Nytt år, nye muligheter

 En russisk venninne gav Fruen den gode tradisjon at det gamle året skal avsluttes slik man ønsker det nye skal bli. Hus og klær skal være rent og nyvasket, det skal være penger i lomma og man bør ikke ha uavklarte saker hengende over seg.

Noen år går dette over all forventning, huser er rent, skittentøykassa tom, dukene er nystrøkne, lommene inneholder skillemynt og selskapet er upåklagelig. I år ble det middels score på prosjektet, men når man begynner å pusse opp vaskerom i romjula kan man ikke forvente stålkontroll på klesvasken...

Men det vi gjorde i går som vi håper vil gjenspeile hele totusenogelleve, var å ha en strålende kveld med venner der barna var med hele tiden og da de krøp til sengs var de enige om at det hadde vært den beste nyttårsaften noensinne. Da får man leve med et år der finvasken hoper seg opp og det befinner seg innslag av støv bak sofaen.

Det finnes ikke noe viktigere enn de søte små, selv om de vokser til og snart må gå under betegnelsen den oppvoksende slekt, har vi fremdeles en jobb å gjøre med å forme dem til å bli de spennende personlighetene de tegner til å bli. 

Nyttårsforsetter har vi for lengst sluttet med. Nå har vi ønsker for det nye året. Fruen ønsker for egen del at enkelte overvintrede prosjekt kan fullføres, at de søte små får et strålende år og at Høvdingen kommer til å reise mye mer enn ifjor.

Sistnevnte ønske virker kanskje noe brutalt, men har ingen sammenheng med følelser forøvrig. Det er bare det at farende fanter ikke alltid trives så godt med ordnær kontortid. Høvdingen er av disse. Han trenger litt fart og å se at det han jobber med blir til noe mer enn papir. Derfor håper Fruen på flere reisedøgn for den kjære Høvdingen. ( og om noen tror man har sleske baktanker angående bonuspoeng og taxfreegaver, så haha liksom, tror dere virkelig jeg er så grunn liksom?)