følge med og følge opp

Det begynte som en relativt anonym blogg for snart tre år siden. De fleste navn var fiktive, eller amerikanisert, og målet var å skrive uten at så mye som en nabo ville skjønne hvem det var som stod bak.
Og så havnet man på bloggrollen i lokalavisa, tidvis var det noen som skjønte hvem som stod bak og noen ganger fortalte man det selv - at man var en av disse bloggedamene.
Etter en stund meldte Fruen seg inn på Twitter, både for å spre det glade budskap når bloggen oppdateres og for å finne ut hva dette er. For man merker jo, etter hvert som de søte små vokser til, at de navigerer rundt på nettet med en selvfølge som ikke er oss foreldre forunt.

Ja, man husker faktisk den tiden Storesøster gikk på videregående og hadde det som vel het tekstbehandling i valgfag. Da var dette fremdeles så nytt at de var på studietur hjem til en forfatter bossatt i kommunen for å se henne skrive på datamaskin. Ikke fordi læreren mente de noensinne ville få bruk for den slags - man hadde da skrivemaskiner, men likevel kunne det jo være nyttig å se.

Men tilbake til nåtiden...Så forsvant plutselig sønnen inn på facebook, litt i tidligste laget, men likevel. Inne var han, og ute var vi. For facebook, nei, det fikk da være måte på. Og via en venninne holdt man oversikten over Woodys eskapader. Helt til det ikke lenger var nok, og så opprettet Fruen en egen profil der også.
Men er det nok? Neida, for så oppdaget man jo at det faktisk går an å ha egen side for blogg også. Og etter å ha lest et interessant innlegg og ditto kommenater hos Pias Verden ble nysgjerrigheten såpass stor at Fruen likegodt opprettet en egen facebookside for Fru Storlien. Det er også for å holde bloggen og det virkelige liv lett adskilt, for når navn er omskrevet og hendelser spisset til det lett ugjenkjennelige, passer det ikke alltid så godt å sende ut oppdateringer fra den private?personlige? siden .

Så, om du kjenner at det hadde vært kjekt å få oppdateringer jevnlig, og kanskje litt andre små kommentarer kan du alltids søke opp Fru Storlien på facebook, trykke liker og se hva som skjer!

Og om noen år, når Queenie er klar for å blogge om livet og sånn, da er Fruen klar for å overvåke, komme med tips om innspill om hvordan dette fungerer. For det aner oss at dette internettet er kommet for å bli.