fire favoritter og en livredder

Det dukket opp et spørsmål på innlegget fire år, fra Silje, om Fruens fem-på-topp bøker. Siden det er vanskelig å fatte seg i korthet om bøker og leseglede, blir det et eget innlegg:

1. Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset
Dere som har hengt med en stund så nok denne komme! Jeg var vel rundt åtte år da jeg leste trilogien første garn, og det at Kristin ble utstyrt med ny gråverkskåpe ( ekornskinn) gjorde atskillig større inntrykk enn andre og selvsagt mer skjellsettende hendelser.
Opplevelsen av å lese bøkene om Kristin endrer seg hele tiden, ut fra eget grunnlag, egen alder og egen livserfaring. Gråverkskåpen har ikke lenger samme magi, nå blir man mer oppbrakt over hvor lett man om igjen og om igjen sårer de man burde være nærmest her i livet.

2. A slipping-down life av Anne Tyler
Noen av Anne Tylers bøker er oversatt til norsk, andre ikke. Stor, stor forfatter synes jeg. Hun evner å gjøre det litt kjipe hverdagslivet lesverdig og gjenkjennelig. Denne lille romanen er historien om en ikke-spesielt populær, pen eller på noen som helst interessant tenåring som forelsker seg heftig i en middelmådig gitarist som definitivt ikke forelsker seg i henne. Og derfra går det bare nedover...Og er en god påminnelse om at det faktisk ikke skader å snakke sammen.

3. A prayer for Owen Meany av John Irving
Av alle syke konstellasjoner fra denne forfatteren...Owen , Johnny og Heather er enestående.
Hva mer skal vi si? Jo, har dere hørt om da man etter endt språklinje på gymnaset begynte på sømlinje? Og faktisk så var Fruen ganske god i norsk, og leste relativt mye. Og lærerens nokså tafatte forslag om at vi ( lettere tilbakestående som vi tydeligvis var) burde fordype oss i Sagaen om Isfolket falt ikke i god jord. OK, man kunne sikkert feid gjennom en bok eller to, det som provoserte var vel mer uttalelsen fra kateteret om at dette var passe nivå for oss, i motsetning til de lynende intelligente gutta på elketro.
 Snakket noen av oss med rektor? Ja. Leste vi Isfolket? Nei. Skrev Fruen en lang og utfyllende tolkning av Owen Meany, hvor hun  beklaget at hun "bare hadde lest den på engelsk og defor ikke kunne uttale seg om de litterære kvaliteter i oversettelsen"? Ja. Likte jeg læreren? Kanskje ikke det nei.

4. Mio, min Mio av Astrid LIndgren
Jeg liker barnebøker som også gir den voksne en stor opplevelse, og der er Astrid Lindgren suveren. Det finnes knapt nok noe kjedeligere på slutten av dagen enn å sitte på en sengekant og lese fullstendig platte avhandlinger om , ja om hva? Eller, nesten like ille, bøker som har et pedagoisk eller politisk korrekt budskap pakket inn akkurat litt for dårlig. Nei takk.
Mio min Mio er Lindgrenfavoritten her i huset. Det eneste problemet var at hverken Høvdingen eller Fruen hadde lyst til å lese kapitlet om barna som vender hjem høyt. Det gikk fint, helt til vi nådde setningen da sluttet veverskens bom å slå. Der brast stemmene gitt.

5. Glorete kioskromaner i pocketutgave
What, tenker du kanskje? OK, greia er den at disse bøkene holdt meg i live en sommer og høst for lenge siden. Etter at Storesøster døde ble det mange togturer til Barndommens dal. Og jeg var på ingen måte i humør til å snakke med noen, noensinne, på disse togturene. Ved å trekke opp en banal kjærlighetshistorie av veska gjorde jeg meg selv fullstendig uinteressant for medpassasjerer. For hallo, vi snakker vel heller med en som leser Aftenposten Kultur enn Cupido på toget. Og det er lettere å dra i gang en samtale om Olav Duuns Medmenneske enn om Arvingen til Arlington Castle av ukjent forfatter ( særlig når nevnte arving ligger lettere henslengt rundt en slesk fyr på bokas omslag).
I samme periode var det også så-som-så med nattesøvn og den beste medisin var å lese. Og siden konsentrasjonen heller ikke var på topp, var lettbente bøker der plottet var av gjentakende sort fristende å ty til.

Og rent bortsett fra disse bøkene, som kan leses om igjen om om igjen ( med mulig unntak av punkt fem...) så leses det jevnt og trutt av nytt og gammelt og nattesøvnen er fremdeles basert på en halvtimes lesing hver kveld.