fredag 19. april 2013

bare en liiiten jobb

Ring, ring, eller brrr,brrr eller hva nå enn man har fiklet seg frem til av ringetoner på mobilen.

Stemme i andre enden: hei er det Fru Storlien. Jeg heter så&så og jeg har hørt at du syr ut bunad. Du har faktisk sydd ut bunaden til fotpleieren til min svigermor og nå lurte jeg på om du har anledning til å sy ut min bunad? Ja, det er ikke så mye og sånn jeg ser det er det ikke noen stor jobb. Det er jo sånn at jeg hadde tenkt å gå ned de her kiloene men det har jeg jo ikke gjort da, hehe.Og nå er det ikke lenge til jeg skal bruke den og da tenkte jeg at siden fotpleieren til svigermor var fornøyd og gav meg nummeret ditt så kan kanskje du hjelpe meg. Som sagt, det er ikke mye. Jeg tror ikke det er snakk om mer enn fem-seks centimeter. kanskje syv.
Fru Storlien: Nja, ja, jeg har en del jobb. Egentlig så er det fullbooket og vel så det altså. Er det 17.mai som gjelder eller?
Stemmen: Hva? Nei, erru gærn. Da hadde det jo vært håp. Nei, det er konfirmasjon om ti dager. Men som sagt, det er ikke noen stor jobb altså. Det er bare litt i livet.



Dette  skal ikke handle om overoptimistiske stemmer i telefonen. Blide telefonstemmer er hyggelig, og noe av det man lever av. Dessuten, de fleste av oss har vel tatt en telefon eller tre og forhørt seg om noe man strengt tatt vet ikke er realistisk...

Nei, det skal handle om hva som skjer når en bunad skal syes ut: 
For enkelthets skyld tar vi utgangspunkt i en som er sydd sammen i livet, altså ikke stakk og liv hver for seg. 

Aller først sjekker vi at det er nok stoff i sidene til at vi slipper å skjøte inn et ekstra stykke stoff. Det er vanlig å ha relativt generøse sømmonn i sidene når man syr til konfirmant ettersom konfirmanter ikke alltid ser ut som konfirmanter resten av livet. 

La oss si at det er nok stoff i livet. Fint. Da spretter vi fra hverandre liv og stakk. Kanskje er det linning på stakken. Da må vi se om det  ( forhåpentligvis) ligger litt ekstra stoff der også. Hvis ikke må vi skjøte. Eller sy ny. Hvis dette er en bunad som bruker belte så kan du skjøte midt bak, eller der stakken overlapper midt foran. Det er ikke veldig fint å bare sette inn en stoffbit i en kvalitet som nesten ligner et vilkårlig sted.

Og så var det stakken. For det er ikke bare å sy ut litt i livet. For hva skjer om du syr ut livet ti centimeter og så gjør du ikke noe som helst med stakken? Jepp, det blir masse rynker og rusk når du syr sammen igjen og så er alt nøyaktig like stramt på midten. Type ilter veps...

Derfor; stakken må ut. Kanskje må du ta ut alle folder, stryke ut alle bretter og gjøre alt på nytt. Eller slippe opp rynkene litt? Det du ikke kan, er å fjerne foldene i sidene. da får du et glatt stykke i hver side og så ser du ihvertfall ikke smalere ut...Vidden fordeles jevnt rundt det hele.

Og så, når stakken og livet er sydd ut like mange centimeter kan det hele syes sammen. Og om du har sydd ut mye ( mer enn ti centimeter ) så må du kanskje justere livlinjen ( påsyingslinjen altså). Kundens egen livlinje får kunden ta ansvar for selv. Da er det kjekt å prøve. Og å ha tid til eventuelle justeringer. I tillegg kan du jo være så heldig ( eller noe lignende) at kunden har gått ned eller lagt på seg siden sist.

Og, la du merke til at jeg nevnte noe om bunader med belte? Hvis du syr ut bunaden er det ganske opplagt at beltet også må ut...Så om den som syr ut bunaden din spør om dette så er det ikke bare fordi h*n er hippen på mer jobb eller gjerne vil selge deg et par sølvstøler. Det ligger også et lite snev av omtanke der, for ditt fremtidige inntak av mat og oksygen mens du er iført bunad.





Og til slutt: de søteste damene er de som fortvilet betror meg at det er mer enn nok stoff som kan syes ut i livet men det er ikke noe å sy ut i stakken for der er det bare halvannen centimeter sømmonn i hver side. 

Til dere: Det har seg slik at de fleste stakker betsår av to stykker stoff ( to høyder) og vidden er konstant uavhengig av om du er en smal konfirmant eller en valkyrie av episke dimensjoner. Livvidden reguleres ved hvor mye stoff vi dytter inn i hver fold. Jo tynnere du er jo dypere folder har du. Og når vi syr ut finstasen så slipper vi ut foldene, litt, bittelitt eller masse. 

Og nei, det har ikke mye å si om det skal syes ut fire eller fjorten centimeter. Jobben er den samme. 

15 kommentarer:

  1. - Og - tok du på deg oppdraget??

    Ha en fin dag. Hektisk sesong for fruen nå!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, nei jeg gjorde ikke det. Noen ganger sier jeg ja, selv om jeg egentlig ikke har tid. Jeg vet ikke helt hvorfor, eller hva som får meg til å si ja. Kanskje noe å skrive om, en annen dag...

