Jeg fikk så fine bilder i hodet, og så laget jeg en bok der jeg prøvde å gi bildene et sted å bo.
Så enkelt kan det sies når man har begått en bok. Dessverre er det ikke Fruen som har begått en bok og opplever lykken i å se sine egne ord mellom stive permer.
Men når Queenie kommer hjem med en bok av brettede A4-ark og med fargerik tråd som binder sidene sammen, og bruker setningen dette innlegget startet med for å forklare hvorfor hun skriver om en jente som hater snø - da er stoltheten nesten like stor som om man selv stod der med hvitvin i glasset og bok under armen.
Det å lese for barna gir ikke bare glede der og da, det gir også økt fortellerglede, godt ordforråd og ofte - en større forståelse av å flette setninger sammen til en helhet. Og så skulle man ønske at man noen ganger kunne se inn i dette hodet, og se alle bildene som ligger på lur og venter på å bli omsatt i nye fortellinger.
Fantastisk!
SvarSlett