Barske gleder

Det får så være at man en gang i tiden var barn i Barndommens dal. Det får så være at man er der opp ganske jevnt i løpet av året. Det er likevel sjokkerende kaldt der. Ikke nødvendigvis antall grader, men det er en vind som går gjennom marg og bein og korte skjørt.
Etter å ha hutret seg forbi sauer, over bekker og oppetter og nedetter gjeiler og stier og snarveier i flere dager ble det klart at dager på hytta var helt uaktuelt. En medvirkende årsak til beslutningen var truslene om snø fra 700 m.o.h. For tiden ville det passet særdeles dårlig å snø inne på en hytte.
Nå er vi tilbake i tettbygde strøk, og høstdager ved foten av Jotunheimen kan oppsummeres slik:
- De søte små synes snø i september er skikkelig stas. Når dette skjer kan til og med det å lufte Laika være aktuelt.
- Laika liker fremdeles ikke sauer. Fruens sauebreking gir henne grimme assosiasjoner, og hun går i dekning under bord eller i senger.
- Besøk hos eldre søskenbarn har resultert i nye, interessante opplysninger om slekta. Dette vil sikkert føre til et livlig innlegg senere.
- Den nye bilen er helt fin. Vi begynner å venne oss til det clutchløse livet, men enkelte uskjønne harehopp har det blitt.
- Apropos bil; Fruen synes absolutt det burde vært en standard utforming på bensinmålere. Når man er vant til typen som går fra høyre mot venstre, kan stressede situasjoner oppstå når man plutselig oppdager at hei, her går visst måleren motsatt vei. Og ops, den var visst ikke helt full, nei.
- Og, nå er kjøkkenbenken full av gulrot, kålrot, poteter og diverse andre godsaker fra Barndommens dal. Og forresten, har dere tenkt over hvor mye mer fristende det er med mandelpotet enn grisepler( lokalt navn, potet heter jordepler)?