Ikke bare broderi

Har dere hørt om den der fasen på videregående, allmennfag, hvor Fruen var av de heftig strikkende i bakre halvdel av klasserommet?  I ettertid innser man at motivasjonen kunne vært større, og at om man hadde brukt like mye tid på lekser som på utfylling i skoledagbøker og planleggging av fremtidige festligheter ( kort tidsperspektiv ) så hadde kanskje vitenmålet vært litt bedre. Men nok om det. Det ble bestått og godkjent i alle fag og det er ikke det det skal handle om nå.
Vi hadde en lærer som tidvis uttrykte misnøye ved synet og lyden av klaprende strikkepinner og ved en anledning ytret han ønske om å se mer feminine (!) sysler i timen, som f.eks. broderi. Grei som alltid stilte Fruen neste dag med broderi i ramme og sydde plattsøm for harde livet. Etter timen ble vi i felleskap enige om at det er en tid for alt og at skoletimer på allmennfag ikke er tid og sted for broderi.

Det er ikke alltid tid og sted for broderi her på systua heller. Noen ganger må man sette de broderte delene sammen til et ferdig produkt. En bunad, en skjorte, en løslomme eller en annen bunad.
Det blir tråkling og knappenåler, nåling og måling og såre fingertupper. Har du forresten merket at om du har et lite sår på en finger så vil enhver nål automatisk styre seg rett inn i det såret?
Og så kan man sitte bøyd, men ikke for bøyd, over jobben og innerst inne håpe at minstebarnet blir med noen hjem en times tid etter skolen. Og man kan se for seg en ekstra arbeidstime eller to. Og så kommer ungen hjem. Men blytung sekk og ambisjoner om å gjøre unna alle ukas lekser på en ettermiddag.

Da er det ikke alltid like lett å være entusiastise mamsen...

Løsningen er å installere seg selv ved enden av kjøkkenbordet, utstyrt med håndsøm og kalkulator. Førstnevnte for å nytte arbeidstiden, sistnevnte for å holde tritt med avkommet som har blitt lettere hekte på deling med store tall. 

Og vips er leksene gjort, stakken ferdig lagt opp og det er tid for kaffe. Og middag. Og trening. Og oppvask. Og klesvask. Og andre kommer hjem. Og bikkja skal luftes. Og så tenker man at dette er livet. Og når de flytter ut kan jeg legge opp så mange stakker jeg vil, når jeg vil. Og det er ikke sikkert jeg blir mindre stresset da.