Vi er hjertelig velkommen til å mene og føle, dele og stemme. Men hva stemmer vi på?
For hva er egentlig en vakker bunad? Er det den med mye sølv som blinker i vårsola? Eller den med mest broderi? For alle vet at broderi tar tid, og da er det jo fint? Eller?
Eller kanskje er det ingen av delene? Kanskje er det en bunad som har en helt standard mengde både sting og ting, men som dekker et stort område slik at det er mange som kan men og føle, dele og stemme i denne bunadens favør?
For det sier seg selv at i slike avstemninger vil en godt innarbeidet bunad som dekker et helt fylke gjøre det atskillig skarpere enn en bunad fra en liten bygd med kanskje 1700 innbyggere. Flere folk - flere stemmer.
Selvsagt har jeg, i likhet med mange andre bunadeiere, klokkertro på at akkurat min bunad er den vakreste. Men, det har vært dager hvor jeg har klemt meg inn i nevnte bunad og innerst inne visst at dette er virkelig ikke vakkert. For, det har ikke noe å si om bunaden i seg selv er vakker og ven når den sitter som et pølseskinn. Og motsatt, baggy bukser kan være moteriktig og stilig, en altfor vid bunad har ikke samme appellen. Og bunaden du har valgt deg kan ha vunnet avstemning etter avstemning, men om du tråkker ned falden og fester den vilkårlig med sikkerhetsnåler så, beklager, da er den ikke like vakker.
Det har vært kunder her på systua som egentlig har lyst på en bunad, fordi de liker den, fordi den er fra hjemtraktene eller fordi, fordi, fordi. Men så er det dette med at bunaden fra nabodalen vant i fjor, og da er det kanskje mer stas med den? Mer kjent er den også...Da kan man bli overveldet av frustrasjon. For er det så viktig? Og hva er vakkert?
Hva du synes er vakkert kan være noe helt annet enn hva naboen synes er vakkert. Smaken vår er, i akkurat slike tilfeller, mer basert på følelser enn fornuft. Det har ikke noe å si hvor mange timer jobben tar, eller hvor kostbar en bunad er i anskaffelse. Det har ikke noe å si om det blomstrede forkleet ser teit ut eller om hodeplagget får deg til å se ut som en teskjekjerring ( eller jo, akkurat det siste har noe å si. Bunader med omfangsrike hodeplagg eller tilbehør som strider mot det vi er oppdratt til å akseptere av mønsterkrasj gjør det vanligvis ikke spesielt skarpt i avstemninger om den vakreste).
En vakker bunad sitter godt og blir båret med stolthet og glede. Det holder det. Det har ikke så mye å si om den er fra nord eller sør, øst eller vest.
Utsnitt av bunader som slettes ikke gjør det så verst i avstemninger. Hva synes du?
Er de av de vakreste? Og hvorfor?
Det har vært slått mange vitser om Oslo3-bunaden... hehe
SvarSlettDu har helt rett, selvsagt, en bunad er vakker av helt andre årsaker enn mye sølv og tidkrevende broderier. Javisst, det er vakkert. Men MIN bunad er nå likevel den vakreste, fordi den betyr noe for meg, enda den ikke har broderier eller spesielt mye sølv. Jeg er stolt av den og den viser noe om min herkomst.
En tid brukte jeg Oslo-drakten (jeg har like mye "rett" til den) og fikk mye skryt. Nettopp pga broderiene og sølvet, som joda, er utrolig vakkert. Den drakten jeg brukte var opprinnelig sydd til en som var både kortere og slankere og adskillig mer flatbrystet enn meg, men det ble da mekket til. Og jeg var stolt av den også.
Bunaden fra her jeg bor og har vokst opp, har egentlig aldri vært noe tema for meg... jeg synes ikke den er fin. Broderier eller ikke.
Jeg valgte derfor bevisst bunad fra annetsted siden jeg kunne det.
Å velge en fin bunad bare fordi man synes den er fin, det synes jeg er litt dumt.
Men noen mener jeg har gjort feil også, den skal være fra der man selv er og ikke fra der slekten din er fra.
Uansett, i år blir det "bunad" type konfeksjon. Og en løpetur og så satser vi stort på bunadsbruk igjen neste år.
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettBunad har med tilhørighet å gjøre.
SvarSlettMin mor sa alltid at det fins ingen stygge blomster, og jeg sier det fins ingen stygge bunader.
