For mange år siden stod en festklar Frue på badet i Barndommens dal, polert etter alle kunstens regler. Storesøster, som ikke skulle på fest, kom inn, så på resultatet og sa så Du er søt, men jeg er pen.
Sant nok, hun var den pene. Selv kan man på gode dager passere som søt, eller grei nok, liksom.
Nå er ikke den ytre skjønnheten like viktig lenger, selv om vi venninner etter hvert som vi nærmer oss ( og tipper førti) diskuterer rynker, grått hår og flirer litt av plastisk kirurgi og botox som vi anser for å være helt uaktuelt. Samtidig er vi vel ikke mindre realistiske enn at vi, eller i det minste Fruen, tenker at det kan jo skje at man flikker bittelitt en gang i fjern fremtid.
Nå som egentid foran speilet er kortere enn før, er det interessant å følge Queenie og hennes venninner i deres tilnærming til speil, lek med sminke og hvordan de vurderer syngedamene på YouTube. Der Fruen i sin barndom på syttitallet knapt nok hadde hørt om øyensverte, diskuterer småjentene friskt hvor mye mascara Lady Gaga bruker, om hvorvidt dette er mulig til hverdags eller ikke. Vi håper de ender opp med et rungende IKKE...
Noen ganger blir man selv spurt om man synes den eller den er pen, noe som alltid er vanskelig. For selvsagt vil man gjøre som fedrene i Barndommens dal som unisont heiet på Sissel Kyrkjebør pre-make-up, men samtidig er det jo greit å på en hyggelig måte formidle at man faktisk ikke trenger være smellvakker eller sparklet til det ugjenkjennelige for å kunne synge. Man trenger faktisk ikke være blendende skjønn for å gjøre noe som helst, så vidt vi har skjønt. Men vanskelig er det, for ved å si at et menneske ikke er spesielt pent er man med på å vurdere og sette standard for hva som er skjønnhet, og man viser at voksne også tenker på hvordan andre ser ut.
Mor pleide å si at det viktigste er ikke å være pen, men velstelt.
Antagelig skjønte hun ikke at den ytringen, den ble ihvertfall avslørt som en halvveis innpakket trøst når man stod der nysminket og frisert og skulle ta bussen til nærmeste fest.
Det er aboslutt sant at man ikke må være vakker for å kunne gjøre noe som helst. Det virker bare ofte som om de vakre kommer lettere frem her i verden ..? For egen del har jeg etter laseroperasjon fått prøve en tid som "uskjønn", dvs. uten sminke - og tenk, det går fint! Jeg tør enda ikke bruke sminke, 3 uker etter :) men sliter ikke nevneverdig. Man MÅ nemlig ikke være vakker for å klare noe som helst! Kanskje var det ikke trøst, men rett og slett et forsøk fra din mor på å skape innsikt for dette? Hva som er vakkert kan jo nemlig ikke måles eller vurderes generelt, ettersom skjønnheten ligger hos øyet som ser .. :)
SvarSlettUff, et vanskelig tema dette. Jeg vil uansett si at din mor hadde rett: det å være velstelt er utrolig viktig. Jeg har møtt mange kvinner opp gjennom som slett ikke har vært vakre, men som med snertne (høres jeg ut som jeg skal pensjoneres snart når jeg bruker det ordet?) frisyrer og passende sminke og kledelige klær har fremstått som absolutt attraktive. Det slår meg ofte når jeg er på Sandvika Storsenter eller CC-Vest at alle ser så fordømt bra ut. Når jeg ser litt nærmere (og mer kynisk) så ser jeg jo at ikke alle er klassiske skjønnheter, men at de rett og slett er fordømt velstelte.
SvarSlett(Du skal uansett ikke kimse av "søt". Jeg møtte en gang en kvinne om hvem man lett kunne bruke klisjeen at "hun oste av sex". I tillegg het hun Desirée (hvordan kunne foreldrene vite at det skulle komme til å passe så godt?). I løpet av den kvelden vi tilbrakte i samme selskap var det en som sa til meg at jeg var så søt - og da sa Desirée med sin dype og sexy stemme (og et trist uttrykk i ansiktet): "Jeg skulle ønske noen sa at jeg var søt". Så det! Å være søt er noe det også!)
Hei
SvarSlettSom "voksne jenter" har vi jo forskjellig slags forhold til pynting og stash - og til hva vi investerer av penger og tid og krefter i ulike sider av å være "pen". Og det må jo være greit. Jeg er på en måte glad for at jeg ikke frekventerer Bogstadveien eller CC-vest noe videre, men kan gå i anorakk og joggesko og uten lebestift på butikken. Men jeg kan jo ikke fri meg fra ønsket om å "være pen" - i hvertfall se ok ut...
MEN - alle oss med småjenter - vi har en felles jobb å gjøre - uansett hva som er vårt eget forhold til pent og pyntet. Våre småjenter vokser opp i en verden som er så mye mer utseende-, kles- og moteorientert enn hva vi selv vokste opp i. Min oppfordring til oss alle er å jobbe for å styrke småjentenes indre selvbilde og styrke, de skal ikke bare være pyntedokker - men være føle seg flotte og fantastiske i seg selv - og så får pynting og jåling komme i tillegg for de som er interessert, og det er de jo ofte...
Ha en fin dag.
og - frue - lykke til med bunadsinnspurten fram mot mandag!! Vi andre skal jo bare stryke noen skjorter m.m.....
Embla: Jeg øver meg på å være usminket, men vurderer som oftest hvor jeg skal. Bytur uten sminke er fy, men nærbutikken er lov.
SvarSlettKasober: Velstelt er viktig, men der og da ble det mer en fattig trøst...Og apropos Desiree, stakkars dame. det kan ikke være lett når det blir for mye den veien heller.
Underveis: Det er en balanse i forhold til døtre, de er veldig på hugget og snakker mye mer om utseende enn jeg hadde trodd de ville gjøre i så ung alder. Du er fin, sier jeg, det rommer mye. Selv om hun faktisk er pen, den lille Queenie.
Hei. Enig i balansegang. Skal jo være "lov" og morsomt og fint å pynte seg, være fin og pen og med prinsesseutstyr og perlekjeder og alt sammen, men også kunne være møkkete og praktisk kledd når man er ute i regn og søle.
SvarSlettUnderveis: Enig, enig! Her er de vant til at jeg har "forskjellige ansikt" ettersom hva vi skal bedrive og de vet at mor har det helt fint både med og uten sminke.
SvarSlett