onsdag 21. desember 2022

Hvem skal betale?

Forespørsel på messenger: Om jeg vet om bunadkurs i et navngitt område av Norge. Jeg svarer, tipser om å kontakte lokalt husflidslag og gir noen navn. Rett etter plinger responsen inn. Ikke en takk, men om jeg vet hvor hun kan få kjøpt billigere bunadpakker.

E-post om noe av det samme, eller hva en bestemt draktdel heter, hvem som kan hjelpe, hvem som forhandler?  Tekstmeldinger fra hyggelige elever som trenger en fagperson å snakke med, en som kan stille på intervju. Gjerne i Oslo. Studenter som skal skrive oppgaver og trenger en å snakke med. Bare noen timer, kanskje en dag.  Har du tid? Gjerne denne uka ( med smilefjes )

Jeg synes det er utrolig vanskelig å si nei og er utrolig redd for å bli oppfattet som lite hjelpsom. Men jeg er selvstendig næringsdrivende og hver time jeg gir til helt fremmede mennesker slik at de kan skrive en bedre oppgave, finne et billig forhandler eller slippe å sitte på google selv er tapt arbeidsfortjeneste. 

Om jeg skulle svart godt, utfyllende og hyggelig hver gang ville jeg brukt en arbeidsdag i uka. Timer jeg ikke får betalt for, og besvarelser jeg veldig ofte ikke får så mye som et ørlite takk for i retur. 

Men. Hva gjør man? Hvor mye kan jeg si nei til og hvor mye kan du, hvis du kontakter et fremmed menneske, forvente å få tilbake? 

Og ja. Jeg gleder meg helt hemningsløst til juleferie og til å være avkoblet, utilgjengelig og småkakemett 24/7.



torsdag 15. desember 2022

om å grue seg til jul


 

Jeg er sikkert ikke den eneste som har et fast morgenrituale med kaffe og kjapp gjennomgang av sosiale medier. På min instagram er det en salig blanding av husflid, brodering, turbilder og den nyeste kontoen jeg følger - ønskelister. Der legges det ut ønskelister fra mennesker som har lite å rutte med og som ber om hjelp til å feire jul. Det er en blanding av enslige forsørgere, barnefamilier og enslige. Ønskelistene er hentet fra Finn.no, og finnkoden ligger ved slik at man kan søke opp og hjelpe i nærområdet. 

Etter en slik morgenstund starter arbeidsdagen, med selskap av radio eller lydbok. Da hører jeg gjerne ganske lett underholdning, slikt som flagrer lett gjennom hodet mens man egentlig jobber med noe annet. Men her en formiddag krasjet all underholdning brått og brutalt. Radioprogrammet har en fast spalte hvor lytterne kan få hjelp, og dagens henvendelse kom fra en fyr som skulle feire jul hos svigerfamilien for første gang. Alt vel så langt, men så var det den julemiddagen da. For hvordan skulle det bli jul når det ble servert pinnekjøtt? Kunne han forlange ribbe? Kunne det bli jul uten ribbe?

Problemstillingen ble livlig debattert. En programleder mente det gikk fint med pinnekjøtt og at ribba kunne inntas en annen dag, den andre mente det måtte gå an å be om en ørliten ribbebit ved siden av for å redde jula. Jeg gremmet meg grenseløst.

Aviser, tv og sosiale medier forteller om økende fattigdom i Norge. Stadig flere strever med å få endene til å møtes. Mange av oss gråt da dette var tema på Debatten tidligere i høst. De fleste matbutikkene har handlevogner man kan legge varer i og dermed hjelpe familier som trenger hjelp. Hjelpeorganisasjoner forteller om rekordmange henvendelser om hjelp til jul og utlevering av matkasser. 

Renta stiger, strømmen er dyr, årets norske nyord er krympflasjon og mange gruer seg til jul. 

Det å i det hele tatt skape et problem rundt ribbe eller ikke ribbe er helt unødvendig og respektløst for alle de som sliter økonomisk. På julaften kommer noen til å måtte velge mellom julegaver og julemiddag,. Noen må forklare barna at nissen av ulike årsaker ikke rakk innom i år heller. Noen kommer til å grue seg til første skoledag eller arbeidsdag etter jul og til å høre om andres flotte gaver og festligheter. 

Hvis jeg hadde vært programleder, noe radiokanalen kan være glad for at jeg ikke er, ville jeg sitert en nær venninne og bedt fyren få huet ut av sin egen rompe. Jeg ville oppfordret ham og andre sytepaver av begge kjønn om å glede seg over å ha familie og svigerfamilie, over å ha en sterk tradisjon for julemiddag og få oppleve en annen og like sterk tradisjon for julemiddag. Og hvis han synes det er så gudsjammerlig trist å ikke få den ekte julestemningen man bare får av lukten av stekt gris så går det sikkert an å unngå det hele og jobbe frivillig på julaften. Det er sikkert et arrangement i nærheten som trenger et par hjelpende hender. 

Og til slutt. Hjelp der du kan. Legg noe hyggelig i handlekurvene i butikkene, sjekk om det finnes innsamlingsaksjoner der du bor eller noen som trenger hjelp. Smil til mennesker du møter og vær glad for det du har.