Det er sol, rimet på veiene har begynt å smelte. Han som veltet på sykkel har blitt plastret og sendt på skolen. Fruen skal på bytur, materialpakker skal hentes og arbeid avtales.
Det er rart, hvor langt det har blitt inn til Tigerstaden når man ikke er der så ofte. Før stod man bak en disk og flirte innvendig ( evt. frådet innvendig) av kunder som absolutt ikke hadde anledning til å reise helt inn til byen i tide og utide. Nå er man der selv, en voksen dame med kalde tær og en viss motvilje mot å forflytte seg over kommunegrenser og deretter lukeparkere på egnet sted.
En gang mens man stod der bak disken og etter beste evne solgte garn, vevutstyr og andre livsnødvendigheter, kom en ung mann stormende bort til Fruen og bad om et hespetre.
Med den blideste stemme som kan oppdrives, svarte Fruen Du kan få meg.
Tenk, det ville han slettes ikke. Han skulle ha et sånn hespetre til å nøste garn på. Rett etterpå spankulerte han ut, med en garnvinne under armen mens vi stod mellom garnhyllene og fniste som små fjortiser.
For selv menn som kjøper gaver til svigermor må man da kunne ha det litt moro med? Så sant de ikke er ifølge med særdeles sjalu hustruer da, som nøye overvåker hvert et mål man tar og tar alle kommentarer opp i verste mening...
Du skriver godt, fru Storlien. Jeg leser bloggen din fast men er ikke flink til å legge igjen kommentar.
SvarSlettKjenner meg igjen i at det blir lengre og lengre til byen :o)
Mannen min dro på expert for å kjøpe elektrisk varmeteppe - han fikk også tilbud fra ekspeditrisen! Det er en historie vi har ledd av lenge...
God helg fra Kari Anne
Very good.
SvarSlettEllers kjenner jeg igjen det med avstander.
Men mest den omvendte - altså da jeg vokste opp på de store jorder blant de store skoger en time fra Oslo, var vi jo i "byen" i blant når det trengtes, året rundt, på teater osv. Og mange bygdefolk pendlet daglig ut og inn. Men skulle noen komme fra "byen" ut til oss, da var det mye om og men. Da burde det jo være sommer i hvertfall, og de måtte nok minst overnatte. Omstendelig reise ene veien. Daglig pendling andre veien...
Skjønner godt hva du mener. Blir "småkrakilsk" hver gang mor ringer og ber meg ordne noe som krever mer avanserte butikker enn de har på hennes trakter. Tror ikke hun helt skjønner at det er helt kvarter til byen med T-banen......
SvarSlettnetty
Ha, ha! Den var god. Litt av en gaveidé også.
SvarSlettJeg har også blitt lettere urbanofob etter vi flyttet ut av sentrum. Rart egentlig for jeg har stort sett bodd midt i byen. Når jeg nå kommer til byen får jeg en nesten Obstfeldersk fornemmelse: "Jeg er visst kommet på en feil klode. Her er så underlig".
KariAnne: takk:) haha, det tilbudet fikk faktisk min mann også.
SvarSlettUnderveis: Åhja, det er laaangt innover mot byen, veldig langt.
Netty: Jeg også, og så kommer det lille stikket - du er s heldig som bare kan stikke inn til Oslo. Særlig.
Mamma&mer:I dag var jeg i Oslo, og kom ikke på før jeg var inne på Heimen at jeg hadde glemt sminke. dårlig opplevelse, måtte droppe den planlagte caffe latten og ile hjem til bygda mi igjen.