange! 
Fra spøk til alvor - ja det er hyggelig. Og det er hyggelig å få gode tilbakemeldinger, og det er hyggelig med nye lesere. Men aller  mest stas er det med de leserne som kommer tilbake hit dag etter dag, som legger igjen kommentarer og som man synes man kjenner riktig så godt. 



9 kommentarer:

  1. Hei Barbro. Takk for god ide. Nå har jeg begynt på en ny Nordlandsbunad og sloss med alle fargene fra begynnelse til slutt. Å legge bort de fargene jeg er ferdig med har aldri falt meg inn - jeg har bare stappet dem tilbake i posen sammen med det andre garnet. Dette ga meg en ny "giv" så nå blir det brodering ute på terrassen i noen timer. Ha ei fin helg. Stor klem

    SvarSlett
    Svar
    1. Går det an å broder på en terasse no om dagan!!? E det itj peiskroken som gjeld?:)

      Slett
    2. Lykke til Aud! Det går forsåvidt ikke noe fortere, men det føles veldig bra å "bare ha tre farger igjen"...
      Og selv om peiskroken er det perfekte sted for bunadbroderi så gleder jeg meg til å kunne gjøre som Aud om noen år - pakke sakene og bo i Spania om vinteren.

      Slett
    3. Aha! Selvsagt går det an å broder nordlandsbunad i Spania! Æ så for mæ helt andre breddegrader:). Bare det ikke e i Kina så kainn dæm vel broderes kor som helst, hehe.

      Slett
  2. Smart! Og gratulerer med 64. plassen. Jeg sjekker alltid lenkene fra vg så klart det ga trafikk til bloggen din. Håper noen ble værende også, det fortjener du.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk! Jeg pleier også å sjekke lenkene hos vg, bortsett fra de mest iherdige kokkebloggene. Jeg er ikke helt der..

      Slett
  3. Det var noe gjenkjennelig der.....
    Hver vår når drivhuset står smekk fullt av planter og man går friskt i gang med utplantingen - så velger man først
    de plantene man vet hvor skal stå og hvor det er lettest å komme til.... Haugen med tomme potter vokser. Noen
    dager til, så er man ferdig. Man må beundre sin egen evne til fortrengning. For - Man vet inderlig godt at de plantene som står igjen i drivhuset og vokser seg lange, skakke og skeive - ikke kan plantes ut før stauder er flyttet, nye vurderinger gjort fordi enkelte planter har takket for seg - og fordi ugresset har visst å godgjøre seg
    plassen. Men man blir jo ferdig til slutt - som regel før høstarbeidet starter også. Og til neste år - DA........
    B.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er bra at dette med å utsette begredelige plikter ikke er arvelig:-)
      Kanskje du har en datter som gjerne henter noe av det tiloversblevne?

      Slett
  4. Løkka i livet e gleda i arbeidet! Det å sjå, helt konkret, at garndukkan kainn lægges bort og småpottan tømmes, det e beviset på at vi e med og sætt fotspor og præg på omgivelsan vårres. Det ferdige produktet, plagget eller det frodige bedet, må også nytes. For nån e det fortsatt levebrød vi snakke om, men som verden e nu finn mang av oss den gleda i fritida mer enn på jobben. Og nu e det hælg:)!

    SvarSlett