Å jada, Fruen kan forlate Barndommens dal. Men Barndommens dal forlater aldri Fruen.
man merker det på de små detaljene i livet; så som å hilse på bekjente i bil med en hevet finger, interessen for etternavn man synes man drar kjensel på og en viss negativ holdning til nyere innslag i livet.
Her forleden hadde man en kunde fra hjemlige trakter, en av de som spilte håndball og som man visste hvem var men egentlig aldri hadde snakket med.
Det hadde seg slik i Barndommens dal at de kule spilte håndball, de det var håp for spilte i korps og resten var med i speideren. Fruen var speider...
Da er det gledelig, og litt overraskende, at en av håndballjentene viser seg å være riktig så hyggelig og ikke det minste overlegen.
Det er nesten så man lurer på om denne inndelingen bare var noe vi innbilte oss...
Man kan få seg noen sånne overraskelser i voksen alder og må justere synet litt. Han som du synes var så overlegen, han var bare sjenert, viste det seg osv.
SvarSlettHeldigvis utvikler vi oss på en 20-30 år, ikke minst blir vi mer tolerante overfor andre og tryggere på oss selv. Da kan en håndballspiller og en speider fint være gode venner.
Det er mulig du er inne på noe der. Tenk på meg da, jeg var ikke med i speider'n en gang.... Men akkurat nå sitter jeg her og drikker vin med min svigerinne som faktisk var keeper på håndballaget- og hun er jo faktisk veldig hyggelig!
SvarSlettNetty
Er nå kommet i den alder at jeg kjenner foreldrene til de som er med i russerevyen...
SvarSlettElisabeth: Ja, heldigvis. Og som oftest er de jo bare mennesker de på det andre laget også.
SvarSlettNetty: Der ser du, det er håp:) men jeg innbiller meg at du e rfra bittelitt lenger oppi dalen, og der var det vel ikke speider? Da blir jo hele balansen forskjøvet...
Anita: Haha, det gjør ikke jeg. Men det skyldes bare at vi ikke har bodd her så lenge...Men det er alltid skremmende å ferdes langs veiene i Barndommens dal og se alle småkrypene som kjører bil.