En viktig del av leseopplevelsen er dette; å ønske å stupe inn i et liv, en verden som er ulikt ditt eget. Drømme om en Simon Darre eller en Erlend, være barn i Bakkebygrenda eller slåss for livet på Tara. Man kan drømme om tidsreiser, fantastiske måltid eller solsvidde lykkestunder ved Middelhavet.
Men, etter å ha lest Arto Paasilinna og hans elleville beskrivelser av livet i Finland har Fruen innsett at Dit skal vi altså aldri reise på campingferie! Det må jo sies at vi ikke vet om de faktisk er slik, disse finnene, eller om han makter å hente frem de mest eksentriske karakterene som bebor dette skogdekkede landet.
De hengte revenes skog var første møte. Den kom pent innsendt i posten fra Barndommens dal og siden har vi sendt bøker fram og tilbake, flirt av og diskutert galskapen. Mor og far som i sin tid var på togferie i Finland mener at noen og enhver kan bli svært tørste og få vrangforestillinger av å bo midt inni en skog hele livet.
Men, da Queenie kom tassende inn i stua en kveld og ville sette seg til for å lese Den senile landmåleren, da fant Fruen fram Tonje Glimmerdal i steden. Og etter å ha forklart den håpefulle hva det betyr å være senil, og gitt et raskt resymé av boken så barnet tankefullt på sin mor og ytret:
Jeg tror jeg må bli ganske mange år eldre før jeg skjønner hvorfor du synes den slags er morsomt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar