Hva skal man hete?

Da Fruens mor i sin ungdom giftet seg og flyttet til Barndommens dal, tok hun som vanlig var på den tiden, fars etternavn. I førti-årsgave til seg selv tok hun sitt eget navn tilbake. Dette medførte intet tap av anseelse for far, som følte seg akkurat like gift som før og som heller ikke så dette som et personlig nederlag. Kanskje var navnebyttet med på å gjøre Fruen svært bestemt på å beholde eget navn da hun for en del år siden giftet seg, dette og vissheten om at enkelte etternavn overhodet ikke passer sammen.
Man har venninner som har skiftet etternavn, venninner som har beholdt sitt eget som mellomnavn og venninner som i likhet med Fruen ikke har noen navnelikhet med sin ektefelle. Nå leser Fruen til sin store overraskelse at dette visstnok skal gi utslag både på lønn og karriere, og at de som skifter navn sakker bakut i forhold til de som ikke skifter. Interessant lesning tenker Fruen, hva er det med oss kvinner? Skal ikke utdannelse, kvalifikasjoner og andre relevante egenskaper ha noe å si? 
Og så lurer man jo på, i sitt stille sinn, neste gang man skulle finne på å søke en jobb; kunne det være en ide å legge inn i søknaden at man ikke har skiftet etternavn? Eller kommer dette ved lønnsforhandlinger? Og hvorfor i all verden har man selv aldri blitt spurt om dette? Merkelig...
Hva Woody og Queenie vil velge av navn, hvis de en gang i tiden gifter seg, bestemmer de selv. Nå har de Høvdingens navn, om de fortsetter med det, bytter til Fruens, tar ektefellens navn eller hva de gjør får være det samme bare de beholder seg selv. For selv om navn er en del av identiteten vår, kan navn i likhet med identitet endre seg, uten at vi av den grunn blir dummere, mer naive eller på andre måter bakstreverske.