Fordi min flinke mor har sydd hvert sting på min Lølandsbunad av vadmel og hjemmefarga brodergarn, er den vakrest på jord.
Jeg har også Rakel Lapins Jærbunad, nettopp på grunn av blomstene og fargene, men allermest på grunn av det hun selv har skrevet om bunaden hun komponerte. Bakgrunnshistorien, samt det faktum at jeg er halvt Jærbu og at datter min valgte Jærbunad til sin konfirmasjon.En knytter bånd gjennom valg av bunad, og velger selv hvilke bånd en vil styrke.
Datteren har nå nettopp nå arvet mors Rogalandsbunad, fordi mor døde rett før jul. I år blir det vi to som stiller Rogalandsbunad, begge sydd av mor. Min er sydd ut av sydame til det ytterste, men er litt pølse likevel.
Det får stå sin prøve.
Haugesund, hvor vi bor, har i tillegg tradisjon for at småpikene skal ha Hardangerbunad. 17. mai toget er et syn med jenter fra 6 til 13 år i Hardanger bunader. Det kommer av at så mange fattige husfolk flyttet til Haugesund fpr å fiske sild på slutten av 1800 tallet. Handanger er et av de få stedene i landet der bunaden aldri har vært ute av bruk. Dermed fikk veslejenta mi Hardangerbunad sydd av mormor til 4 årsdagen. Den er i mange deler og kan utvides i alle bauger og retninger. 2 sett skjorter, forkle og kort og sidt foldeskjørt. De går i arv fra generasjon til generasjon her i byen.
For meg er det dette bunader handler om; tilhørighet, arv og håndarbeide.
Kan tro vi ble beæret da datteren min, av alle etterkommerne arvet oldemors Hardangebunad sydd på Jæren Folkehøgskule i 1903. Den har bare vært brukt en 17.mai.
Takk for gode linker til dine tidligere artikler om bunadskjortestryking. Mange gode råd der. Vi rundstryker ermene. Sliter litt med kragen.Fem dager på forhånd var en ny timg. Best å komme igang.
Hva er vakkert? Det kommer jo an på øynene som ser, samt en viss "myrsnipefaktor"! Når jeg ser mange folk i ulike bunader, synes jeg alle sammen er så vakre at jeg må skjerpe meg, for jeg blir usannsynlig rørt. Rett og slett klump i halsen! På et kjøpesenter nær meg har det før om årene vært en enorm utstilling av bunader før 17. mai. Jeg har nesten hatt problemer med å titte, for jeg har måttet skjerpe meg for ikke å sippe! Men for meg personlig, er Hardangerbunad (eller Hardangerdrakt, eller Nasjonaldrakt), som vi sa i Haugesund der jeg vokste opp (uten å være fattige sildefiskere, selv om vi sa at "byen er bygd på et sildabein), blitt mitt valg. Hvorfor? Jo, fordi den vekker til live gode barndomsminner. Jeg hadde ikke en slik, men var usannsynlig dypt fasinert av mine klassevenninners perlebroderte luer, bringeduker og belter. 17. mai toget husker jeg som en bølge i rødt, hvitt og sort, og PERLER! HELE mitt voksne liv har jeg ønsket meg en slik bunad, men aldri hatt råd. Før nå. Vi flyttet fra Haugesund da jeg var 10 år, og barnetoget 17. mai ble aldri det samme for meg etter dette, det kan jeg garantere. Men, la det være sagt: En niese av min mann konfirmerte seg på Lillehammer, hvor hun var født og oppvokst, og hadde Gudbrandsdal Festdrakt. Jeg trodde jeg skulle dåne! Gudbrandsdals festdrakt var det vakreste jeg hadde sett! Det kan jo ha noe med utstrålingen og holdningen til konfirmanten å gjøre, da! Nå har jeg tenkt å forsøke å gå oppreist i regnværet og stråle i min Hardangerbunad på 17. mai. Da kanskje noen synes bunaden min er fin? Men så ser man Beltestakker, og jeg vet ikke hva, og UTROLIG mange kjekke menn i bunad etter hvert også, og ALT er jo nydelig! En venninne av meg har Marie Aaen bunad, selvbrodert. Hun sa at den jo ikke var noe, sammenlignet med min. Da ble jeg frustrert, for den er for det første kjempefin, og tenk å ha brodert selv, da! Jeg har bare kjøpt, jeg. (Og sydd inn litt og lagt ned litt, men hva er DET, da?) Min konklusjon: Kåring av vakreste bunad er noe stort tull! Til alle som er så heldige å ha en bunad: Du har et stasplagg, et festplagg du kan spise gallamiddag hos Kongen i, om nødvendig. Vær stolt av den, og vær kjempeglad for at du har den! Strål, og vit at du er vakker! Astrid
SvarSlettDe aller fleste bunadene er fine!! (Selv om noen av oss med ulike rogalandsbunader har valgt en farge på brokadevesten som gjør at vi angrer litt i ettertid ...) Jeg mener at vi skal velge en bunad hvor vi har tilhørighet på ett eller annet vis. Det betyr nå at min datter får lov til å velge mellom en rogalandbunad lik min, bunad fra min manns slektsopprinnelsessted og bunad fra fylket vi bor i nå.
