Travle dager følges av nye travle dager. Fruen føler at hun i tillegg til å brenne sitt lys i begge ender også har en flamme som smelter lyset på midten slik at det blir tynnere og mer gebrekkelig for hver dag som går. Jobber krysses av på lister, fakturaer skrives, men gnisten mangler. Fruen kjenner at det å sitte alene og sy, det er tungt. Nå savner man en kollega, en som kan lage kaffe, fortelle dårlige vitser og komme med konstruktive innspill på hvordan sømtekniske utfordringer skal løses.
I morgen skal potensielle bunadtilvirkerlærlinger informeres om faget. Akkurat nå er inspirasjonen på et historisk lavmål. Det blir spennende å se hva man klarer å krafse sammen av inspirasjon og formidlingsglede frem til oppmøte på Ullensaker museum! Samtidig trøster man seg selv med at prøvelapper, perler og broderigarn ligger pakket og klart, og at det går jo som oftest godt.
Ett såkalt fritt yrke har sine sider. Men det går som regel over! :)
SvarSlettHei. Dette kjenner jeg meg igjen i. Jeg er en hjemme-skrivedame, med mye tid og fleksibilitet omkring unger og følging og henting, og frie dager med mye å gjøre på pc-en, mye bra med det, men det hadde vært så fint med noen som var der og så hva jeg gjorde og drakk kaffe på en snei innimellom. Er det noen i nærmiljøet som også er hjemme som du kunne ha matpakke-avtale med innimellom, eller noe sånt? Lykke til med Ullensaker-turen!
SvarSlettKjære frue, jeg hadde garantert kunner hjelpe deg med dårlige vitser og kaffekoking og -drikking! Men skulle nok strande på det med det sømtekniske .. Dog hadde jeg gjerne holdt deg med selskap :) det tror jeg hadde blitt veldig trivelig! Lykke til med info for lærlingene og vit at jeg har stor respekt for jobben du gjør! Du imponerer! :)
SvarSlettSe: til inspirasjon!! http://www.akersmus.no/ullensaker/?art=6270
SvarSlettOg lenke herfra også!
http://akershus.kulturnett.no/
Innsatsen legges merke til, skjønner du! Masse lykke til!
Så nå venter vi bare på rapport hvordan det gikk! :)
SvarSlettAnita: Det går likar no'!
SvarSlettUnderveis: Det er jo alltids noen, men de dagene de kan er gjerne jeg syltet i arbeid. men noen ganger passer det, og det er hyggelig.
Embla: dårlige vitser og kaffekoking er det viktigeste, og så kunne du snakket med lille lystige som kjeder seg når mor syr hele dagen.
HH: Takk:) Det var veldig hyggelig der, fint museum og fine elever.