I dag starter vårens kurssesong, og det er like spennende hver gang. For selv om man hittil har vært usedvanlig heldig med kursdeltakere som uten unntak er hyggelige, lydhøre og passe presise, så vet man jo aldri...For tenk om man plutselig står der med en hurtigsyende drage som ikke forholder seg til rettledning og stjeler all oppmerksomhet?
Fruen bruker mye tid på å tenke ut andre mulige skrekkscenarier som kan oppstå. Man kan nyse mens en av damene klipper slik at saksa går amok, man kan gi fullstendig gale opplysninger eller kurslærer kan svi store hull i de møysommelige broderte skjortedelene som omsider skal syes sammen.
I det hele tatt er det mangt og meget som kan skje. Heldigvis har ikke noe av dette inntruffet ennå, men likevel ligger det og gnager i bakhodet.
For å anta at dette går som en lek tar seg rett og slett ikke ut. Det er litt vel selvforherligende.
Og det store spørsmålet er ; tenker mannlige lærere slik?
Kan ikke tenke meg mannlige lærere tenker sånn, den slags (ubegrunnede) bekymringer overlates til oss jenter.
SvarSlettLykke til, ikke svi høl i stasen, ikke svi høl i stasen, ikke svi....
Det er rart det der med at vi klarer å bruke så mye tid på å bekymre oss, krisemaksimere og tenke ut alt som KAN gå galt. Og så går det som regel helt fint...
SvarSlettÅ jeg kjenner meg så igjen - på mitt felt!!
SvarSlettEn utpreget kvinnelig tankegang det der. Lurer på om vi kanskje har fått et ekstra bekymringsgen.
SvarSlettElisabeth: haha, jeg lot være å bruke strykejernet hele kvelden:)
SvarSlettPia: Det gjør jo det. Og om noe går galt så er det jo sjelden det jeg har krisemaksimert.
Underveis: :)
Mammaogmer: Vi har nok det, eventuelt er det mennene som mangler et gen. jeg liker egentlig den versjonen bedre!