Det er ikke nok å ha et hus, det er mye som skal på plass innvendig før det kan kalles et hjem. Møbler, bilder, nips og ikke minst - mennesker.
Da kan man bli i tvil - bevare eller pusse opp?
Og slik går dagene, ukene, månedene og dessverre noen ganger årene.
Til slutt ender hele huset som et irritasjonsmoment, noe som bare er i veien og som ingen helt orker å ta tak i. Men så en dag kan man våkne opp og tenke at i dag; i dag gjør vi det!
Nå henger vi opp bilder, får på plass møbler og har en liten innflytningsfest.
Hva som gjør det er ikke godt å si - kanskje høstværet? kanskje vissheten om at man egentlig burde, skulle, måtte gjort noe helt annet? Eller, kanskje det at man har en høstferierende frøken tråkkende rundt hjemme, en frøken som gjerne tar ansvaret for å innrede et helt hus.
så koselig å ha et sånnt prosjekt. Kan jeg tipse til tapet på vegger å kjøpe ark beregnet til scrapbooking. Det er så mange fiiiine ark - og på den måten kan dere jo dekorere veggene innvendig her for et par tiere - om dere skal gå grundig til verks da. Lim: vanlig skolelim holder fint/panokitt fra Panduro... Lykke til med møbleringen! Den lille jenta i meg ble litt misunnelig nå - skulle gjerne innredet det huset jeg :)
SvarSlettÅh ja, jeg har sett noen dukkehus som har blitt pusset opp med slik tapet. men jeg tror dette blir stående i originalutgaven - det føles riktig.
SvarSlettDet skjønner jeg godt, særlig etter å ha sett møblene i innleggene over! Noe SÅ sjarmerende er det lenge siden jeg har sett! Tenk all kjærlighet som ligger bak hvert malingsstrøk, pussing og heklemasker. Er alt lagd for hånd? Så fint minne! Selv fikk jeg hjemmelagde barbiemøbler av en onkel med nennsomme fingre - men tenk de er kommet bort i en flytting en gang - jeg sørger over dem enda - og vil gjøre til den dagen jeg dør! :( Nevnte onkel er død nå og det hadde vært innmari fint med dette minnet nå...
SvarSlett