Hvite blomster er vanskelig. Etter at Storesøster døde har fargeløse blomster vært umulige å ha i hus. De bringer med seg minner om sorg, død og håpløshet. Dessverre, eller kanskje man skal si heldigvis, har ikke alle denne referansen til hvite blomster. Derfor har man opp gjennom årenes løp fått en og annen hvit blomsterbukett, eller en potteplante med hvite blomster. Selvsagt gitt i beste mening, men vanskelig å ta imot likevel.
I går, etter å ha formulert seg sånn noenlunde vettugt om dette med syglede og veskesøm, ble man den glade mottaker av blomster. Hvite. Og så merker man plutselig at årene går, og følelser forandrer seg. For selv om avskårne fargeløse blomster fremdeles har ekstremt kort oppholdstillatelse i hjemmet, kan potteplanter som denne passere.
Kanskje endrer det seg det med de avskårne blomstene også, men det er ikke viktig. Noen minner skal bli sittende.
Jeg er heller ikke overvettes begeistra for hvite blomster, men kremhvite tulipaner får passere.
SvarSlettDet var jo fine blomster, dette, så kanskje den får stå litt lenger enn det du hadde tenkt?
HH: Nå har jeg ingen tradisjon for å bevare potteplanter særlig lenge, så det går nok bra. Av en eller annen uforklarlig årsak klapper de sammen.
SvarSlettJeg er veldig glad i hvite blomster, og har aldri tenkt på at det kan vekke minner om sorg. Ihvertfall ikke når jeg gir bort blomster her hjemme i Norge. I mange andre land er det faktisk en regel at man ikke skal gi bort hvite blomster, nettopp fordi det forbindes med sorg, mn her hjemme tror jeg ikke man tenker så mye på det.
SvarSlettSelv har jeg problemer med nelliker. De minner meg bare om det året i min barndom da så mange kjære døde. Først Oldemor, så Farfar, så katten min, og tilslutt Morfar. Jeg skulle så gjerne ha likt nelliker, men de minner meg bare om begravelser. Kanskje, som du sier, endrer det seg etterhvert.
jeg synes det er helt greit å beholde noen slike "motviljer" jeg! Noen ganger er det minner knyttet til blomster, lukter eller andre ganske uforklarlige hendelser. Ved å ha disse reaksjonene føler jeg at de jeg savner er mer levende, og at minnene om de bevares. Jeg var i tvil om jeg skulle skrive om dette med hvite blomster, nettopp fordi det ikke er så vanlig å forbinde de med sorg her til lands og jeg er redd for å såre noen av de jeg har fått hvite blomster av ( i tilfelle de leser her da). Selv ir jeg ikke hvite blomster, selv om jeg godt kan stå i en blomsterbutikk og se at de er fine, men for meg ville det vært som å varsle død å gi bort noe slikt...nelliker gir jeg heller ikke bort, men de kan jeg heldigvis ha i hus. Puh, kan ikke være lett å jobbe i blomsterbutikk, mange hensyn å ta:)
SvarSlettJeg må bare ile til og si at min salig mor og min ditto far ble gift med en bukett av nelliker. Så selv om jeg ikke liker "pompongblomstrene" så mye så er de ikke nødvendigvis kun egnet til bårebuketter.
SvarSlettEn venninne kan forøvrig ikke fordra hvite liljer av samme grunn dom du ikke er så glad i hvite. Hun mistet også søsteren i ung alder.