En høvding og hans hund

Syke barn mandag, tirsdag, onsdag og fredag har vært i overkant av hva Fruen synes passer seg når Høvdingen er på tur. Noe det blir mindre av i slike perioder, er turer med Laika. Fint da at dyret lufter seg selv, og kan jogge en myrlendt tur til nærmeste barnehage hvor det vanker vann og kos før mor kommer (b)ilende med stram maske og bånd. Kos får hun her hjemme også, men ingen ting, og vi gjentar ingen ting er som å få Høvdingen og hans tær hjem. Når han setter seg i sofaen er Laika raskt på pletten med bedende blikk og lønnlig håp om at sokkene ryker. Etterpå kan man godt la seg klø på magen og tigge om mere kos, mere kos, mere kos. Helt til alt har vært å forrykende festlig at man rett og slett må ut og skvette.