om Hulda

 Hulda Garborg, 1862- 1934, var en allsidig og driftig dame. Hun var forfatter og folkeopplyser og jobbet aktivt for viktige temaer som målsak, kvinnesak, kosthold, teater og ikke minst bunad. Hulda var også kone og mor, etter hvert svigermor og bestemor og var og er en kjent og viktig inspirator. Hun var også omdiskutert og ikke alle ideene hennes falt i god jord i samtiden. 

I dag forbinder de fleste Hulda Garborg med bunad, og mange av de andre kampsakene hennes har blitt litt borte. Jeg skal ikke på noen som helst måte snakke ned innsatsen Hulda har gjort for vår norske bunadhistorie og hvordan innsatsen hennes har vært en medvirkende årsak til at vi har dagens bunadmangfold. Men, Hulda skrev sakprosa og hun skrev sakprosa basert på hverdagen og samfunnet hun levde i. 

Boken Norsk klædebunad utkom i 1903 mens Norge fremdeles var i union med Sverige. Det er også ti år før norske kvinner fikk stemmerett, og 16 år før ordningen med at personer som fikk det vi i dag kan kalle sosialhjelp mistet stemmeretten ble fjernet. Det var syv års folkeskole og mange gikk rett ut i jobb etter fullført folkeskole og konfirmasjon. Dette året fremmet Stortinget et lovforslag som resulterte i ekteskaploven som kom i 1909, og som gjorde at mennesker som ønsket skilsmisse ikke trengte bevilling fra kongen.

Huldas bok hadde et sterkt ønske om å løfte den gamle klesskikken og fokusere på norske håndverkstradisjoner og norsk kulturarv. Den var en viktig bok og den var helt klart en motivasjon for økt bunadbruk og utarbeiding av flere bunader. Men, den er altså 123 år gammel.

Og spørsmålet jeg ofte stiller meg selv er hvor mange andre sakprosabøker som er over hundre år gamle som fremdeles brukes som en sannhet?

Hulda, som ofte tilskrives et ganske fleksibelt bunadsyn, skrev i 1903 følgende:

Elles er det diverre i seinare Tid mykje stillause Blandingsbunadir aa sjaa i alle Bygdir, so det er ikkje lenger berre Byfolk som skjemmer ut Bygdeklædi.

Og om bunadene i Vest-Telemark: Men den simple fløyelen og den moderne "Blomstersaumen" i sterke Fargar som no ofte vert bruka, gjer Bunaden mindre stilfull

Når jeg leser disse avsnittene undres jeg hva Hulda ville sagt om hvordans nåtidens favorittsitat blir tolket. ER vi helt sikre på at Huldas ord om at bunaden skal være tidhøveleg, han kan ikkje vera alltid eins er ensbetydende med å velge på øverste hylle? For ja, det finnes bilder av og historier om Hulda som vitner om et ganske avslappet forhold til krysskombinasjoner av bunad, som telemarksbunad med sunnmørsskaut, eller telemarktrøye over hallingbunad. Men var dette noe hun fremsnakket, eller er det vitnesbyrd om en ikke så altfor fjern fortid hvor folk flest ikke akkurat rullet i penger og velfylte klesskap?

Vi har mye å takke Hulda Garborg for. Men vi bør være glade for at hennes syn på at kvinners fremste form for realisering bør skje i hjemmet er parkert. Og vi kan fortsatt lese Norsk klædebunad og glede oss over jobben som ble gjort, både med heftet som kom i 1903 og den utvida versjonen som kom et tiår senere. Men det som var en sannhet da er ikke nødvendigvis en sannhet som skal siteres for å rettferdiggjøre dagens valg.

Hun heter tross alt Hul-DA, ikke Hul-NÅ.