Høge fjell og djupe dal

Det er nå en gang slik at det går fort å gå nedoverbakke mens det tar noe lenger tid å komme seg oppover. Heldigvis kan man, når det røyner på, ta små pauser underveis. Man kan sette seg ned og ta en kaffe, man kan snu seg for å beundre utsikten og se hvor langt man faktisk har kommet, samtidig som man ikke trenger tenke på hvor langt det er igjen. Noen ganger finner man pene blomster man kan plukke med seg, og noen ganger treffer man andre som enten strever seg oppover eller er på vei nedover.

Forrige uke hadde Fruen en rutsjetur ned en bratt bakke, men noen dagers møysommelig klatring har gitt resultater og man føler absolutt at solen skinner igjen. Det er rosa blomster på bordet, det er røde negler på Fruen, i gangen står det et par nye sko og i går hadde vi fest med gode venner, god mat og gode ord. I morgen får man hjelp og selskap på systua. Det er definitivt håp om lyse gode dager!