Å velge bunad er frihet under ansvar. Man skal foreta et valg for livet, tilbehør og draktdeler skal være korrekte og det er som oftest lite rom for individuell utforming. En og annen kunde ytrer ønske om en bitte-liten oppgradering av bunaden for å gjøre den mer spektakulær, eller mer personlig.
Det er sjelden gehør for den slags her på systua ettersom mange bunadbærere har bunader som ble konstruert av en nemnd, en butikk eller lokale ildsjeler i forrige århundre. Disse bunadene har få valgmuligheter. De er like ofte inspirert av lokalt kunsthåndverk som av lokal draktskikk, og samtidens mote kan ha påvirket snitt og fasong like meget som hvordan "de gamle koner" kledde seg.
Disse bunadene kan man se på som designprodukt, de er rett og slett ferdig utformet.
Men så har man folkedraktene, altså det folk faktisk kledde seg i i riktig gamle dager. Der er det større valgfrihet. For om man trekker en parallell til dagens samfunn, om man samler tyve kvinner som alle er kledd i olabukse, svarte sko og tynn ullgenser så vil de slettes ikke se like ut. Malen vil være den samme, men den individuelle tilnærmingen vil variere. Slik var det også før, man tok det man hadde og det man likte.
Det er ikke lett å holde styr på dette, og selvsagt er det irriterende å se at naboen kan velge mellom flere forklær eller ulike skjorter mens en selv trasker rundt uten mulighet til fornyelse. Men for ordens skyld, ikke spør en bunadtilvirker om aksept for den slags kreativitet. Vi sier nei vi, uansett. Ikke fordi vi er bakstreverske fantasiløse skapninger, men fordi vi ivaretar en tradisjon etter beste evne.
Og Fruen gjentar gjerne historien om mannen som likte både den ene og den andre bunaden og gjerne ville kombinere dem. Siden ingen kloke og bunadfaglige argument nådde frem brukte Fruen følgende sammenligning fra fotballverdenen:
Du vet, man bruker ikke bukse fra Liverpool og skjorte fra Arsenal sammen.
Så godtfolk, la kreativiteten deres finne utløp andre steder. Men om jeg ser dere på 17.mai, med friske forklær og blomstrete skjorter, jeg sier ingen ting. Men jeg tenker mitt...
He, he, jeg tenker det grøsser i deg om du ser vel mye kreativitet, ja. Jeg er såpass ukyndig at jeg må spørre: Hva slags drakt/bunad er det du avbilder i innlegget her? Den søljen var super, den kunne jeg veldig gjerne tenkt meg å bruke kreativt på andre plagg. :D :D
SvarSlettPS! Vennligst ikke svartelist meg pga. siste kommentar! ;)
Jeg har sånn sølje til min blå Romeriksbunad!
SvarSlettSynest absolutt fruen bør få med seg dette innlegget her:
SvarSletthttp://tiny.cc/cpsunrsj6a
Og no har ingen eingong nemnt noko om hovudplagg i tråd med tid og drakt. Tenk om dei kreative bunadsjelene kunne ta eit lite tak der istadenfor all denne nytenkinga.
Sulvis: Ja, noen ganger blir jeg en gretten gråhåret dame! Sølja er til romeriksbunad, men typen har blitt brukt over store deler av østlandet. Derfor brukes den med god samvittighet til en livkjole fra Gudbrandsdalen. Eh, bunadpoliti?
SvarSlettUnderveis: Den er fin!
Miranne: Godt poeng. Hodeplagg brukes altfor lite, noe som er synd og skam siden det egentlig er ganske så stilig. Jeg har lest det du linker til, alltid interessant å lese om bunadverdenen fra utsiden:)
Takk. Takk for at det finnes flere som meg og tenker at bunaden skal være sånn den er på malen (om du broderer og monterer selv). Jeg var veldig i tvil om hvilken bunad jeg ville ha, men falt på slik min mor har. Nå gleder jeg meg til dåp, konfirmasjoner og bryllup, slik at jeg kan få brukt herligheten min. Jeg har og lenge vært irritert over at den ene sølja jeg har ikke er den som egentlig skal være til drakta mi, men hva gjør vel det? For 150 år siden hadde man sjeldent like søljer uansett hvor i bygda du var fra....
SvarSlett