fredag 18. juni 2010

vente og vente

Hvis man venter og venter på at telefonen skal ringe, er det bare en ting å gjøre; nemlig å begrave begge hender i en gjærdeig. Da ringer telefonen...
Man kan selvsagt også sette telefonen på lydløs og legge den i dypet av en veske. Problemet er at de eneste som ringer ( og ringer) da, er skolen som har et stk sykt/skadet/mammalengtende barn til avhenting.
Eller man kan velge den voksne løsningen; jobbe ufortrødent videre, tenke at beskjeder får man når man skal og det som skjer, det skjer. Dessverre er ikke Fruen helt der, til tross for innbitt nynning å Que sera, que sera.

Og sammenhengen mellom tekst og bilde? Tja, ringen er fin og den kan jo alltids ligge ved siden av telefonen mens man knar gjærdeig.

2 kommentarer:

  1. Akkurat det der er min erfaring også. Både gjærdeigen og sammenhengen mellom skadede barn og telefoner som ikke kan høres. Det siste er jo absolutt verst.
    Venter du så veldig i dag?

    SvarSlett
  2. Underveis: DEt hender jeg venter så jeg nesten sliter ut meg selv. men da kan jeg jo alltids blogge om det, begrave fingrene i gjærdeig og mobil i veska. Og så går det som det går...

    SvarSlett