De fleste samtaler mellom Fruen og Queenie forrige uke sveipet innom mulige askeskyer. Ikke fordi vi propper de søte små med nyheter og politikk, men fordi helgen har blitt tilbrakt i Midnattsolens land.
Queenie har om igjen og om igjen uttrykt stor bekymring for at flyet skulle bli stående her eller der, styrte midt imellom eller at vi skulle bli nødt til å lande et sted hvor vi absolutt ikke kjenner noen.
I starten var man jo gledelig overrasket over barnets enorme forventning til å dra i fetterens konfirmasjon, men til slutt forsnakket hun seg jo...
Problemet var ikke om vi ikke kom nordover, problemet var om vi ikke kom sørover igjen. Man har da tross alt bursdag ganske snart, og det ville rett og slett ikke være til å holde ut om man skulle sitte i en nordnorsk by den dagen man fyller åtte år, og vite at gavene er fullstendig utilgjengelige på motsatt kant av landet...
Nå er fred og ro gjenopprettet, fetter er konfirmert, familie har vært samlet, alle har spist litt mer enn hva lurt er, og Queenie sover så lett, så lett og venter på gaver, sang og kake.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar