Spørsmål om bunadskjorter?

Det er den tiden på året hvor det er stabilt høye besøkstall uavhengig av hva man blogger om. Og hva bringer nye besøkende hit? Joda, vask og stell av bunadskjorter, flekkfjerning, bløtlegging, koking, gule flekker, svetterender og diverse annet av den typen problem man har lett for å pakke bort 18.mai og så tro at de forsvinner av seg selv.
Dette blir ikke noe langt innlegg om vask og stell. Det har blitt belyst og beskrevet både her, her og her og sikkert andre steder også.

I dag skal jeg imidlertid minne på dette:
Det er flere veier til Rom og det er flere gode løsninger for god behandling av bunadskjorter. Kanskje har akkurat du vokst opp med en finfin miks av sitrondråper, måneskinn og såpespon som gjør dine linskjorter hvitere enn julesnøen. Kjempebra! men det er ikke dermed sagt at jeg ville fått til det samme resultatet ved å lese hva du gjør. Noe må erfares, vises og forklares. Jeg vasker i maskin. Det er helt greit om du ikke velger min metode.

Og når vi likevel er inne på dette med håndvask kontra maskin? Husker du de gode gamle Turnamatene? Vaskemaskinene der du flyttet vått ( og kaldt) tøy over i sentrifugen? Vel, de hadde ikke fullt så mange innstillinger som dagens maskiner. Ullvugge, finvask eller trinnvis hastighet på sentrifuge eksisterte ikke på disse maskinene som kvernet alt med samme nådeløse optimisme.

Hvis du, kombinert med kjennskapen til at vaskemaskiner er bedre nå enn før, husker at det før i tiden fantes husmorskoler hvor vask og stell av tekstiler faktisk var en del av læreplanen så er det ikke overraskende at vi ikke skal langt tilbake i tid før kvinner håndvasket mye mer enn det vi gjør i dag. Ikke fordi de hadde bedre tid, men fordi de hadde dårligere utstyr og mer kunnskap om hvordan du vasker for hånd. Tro meg, det er ikke bare å trykke en skjorte ned i en vaskebøtte, vri og vrenge og så henge opp.

Og ja, nå har jeg nevnt de nye vaskemaskinene. Det er noe annet som har blitt atskillig bedre de siste tiårene også.
Strykejernet!
Ha det i bakhodet når de eldre garde heier på lettstelt bomull fremfor lin. Det er mye, mye lettere å stryke med et moderne dampjern enn med de kolossene som var normen for en generasjon tilbake.

Lykke til med skjortestell og husk;
det meste av skjorta er uansett inni bunaden. Hold strykefokus på ermer, brystparti, halslinning/krage og mansjetter.

Ja, det var de skjortene med farget broderi da...Broderigarn i bomull skal være fargeekte og kan vaskes som ( nettopp) bomull. Ellers gjelder regelen om  å behandle etter det svakeste ledd. Er skjorta av lin og broderiene av ull så steller du som ull.
Og det står et og annet om dette også i de innleggene det er linket til i første avsnitt.