tirsdag 1. september 2009

1.september

Far manglet en måned på de fylte førti da han og mor giftet seg. Hun var yngre. Han hadde mer eller mindre avskrevet muligheten for familieliv da han traff henne, selv om han alltid har holdt fast ved versjonen jeg ventet på det beste.
Mor sier ofte at hun aldri har sett han så glad som denne dagen for 42 år siden. Da ble Storesøster født, en liten og blid jente som fra første dag var velsignet med pen nese og slanke fingre. I Barndommens dal var det alltid sol på Storesøsters bursdag, sol og en far som som oftest var i fjellet og samlet rein til høstslakting. På Fruens februarbursdag var det vanligvis ikke sol, men far var hjemme. På barns vis gikk diskusjonen jevnt om hva som var best.
I dag er det overskyet, og det er tent lys på en grav i Barndommens dal.

I en avis har de en intervjuspalte hvor et av spørsmålene er som følger: - Hva vil du at Vårherre skal si når du ankommer himmelen?
Svaret har vært klart i fjorten år: Det er en Storesøster her som gleder seg til å se deg!

6 kommentarer:

  1. Nå fikk jeg tårer i øynene da..
    Du må bare ikke holde på sånn for Prinsesser blir fort rørt desverre.
    Pen nese og slanke fingre ja, det er slettes ikke alle babyer som er velsignet med det!

    SvarSlett
  2. Fikk frysninger fra issen til tåspissene av denne teksten. Vakkert var det. Takk!

    SvarSlett
  3. Sender deg en varm tanke på en vemodig og trist dag.

    SvarSlett
  4. Ååå..klump i halsen med en gang... Jeg har aldri hatt en storesøster, men jeg har en som er yngre enn meg. Som er kjempegrei og finfin. Og ja.. jeg setter stor stor pris på henne. Umåtelig faktisk. Snufs.

    SvarSlett
  5. takk til dere alle. hun må være med, det blir ikke riktig ellers.

    SvarSlett