SvarSlettÅ velge nordlandsbunaden fordi den er fin er ikke et argument her i huset, for der har vi absolutt ingen tilknytning! Heller ikke Sunnmøre, Troms (til tross for av møtes der, gubben og jeg), Gudbrandsdalen, Østerdalen, Trøndelag og Agder m.fl.
Jeg har Råndastakk. Fordi det er en folkedrakt og fordi den er knallfin. Synes det er mer i tråd med norsk tradisjon å bruke drakter som har vært i nesten daglig bruk, enn drakter som ble designet etter at Hulda Garborg skapte bunadmote. Ser faktisk ikke den store forskjellen på å bruke en nyere bunad, som nordlandsbunaden, og en drakt fra Spar Kjøp, bortsett fra kvaliteten på arbeid og materialer. Nordlandsbunaden er jo ikke basert på noe klesplagg i bruk, man tvert imot sikkert at det ikke har vært vanlig å bruke broderte klær i Nordland. Da hjelper det ikke for meg at jeg er nordlending og nordlandsbunaden er norges fineste bunad. Jeg ser ikke hvorfor jeg som er norsk ikke kan bruke en norsk folkedrakt som Råndastakken uten at noen skal rynke på nesen av mangelen på såkalt tilhørighet. Jeg har tross alt vært i Nord-Gudbrandsdalen og jeg elsker Gudbrandsdalsost på vaflene.
SvarSlettTusen takk for at dere har tatt dere tid til å svare så fint! Og ved å lese disse svarene kjenner jeg en enorm glede i å få bekreftet at jeg ikke er den eneste som ikke helt ser vitsen med å stemme fram Norges vakreste bunad. Tusen takk!
SvarSlettFin diskusjon! Enig med fru Storlien - hva som er den visstnok vakreste er så subjektivt, det vakreste i verden er jo det du er stolt av. Bunad er tilhørighet - enten du kjenner det på den ene eller den andre måten - og med tilhørighet følger følelser. Jeg må bare nevne en sak: Jeg blir så inderlig trist når anonym over her (enten bakgrunnen er en bevisst provokasjon bare kunnskapsløshet) sammenligner Nordlandsbunaden med en drakt fra Sparkjøp og påstår den mangler røtter. Nokså oppgitt kan man vel også tillate seg å bli av påståelighet om hvor det har vært vanlig å bruke broderte klær. Jeg siterer fra Husflidens beskrivelse: "Den første Nordlandsbunaden for kvinner ble presentert og godkjent på årsmøtet til Hålogaland Ungdomslag i Leirfjord i 1928. Ungdomslagene på Helgeland hadde da samlet inn bakgrunnsstoff. Mønsteret til livet er utarbeidet etter modell av en brudekjole fra Ravassåsen i Vefsn, og broderiet ble funnet på to stoffbiter fra Røyten i Vefsn. Disse har form som en bringeklut."
SvarSlettHilsen stolt nordlandsbunadsbruker med røtter og vinger.
Jeg kunne ikke vært mer enig. Selv har jeg en mindre vanlig variant av Romsdalsbunaden - Vågstrandabunad. Det eneste andre alternativet for meg ville vært Veøybunaden, og den heller er ikke veldig kjent utenfor fylket. Nå syns jeg det er utrolig mange fine bunader rundt omkring i landet, men likevel syns jeg de to som ligger mitt hjerte/hjemfylke nærmest er finest. Høyst subjektivt sett, altså! Og ingen menn er kjekkere enn de i Romsdalsbunad eller Amtmannsdrakt. Jeg ser stort sett fint lite på toget på 17. mai - jeg har mer enn nok med å se på alle de flotte bunadene langs ruta. Ta på deg hodeplagget og ta finstasen med på vift:)
SvarSlettN.E.