tirsdag 8. september 2009

Kalv til liv

Når naboen slaktet griser lå mor med hodet under hodeputa. Hvis det var mulighet for visning av blod på Dagsrevyen gikk hun på kjøkkenet. Det sier seg selv at vi ikke frekventerte de årlige reinsslaktingene...
De senere årene har Fruen tatt med de søte små og latt dem oppleve dette. Vi henger på utsiden av tråa, eller vi får være med inne i silen og se måling av bequerell og merking av kalv. Hver høst henger det remser med øremerker på utsiden av huset, som Laika værer lystig under...
Dyr som skal slaktes velges etter årgang og vekt, men det tas ikke familiære hensyn. En simle som mister kalven sin kan gå rundt på slakteplassen i flere dager og rope på barnet sitt. På en dårlig dag blir Fruen blank i øynene når hun ser det.

2 kommentarer: