torsdag 28. april 2011

det usagte

Det er ikke alltid like lett å være barn og henge med i svingene når de voksne prater, prater, prater. Mye informasjon ligger mellom ordene og kan være vanskelig å snappe opp for små ører. I barndommen tok det derfor noe tid før Fruen klarte å koble en viktig detalj, nemlig at den mannen med stort skjegg som bodde sammen med bestemor og som på alle mulige måter fremstod som en gammel mann ( muligens grunnet skjegget) var den eldste broren til ens egen far. Vi har aldri omtalt tanter og onkler med annet enn navn, og man husker en vag forvirring over at bestemor ikke var gift med denne mannen.

Og det er noe med dette at vi voksne antar at de søte små skjønner så mye, at de fornemmer og vet hva vi snakker om helt til man får en a-ha-opplevelse eller to, og innser at dette stemmer visst ikke helt likevel. Det kan være små detaljer de ikke har fått med seg, ord de ikke har hørt før eller betegnelser som går dem hus forbi.
Her forleden fikk vi et godt eksempel på dette...Det har vært en snøfattig påskeferie og i den anledning sa far i Barndommens dal at så lite snø hadde det ikke vært siden ´42. Når han sier noe slikt er det ingen grunn til å betvile påstanden. Enten har han vært der, eller han har snakket med noen som travet rundt i fjellet for omtrent sytti år siden. Men, hva var det egentlig han sa? Noen dager etter lurte Queenie på hvor gammel far er, og hvordan han kunne vite hva som hadde skjedd for så lenge siden.
Fruens forklaringer om dette med å kjenne og snakke med folk hjalp ikke. Den søte lille var skeptisk.
Etterhvert demrer det for Fruen at der vi sier 1942, sier han ´42. Og dermed har noen regnet ut at morfar har stålkontroll på hvordan snømengden var for nærmere 2000 år siden...
Så er det lett å le, og tenke at dette burde hun da ha skjønt. Men samtidig er det en vekker, for noen ganger spør de, andre ganger ikke. Og da kan man jo undres hva de egentlig forteller på skolen og til venner...

4 kommentarer:

  1. Nei, vi tør ikke tenke på hva de forteller på skolen og til venner....

    SvarSlett
  2. Det var jaggu en tankevekker,jeg var på barneskolen i dag jeg å informerte om Ungdomsklubben og diverse turer vi har.
    I den forbindelse sa jeg bla. at jeg var med på dn første turen klubben hadde med Statsraad Lehmkuhl i -89, så så gammel er jeg avsluttet jeg med..
    Det er jo fort vekk mulig at noen av dem nå tror at jeg er langt eldre enn jeg faktisk er....

    SvarSlett
  3. Dette er gjenkjennbart for flere, tenker jeg! Jeg tør ikke tenke på hvilke historier som serveres i løpet av en dag!

    SvarSlett
  4. Elisabeth: ikke sant...Man får jo noen lattermilde drypp innimellom, men heldigvis blir det færre av de med årene.
    HKH: Haha, gæmlis!
    HH: jeg mistenker at særlig et par av de som jobbet i barnehagen der de søte små gikk sitter på uante mengder informasjon...

    SvarSlett