      Slett
  2. Det er befriende å lese bloggen din:) Jeg lever ikke av å sy, heldigvis, men har skjemt bort familie og venner med hjemmelagde gaver over årene. Nå tror de at 'alt' kan gjøres på en uke i desember, og gaveønsker hagler inn... Jeg tror jeg har laget ris til egen bak... Lykke til med vårstrevet ditt, og med å si nei når det gjelder:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, ja det er fort gjort å gå i den "fella" og vanskelig å komme seg ut igjen.
      Jeg jobber med å si nei litt oftere, men det går så-som-så.

      Slett
  3. Jeg har lagt ut skjørtet og vesten min "litt". Det var ingen enkel jobb. Man kan jo ikke bare slippe ut litt i én søm... Nei, jeg måtte av med linningen og slippe bittelitt i hver fold (for den som aldri har prøvd det i et ullstoff er ikke det enkelt å få til jevnt!). Måtte passe på at rynkekøen midt bak ble der den skulle være og ikke på hofta... Og linningen var for kort. Måtte skjøtes. Heldigvis skjules den av vesten! Vesten gikk heldigvis raskere fordi den var omtenksomt sammensydd;)
    PS: Jeg skulle bare legge den ut 3 cm...

    SvarSlett
  4. hehe, jeg skjønner godt frustrasjonen din!

    Hadde forresten vært veldig artig om du en dag kunne ta noen bilder av innmaten av en bunad sydd for en slank komfimant, altså hvordan en bunad kan se ut når det er makset opp med sømmon for fremtidige valkyredager. Jeg husker jeg var dypt imponert over dette når bunaden min ble tilverket, tror det var fire lag med stoff i livet mitt jeg for å få plass til stoffet som trengtes både for at jeg skulle kunne bli høyere og bredere. Kjekt alternativ til korsett da, sånn forresten...

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for tips til nytt innlegg:-) Det er mye stoff inni endel bunader. Nesten for mye noen ganger. Og for lite stoff inni andre...Og noen vil ikke ha "mulighet for vekst", men som jeg sier - de kan jo få bruk for det hvis bunaden skal selges.
      Noen vil jo ikke tenke muligheten av at de kan skli ut bittelitt hist og her.

      Slett
  5. Hehe ja dette var kjente strofer du. .Du skriver godt! Men det er lov å si nei, ikke for å være slem, men for at vedkommende kanskje skal forstå at det er ikke fler timer i døgnet ditt enn i hennes! For dette er en kjempejobb uansett cm eller meter for den saks skyld.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk:-)
      Jeg sier nei, faktisk oftere og oftere. Og så tenker jeg at det er lov å prøve seg, det gjør jo jeg også hvis jeg vil ha noe og innerst inne vet at det ikke er gjennomførbart.

      Slett
  6. Godt skrevet. Utrolig hvor uvitenede mange er. Lurer på om noen snakker sånn når de skal skifte bitte litt grann bremser på bilen? Eller om de syns en bilreperatørs arbeid er mere verd pr. time enn en bunadsyerske? Mat og hus koster det samme for alle. Jeg er evig takknemlig damen som la ut bunaden min for noen år siden. Tenk å kunne bruke det stasplagget mor sydde til meg for førti år siden. Må huske å få ordnet beltet før 17 mai. Mangler noen sølv maljer i kånebeltet.Glemmer det til kvelden 16. mai.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, godt poeng. Og nei, folk har en annen vinkling hvis de forhandler over disk. Jeg merker jo at henvendelsene er litt annerledes når jeg har systue hjemme enn da jeg stod bak en butikkdisk.

      Slett
  7. Hei, du har en flott blogg :)). Sømmon blir det aldri nok av. Gikk fra liten tynn 15 åring til kraftig 30 åring. Og ingenting å regulere på. Som eldste jente var min bunad den første mormor broderte, de lærte etterhvert :))). Fikk heldigvis en datter som skle nesten rett inn i bunaden når hun sto konfirmant ( litt mindre byste enn mora). Greide ikke tanken på å selge mormors gave til meg.
    Ha en fin dag :)))

    SvarSlett
  8. En eller annen gang må jeg få somla meg til å bestille time hos deg. I år får det nok en gang bli sikkerhetsnål... Hvor mye koster det egentlig å legge ut en bunad? (Ikke vesten, men skjørtet)

    SvarSlett
  9. Huff. Ja. Det blir ikke telemarksbunad på meg til 17. mai. Det er første gang siden jeg var konfirmert, med untak da jeg var gravid. Men jeg har bestillt time hos Almankås i september. Jeg er nemlig så feig at jeg vil ha hjelp av proffene til å rynke stakken på nytt.
    Jeg har sydd ut og ned bunadene til jentene mine, med bare litt assistanse fra svigermor. Og selv om det var mye å gå på i bredden på de gamle upplutene (Hardanger) var det bare knapt sømrommet i lengden. Men er det ikke greit at åtteåringer har stakken til bare litt under knærne? Når de fikk dem da de var snaut seks, mener jeg?

    Liker bloggen din godt. Men det er første gang jeg kommenterer. ;-)

    SvarSlett