Fruen var skoleflink, og rådgiveren i 9.klasse hånlo av alle forslag om yrkesskole. Her var det allmennfag som gjaldt. Allmennfag ble det, og det gikk ganske bra på en relativt minimal innsats. Men der var det jevnt slutt. Fruen søkte seg tvert til yrkesskole og skulle sy. Hun kom inn på studier i norsk og engelsk også, men siden det meste av pensumet alt var lest syntes hun det var en total sløsing med tid. Gjett om hun angrer innimellom!
Det er helt fint og flott å være sydame, men det er dager hvor det hadde vært stas å ha bare et eneste lite studiepoeng, noen referanser til studentlivet, en grad av et slag. Noe! Det blir en artikkel i ny og ne, ilske leserinnlegg og litt blogging. Vi trives med det, og fruen trives godt med en variabel arbeidsmengde. Men noen dager er det ikke nok. Man snakker med andre, som har klare planer for eget liv og barnas liv og lista er lagt høyt. Det snakkes om ambisjoner, intelligens og prestasjonsnivå. Fruen føler seg , for å sitere Kavring Løvehjerte, som en liten lort.
Dette har vært en sånn dag. Fruen vil ha fart! Hun vil være dyamisk mamma med glansvasket hår og mobil som varsler om avtaler. Hun vil være med!
Og du er nok slettes ikke alene om den følelsen, Frue. Jeg sitter her hjemme og syr og syr.. og ja.. det er noe med det. Å ha hjemmekontor er ikke så sosialt, selv om det kan være praktisk innimellom. Jeg har et kontor jeg kan gå til, en arbeidsplass i et felleskap også.. og jeg lengter litt dit igjen. Og mobilen er faretruende stille om dagen. :-) Jeg vurderte faktisk glasnvask i dag.. knallrødt. Om det ville passe bra til en forfatter som nettopp har kjøpt ny kolonihage? Får se.. det må være 20 år siden sist det var noen farge oppi luggen her. Vi får ta en skål for de kreative lortene da! :-)
SvarSlettVet du Frue, at sånn er det mange av oss som har det.
SvarSlettJeg skal ikke påstå å ha vært et geni, men jeg fikk stadig høre at jeg ikke måtte skussle bort evnene mine.
Etter 2 år på kokkeskolen, kun med det resultat at jeg fant ut om alt jeg var allergisk for, ente jeg opp som servitør isteden.
Ikke noe galt med servitør yrke - for all del, opplevd masse morro jeg, reist mye osv.
Men man legger seg etterhvert til med barn og da er det ikke no drømmeyrke.
Skolebenk engang til å man ender opp som hjelpepleier!!
Joda, skulle kanskje hørt på Rådgiver Jansen, men jeg klager ikke!
Jeg slutter meg til Kavring Løvehjerte! Å gå i veggen med et smell, handlet mye om at livet mitt ikke var som jeg har sett for meg - bl.a. manglet der en grad, et yrke, en posisjon tilsvarende mine forventninger til bruk av egne egenskaper og inspirasjon ..
SvarSlettOg nettopp stikkordene dine (ambisjon, intelligens og prestasjon!) tar luven ut av flinke piker ... de kan nemlig aldri bli flinke nok - ond sirkel!
Men Fruen er aldeles ingen liten lort :) Fruen er ei herrlig dame med fine verdier - det burde kvalifisere til egen grad; verdiforvalter, f.eks. ... !?
Om det er noen trøst - jeg henger heller ikke med :) klem
....og her sitter jeg, snart med en bachelorgrad i økonomi og administrasjon, og skulle ønske at jeg kunne sy... ;)
SvarSlettHei !
SvarSlettSyns du skal være STOLT av yrke ditt. Vet du hvor vedifullt yrke du har?
Jeg har et tips til deg:
Jeg er selv utdannet blomsterdekoratør og følte litt det samme som du, jeg ønsket meg litt videre.
Jeg er student her:
http://www.hiak.no/index.php?ID=313&lang=nor.
ANBEFALES.
Jeg har yrke mitt som jeg stolt kan videreformidle til dagens flotte ungdomm!
Ta gjerne kontakt om du har spørsmål.
Hilsen Linetoppen
Mykstart: Ja, skål for kreative lorter! Angående glansvask, jeg er veldig lykkelig som gråmelert så det får bli med bildet i mitt hode av meg selv som dynamisk brunette...
SvarSlettHKH: Det er slik her også, veien blir til underveis, men innimellom føles det som om jeg har tråkket meg godt ned i et myrhull.
Embla: Kanskje vi alltid ønsker noe annet enn det vi har, og så lar vi oss hjernevaske til å tro at det er det vi mangler som er den lille x-faktoren?
Maria: Ja, det er gjerne slik. Jeg hadde nok ikke vært noen suksess innen økonomi og administrasjon!
Linetoppen: Takk! Ja, jeg er stolt. Men skulle ønske vieregående skole var litt høyere verdsatt, slik at folk ikke blir helt glassaktige i blikket når jeg ramser opp svennebrev og det enste de lurer på er hvorfor jeg ikke har studiepoeng. Skole blir det kanskje om noen år - jeg kjenner flere som har gått der du går. Men nå er vi så godt vant med at jeg er hjemme, så det får vente til barna er litt mer selvstendige.
Man kan tilegne seg mye og mangt via nettstudier/deltidsstudier også. Jeg har tatt ett år med kveldskurs med ett barn, samt ett års nettstudium med tre barn. det gikk, men det krever sin kvinne for å si det sånn.
SvarSlettDet meste her i livet handler om prioriteringer.
Selv har jeg prioritert å være elendig til å sy for eksempel ;) (muligens har det en viss sammenheng med manglende talent også, jeg utelukker ikke det)
Jeg signerer det Maria sier: jeg er utdannet sivilingeniør, drar på jobb i stilige skjørt med oppsatt hår og (passelig) høye hæler. Når jeg har kommet meg dit lengter jeg aller mest hjem til strikketøyet, klesvasken (!) og drømmen om en diger fryseboks full av hjemmebakte boller.
SvarSlettJeg tror at uansett hvem man er og hva man gjør ut av livet sitt, så vil man alltid drømme om noe annet. Og du - dersom du viekelig ønsker deg noen studiepoeng, så finnes det utrolig mange studier som lar seg kombinere med både eksisterende jobb og familie :)
Synline: Så flink du er! Jeg ender nok med et deltidsstudium etter hvert, men for tiden er dte jeg som holder kveldskurs, og da blir det litt bratt å være den som går på kevldskurs i tillegg!
SvarSlettAnaruh: Enig - gresset er gjerne litt grønnere på den andre siden.