tirsdag 15. juni 2010

I uskyldens tid

I den lille grenda i Barndommens dal er det en del småbruk av den sorten som en gang i tiden hadde fødd en hel familie, sauer, griser, hest, høns og kuer. I Fruens barndom var bosetningen på flere av disse stedene redusert til en stk ungkar og et par-tre kuer, og gjerne en katt for selskapets skyld. To av disse ungkarene, han over veien og han oppi svingen ble godt selskap for en streifende og vitebegjærlig frøken som villig lot seg traktere med serinakaker, kamferdrops og lunken melk rett fra "kjøleskapet" i bekken.
Disse to mennene, som man husker som direkte eldgamle, var vel i sekstiårene da man begynte å gjete kuer sammen med dem. Den ene trallet og sang og var full av oppdatert informasjon når han hadde gjetedag, den andre var usigelig sjenert men tødde etterhvert opp og viste seg å være et skattkammer av sagn og fortellinger fra Barndommens dal. Han deklamerte dølaviser, fortalte hvor årets første poteter kom, visste hvem som hadde bodd i hvert et hus, og hva slags hus som hadde stått på de forskjellige grunnmurene vi passerte.  For en frøken som aldri møtte bestefedrene, mistet mormor da hun var tre år og hadde bestemor langt unna, var disse to mennene en fantastisk berikelse som også gav en forankring i og en kunnskap om livet i Barndommens dal som ikke var lett å tilegne seg for innflyttere.

Dessverre forsvant kuene en dag med lastebil nedover dalen, kjøleskapet i bekken gikk i vårflommen og frøkna vokste opp og syntes alle mors hint om å besøke han over veien og han i svingen var talentløse ettersom man jo hadde mer oppdaterte greier å bedrive tiden med. Og så bodde de der da, over veien og i svingen, og man traff dem ved postkassene og knapt nok det. Og da de døde tenkte man at egentlig burde man jo ha besøkt dem mye oftere, og takket for alt de gav en liten jente som fremdeles husker historiene bak hver en dølavise.
Det var godt å være barn i Barndommens dal, trygt og godt og oversiktlig.

Og heldige var vi som vokste opp og trodde farlige-menn var sånn med bilskilt annenstedsfra og med kamera og sleske smil. Det må  sies at mor og far også kjente disse to, og visste hvor snille de var og hadde vel skjønt at disse gjeterturene var en glede for dem også.


Det er fremdeles mange ungkarer i Barndommens dal....Nå er de yngre, eller kanskje man selv har blitt eldre. Noen av de har katt, men rødkollete kuer har de ikke og melka kommer fra kartong, ikke små melkespann. Et og annet var definitivt bedre før!

5 kommentarer:

  1. Nå sitter jeg med tårer i øynene. Dette var vakkert! Det er jo rent Bakkebygrenda, eller Emil i lønneberget .. og tenk at slik VAR verden engang, i en ikke alfor svunnen tid - faktisk dengang vi var små! :) Det liker jeg, at jeg har levd litt historie .. og likevel kan jeg ikke annet enn å huske min farmors beretninger om en tid jeg aldri vil få se, med småbruk. Jeg ble så rørt av bildet du malte med dine ord! Også er jeg såå svak for sjenerte mennesker/menn! :) Takk for en vakker fortelling - fortell mer! Klem

    SvarSlett
  2. Hei, Jeg blir også fascinert av disse historiene - fordi de på en måte ligner mine "bygdehistorier" - ikke "oppi dalen" - men blant kornåkre og store, store skoger. Og med alle de små plassene og alle de gamle koner og menn rundt omkring som også var en del av min barndom. Som hadde historier, surrende radio, respatexbord og nylongardiner og kjøkkenkrakker å sitte på. Jeg syntes jo alltid at de var gamle - men noen av dem har jo levd helt til nå... Og så blir de borte en for en. Og bygda blir annerledes.

    SvarSlett
  3. Så trivelig lesning! :)
    Takk for besøket i min blogg forresten - morsomt å finne nye bloggedamer :)
    Ang. den sorte grafferdrakten, så har jeg kjøpt materialpakken her: http://www.etbroderi.no/grafferdrakt.htm
    I min gamle blogg
    ( http://blogg.hobbyboden.com/lillebla/ )
    kan du også se den møysommelige prosessen det var å få den ferdig - det var sannelig ikke lett, ettersom jeg ALDRI har brodert/sydd sånt før.... LilleBlå er nemlig ikke utstyrt med utdannelse i noe som helst som har med søm å gjøre! Men pågangsmot har jeg - og gresselig mye kreativitet som flommer over til tider. Ha en flott dag! :)

    SvarSlett
  4. Du verden som du kan vekke bardomsminner til liv med skriveriene dine- vemodig vakkert og jeg kjenner av og til at egentlig så vil jeg tilbake til dengang da...mer, mer:-)
    Netty

    SvarSlett
  5. Embla: bakkebygrenda! komplett med sinnamann i svingen! Det er viktig å huske denne tiden, som er historie nå, men likevel veldig nær.
    Underveis:Ja, bygda blir annerledes. Og noen av husene blir stående tomme og ramler sammen, mens andre rives for å gjøre plass til nybygg.
    LilleBlå: takk, takk, takk:) venninne er varslet, og jeg tror materialene er bestilt allerede!
    Netty: Jeg får også en voldsom hjemlengsel innimellom. da skriver jeg om hva som kjennetegner en døl, og så går det over:) kan evt. flytte hjem når jeg blir pensjonist.

    SvarSlett