Fruen vokste opp i et hjem der fjernsynet ansees for å være en tidstyv kun egnet for nyhetsoppdateringer og værvarsel. Derfor holdt vi lenge ut med det arvede svarthvittapparatet etter mormor. Et fjernsyn som nok var ren luksus da hun anskaffet det rundt 1970, men som lå noe etter hva finesser angår da Fruen ankom tenårene. Ikke bare var farger en begredelig mangel, billedkvalitet og -hyppighet var også noe variabel.
Lykken var derfor stor da Storesøster emigrerte til Sveits for et år. Ettersom hun var den eneste som fikk liv i apparatet på dets dårligste dager innså til og med mor at et år uten fjernsyn var i verste laget og det ble investert i farge-fjernsyn.
Fruen var i ekstase; musikkvideoer fikk en ny mening når man slapp å gjette seg til farger på lipgloss og hullete gensere, og Luke Macahan ble om mulig enda vakrere.
Og hvorfor akkurat dette kom tilbake til en mimrende Frue i dag? Joda, i dag er det 25 år siden A-ha klatret til topps på Billboardlistene i USA med Take on me. Dette var før fargene inntok Barndomshjemmet og derfor løp Fruen for livet en mørk høstkveld for å besøke en venninne og se slutten av en Dagsrevy og denne videoen.
Hun visste jo ikke at den ikke var så veldig fargesprakende...
På mine kanter var det også svart-hvitt i lange tider. Jeg husker Charles og Dianas bryllup da vi benket oss hos Mormor - med nistekurv, kringle og kaffe - i timesvis - for å kunne se den fantastiske begivenheten i farger!! Nå vrimler det av paraboler og kanaler der ute på bygda, mens vi her i skogkanten holder oss til en 15 år gammel 14-tommers tv, med kun NRK, - men i farger!
SvarSlettDianabryllupet så vi ikke, da var vi på teltferie på sørlandet. Vi har mange kanaler nå, men jeg synes fremdeles avknappen er av de beste installasjonene på ethvert fjernsyn.
SvarSlett