Vi har alltid lest mye, og enkelte ord og vendinger har forlatt bøkenes verden og inntatt familiespråket. For noen dager siden overhørte Høvdingen sin relativt hyggelige Frue snakke med sin forkjølede mor i telefonen. Planen var at hun skulle komme på besøk, men forkjølelsen gjorde dette lite fristende. Fruen sa de bevingede ord " da kan du holde deg hjemme med snørra di". Og så lo vi rått vi to i telefonen og tenkte på boka Goblakken i ponnihuset, mens Høvdingen tenkte at dette var i overkant frekt...
Noen bøker leses om igjen om om igjen. Unge Woody hadde en bok om Livet på bondegården som vi leste kveld etter kveld etter kveld. Til slutt var han en dreven ekspert på landbruksmaskiner og vi kunne boka utenat og irriterte oss over dårlig oversettelse. Før en ferie gjemte vi boka innerst i et skap, noe som resulterte i gedigen nedtur da vi kom hjem med påfølgende lykkerus( for enkelte) da boka dukket opp.
Så oppdaget vi bøkene om den lille grisen Benny og mor som rydder og rydder. I den ene boka rømmer Benny hjemmefra, og i jakten på et nytt sted å bo står han og ser inn i hyttene der "det sit grisar og stirer inn i pc-skjermane sine". Nå stå det ingen liten gris utenfor og vil inn, men Fruen tilbringer dagen foran sin skjerm, ivrig knattende.
Nå er det mer eller mindre slutt på høytlesingen, men fremdeles kan vi undres, når vi er på biltur om alle bensinkiosker har eksivert...
hihi, fin historie, som får meg til å tenke på egen families historier:)
SvarSlettGod helg, Fru storlien
Og jeg tror at rot immiverer til oss.
SvarSlettHetty