Er en veske finere om LV står for Louis Vuiton enn Louisa Verona? Og hvorfor blir man så inderlig skuffet når Gucciveska man møysommelig graver frem fra haugene på et loppis viser seg å være noe ganske annet og mye mindre eksklusivt?
Hvor viktig er det egentlig?
Noen kjøper med lett hjerte kopivesker på markeder i utlandet, andre kjøper ( med lett lommebok som resultat) ekte vare i det samme utland.
Fruen har ingen av de virkelige store veskeklassikerne, og får dem nok heller aldri. Likevel tar man seg i å lete etter Chanel 2.55, Kelly og Birkin på loppis, i bruktbutikker og på nett. Selv om man vet at sjansen er minimal og at vi er mange om beinet så er det lov å drømme. Men hvorfor det er slik har man egentlig ikke noe godt svar på. For hvorfor er disse veskene så mye mer verdt enn en hvilken som helst annen veske i skinn? Er det de håndsydde detaljene? Det myke myke skinnet? Den uslitelige hanken? Eller, hva er det egentlig?
For hvor god kan kvaliteten bli? Og er det mulig at noe som koster 40000 er førti ganger bedre enn noe som koster tusen...Er ikke en kalv en kalv, en knapp en knapp og et silkefor et silkefor ( med unntak av kunstsilke)?
Nei, så mye bedre kan det vel ikke bli...Det må være navnet, det at noen har hatt makt og ressurser til å bygge en merkevare som har gjenkjennelsens makt og sødme, det at man ved å ha en veske fra riktig merke viser tilhørighet og vellykkethet.
Og ja, det drømmes...For selv om Fruen rister på hodet noen ganger, så er det bare utenpå. Innvendig drømmes det om kule vesker, røde skosåler og velstelt hår. Men inntil videre får man nøye seg med rømmen, og det stakkarslige loppefunnet fra herr Vuitton - en grønn clutch som vansmekter på systua ettersom man sjelden eller aldri er på tilstelninger hvor en miniveske er alfa og omega.
Denna clutchen har er jo litt kul. Ekte eller falsk. Jeg har eid noen sånn uekte varer opp gjennom. Etter mange år i Asia og 8 turer bare til Shanghai - var det ikke til å unngå at det ble med en og annen kopi hjem. Men aldri LV. Vet ikke..... akkurat det merket kan jeg bare ikke få meg til å like.
SvarSlettNå r det jo Kina som er kopienes land nr 1 for folk flest. Men i Korea er det også mørketall ;) og de som har peilig og kunne passordene for å få komme inn å sjekke varene - mener at disse kopiene ikke var mulig å skille fra ekte vare. Hm....
Ja, jeg vet det er muligheter i Korea også - har sett noen Birkinvesker som definitivt kunne lurt meg. Apropos LV så har jeg en venninne ssom kler de veskene, men selv ser jeg urteit ut - som om jeg prøver å kle meg ut som noe jeg ikke er...Denne clutchen tror jeg er ekte, trykknappen inni er stemplet, og det er en sånn passe kjip modell at sikkert ingen villle gidde å kopiere den. men om jeg tør ta den med til Akersgata og spørre ? Eh, nei...
SvarSlett