say yes to the dress

Det var dette med å si nei, nei og atter nei til slike jobber som ikke faller helt i kategori bunad.
I teorien lett som en sprett, i praksis noe vanskeligere...

Dette kombinert med en livslang interesse for store kjoler, blonder, tyll, paljetter og annet fjas gjør at man en gang i blant sitter og legger opp tre-fire lag med selskapskjole eller brudekjole.

I slike tilfeller undres man, når det kommer til punktet "sette pris på jobben" om kunden skal faktureres for alle timene eller om man selv må ta kostnaden av alle de fullstendig unødvendige rundene foran speilet mens man prøvende holder stasen opp foran seg og forestiller seg seg selv ( i yngre utgave) svevende nedover eller oppover et kirkegulv..

Og for ordens skyld; dette går på kontoen for treg jobbing og blir selvsagt ikke belastet kunden. 

Og om noen skulle lure; kjolen blir ikke prøvd på. Det holder å holde den opp foran egen kropp.