mandag 28. juni 2010

I fjellet med far

Reingjeterfar er godt kjent i fjellene som omgir Barndommens dal, og selv om han tilbrakte endeløse og utallige arbeidsdager med å forflytte rein fra sted til sted eller passe på at samme reinflokk ikke forflyttet seg fra sted til sted, var han aldri for sliten til å gå på tur med kone og to døtre.
Vi var ikke tindebestigere; far så ikke vitsen i å kreke seg opp på de høyeste toppene. Vi gikk stier og gamle tråkk, han viste oss hvor de første mogopene blomstret, hvor det var fint å ha bål og viste oss dyrespor og dyrebæsj. Vi gikk til fjelltoppene med den beste utsikten, og selvsagt gikk vi også de viktigste turistløypene etterhvert som vi kom i skolepliktig alder.
Nå er det de søte små som nyter godt av all lokalkunnskap fra morfar, lokalkunnskap kombinert med en uendelig tålmodighet. Derfor håper Fruen at snille far kvikner til etter hofteoperasjon og slipper å bruke stokk resten av livet, slik at han fremdeles kan gå på jakt og snarefangst og være med på de årlige slaktingene.
Det er ikke det samme når kunnskapen kommer fra Fruen, det skal være morfar som forteller, peker og forklarer. Selv kan man fungere som kjeksutdeler...

5 kommentarer:

  1. Herlig!
    Måtte solen skinne på dere alle sammen.

    SvarSlett
  2. Det virker som om du har så utrolig godt forhold til foreldrene dine - det er så flott! Nyt det! Og måtte reingjeterens hofte helbredes raskt.

    SvarSlett
  3. Anita: Vi satser på oppholdsvær i første omgang!
    og ullsokker...
    Underveis: For å si det sånn; det er atskillig bedre nå enn da jeg var i tenårene. Vi er på mange måter ganske likestilt, jeg har vært voksen for dem og de har stilt opp for meg. Det merkes! Og hofta, den blir nok bra. Vi håper han slipper å gå med stokk. Det passer dårlig på jakt&slakt.

    SvarSlett
  4. Nett ei slik mormor vil eg bli!! ...-bortsett frå at eg ikkje vil på jakt...

    SvarSlett
  5. Merete: jaktdelen er jo også ganske fin da:) En god måte å se de små detaljene i fjellet på.

    SvarSlett