onsdag 2. september 2020

La oss snakke om yrkesfag



Skolene har akkurat startet opp igjen , nye elevkull skal snart bestemme seg for veien videre og som vi alle vet er det ikke lett å velge. Det er mange valgmuligheter, noen fallgruver og mange meninger. Foreldre, venner, lærere og rådgivere bidrar med velmente og mer eller mindre velbegrunnede råd. I tillegg har vi fått en fylkessammenslåing og oppblomstring av diskusjonen om hvorvidt karakter eller adresse skal bestemme hvilken skole du skal gå på. 

Legg til at det er en stor og viktig fagfornyelse på trappene, hvor de første læreplanene har trådt i kraft på VG1 mens VG2 og VG3 nå er ute på høring og innføres de nærmeste årene. Kort sagt, mye å tenke på og mange hensyn å ta. Derfor tenkte jeg å være ute i god tid dette skoleåret og ta opp et tema som vanligvis dukker opp som troll av eske to-tre uker før søknadsfristen går ut:

Velg yrkesfag!

Det er liten tvil om at Norge må styrke yrkesfagene både med tanke på anseelse og undervisning i skolen og det er gledelig at det blir lagt større vekt på håndverk fra grunnskolen av. Økt kunnskapsnivå hos elever på yrkesfag vil mest sannsynlig også bidra til at elevene etter VG2 blir mer attraktive som lærlinger og kan oppnå en økt faglig forståelse i løpet av læretiden, noe som vil gi mer motiverte lærlinger og lærebedrifter. Og motiverte lærebedrifter reslulterer i flere lærlinger. Kort sagt - hurra for yrkesfag og fagfornyelse.

 Imidlertid er det ikke like lett å velge yrkesfag i dagens regioner og det er ingen selvfølge at alle linjer tilbys i alle regioner. 

Som et eksempel kan vi se på Vestfold og Telemark. Der er det faktisk ingen offentlige videregående skoler som tilbyr VG1 håndverk, design og produktutvikling. Nå tenker kanskje du som leser at det ikke har noen stor betydning, men bortfallet av dette utdanningsløpet fører til at det i denne regionen er så å si umulig å utdanne seg til følgende fag:

Blyglasshåndverker, buntmaker, bunadtilvirker, bøkker, fagoperatør i veving, garnfremstilling, trikotasjesøm, farging, trykking og etterbehandling, trikotasje, filigranssølvsmed, forgyller, gipsmaker, gjørtler, glasshåndverker, gravør, gullsmed, herreskredder, horn-, bein- og metallduodjar, håndbokbinder, håndvever, keramiker, kjole- og draktsyer, komposittbåtbygger, kostymesyer, kurvmaker, modist, møbelsnekker, møbeltapetserer, nautisk instrumentmaker, optroniker, orgelbygger, repslager, salmaker, seilmaker, skinn- og pelsduodjar, skomaker, smed, strikkehåndverker, sølvsmed, taksidermist, tekstilduodjar, trebåtbygger, tredreier, treduodjar, treskjærer, urmaker, veve- og håndstrikkeduodjar.

Altså kan totalt 47 fag  forsvinne fra en region som er kjent for skipsfart, håndverk og kulturarv. Ingen av disse fagene er hva vi kan kalle store, men de har sin misjon og dekker behov i samfunnet. I en tid hvor bærekraft er et viktig tema er det betenkelig at så mange fag som ivaretar håndverkstradisjoner kan forsvinne fra utdanningssystemet.

I tillegg til at dette vil føre til en svært redusert mulighet for å utdanne seg til håndverker er det også grunn til å bekymre seg for hvem som skal undervise kommende generasjoner i kunst og håndverk i grunnskolen. Hvis dette fagfeltet skal få en økt status og være et satsningsområde i fremtiden må skolesystemet ha stabil tilgang på gode faglærere og gode faglærere er ikke bare pedagoger. De må også kunne utøve håndverk og formidle faglig trygghet og skaperglede. I dag opplever mange elever å ha lærere som er stødige utøvere men mange opplever også å ha lærere som ikke behersker symaskin, høvel eller stikksag. Det skaper ikke lyst til egen fordypning. Hvis Vestfold og Telemark ikke kan tilby utdanning i håndverksfag utover grunnskole er det grunn til bekymring for rekrutteringen til den viktige jobben som faglærere.

Det innebærer at man på sikt kan bli sittende med en region ute av stand til å skifte glidelås, reparere bunadsølv eller strikke votter. Da hjelper det ikke å ha huset fullt av teoretikere.

 Med en ikke-eksisterende utdanning innen disse fagene vil en stor del av den immaterielle kulturarven forvitre. Jeg håper derfor fylkeskommunen vil revurdere den totale nedleggelsen av disse linjene og fra neste høst tilby VG1 Håndverk, design og produktutvikling. Vi trenger håndverkere.



1 kommentar:

  1. Jeg er helt enig med deg. Vi trenger håndverkere, og vi trenger selvsagt utdanningen.

    SvarSlett